Kapittel 282

Stemningen var til å ta og føle på. Fire mennesker som aldri burde ha sittet ved samme bord, satt nå rundt det samme, med hvit duk og dempet belysning. Selv den fristende maten foran dem virket å ha mistet glansen.

Ingen hadde egentlig matlyst.

I stillheten spurte Leopold: «Da jeg fikk vite at der...