Flokken: Regel Nummer 1 - Ingen Mates
Jaylee · Oppdateres · 867.1k Ord
Introduksjon
"Slipp meg," klynker jeg, kroppen min skjelver av begjær. "Jeg vil ikke at du skal røre meg."
Jeg faller fremover på sengen og snur meg for å stirre på ham. De mørke tatoveringene på Domonics veltrente skuldre skjelver og utvider seg med hans tunge pust. Hans dype smil, med smilehull, er fullt av arroganse når han rekker bak seg for å låse døren.
Han biter seg i leppen og går mot meg, hånden hans går til sømmen på buksene og den voksende bulen der.
"Er du sikker på at du ikke vil at jeg skal røre deg?" hvisker han, mens han løsner knuten og stikker en hånd inn. "For jeg sverger til Gud, det er alt jeg har ønsket å gjøre. Hver eneste dag fra det øyeblikket du kom inn på baren vår og jeg kjente din perfekte duft fra andre siden av rommet."
Ny i verdenen av shiftere, er Draven en menneskelig jente på flukt. En vakker jente som ingen kunne beskytte. Domonic er den kalde Alfaen av Rødulvflokken. Et brorskap av tolv ulver som lever etter tolv regler. Regler som de sverget aldri kunne brytes.
Spesielt - Regel Nummer En - Ingen Mates
Når Draven møter Domonic, vet han at hun er hans mate, men Draven har ingen anelse om hva en mate er, bare at hun har forelsket seg i en shifter. En Alfa som vil knuse hjertet hennes for å få henne til å dra. Hun lover seg selv at hun aldri vil tilgi ham, og forsvinner.
Men hun vet ikke om barnet hun bærer eller at i det øyeblikket hun dro, bestemte Domonic at regler var til for å brytes - og nå, vil han noen gang finne henne igjen? Vil hun tilgi ham?
Kapittel 1
"Det finnes ingen steder du kan dra hvor jeg ikke vil finne deg. Du er min. Du vil alltid være min, og jeg vil plante mitt frø i deg, slik at du aldri vil være fri."
Ordene til et monster som noen ganger er en mann.
DRAVEN
Da jeg gikk av toget på Port Orchard stasjon, var det første jeg la merke til den tette tåken som omringet byen. Som røykstrimler i et tungt teppe, forgrenet som armer fra en enkelt sky, strakte den seg overalt. Den slynget seg rundt de eviggrønne trærne og opp langs fjellsiden. Den la seg over havkanten og bryggene i Port Orchard, Washington.
Himmelen over var dyp grå til tross for at det var midt på dagen, og et fint dryss av regn danset i luften. Det var vakkert, og nå var det mitt hjem.
Jeg hadde søkt på en jobb på en av de få barene i byen mens jeg fortsatt bodde i Florida. Jeg hadde spart de siste tre årene i påvente av dagen jeg endelig kunne forsvinne fra Miami, for alltid. For omtrent to uker siden fikk jeg sjansen. Og jeg tok den.
Men igjen, ikke sikker på om du ville kalle det jeg gjorde før, å leve. Jeg antar, det var mer som å eksistere.
Og...
Lide.
Jeg ristet av meg minnene om menneskene jeg etterlot, og steg ut på den mildt travle gaten. Port Orchard var ikke den største byen, men av en eller annen grunn var det mange mennesker ute på gatene. Bildevakre butikker linjet kvartalet jeg var på, med tårn av gamle hyttehus som klatret oppover bakkene bak det. Til høyre kunne jeg se det ferske fiskemarkedet nær bryggene og til venstre et travelt marked fullt av sjarmerende byfolk som solgte sine varer.
Nydelig.
Jeg hadde studert kartet over denne byen på telefonen min før jeg knuste den i fillebiter, tilbake i Miami. Jeg var glad for å se at bildene av dette stedet var ganske nøyaktige. På nettet så det ut som et virtuelt paradis. For noen som ønsket å flykte inn i regn og tåke, virket det perfekt. Virkeligheten skuffet ikke.
Jeg hevet ryggsekken høyere opp på skulderen og gikk mot bryggene i retning av min nye arbeidsplass.
Moonlight Lounge hørtes fancy ut, men jeg visste at det ikke ville være det. Ikke for lønnen de tilbød. Dessuten var dette ikke en by fylt med luksusbiler og snobbete kunder. Da jeg søkte over internett på biblioteket i Miami, trodde jeg egentlig ikke at jeg ville få jobben. Det var bare et langskudd i en rekke av langskudd som jeg hadde fantasert om.
Ironisk nok kom denne stillingen med en leilighet som lå over etablissementet. To fluer i en smekk der, så selvfølgelig var det øverst på ønskelisten min. Eieren ønsket noen som ikke bare kunne bartende, men også fungere som en slags vaktmester for stedet. Så naturligvis var det perfekt for noen som meg. Noen som ikke akkurat ønsket navnet sitt på noen leiekontrakt.
Selv om jeg kanskje 'tilfeldigvis' hadde krysset av i boksen merket mann i stedet for kvinne, og tilbudet jeg mottok var adressert til en Herr Draven Piccoli, hadde jeg ikke tenkt å rette opp denne misforståelsen før jeg ankom. Noe jeg var i ferd med å gjøre nå. Ikke mange vaktmestere er kvinner. Nå er alt som gjenstår å be om at arbeidsgiveren min kanskje overser min lille glipp og lar meg bli.
Hvis ikke? Vel, da ville jeg bo på et motell eller noe til jeg fant arbeid et annet sted. Nå som jeg er her, som faktisk her, er jeg fullstendig sjarmert av den mystiske auraen som omgir stedet. Nå vil jeg at dette skal være mitt hjem.
Jeg kikket opp på neonskiltet som blinket Moonlight Lounge i en moderne font med lilla bokstaver, tok et dypt pust og gikk inn.
Baren er ren og stort sett tom. Ikke helt uvanlig for barer på denne tiden av dagen. Det dempede lyset og det retro skinninteriøret gir stedet en nesten mafia-aktig stemning. Jeg går lenger inn mot den lange trebardisken, drar av meg hetten og ser meg rundt.
Blikket mitt fanger bordet i det fjerne hjørnet, nærmest de tonede frontvinduene. Der sitter tre menn, og alle ser opp i det øyeblikket jeg kommer inn. En av dem stivner, setter seg opp og stirrer på meg mens jeg stirrer tilbake.
Brystet mitt strammer seg. Hjertet dunker i ørene. For et øyeblikk er det som om jeg kjenner ham. Som om jeg VET hvem han er, men det er umulig.
Han er usedvanlig kjekk, med mørkerødt-brunt hår i en kort hestehale og øyne som brent kull. Dype og grå og... noe gjennomtrengende. De andre to mennene ser mer vanlige ut, og ikke på langt nær så skremmende som den første. Ingenting spesielt der, bare et par muskelbunter med dårlige holdninger.
Blikkene deres skifter mot meg, alle sammen hånler. Jeg løfter haken og ser bort, i hemmelighet håper jeg at ingen av de tre er eieren.
Fuck dere også, gutter.
Jeg vender oppmerksomheten tilbake til baren og ringer på den lille bjellen ved siden av kassaapparatet, i håp om at det kan fange oppmerksomheten til hvem enn som er i bakrommet.
En høy, kraftig mann som ser for ung ut til å være eieren, kommer stormende gjennom de svingende dobbeldørene bak disken. Med et bustete brunt skjegg og et hode fullt av hår som matcher, ser han også ut til å være overdrevent bygd og umulig muskuløs. Fyren smiler svakt mens han ser på meg. Blikket hans vandrer over meg fra topp til tå og tilbake igjen. De vennlige blå øynene smalner litt når de fanger opp ryggsekken min.
"Kan jeg hjelpe deg, lille dame?" spør han med et smil.
Jeg nikker, "Er du Bartlett?"
Mens han tørker et glass med en terryklut han tok fra hyllen, nikker han. "Det er jeg. Hvem kan du være?"
Her er det. Sannhetens øyeblikk.
"Jeg er Draven Piccoli. Jeg skal begynne å jobbe i dag."
Bartlett spenner seg, øynene faller mot bordet i hjørnet, så tilbake til meg. "Nei. Det kan du ikke være. Draven skal være en-en mann."
Jeg sukker, går nærmere baren for å sette meg. "Nei, Draven skal være vaktmester og bartender. Hvorfor spiller det noen rolle hvilket kjønn 'Draven' er?"
Bartlett ler. "Fordi Draven jeg ansatte må kunne kaste folk ut av en bar og løfte minst femti kilo. HAN må kunne håndtere en pistol i de små timer på natten under fullmåne. Og du? DU ser ikke ut som ham."
"Jeg kan løfte femti kilo," argumenterer jeg med et skjevt smil. "Kanskje ikke så mange ganger på en dag, men jeg kan løfte det."
Jeg prøver å legge litt bønnfallende i stemmen, håper at jeg kan spille på det søte kortet og at han kanskje kjøper det.
Han rister på hodet og setter et glass med ravfarget væske foran meg og hvisker, "Ta deg en drink, baby, og så gå din vei. Jeg beklager eventuelle ulemper dette kan ha forårsaket deg, men jeg er ikke på utkikk etter noen sexy vaktmester."
Jeg rynker pannen. Faen. Jeg visste at dette kunne skje, så hvorfor er jeg nå så skuffet?
Øynene mine fylles med tårer som jeg er forsiktig med å ikke tørke bort. Jeg tror jeg sannsynligvis må felle noen for å få min vilje. De brenner allerede ved tanken på kampen dette vil presentere for meg. Kanskje jeg kan finne en jobb som servitør. Eller kanskje det finnes en strippeklubb i byen, og jeg kan søke der. Strippeklubber sier aldri nei til et nytt ansikt - tro meg, jeg ville vite det.
Ser ut til å legge merke til ubehaget mitt, lener Bartlett seg nærmere meg. "Hvor langt reiste du for å komme hit, kjære?"
Jeg møter blikket hans og blunker bort tårene, bare for effekt, og gir ham et vaklende smil. "Langt nok."
Han sukker. "Jeg er lei for å høre det. Jeg kan ikke hjelpe deg."
Faen.
Siste Kapitler
#647 Kapittel seks hundre førtisyv
Sist Oppdatert: 5/22/2026#646 Kapittel seks hundre førtiseks
Sist Oppdatert: 5/22/2026#645 Kapittel seks hundre førtifem
Sist Oppdatert: 5/22/2026#644 Kapittel seks hundre førtifire
Sist Oppdatert: 5/22/2026#643 Kapittel seks hundre førtitre
Sist Oppdatert: 5/22/2026#642 Kapittel seks hundre førtito
Sist Oppdatert: 5/22/2026#641 Kapittel seks hundre førtién
Sist Oppdatert: 5/22/2026#640 Kapittel seks hundre førti
Sist Oppdatert: 5/22/2026#639 Kapittel seks hundre tretti-ni
Sist Oppdatert: 5/22/2026#638 Kapittel seks hundre trettiåtte
Sist Oppdatert: 5/22/2026
Du Kan Lide Dette 😍
Den tapte prinsessen av lykantropene
"Nei, vær så snill, la meg se på deg. Jeg vil se din vakre kropp," sier han.
Hvordan kunne han si at jeg var vakker med arr over hele kroppen? Jeg har ikke annet enn hud og bein. Tårer strømmer fra øynene mine. Han tørker dem bort og omfavner meg i en trøstende klem.
"Slipp alt ut," sier han.
Han begynner å vaske lårene mine, sakte beveger han seg opp mot vaginaen. Merker min spenning, stopper han brått og fortsetter med å vaske håret mitt før han svøper et håndkle rundt meg.
"Kan jeg kysse deg?" spør han.
Jeg nikker.
Han kysser meg dypt og intenst.
Som den laveste slaven i ulveflokken, hadde Sarah vært vant til pisker og lenker siden hun var barn.
Da hun lukket øynene igjen og ventet på å bli pisket,
uventet, var det hun ventet på bare en varm klem.
"Jeg har endelig funnet deg."
Alfa-kongen reddet henne. Hun var ikke bare den savnede prinsessen, men også hans skjebnebestemte partner.
Luna på flukt - Jeg stjal Alphas sønner
Neste morgen, når klarheten vender tilbake, avviser Elena Alfa Axton. Rasende over hennes avvisning, lekker han en skandaløs video for å ødelegge henne. Når videoen blir offentlig, støter faren henne ut av flokken. Alfa Axton tror det vil tvinge henne tilbake til ham fordi hun ikke har noe annet sted å gå.
Lite vet han at Elena er sta og nekter å bøye seg for noen Alfa, spesielt ikke mannen hun avviste. Han vil ha sin Luna og vil ikke stoppe for noe for å få henne. Avskyet over at hennes egen partner kunne forråde henne, rømmer hun. Det er bare ett problem: Elena er gravid, og hun har nettopp stjålet Alfaens sønner.
Tropes & Triggers: Hevn, graviditet, mørk romantikk, tvang, kidnapping, stalker, voldtekt (ikke av hovedpersonen), psyko Alfa, fangenskap, sterk kvinnelig hovedperson, possessiv, grusom, dominerende, Alfa-drittsekk, dampende. Fra filler til rikdom, fiender til elskere. BXG, graviditet, Rømt Luna, mørk, Rogue Luna, besatt, grusom, vridd. Uavhengig kvinne, Alfa-kvinne.
Den Hvite Ulven
Hun fulgte duften ned en gang til hun kom til en dør og innså at hun sto i kongens kvarter. Så hørte hun det. En lyd som fikk magen til å vrenge seg og brystet til å verke av smerte. Stønning kom fra den andre siden av døren.
Tårene begynte å falle. Hun tvang føttene til å bevege seg. Hun kunne ikke tenke, ikke puste, alt hun kunne gjøre var å løpe. Løpe så fort og så langt hun kunne.
Regnet øste ned. Tordenen rullet. Lynet slo i det fjerne, men hun brydde seg ikke. Nei, alt hun kunne tenke på var sin make. Hennes ene sanne make var for øyeblikket med en annen kvinne i sin seng.
Alexia var født til å være en hvit ulv. Hun er sterk og vakker og har sett frem til å møte sin make i atten år. Caspian var Alfa-kongen. Han ønsket sin luna, men han gjorde en stor feil. Han lå med en annen kvinne bare for sex. Han ville gjøre alt for å vinne tilbake sin lunas hjerte.
Men som konge må han ta på seg ansvaret for å patruljere grensen. Caspian falt uventet i fare, og det var den hvite ulven, Alexia, hans luna, som reddet ham. Caspian kunne ikke ta øynene fra henne. Vil Alexia tilgi Caspian og bli hans Luna-dronning?
Fellen Ekskone
Til tross for deres to år lange ekteskap og samvær, betydde ikke forholdet deres like mye for Martin som Debbies tilbakekomst.
For å behandle Debbies sykdom, ignorerte Martin hjerteløst Patricias graviditet og bandt henne grusomt til operasjonsbordet. Martin var hjerteløs, og han etterlot Patricia følelsesløs, noe som fikk henne til å forlate ham og dra til et fremmed land.
Martin ville imidlertid aldri gi opp Patricia, selv om han hatet henne. Han kunne ikke nekte for at han hadde en uforklarlig fascinasjon for henne. Kunne det være at Martin, uten å vite det, har blitt hjelpeløst forelsket i Patricia?
Når hun kom tilbake fra utlandet, hvem er den lille gutten ved Patricias side? Hvorfor ligner han så mye på Martin, djevelen selv?
Blodsbånd
Hans isblå øyne glitrer grusomt i det svinnende lyset fra peisen mens han blottlegger sine hoggtenner bare noen centimeter fra ansiktet mitt, leppene hans deler seg i et bredt smil.
"Det er tid for din straff, lille hore," knurrer han.
Når atten år gamle Arianna Eaves møter sin nye stefarens trettifem år gamle bror, blir hun umiddelbart tiltrukket av ham selv om han er nesten dobbelt så gammel som henne. Lite vet hun at Aleksandr ikke er en vanlig mann - og aldersforskjellen deres er mye verre enn hun noen gang kunne ha forestilt seg.
Om dagen er Aleksandr Vasiliev en notorisk arrogant, blendende vakker milliardær playboy. Om natten er han en syv hundre år gammel vampyr, en mester i både nytelse og smerte. Øyeblikket han får øye på sin brors sexy lille stedatter, vil han ha henne mer enn noe annet i verden, og han vil gjøre alt for å få henne.
Dykk inn i en verden styrt av nattens skapninger, hvor skitne forbudte lyster og erotiske fantasier slippes løs i en dampende, glødende het fortelling om begjær og lengsel som vil etterlate deg andpusten og tiggende om mer.
Advarsel: Denne boken inneholder erotisk innhold, smuss og veldig, veldig frekt språk. Dette er en erotisk roman og inneholder tung BDSM. Historien starter med en langsom oppbygging og blir deretter ekstremt het og skitten etter hvert som ting varmes opp ;) Nyt!
Lykan Kongen og Hans Mystiske Luna
Duften av sandeltre og lavendel invaderer sansene mine, og lukten blir sterkere.
Jeg reiser meg og lukker øynene, så kjenner jeg kroppen sakte begynne å følge duften.
Jeg åpner øynene og møter et par nydelige grå øyne som stirrer tilbake inn i mine grønne/hasselbrune.
Samtidig kommer ordet "Kjære" ut av våre munner,
og han tar tak i meg og kysser meg til vi må stoppe for å få luft.
Jeg har allerede funnet min kjære. Jeg kan ikke tro det.
Vent. Hvordan er dette mulig når jeg ikke har min ulv ennå?
Du kan ikke finne din kjære før du har din ulv.
Dette gir ingen mening.
Mitt navn er Freya Karlotta Cabrera, datter av Alfa i Dansende Måneskinn-flokken. Jeg er klar for å bli myndig, få min ulv og finne min kjære. Mine foreldre og bror presser meg stadig til å være sammen med vår flokk sin Beta. Men jeg vet at han ikke er min kjære. En natt sovner jeg og møter min skjebnebestemte kjære i drømmen, hans navn er Alexander. Jeg vet ikke hvilken flokk han tilhører, kanskje er dette bare en drøm og når jeg våkner, vil alt forsvinne.
Men når jeg våkner om morgenen, vet jeg på en eller annen måte at drømmen er sann, jeg finner min kjære før jeg får min ulv.
Jeg er Alexander, Alfa Lykan Kongen, og min kjære Freya kaller meg Alex. Etter et århundres leting, møter jeg endelig min kjære, men jeg må vente til hun fyller 18 år eller får sin ulv (hvilken som kommer først) før jeg kan presentere meg for henne personlig. Alt dette er på grunn av noe min 10x tippoldefar gjorde som fornærmet Månegudinnen.
Jeg vet Freya er veldig spesiell, kanskje hun er en av våre. Alt vil bli kjent på natten av hennes forvandling.
Vil Freya klare alt?
Med hennes bursdag nærmer seg også farene som lurer?
Hjertesang
Jeg så sterk ut, og ulven min var absolutt nydelig.
Jeg så bort til hvor søsteren min satt, og hun og resten av gjengen hennes hadde sjalu raseri i ansiktene. Jeg så deretter opp til hvor foreldrene mine satt, og de stirret på bildet mitt som om blikk alene kunne sette ting i brann.
Jeg smilte til dem før jeg snudde meg for å møte motstanderen min, alt annet falt bort bortsett fra det som var her på denne plattformen. Jeg tok av meg skjørtet og cardiganen. Stående i bare tanktoppen og capribuksene, gikk jeg inn i en kampstilling og ventet på signalet for å starte -- Å kjempe, å bevise, og ikke skjule meg selv lenger.
Dette kom til å bli gøy. Tenkte jeg, med et smil om munnen.
Denne boken "Heartsong" inneholder to bøker "Werewolf’s Heartsong" og "Witch’s Heartsong"
Kun for voksne: Inneholder moden språkbruk, sex, misbruk og vold
Alfaens barnepike.
Lori Wyatt, en sjenert og knust 22-åring med en mørk fortid, får tilbudet om en livstid når hun blir spurt om å være barnepike for en nyfødt som mistet moren sin under fødselen. Lori takker ja, ivrig etter å komme seg bort fra fortiden.
Gabriel Caine er Alfaen i den anerkjente Månetann-flokken og administrerende direktør i Caine Inc. En fuktig natt fører til fødselen av datteren hans, og han finner en barnepike etter morens død. Når han møter Lori, oppdager han at hun er hans utkårede og lover å beskytte henne mot sine fiender.
De to kan ikke stoppe den umiddelbare tiltrekningen mellom dem. Lori, som tror hun ikke er verdig kjærlighet, kan ikke forklare hvorfor den mektige milliardæren er etter henne, og Gabriel, som er fullstendig betatt av henne, er usikker på hvordan han skal være helt ærlig med Lori om at han er en varulv.
Skjebnen har ført dem sammen, og nå må de kjempe for kjærligheten sin, midt i konfliktene mellom flokkene og hemmelighetene som Loris fortid skjuler.
Vil kjærligheten deres overleve?
Å Vinne Arvingen Som Mobbet Meg
Jeg ser opp i hans nydelige grønne øyne, og svaret mitt kommer umiddelbart: "Ja."
"Og tar du, Nathan Edward Ashford, April Lillian Farrah til din lovformelige ektefelle, i gode og onde dager, i sykdom og helse, til døden skiller dere ad?"
Nathan klemmer hånden min og lener seg fremover. Leppene hans berører øret mitt, og en skjelving går nedover ryggen min.
"Du er virkelig dristig, April," hvisker han. "Dristig og illusorisk." Så trekker han seg tilbake og gir meg det bredeste, mest ondskapsfulle smilet jeg noen gang har sett, før han kunngjør til hele kirken: "Jeg. Vil. Heller. Spise. Drit."
Aprils liv er allerede komplisert nok—balansere de overveldende medisinske regningene til lillesøsteren og en stressende studietilværelse etter å ha mistet begge foreldrene. Det siste hun trenger er Nathan Ashford: hennes første kjærlighet, som knuste hjertet hennes og ydmyket henne på videregående, tilbake i livet hennes.
Hun oppdager at Nathan er en av tre arvinger til byens mektigste familie, som lanserer en konkurranse for å finne en brud. April vil absolutt ikke ha noe med det å gjøre—helt til hennes innblandende romkamerat sender inn en søknad for henne.
Plutselig kastet inn i Nathans overdådige verden, må hun navigere sosiale normer, hard konkurranse og urovekkende hemmeligheter. Men den vanskeligste utfordringen? Å møte Nathan igjen og de uavklarte følelsene han vekker i henne.
Vil April komme ut med hjertet i behold—eller vil Nathan ødelegge henne igjen?
Flokken: Regel Nummer 1 - Ingen Mates
"Slipp meg," klynker jeg, kroppen min skjelver av begjær. "Jeg vil ikke at du skal røre meg."
Jeg faller fremover på sengen og snur meg for å stirre på ham. De mørke tatoveringene på Domonics veltrente skuldre skjelver og utvider seg med hans tunge pust. Hans dype smil, med smilehull, er fullt av arroganse når han rekker bak seg for å låse døren.
Han biter seg i leppen og går mot meg, hånden hans går til sømmen på buksene og den voksende bulen der.
"Er du sikker på at du ikke vil at jeg skal røre deg?" hvisker han, mens han løsner knuten og stikker en hånd inn. "For jeg sverger til Gud, det er alt jeg har ønsket å gjøre. Hver eneste dag fra det øyeblikket du kom inn på baren vår og jeg kjente din perfekte duft fra andre siden av rommet."
Ny i verdenen av shiftere, er Draven en menneskelig jente på flukt. En vakker jente som ingen kunne beskytte. Domonic er den kalde Alfaen av Rødulvflokken. Et brorskap av tolv ulver som lever etter tolv regler. Regler som de sverget aldri kunne brytes.
Spesielt - Regel Nummer En - Ingen Mates
Når Draven møter Domonic, vet han at hun er hans mate, men Draven har ingen anelse om hva en mate er, bare at hun har forelsket seg i en shifter. En Alfa som vil knuse hjertet hennes for å få henne til å dra. Hun lover seg selv at hun aldri vil tilgi ham, og forsvinner.
Men hun vet ikke om barnet hun bærer eller at i det øyeblikket hun dro, bestemte Domonic at regler var til for å brytes - og nå, vil han noen gang finne henne igjen? Vil hun tilgi ham?
Tjener for Mafiaen
"Nei, du sa at jeg ikke kunne ligge med noen av sjefene, ikke at jeg ikke kunne snakke med dem."
Alex lo uten humor, leppene hans vridde seg i et hånlig smil. "Han er ikke den eneste. Eller trodde du at jeg ikke visste om de andre?"
"Seriøst?"
Alex gikk mot meg, den kraftige brystkassen hans presset meg inn mot veggen mens armene hans kom opp på hver side av hodet mitt, fanget meg og fikk en bølge av varme til å samle seg mellom beina mine. Han lente seg fremover, "Dette er siste gang du viser meg mangel på respekt."
"Jeg er lei meg-"
"Nei!" snappet han. "Du er ikke lei deg. Ikke ennå. Du brøt reglene, og nå vil jeg endre dem."
"Hva? Hvordan?" klynket jeg.
Han smilte skjevt, strøk hendene bak hodet mitt for å kjæle med håret mitt. "Tror du at du er spesiell?" Han fnyste, "Tror du at de mennene er vennene dine?" Alex' hender knyttet seg plutselig, og han rykket hodet mitt bakover på en grusom måte. "Jeg skal vise deg hvem de virkelig er."
Jeg svelget en hulking mens synet mitt ble uklart og jeg begynte å kjempe mot ham.
"Jeg skal lære deg en lekse du aldri vil glemme."
Romany Dubois har nettopp blitt dumpet og livet hennes har blitt snudd på hodet av en skandale. Når en beryktet kriminell gir henne et tilbud hun ikke kan avslå, signerer hun en kontrakt som binder henne til ham i ett år. Etter en liten feil, blir hun tvunget til å tilfredsstille fire av de farligste og mest besittende mennene hun noen gang har møtt. En natt med straff blir til et seksuelt maktspill der hun blir den ultimate besettelsen. Vil hun lære å herske over dem? Eller vil de fortsette å herske over henne?
