Kapittel 45

Marcus' POV

Jeg gikk rastløst rundt på det store kontoret mitt, som føltes lite og klaustrofobisk akkurat nå, og dro hånden gjennom håret hvert femte minutt. Hvorfor var de ikke her ennå? All denne ventingen drev meg til vanvidd. Jeg så på klokken for hundrede gang denne kvelden for å se hvor mye t...