Kapittel Ett Hundre Syttiseks

DELILAH

Jeg skynder meg forbi de to-tre menneskene som venter på et bord og ignorerer blikket fra en vertinne som ser ut som hun veier tjue kilo, og går rett mot båsen ved hjørnevinduet. Når jeg kommer nærmere, nøler jeg. Det er Charlie, men han ser ikke i nærheten så begeistret ut som han gjord...