Kapittel førti

DRAVEN

"Koda?" roper jeg, stemmen min sprekker. Jeg strekker meg etter veggen og bruker den til å dra meg opp på føttene.

Koda ville svart meg, ikke sant?

Hvis han var ok, ville han sagt det.

Akkurat idet jeg skal fiske telefonen ut av lommen, trår et par bare, karamellfargede føtter inn i ...