
Flokken: Regel Nummer 1 - Ingen Mates
Jaylee · Oppdateres · 867.1k Ord
Introduksjon
"Slipp meg," klynker jeg, kroppen min skjelver av begjær. "Jeg vil ikke at du skal røre meg."
Jeg faller fremover på sengen og snur meg for å stirre på ham. De mørke tatoveringene på Domonics veltrente skuldre skjelver og utvider seg med hans tunge pust. Hans dype smil, med smilehull, er fullt av arroganse når han rekker bak seg for å låse døren.
Han biter seg i leppen og går mot meg, hånden hans går til sømmen på buksene og den voksende bulen der.
"Er du sikker på at du ikke vil at jeg skal røre deg?" hvisker han, mens han løsner knuten og stikker en hånd inn. "For jeg sverger til Gud, det er alt jeg har ønsket å gjøre. Hver eneste dag fra det øyeblikket du kom inn på baren vår og jeg kjente din perfekte duft fra andre siden av rommet."
Ny i verdenen av shiftere, er Draven en menneskelig jente på flukt. En vakker jente som ingen kunne beskytte. Domonic er den kalde Alfaen av Rødulvflokken. Et brorskap av tolv ulver som lever etter tolv regler. Regler som de sverget aldri kunne brytes.
Spesielt - Regel Nummer En - Ingen Mates
Når Draven møter Domonic, vet han at hun er hans mate, men Draven har ingen anelse om hva en mate er, bare at hun har forelsket seg i en shifter. En Alfa som vil knuse hjertet hennes for å få henne til å dra. Hun lover seg selv at hun aldri vil tilgi ham, og forsvinner.
Men hun vet ikke om barnet hun bærer eller at i det øyeblikket hun dro, bestemte Domonic at regler var til for å brytes - og nå, vil han noen gang finne henne igjen? Vil hun tilgi ham?
Kapittel 1
"Det finnes ingen steder du kan dra hvor jeg ikke vil finne deg. Du er min. Du vil alltid være min, og jeg vil plante mitt frø i deg, slik at du aldri vil være fri."
Ordene til et monster som noen ganger er en mann.
DRAVEN
Da jeg gikk av toget på Port Orchard stasjon, var det første jeg la merke til den tette tåken som omringet byen. Som røykstrimler i et tungt teppe, forgrenet som armer fra en enkelt sky, strakte den seg overalt. Den slynget seg rundt de eviggrønne trærne og opp langs fjellsiden. Den la seg over havkanten og bryggene i Port Orchard, Washington.
Himmelen over var dyp grå til tross for at det var midt på dagen, og et fint dryss av regn danset i luften. Det var vakkert, og nå var det mitt hjem.
Jeg hadde søkt på en jobb på en av de få barene i byen mens jeg fortsatt bodde i Florida. Jeg hadde spart de siste tre årene i påvente av dagen jeg endelig kunne forsvinne fra Miami, for alltid. For omtrent to uker siden fikk jeg sjansen. Og jeg tok den.
Men igjen, ikke sikker på om du ville kalle det jeg gjorde før, å leve. Jeg antar, det var mer som å eksistere.
Og...
Lide.
Jeg ristet av meg minnene om menneskene jeg etterlot, og steg ut på den mildt travle gaten. Port Orchard var ikke den største byen, men av en eller annen grunn var det mange mennesker ute på gatene. Bildevakre butikker linjet kvartalet jeg var på, med tårn av gamle hyttehus som klatret oppover bakkene bak det. Til høyre kunne jeg se det ferske fiskemarkedet nær bryggene og til venstre et travelt marked fullt av sjarmerende byfolk som solgte sine varer.
Nydelig.
Jeg hadde studert kartet over denne byen på telefonen min før jeg knuste den i fillebiter, tilbake i Miami. Jeg var glad for å se at bildene av dette stedet var ganske nøyaktige. På nettet så det ut som et virtuelt paradis. For noen som ønsket å flykte inn i regn og tåke, virket det perfekt. Virkeligheten skuffet ikke.
Jeg hevet ryggsekken høyere opp på skulderen og gikk mot bryggene i retning av min nye arbeidsplass.
Moonlight Lounge hørtes fancy ut, men jeg visste at det ikke ville være det. Ikke for lønnen de tilbød. Dessuten var dette ikke en by fylt med luksusbiler og snobbete kunder. Da jeg søkte over internett på biblioteket i Miami, trodde jeg egentlig ikke at jeg ville få jobben. Det var bare et langskudd i en rekke av langskudd som jeg hadde fantasert om.
Ironisk nok kom denne stillingen med en leilighet som lå over etablissementet. To fluer i en smekk der, så selvfølgelig var det øverst på ønskelisten min. Eieren ønsket noen som ikke bare kunne bartende, men også fungere som en slags vaktmester for stedet. Så naturligvis var det perfekt for noen som meg. Noen som ikke akkurat ønsket navnet sitt på noen leiekontrakt.
Selv om jeg kanskje 'tilfeldigvis' hadde krysset av i boksen merket mann i stedet for kvinne, og tilbudet jeg mottok var adressert til en Herr Draven Piccoli, hadde jeg ikke tenkt å rette opp denne misforståelsen før jeg ankom. Noe jeg var i ferd med å gjøre nå. Ikke mange vaktmestere er kvinner. Nå er alt som gjenstår å be om at arbeidsgiveren min kanskje overser min lille glipp og lar meg bli.
Hvis ikke? Vel, da ville jeg bo på et motell eller noe til jeg fant arbeid et annet sted. Nå som jeg er her, som faktisk her, er jeg fullstendig sjarmert av den mystiske auraen som omgir stedet. Nå vil jeg at dette skal være mitt hjem.
Jeg kikket opp på neonskiltet som blinket Moonlight Lounge i en moderne font med lilla bokstaver, tok et dypt pust og gikk inn.
Baren er ren og stort sett tom. Ikke helt uvanlig for barer på denne tiden av dagen. Det dempede lyset og det retro skinninteriøret gir stedet en nesten mafia-aktig stemning. Jeg går lenger inn mot den lange trebardisken, drar av meg hetten og ser meg rundt.
Blikket mitt fanger bordet i det fjerne hjørnet, nærmest de tonede frontvinduene. Der sitter tre menn, og alle ser opp i det øyeblikket jeg kommer inn. En av dem stivner, setter seg opp og stirrer på meg mens jeg stirrer tilbake.
Brystet mitt strammer seg. Hjertet dunker i ørene. For et øyeblikk er det som om jeg kjenner ham. Som om jeg VET hvem han er, men det er umulig.
Han er usedvanlig kjekk, med mørkerødt-brunt hår i en kort hestehale og øyne som brent kull. Dype og grå og... noe gjennomtrengende. De andre to mennene ser mer vanlige ut, og ikke på langt nær så skremmende som den første. Ingenting spesielt der, bare et par muskelbunter med dårlige holdninger.
Blikkene deres skifter mot meg, alle sammen hånler. Jeg løfter haken og ser bort, i hemmelighet håper jeg at ingen av de tre er eieren.
Fuck dere også, gutter.
Jeg vender oppmerksomheten tilbake til baren og ringer på den lille bjellen ved siden av kassaapparatet, i håp om at det kan fange oppmerksomheten til hvem enn som er i bakrommet.
En høy, kraftig mann som ser for ung ut til å være eieren, kommer stormende gjennom de svingende dobbeldørene bak disken. Med et bustete brunt skjegg og et hode fullt av hår som matcher, ser han også ut til å være overdrevent bygd og umulig muskuløs. Fyren smiler svakt mens han ser på meg. Blikket hans vandrer over meg fra topp til tå og tilbake igjen. De vennlige blå øynene smalner litt når de fanger opp ryggsekken min.
"Kan jeg hjelpe deg, lille dame?" spør han med et smil.
Jeg nikker, "Er du Bartlett?"
Mens han tørker et glass med en terryklut han tok fra hyllen, nikker han. "Det er jeg. Hvem kan du være?"
Her er det. Sannhetens øyeblikk.
"Jeg er Draven Piccoli. Jeg skal begynne å jobbe i dag."
Bartlett spenner seg, øynene faller mot bordet i hjørnet, så tilbake til meg. "Nei. Det kan du ikke være. Draven skal være en-en mann."
Jeg sukker, går nærmere baren for å sette meg. "Nei, Draven skal være vaktmester og bartender. Hvorfor spiller det noen rolle hvilket kjønn 'Draven' er?"
Bartlett ler. "Fordi Draven jeg ansatte må kunne kaste folk ut av en bar og løfte minst femti kilo. HAN må kunne håndtere en pistol i de små timer på natten under fullmåne. Og du? DU ser ikke ut som ham."
"Jeg kan løfte femti kilo," argumenterer jeg med et skjevt smil. "Kanskje ikke så mange ganger på en dag, men jeg kan løfte det."
Jeg prøver å legge litt bønnfallende i stemmen, håper at jeg kan spille på det søte kortet og at han kanskje kjøper det.
Han rister på hodet og setter et glass med ravfarget væske foran meg og hvisker, "Ta deg en drink, baby, og så gå din vei. Jeg beklager eventuelle ulemper dette kan ha forårsaket deg, men jeg er ikke på utkikk etter noen sexy vaktmester."
Jeg rynker pannen. Faen. Jeg visste at dette kunne skje, så hvorfor er jeg nå så skuffet?
Øynene mine fylles med tårer som jeg er forsiktig med å ikke tørke bort. Jeg tror jeg sannsynligvis må felle noen for å få min vilje. De brenner allerede ved tanken på kampen dette vil presentere for meg. Kanskje jeg kan finne en jobb som servitør. Eller kanskje det finnes en strippeklubb i byen, og jeg kan søke der. Strippeklubber sier aldri nei til et nytt ansikt - tro meg, jeg ville vite det.
Ser ut til å legge merke til ubehaget mitt, lener Bartlett seg nærmere meg. "Hvor langt reiste du for å komme hit, kjære?"
Jeg møter blikket hans og blunker bort tårene, bare for effekt, og gir ham et vaklende smil. "Langt nok."
Han sukker. "Jeg er lei for å høre det. Jeg kan ikke hjelpe deg."
Faen.
Siste Kapitler
#647 Kapittel seks hundre førtisyv
Sist Oppdatert: 5/22/2026#646 Kapittel seks hundre førtiseks
Sist Oppdatert: 5/22/2026#645 Kapittel seks hundre førtifem
Sist Oppdatert: 5/22/2026#644 Kapittel seks hundre førtifire
Sist Oppdatert: 5/22/2026#643 Kapittel seks hundre førtitre
Sist Oppdatert: 5/22/2026#642 Kapittel seks hundre førtito
Sist Oppdatert: 5/22/2026#641 Kapittel seks hundre førtién
Sist Oppdatert: 5/22/2026#640 Kapittel seks hundre førti
Sist Oppdatert: 5/22/2026#639 Kapittel seks hundre tretti-ni
Sist Oppdatert: 5/22/2026#638 Kapittel seks hundre trettiåtte
Sist Oppdatert: 5/22/2026
Du Kan Lide Dette 😍
En Leksjon i Magi
Min dominerende sjef
Mr. Sutton og jeg har ikke hatt noe annet enn et arbeidsforhold. Han sjefet rundt, og jeg lyttet. Men alt dette er i ferd med å endre seg. Han trenger en date til et familiemedlem sitt bryllup og har valgt meg som sitt mål. Jeg kunne og burde ha sagt nei, men hva annet kan jeg gjøre når han truer jobben min?
Det er det å gå med på den ene tjenesten som endret hele livet mitt. Vi tilbrakte mer tid sammen utenfor jobb, noe som endret forholdet vårt. Jeg ser ham i et annet lys, og han ser meg i et annet.
Jeg vet at det er galt å involvere seg med sjefen min. Jeg prøver å kjempe imot, men mislykkes. Det er bare sex. Hva skade kan det gjøre? Jeg kunne ikke tatt mer feil, for det som starter som bare sex endrer retning på en måte jeg aldri kunne forestille meg.
Sjefen min er ikke bare dominerende på jobb, men i alle aspekter av livet sitt. Jeg har hørt om Dom/sub-forhold, men det er ikke noe jeg noen gang har tenkt mye på. Etter hvert som ting blir mer intense mellom Mr. Sutton og meg, blir jeg bedt om å bli hans underdanige. Hvordan blir man i det hele tatt noe slikt uten erfaring eller ønske om å være det? Det vil bli en utfordring for både ham og meg fordi jeg ikke liker å bli fortalt hva jeg skal gjøre utenfor jobb.
Jeg hadde aldri forventet at den ene tingen jeg visste ingenting om, skulle være den samme tingen som åpnet en utrolig ny verden for meg.
Å gifte seg med milliardærbrødrene
Audrey, Caspian og Killian starter som venner, men etter en overraskelsestur til Bermuda finner Audrey seg fanget i en kjærlighetstriangel med de to brødrene. Vil hun velge en av dem å gifte seg med, eller vil hun miste sansene og gå seg vill i djevelens triangel?
Advarsel: Modent innhold! Les på eget ansvar. *
Blodsbånd
Hans isblå øyne glitrer grusomt i det svinnende lyset fra peisen mens han blottlegger sine hoggtenner bare noen centimeter fra ansiktet mitt, leppene hans deler seg i et bredt smil.
"Det er tid for din straff, lille hore," knurrer han.
Når atten år gamle Arianna Eaves møter sin nye stefarens trettifem år gamle bror, blir hun umiddelbart tiltrukket av ham selv om han er nesten dobbelt så gammel som henne. Lite vet hun at Aleksandr ikke er en vanlig mann - og aldersforskjellen deres er mye verre enn hun noen gang kunne ha forestilt seg.
Om dagen er Aleksandr Vasiliev en notorisk arrogant, blendende vakker milliardær playboy. Om natten er han en syv hundre år gammel vampyr, en mester i både nytelse og smerte. Øyeblikket han får øye på sin brors sexy lille stedatter, vil han ha henne mer enn noe annet i verden, og han vil gjøre alt for å få henne.
Dykk inn i en verden styrt av nattens skapninger, hvor skitne forbudte lyster og erotiske fantasier slippes løs i en dampende, glødende het fortelling om begjær og lengsel som vil etterlate deg andpusten og tiggende om mer.
Advarsel: Denne boken inneholder erotisk innhold, smuss og veldig, veldig frekt språk. Dette er en erotisk roman og inneholder tung BDSM. Historien starter med en langsom oppbygging og blir deretter ekstremt het og skitten etter hvert som ting varmes opp ;) Nyt!
Å Vinne Arvingen Som Mobbet Meg
Jeg ser opp i hans nydelige grønne øyne, og svaret mitt kommer umiddelbart: "Ja."
"Og tar du, Nathan Edward Ashford, April Lillian Farrah til din lovformelige ektefelle, i gode og onde dager, i sykdom og helse, til døden skiller dere ad?"
Nathan klemmer hånden min og lener seg fremover. Leppene hans berører øret mitt, og en skjelving går nedover ryggen min.
"Du er virkelig dristig, April," hvisker han. "Dristig og illusorisk." Så trekker han seg tilbake og gir meg det bredeste, mest ondskapsfulle smilet jeg noen gang har sett, før han kunngjør til hele kirken: "Jeg. Vil. Heller. Spise. Drit."
Aprils liv er allerede komplisert nok—balansere de overveldende medisinske regningene til lillesøsteren og en stressende studietilværelse etter å ha mistet begge foreldrene. Det siste hun trenger er Nathan Ashford: hennes første kjærlighet, som knuste hjertet hennes og ydmyket henne på videregående, tilbake i livet hennes.
Hun oppdager at Nathan er en av tre arvinger til byens mektigste familie, som lanserer en konkurranse for å finne en brud. April vil absolutt ikke ha noe med det å gjøre—helt til hennes innblandende romkamerat sender inn en søknad for henne.
Plutselig kastet inn i Nathans overdådige verden, må hun navigere sosiale normer, hard konkurranse og urovekkende hemmeligheter. Men den vanskeligste utfordringen? Å møte Nathan igjen og de uavklarte følelsene han vekker i henne.
Vil April komme ut med hjertet i behold—eller vil Nathan ødelegge henne igjen?
Skjebnetråder
Som alle barn, ble jeg testet for magi da jeg bare var noen dager gammel. Siden min spesifikke blodlinje er ukjent og min magi er uidentifiserbar, ble jeg merket med et delikat virvlende mønster rundt min øvre høyre arm.
Jeg har magi, akkurat som testene viste, men den har aldri stemt overens med noen kjent magisk art.
Jeg kan ikke puste ild som en drage Shifter, eller forhekse folk som irriterer meg som hekser. Jeg kan ikke lage eliksirer som en alkymist eller forføre folk som en succubus. Nå mener jeg ikke å være utakknemlig for den kraften jeg har, den er interessant og alt, men den har bare ikke så mye kraft og for det meste er den ganske ubrukelig. Min spesielle magiske ferdighet er evnen til å se skjebnetråder.
Det meste av livet er irriterende nok for meg, og det som aldri falt meg inn er at min partner er en frekk, pompøs plage. Han er en Alfa og min venns tvillingbror.
"Hva driver du med? Dette er mitt hjem, du kan ikke bare slippe deg inn!" Jeg prøver å holde stemmen fast, men når han snur seg og fester blikket på meg med sine gyldne øyne, krymper jeg meg. Blikket han gir meg er overlegen, og jeg senker automatisk øynene til gulvet som jeg pleier. Så tvinger jeg meg selv til å se opp igjen. Han legger ikke merke til at jeg ser opp fordi han allerede har sett bort fra meg. Han er frekk, jeg nekter å vise at han skremmer meg, selv om han definitivt gjør det. Han ser seg rundt og etter å ha innsett at det eneste stedet å sitte er det lille bordet med sine to stoler, peker han på det.
"Sett deg," beordrer han. Jeg glor på ham. Hvem er han til å kommandere meg på denne måten? Hvordan kan noen så ufyselig muligens være min sjelevenn? Kanskje jeg fortsatt sover. Jeg klyper meg i armen og øynene mine fylles litt med tårer fra smerten.
Den Hvite Ulven
Hun fulgte duften ned en gang til hun kom til en dør og innså at hun sto i kongens kvarter. Så hørte hun det. En lyd som fikk magen til å vrenge seg og brystet til å verke av smerte. Stønning kom fra den andre siden av døren.
Tårene begynte å falle. Hun tvang føttene til å bevege seg. Hun kunne ikke tenke, ikke puste, alt hun kunne gjøre var å løpe. Løpe så fort og så langt hun kunne.
Regnet øste ned. Tordenen rullet. Lynet slo i det fjerne, men hun brydde seg ikke. Nei, alt hun kunne tenke på var sin make. Hennes ene sanne make var for øyeblikket med en annen kvinne i sin seng.
Alexia var født til å være en hvit ulv. Hun er sterk og vakker og har sett frem til å møte sin make i atten år. Caspian var Alfa-kongen. Han ønsket sin luna, men han gjorde en stor feil. Han lå med en annen kvinne bare for sex. Han ville gjøre alt for å vinne tilbake sin lunas hjerte.
Men som konge må han ta på seg ansvaret for å patruljere grensen. Caspian falt uventet i fare, og det var den hvite ulven, Alexia, hans luna, som reddet ham. Caspian kunne ikke ta øynene fra henne. Vil Alexia tilgi Caspian og bli hans Luna-dronning?
Tjener for Mafiaen
"Nei, du sa at jeg ikke kunne ligge med noen av sjefene, ikke at jeg ikke kunne snakke med dem."
Alex lo uten humor, leppene hans vridde seg i et hånlig smil. "Han er ikke den eneste. Eller trodde du at jeg ikke visste om de andre?"
"Seriøst?"
Alex gikk mot meg, den kraftige brystkassen hans presset meg inn mot veggen mens armene hans kom opp på hver side av hodet mitt, fanget meg og fikk en bølge av varme til å samle seg mellom beina mine. Han lente seg fremover, "Dette er siste gang du viser meg mangel på respekt."
"Jeg er lei meg-"
"Nei!" snappet han. "Du er ikke lei deg. Ikke ennå. Du brøt reglene, og nå vil jeg endre dem."
"Hva? Hvordan?" klynket jeg.
Han smilte skjevt, strøk hendene bak hodet mitt for å kjæle med håret mitt. "Tror du at du er spesiell?" Han fnyste, "Tror du at de mennene er vennene dine?" Alex' hender knyttet seg plutselig, og han rykket hodet mitt bakover på en grusom måte. "Jeg skal vise deg hvem de virkelig er."
Jeg svelget en hulking mens synet mitt ble uklart og jeg begynte å kjempe mot ham.
"Jeg skal lære deg en lekse du aldri vil glemme."
Romany Dubois har nettopp blitt dumpet og livet hennes har blitt snudd på hodet av en skandale. Når en beryktet kriminell gir henne et tilbud hun ikke kan avslå, signerer hun en kontrakt som binder henne til ham i ett år. Etter en liten feil, blir hun tvunget til å tilfredsstille fire av de farligste og mest besittende mennene hun noen gang har møtt. En natt med straff blir til et seksuelt maktspill der hun blir den ultimate besettelsen. Vil hun lære å herske over dem? Eller vil de fortsette å herske over henne?
Falt for pappas venn
"Ri meg, Angel." Han kommanderer, pesende, mens han guider hoftene mine.
"Sett den inn i meg, vær så snill..." Jeg ber, biter ham i skulderen, prøver å kontrollere den behagelige følelsen som tar over kroppen min mer intenst enn noen orgasme jeg har følt alene. Han bare gnir pikken sin mot meg, og følelsen er bedre enn noe jeg har klart å gi meg selv.
"Hold kjeft." Sier han hest, graver fingrene enda hardere inn i hoftene mine, guider måten jeg rir på fanget hans raskt, glir min våte åpning og får klitoris til å gni mot hans ereksjon.
"Hah, Julian..." Navnet hans slipper ut med et høyt stønn, og han løfter hoftene mine med ekstrem letthet og drar meg ned igjen, lager en hul lyd som får meg til å bite leppene. Jeg kunne føle hvordan tuppen av pikken hans farlig møtte åpningen min...
Angelee bestemmer seg for å frigjøre seg selv og gjøre hva hun vil, inkludert å miste jomfrudommen etter å ha tatt kjæresten sin gjennom fire år i å sove med bestevenninnen hennes i leiligheten hans. Men hvem kunne være det beste valget, om ikke farens beste venn, en suksessfull mann og en overbevist ungkar?
Julian er vant til å ha flørter og one-night stands. Mer enn det, han har aldri vært forpliktet til noen, eller fått hjertet sitt vunnet. Og det ville gjort ham til den beste kandidaten... hvis han var villig til å akseptere Angelees forespørsel. Men hun er bestemt på å overbevise ham, selv om det betyr å forføre ham og rote fullstendig med hodet hans. ... "Angelee?" Han ser på meg forvirret, kanskje er uttrykket mitt forvirret. Men jeg bare åpner leppene, sier sakte, "Julian, jeg vil at du skal knulle meg."
Aldersgrense: 18+
Dragekongene og Profetien
Lucian hvisker bare i øret mitt "Velkommen hjem, lille make."
Så la jeg merke til at det sto fem veldig høye, like vakre engleaktige menn rundt i rommet. Alle kjekke på sin egen måte, bygget veldig likt som Lucian.
"Make," sier de alle i kor. Øynene mine kommer sikkert til å poppe ut av hodet mitt så sjokkert som jeg er. Jeg lurer på om jeg kan bli blind av all den raske blunkingen øynene mine gjør.
For andre gang i kveld finner jeg meg selv si 'Unnskyld meg?'
Vel, pokker ta meg!
Everly lever i en verden hvor overnaturlige skapninger lever side om side med mennesker. Selv hennes beste venn Stella er en varulv.
Everly trodde hun var trygg fra å delta på EverMate-ballet siden hun nettopp fylte 18 i går og invitasjonene kom for flere uker siden. Hennes skjebne ble beseglet da Orakelet la andre planer.
Hva vil skje når hun fanger oppmerksomheten til ikke én, men seks overnaturlige, og ikke bare noen overnaturlige, men kongene? Dragekongene, for å være nøyaktig.
Hva vil skje med verden når Den Store Profetien blir avslørt å være sentrert rundt denne enkle menneskejenta?
Vil Everly flykte fra sin skjebne eller omfavne den?
Vil hun være i stand til å ødelegge mørket som lurer i skyggene før det ødelegger hennes verden?
La oss finne det ut.
Den tapte prinsessen av lykantropene
"Nei, vær så snill, la meg se på deg. Jeg vil se din vakre kropp," sier han.
Hvordan kunne han si at jeg var vakker med arr over hele kroppen? Jeg har ikke annet enn hud og bein. Tårer strømmer fra øynene mine. Han tørker dem bort og omfavner meg i en trøstende klem.
"Slipp alt ut," sier han.
Han begynner å vaske lårene mine, sakte beveger han seg opp mot vaginaen. Merker min spenning, stopper han brått og fortsetter med å vaske håret mitt før han svøper et håndkle rundt meg.
"Kan jeg kysse deg?" spør han.
Jeg nikker.
Han kysser meg dypt og intenst.
Som den laveste slaven i ulveflokken, hadde Sarah vært vant til pisker og lenker siden hun var barn.
Da hun lukket øynene igjen og ventet på å bli pisket,
uventet, var det hun ventet på bare en varm klem.
"Jeg har endelig funnet deg."
Alfa-kongen reddet henne. Hun var ikke bare den savnede prinsessen, men også hans skjebnebestemte partner.
En Mørk Rose
"Det er jeg... ser jeg ikke kongelig nok ut?" Han smiler skjevt, og jeg rødmer igjen... han har den effekten på meg, jeg vet ikke hvorfor.
"N-Nei, jeg ville bare få klarhet i ting... beklager." sier jeg sjenert, mens jeg ser at han holder øynene på veien.
"Neste spørsmål, kjære?" Han kaster et blikk på meg, og tar meg i å stirre, så jeg ser raskt bort.
Eh... hva mente du med at jeg er din... eh, hva var ordet du brukte igjen? Din..." Jeg stopper opp, prøver å huske hva han kalte meg i landsbyen.
"Make?" fullfører han, og jeg nikker kort, husker ordet.
Dani ble brakt til en merkelig verden av en demon. Hun sto på auksjonsscenen og hadde ingen håp for fremtiden sin. Men Lykan-kongen kjøpte henne og ga henne et drømmeliv.
Axel var Lykan-kongen over hele Revnok-landet. Han var sterk og mektig, men var kjent for å være forbannet uten make. Inntil en natt, da han kjøpte en... menneskelig make, en jente han hadde lett etter i et århundre. Han sverget å beskytte henne i den farlige verdenen.
Hvordan vil ting utvikle seg når fiender skjult i skyggene begynner å bevege seg?
Hva vil Lykan-kongen gjøre for å beskytte sin make fra fare?
Les den vakre historien for å finne ut!












