Kapittel tjue

DRAVEN

Jeg føler meg som om jeg svever i tåken fra furuskogen når jeg våkner. Rommet er svakt opplyst, duften av tente lys er det eneste lyset i rommet. Tankene mine sporer tilbake til det siste jeg husker. Å være i Domonics armer mens han holdt meg mot kroppen sin på sofaen hans. Når jeg ser n...