Kapittel tre hundre femtiett

KODA

Jeg dykker dypt nok under det rasende tordenværet til at jeg ikke lenger kan høre regnet. Jeg presser med all min styrke. Sparker med beina og drar i sjøen, griper og strekker meg etter hver eneste fot jeg kan få. Bankingen i brystet har begynt å dempe seg, sakker så mye at jeg begynner å ...