Kapittel tre hundre seksti-tre

ANASTACIA

Jeg våkner i sengen, helt alene. I det minste tror jeg at jeg er alene, helt til jeg setter meg opp og ser den lavendel tåken som danser rundt i rommet. Drømmer jeg igjen?

Faen.

Kanskje.

Stemmer kommer fra den åpne døren, en puls av hvitt lys som overskygger inngangen og trekker me...