Kapittel 7

Catherine Ashton

Første dag på jobb.

Bestefaren min skaffet meg en sekretær som skal hjelpe meg med alt arbeidet, akkurat som i min gamle jobb. Han introduserte meg for henne, og hun heter Tiffany Brooks. Hun fortalte meg at jeg kan kalle henne Tiff.

Hun ledet meg til kontoret mitt og fortalte meg mye om selskapet som jeg burde vite. Hun har jobbet i selskapet i tre år, og derfor bestemte bestefaren min seg for å tildele henne til meg.

Jeg gikk rundt i selskapet for å bli kjent med alle som jobber her og for å bli kjent med møterommene og så videre. Jeg er litt nervøs, men jeg tror jeg kan klare det. Jeg må fortsette familiens arv, og dette er det eneste jeg kan gjøre.

I kveld skal jeg ta et fly til Toronto med bestefaren min for å gå på Williams veldedighetsarrangement. Veldedighetsarrangementene er for kreftpasienter som trenger økonomisk hjelp. De vil ha en brunsjarrangement, og det er et hagearrangement, så etter dette skal jeg gå og handle for å finne en kjole.

Bestefaren min fortalte meg at jeg offisielt vil begynne å jobbe neste uke, han ville at jeg skulle bli kjent med kontoret først og min rolle, så han sa at han ville at jeg skulle tilpasse meg mitt gamle liv først etter å ha levd som en fattig sekretær i New York, det var det bestefaren min sa.

Jeg gikk mot pappas kontor og banket på døren. Han ba meg komme inn og smilte da han så meg i arbeidsklær og bare være her i LA. Han gestikulerte at jeg skulle sette meg ned.

"Hva vil du ha å drikke?" spurte han.

"Ice Americano hadde vært fint." sa jeg, og han ba sekretæren sin, Steve, om å kjøpe Starbucks til oss.

"Du vet.. jeg er glad for at du er tilbake, Catherine. Det er lenge siden jeg har sett den originale Catherine." sa han mens han la fra seg brillene og så på meg.

"Ja, jeg tror jeg også."

"Vi har savnet deg, spesielt moren din. Ikke mer jobbing i New York som sekretær, gullet." sa han, og jeg nikket.

"Så jeg hørte at bestefaren din vil ta deg med til Toronto i kveld for å møte Williams igjen, jeg antar at du liker ham?" spurte han i en forsiktig tone.

"Jeg vet ikke, vi møttes bare i går. Jeg mener, førsteinntrykket hans var ikke dårlig. Det er for tidlig å si at jeg liker ham, pappa." sa jeg.

"Jeg beklager at jeg lot bestefaren din arrangere dette, det er utenfor min kontroll."

"Det går bra, jeg forstår." sa jeg, og han smilte.

"Så.. hvordan liker du kontoret? Liker du det?" spurte han ivrig.

"Ja, jeg elsker det, takk pappa."

"Hva tid drar du?" spurte han.

"Ehmm rundt 7-tiden, jeg vil stoppe innom kjøpesenteret før det." sa jeg, og etter det begynte han å snakke om forretningsrelaterte emner. Han fortalte meg om møtet som skal holdes neste uke, og han ville at jeg skulle delta på det. Etter det ga Steve meg kaffen min, og jeg bestemte meg for å dra til kjøpesenteret.

Fred kjørte meg til kjøpesenteret, og jeg ba Tiff om å hente bagasjen min hjemme, fordi jeg ikke tror jeg har tid til å dra hjem etterpå for å hente den etter shoppingen. Jeg gikk rundt i kjøpesenteret for å finne en kjole til i morgen, men det er utrolig vanskelig.

Jeg gikk rundt i kjøpesenteret i tre timer, og til slutt fant jeg den perfekte kjolen. Jeg sjekket klokken, og det var perfekt timing for å dra til flyplassen fordi bestefar allerede sender meldinger og spør hvor i all verden jeg er nå. Jeg ringte raskt Fred og ba ham vente på meg i lobbyen.

Jeg satte meg i bilen, og han kjørte meg til flyplassen. Tiff satt ved siden av meg og spurte om jeg trengte noe eller om hun skulle legge til noen avtaler i agendaen min. Hun hadde allerede hentet bagasjen min hjemme, og de slapp meg av på flyplassen.

Flyplasspersonalet kom for å hente meg fordi bestefar tydeligvis hadde skaffet oss førsteklassebilletter. Jeg sendte en melding til bestefar om at jeg allerede var på flyplassen, og han fortalte meg at han ventet på meg i loungen.

Personalet hjalp meg med innsjekkingen og fulgte meg til loungen så jeg kunne spise middag. Jeg så bestefar, og han spiste for øyeblikket soppsuppe.

"Hei bestefar," sa jeg da jeg satte meg foran ham. Kelneren ga meg menyen, og jeg så på den.

"Hvor var du? Hvorfor er du sen?" spurte han.

"Jeg lette etter en kjole til i morgen, jeg har ingen hage-tema kjole," sa jeg og vendte meg til kelneren for å bestille sushi og ostekake.

"Hvordan går det med det nye kontoret? Liker du det?" spurte han, og jeg nikket.

"Ja, jeg elsker det."

"Bra."

"Du vet, jeg har tenkt.. hvis du arrangerer meg med Jacob, burde jeg flytte til Toronto, ikke sant? Hva er poenget med at jeg flytter til-"

"Catherine, jeg skjønner at du er smart, men Joseph og jeg har allerede snakket om det. Williams-familien har planlagt å flytte selskapet til LA i årevis nå, så.. du trenger ikke å bekymre deg for det," sa han, og jeg så på ham i vantro.

"Jeg kan ikke tro at du gjør dette mot meg," sa jeg, og han humret.

"Åh.. du vil takke meg senere, Catherine."

"Det tror jeg ikke.." sa jeg selvsikkert.

"Wow.. hvorfor det? Bestemor og jeg ble også arrangert på et tidspunkt," sa han, og jeg ristet på hodet.

"Jeg tror ikke på det, hun fortalte meg om kjærlighetshistorien deres, og hun sa ingenting om arrangert ekteskap," sa jeg mens jeg rakte hånden opp for å tilkalle kelneren.

"Nah.. hun løy." Jeg kan ikke tro at bestefar sa det. Han elsker bestemor så mye at helsen hans gikk nedover etter at hun gikk bort.

"Hva om denne ordningen ikke fungerer?" spurte jeg, og kelneren kom samtidig. "Kan jeg få vin, takk?" spurte jeg kelneren.

"Det vil fungere," sa han selvsikkert, og jeg tok meg til pannen.

"Du må roe deg ned, Catherine. La det gå sin gang.. du bekymrer deg for mye," sa han, og jeg sukket og nikket svakt.