Kapittel tjueto

DRAVEN

Udyret stirrer på meg med øyne som sølvild. Øyne som nesten virker litt kjente. En ulv så stor må være en hann, og denne studerer meg med den kjølige intellektet til et menneske. Jeg er forsteinet. Kroppen min er frosset mens skapningen gransker meg. Jeg kan nesten føle blikket dens stry...