Kapittel 5

Jeg ligger her bare og stirrer på det mest avskyelige jeg noen gang har sett. Jeg kan ikke tro at jeg faktisk sov her med det rundt meg. Jeg følte meg som en mindre mann, jeg er tross alt Helvetes Konge, og likevel er jeg her. Det eneste gode som kom ut av dette var å se min vakre lille make ligge tett inntil meg. Uansett hvor mye jeg hatet denne motbydelige fargen, klager jeg ikke til henne. Da hun så disse sengetøyene i butikken, ga hun meg bare det blikket, og jeg smeltet. Med det blikket hun gir meg, kan hun få hva som helst. Hva enn hennes hjerte begjærer, kan hun få. Jeg bare hater fargen rosa.

~ ~ ~

"Hvordan går det med det å være make så langt? Skal jeg forvente en niese eller nevø snart?" spurte Theodore med et lite blunk.

"Kan du være så snill å fokusere på dette møtet, Theo? Vi kan ikke ha noen feil eller noe som går galt. Vårt kongerike trenger dette like mye som Gabriels gjør. Hans irriterende små alfer kan bli en stor torn i siden vår hvis de ikke liker det vi legger på bordet, og jeg vil virkelig ikke måtte eliminere noen av dem bare for at denne foreningen skal skje." Kane stresset gjennom tankelinken med sin bror. "Ikke at det er din sak, 'make'-livet er perfekt, Trixie er perfekt og nei. Ingen nieser eller nevøer på en stund. Vi er ikke bikkjer, Theo. Vi har ikke høy sexlyst før vi fullt ut forener oss med våre maker. Så slapp av og hold kjeft, vær så snill." Kane knurret.

"Jeg ville spørre hva som sitter fast oppi ræva di, men det er sikkert noen biter av rosa sengetøy der oppe, hva?" Theodore klarte ikke å holde tilbake en høy latter, og fikk et drepende blikk fra Kane. Kane var en mørk mann, han likte mørke farger for å matche sin lille svarte sjel. Theo tenkte for seg selv og undertrykte en latter.

"Hvis du ikke var min bror, ville jeg slått deg i..." Kane ble avbrutt av Gabriel og hans minions som kom inn.

"Kane, dette er Alfa Jackson. Han er alfaen av Fullmåneflokken. Han fikk alfa-tittelen like før min far, Kong Lucas, bestemte at kongedømmets nye grunn skulle være her. Han er en fantastisk alfa, alltid setter sine flokkmedlemmer først. Han hjalp også med å snakke med de andre alfaene om foreningen og var en stor innflytelse på deres beslutninger om dette." Gabriel annonserte.

"Fantastisk og alltid setter sine flokkmedlemmer først, eh?" Theodore hånte.

"Er det et problem jeg ikke er klar over, Theodore?" Gabriel hevet et skarpt øyenbryn mot ham.

Theodore så på Kane for et svar. Kane bare smilte og sa, "Ikke for øyeblikket, men vi vil komme til det senere i møtet når jeg legger frem mine nye krav."

"Nye krav? Kane, er alt i orden?" Gabriel begynte å bli bekymret. For bare noen dager siden gikk alt bra da de diskuterte å forene kongedømmene. Hva kunne ha skjedd som har fått Kane til å endre mening om ting nå?

~ ~ ~

"HVA I HELVETE MENER DU MED AT DU IKKE VIL FORENE KONGEDØMMENE HVIS JEG FORTSATT ER ALFA?!?" Alfa Jackson mistet besinnelsen. Kane har vært en komplett drittsekk mot ham gjennom hele dette møtet uten noen god grunn, og nå vil han at han skal gi fra seg tittelen! "Du har mistet vettet hvis du tror jeg bare kommer til å gi fra meg tittelen min! Ikke bare er det min fødselsrett, men jeg har jobbet ræva av meg for å bevise meg selv, og jeg vil ikke ha en selvrettferdig drittsekk som tror han kan komme inn her og ta det fra meg!!" Alfa Jackson knurret ut, og prøvde å høres truende ut.

"Se til å passe kjeften din når du snakker til min Konge, bikkje." William, Kanes Elite Team-kaptein og beste venn, knurret ondsinnet, klar til å knekke mannens nakke hvis han sa et eneste respektløst ord til om hans venn, hans Konge.

"Bikkje! Dere vil forene kongedømmene, og likevel kan ikke sjelsugeren der, engang tiltale meg ved navn! Jeg kan allerede se at dette kommer til å bli så herlig!" Jackson hånte Kane.

Kane var fullstendig upåvirket av hans ord. "Ah, vel jeg ser at dette virkelig har vært en total bortkastet tid. Jeg trenger ikke denne foreningen å skje lenger uansett." Kane bløffet 100 prosent og holdt likevel det beste pokerfjeset. Gabriel rynket pannen og Jacksons ansikt ble helt blekt. Kane visste at han hadde dem. "Vel som alltid, Kong Gabriel, det har vært en fornøyelse og takk for at du lot meg flytte inn i slottet og lot oss kalle det vårt eget. En sann gentleman og Konge, men vi drar nå." Kane snakket rolig og oppriktig mens han reiste seg for å gå ut døren.

"Vent!" Jackson presset frem, panisk. "Hvorfor vil du at jeg skal fratre tittelen? For å gi den videre til arvingen min så tidlig? Jeg har aldri møtt deg før, så hvorfor hater du meg så mye?" Jackson ønsket at dette møtet skulle gå bra, nesten like mye som Gabriel gjorde. Jacksons datter var parret med en demon, og han ønsket bare den ekstra beskyttelsen for henne.

Et ondt smil lekte på Kanes lepper før han snudde seg for å møte ham. "Min make, du kjenner henne." Det var alt Kane sa.

Jacksons umiddelbare tanker gikk til en av de mange hunnulvene han hadde ligget med. Jackson hadde aldri funnet sin make, så for å kunne ta tittelen måtte han ha en arving på vei, ellers ville faren hans gi den videre til hans yngre bror og hans make. Så Jackson fant seg en hunnulv, og slik fikk han sønnen Max. "Jeg beklager, Kane, men du kan egentlig ikke klandre meg for din makes behov før hun kjente deg. Du vet at ulver har høy sexlyst, og mens noen kan holde på jomfrudommen til de finner sin make, kan andre ikke. Hvis det betyr noe, husker jeg sannsynligvis ikke engang at jeg hadde sex med henne." Jackson prøvde å resonnere med ham, og prøvde å høres oppriktig ut.

"Ohoooh, faen." Theodore og William sa begge samtidig.

Du kunne føle sinnet rulle av Kane i kvelende bølger. Goliath kjempet for kontroll, og Kane vurderte å gi den til ham. Kane bet tennene sammen, "Du hadde ikke sex med min make. Du ville vært i det blå hullet hvis du hadde." Kane klarte å spytte ut, men ikke uten å laste så mye gift som han muligens kunne med hvert ord.

"Hva faen er problemet da.." Jackson prøvde å si, men ble avbrutt.

"Hun heter Trixie." Dette kom ikke fra Kane. Nei, dette var Goliath, han var på overflaten.

Jacksons ansikt ble umiddelbart blekt. Han så verre ut enn en vampyr. Jacksons sinn var fylt med alle ryktene han hadde hørt om henne i begynnelsen og hvordan han bare hadde avfeid det som ingen stor sak. Selvfølgelig var det en stor sak! Hun viste seg å være Helvetes Konges make! Kane ville ikke tolerere noen form for respektløshet.

Theodore visste at dette ikke kom til å ende godt. Ingen i dette universet kan snakke Goliath ned når han har kommet til overflaten.

~

Goliath likte å holde seg stille det meste av tiden fordi han visste at han hadde en veldig kort lunte. Alt kan utløse ham. Nå som han har funnet sin make, visste han at lunta ville være ikke-eksisterende. Han tolererer ikke at noen viser ham eller hans rike respektløshet, så han visste at han ikke ville tåle at noen bevisst eller ubevisst, viste hans make respektløshet, og denne alfaen gjorde nettopp det. Goliath brydde seg ikke om hva som kunne skje hvis han drepte denne ubrukelige bikkja. Han er urørlig. Ingen fra hans rike ville våge å krysse ham, og noen fra Gabriels rike ville være for dumme til å prøve noe. Hele dette landet kan være i flammer i løpet av minutter hvis han ønsket det.

~

Goliath nekter å akseptere noe mindre enn respekt fra noen. Han kjenner sin status og vet hvilken type mann han er og hvor godt han leder sitt rike. Så denne bikkja som viser ham respektløshet vil ikke bli tolerert. Kane prøvde sitt beste for å ta tilbake kontrollen. Kane kunne være like nådeløs som Goliath, men han gikk ikke alltid rett på drapet. Kane tok fanger til helvete, sjeler driver hans rike. Derfor kunne han bare ta fordømte sjeler, aldri uskyldige. Men Goliath likte drapet.

"Alfa Jackson, jeg tolererer ikke respektløshet, og jeg tar ikke fanger." Goliath snakket ondsinnet og med mye autoritet og lot sin aura lekke gjennom, noe som fikk alle bortsett fra Gabriel til å trekke seg tilbake. Goliath begynte å gå rundt bordet mot Jackson, men ble plutselig avbrutt av en liten bank og en enda mindre knirkelyd fra døren. Alles hoder snudde seg mot inngangen til døren.

Små, spinkle fingre fant veien rundt kanten av døren, og en like spinkel skikkelse gikk forsiktig gjennom døren.

"H-hva s-sker h-her inne..?" Trixie var så redd, hun kunne ikke annet enn å stamme.