Herr Denver
beyondlocks · Fullført · 37.4k Ord
Introduksjon
Han er kontrollerende, perfeksjonist og syndig kjekk. Han er en arbeidsnarkoman som egentlig ikke forstår hvordan tid fungerer. Etter 9 år med hardt arbeid, fikk han milliardærtittelen. I stedet for å nyte livet som alle andre milliardærer gjør, fortsetter han å jobbe og får alle sine ansatte til å jobbe i helger og på helligdager.
Dakota Lennix
Kyle Denvers sekretær i 5 år, og hun er den beste sekretæren som noen gang har jobbet med ham. Hun elsker jobben sin så mye at hun noen ganger sover med sine fullstendige sekretærklær på fordi hun aldri vet når Kyle vil ringe henne. Så mye som hun elsker jobben sin, må hun... slutte.
Kapittel 1
Dakota Lennix
Jeg løp mot busstoppet med mine 7 cm høye hæler, 2 duffelbagger og 2 kopper latte. Hjertet sank da bussen akkurat hadde kjørt, og jeg så meg rundt etter en ledig taxi fordi jeg bare har 18 minutter igjen før djevelen selv forlater kontoret for å gå til et møte.
Faen.
Kontoret er 12 kvartaler unna, og det vil ta meg rundt 20 minutter å komme dit hvis jeg løper. Men jeg kan ikke løpe igjen, disse to bagene er så tunge, og jeg vedder på at jeg vil søle latten overalt. Jeg svelget nervøst og lette etter en ledig taxi. Jeg prøvde å vinke med hånden for å få en taxi.
"Du! Brunette med 2 duffelbagger! Hopp inn!" Jeg snudde meg for å se en taxisjåfør vinke til meg. Jeg løp raskt mot ham og hoppet inn.
"Denver-kontoret, vær så snill.. 6 kvartaler unna.. vær så snill.. vær rask.. ellers dreper sjefen min meg." sa jeg helt utslitt.
"Roger det!" sa taxisjåføren mens han tråkket på gassen. Jeg sjekket telefonen min med en gang for å se om djevelen trenger noe annet. Jeg smilte da jeg så at det ikke var noen melding fra ham.
Jeg snudde hodet mot sjåføren og så navnet hans på dashbordet. Han heter Eddy Brown, og jeg tror han er i 40-årene. Jeg tok et dypt pust og pustet ut sakte.
"Du vet.. jeg er helt overrasket over å se en tynn jente som deg bære 2 store duffelbagger." sa han mens han kikket på meg gjennom speilet. Jeg lo trist og sukket.
"Folk sier alltid det, og jeg tror det er derfor sjefen min ansatte meg." sa jeg mens jeg snudde hodet mot vinduet.
"Jeg heter Eddy forresten." sa han i en veldig vennlig tone. Jeg snudde meg mot ham og smilte.
"Jeg heter Dakota, og takk for at du ropte på meg tidligere." sa jeg og lo.
"Vær så god, og her er vi." sa han da han stoppet rett foran kontorbygningen min. Jeg ga ham 200 kroner og hoppet raskt ut av taxien.
"Dakota, her er vekslepengene!" hørte jeg Eddy rope, og jeg snudde meg mot ham mens jeg bøyde meg litt. Jeg smilte til ham og sa, "Behold dem.. du reddet meg i dag, og jeg håper du får en flott dag, Eddy." sa jeg mens jeg vinket til ham.
"Takk og i like måte!" sa han, og jeg nikket. Jeg sjekket klokken min og løp raskt inn i bygningen. Jeg gestikulerte til alle foran meg om å komme seg ut av veien. Jeg følte meg som Moses fra bibelen.. du vet når Gud ba ham dele havet. Jeg deler folk ut av veien.
Jeg har 3 minutter igjen, og jeg trykket på heisknappen så raskt som mulig i håp om at den skulle komme raskere. Jeg svelget nervøst mens jeg så på alle de 6 heisene, og ventet på at en av dem skulle åpne døren.
Kom igjen kom igjen..
Ding.
Jeg løp mot heisen til høyre og hoppet raskt inn. Jeg trykket på nummer 20 fordi det er der djevelens hule er. Jeg svelget nervøst og stirret på folk som skulle trykke på knappen utenfor. Heisdøren lukket seg, og den gikk oppover. Jeg fortsatte å se på klokken min nervøst og så deretter på tallene engstelig også.
Kom igjen.. å kom igjen!
Da tallet stoppet på 20, kunne jeg ikke annet enn å smile bredt. Jeg løp mot djevelens kontor og banket to ganger før jeg gikk inn. Han var på telefonen og gestikulerte til meg om å komme inn. Jeg gikk inn og lukket døren sakte. Jeg satte de to store duffelbagene ved siden av skrivebordet hans og satte de to koppene med latte på skrivebordet hans.
Han drikker alltid to kopper latte hver dag klokken 14, og ja, han er så rar. Han elsker kaffen sin etter lunsj, og han elsker kaffen sin fra Starbucks. Jeg sto der og ventet på at han skulle gi meg en annen oppgave, men han pekte plutselig på glassvinduet. Jeg tok raskt fjernkontrollen og trakk for gardinene.
Han tok en slurk av latten sin mens han snakket i telefonen. Han gestikulerte at jeg skulle sette meg ned, og jeg tok raskt frem notatene mine fordi jeg vedder på at han kommer til å gi meg mange oppgaver etter dette. Han avsluttet samtalen og satte seg ned i stolen sin.
"Avlys alle avtalene mine til lørdag, jeg skal til Vancouver," sa han, og øynene mine ble store.
Å nei! Å nei..
"Hva er planen din i Vancouver, herr Denver?" spurte jeg mens jeg justerte brillene mine som sakte gled ned. Jeg begynte å krysse av avtalene hans fra i morgen til lørdag.
"Bestill bare en billett til meg, og du skal ikke være med," sa han i sin vanlige kalde tone. Jeg smilte hemmelig inni meg fordi det betyr at jeg har fire dager ferie. Jeg slipper å tjene djevelen i fire dager, og det er virkelig gode nyheter.
"Ja, herr Denver. Skal jeg bestille en tidlig flyvning eller?" spurte jeg mens jeg tok frem iPaden min fra vesken.
"Den tidligste flyvningen i morgen og den siste flyvningen på lørdag," sa han mens han pekte på meg med pennen sin. Jeg noterte det i journalen min og vendte meg deretter mot ham igjen.
"Trenger du noe annet?" spurte jeg mens han tok en slurk av kaffen sin.
"Du har ansvaret for å sjekke konstruksjonen mens jeg er borte," sa han, og det fikk meg til å se på ham med skrekk.
"Er ikke det Bobs jobb?" spurte jeg i en veldig forsiktig tone.
"Jeg sparket ham nettopp. Han tok med seg to jenter inn på kontoret sitt og hadde sex når han skulle gi meg en oppdatering," sa sjefen min mens han så på dataskjermen sin. Jeg så trist ned fordi jeg trodde jeg skulle ha fire dager ferie, men.. han endte opp med å gi meg mer arbeid.
"Er det alt, herr Denver?" spurte jeg mens jeg begynte å legge tingene mine tilbake i vesken.
"Send meg billettene, og du vet hva du skal gjøre, ikke sant?" spurte han.
"Ja," sa jeg og vendte meg mot ham. Han gestikulerte at jeg skulle gå ut med en gang. Jeg reiste meg fra setet mitt og gikk ut av kontoret hans. Jeg gikk mot kontoret mitt og kastet meg på sofaen.
Plutselig ringte telefonen min, og jeg tok den raskt ut av vesken. Da jeg så navnet på telefonskjermen, trykket jeg umiddelbart på den røde knappen. Telefonen ringte igjen, fortsatt.. det samme navnet dukket opp.
"Hva vil du?" freste jeg da jeg bestemte meg for å svare på samtalen. Jeg satte samtalen på høyttaler fordi jeg ikke hadde energi til å holde telefonen mot øret.
"Hva?!"
"Bestefar er døende.." sa faren min, og jeg rullet med øynene.
"Du kan ikke lure meg denne gangen, pappa," sa jeg i en kald tone.
"Jeg tuller ikke denne gangen," sa han i en veldig seriøs tone.
"Jeg er opptatt.. så slutt å tulle-" Faren min slo på kameraet, og øynene mine ble store da jeg så bestefar på sykehuset.
"Jeg lyver ikke."
"Greit.. jeg kommer," freste jeg og avsluttet samtalen. Jeg reiste meg raskt fra sofaen og satte meg i arbeidsstolen. Jeg begynte å avlyse alle herr Denvers avtaler ved å ringe alle som var involvert i dem. Jeg startet med å bestille en billett til Vancouver for ham og en billett til LA for meg selv.
Etter å ha omorganisert alt, gikk jeg mot sjefens kontor. Jeg banket på og gikk inn.
"Herr Denver, jeg tror jeg må dra til LA i morgen tidlig," sa jeg, og han så opp på meg.
"Hvorfor det?" spurte han.
"Bestefaren min er døende, faren min ringte nettopp og informerte at jeg må hjem," sa jeg.
"Gå.. du har to dager, og be Cindy om å erstatte deg."
"Hun heter Cynthia," rettet jeg ham, og han vendte seg mot meg og gestikulerte at jeg skulle gå. Jeg ga ham billettdetaljene og så gestikulerte han at jeg skulle gå ut umiddelbart. Jeg gikk tilbake til kontoret mitt og begynte å jobbe igjen.
Siste Kapitler
#35 Epilog
Sist Oppdatert: 1/10/2025#34 Kapittel 34
Sist Oppdatert: 1/10/2025#33 Kapittel 33
Sist Oppdatert: 1/10/2025#32 Kapittel 32
Sist Oppdatert: 1/10/2025#31 Kapittel 31
Sist Oppdatert: 1/10/2025#30 Kapittel 30
Sist Oppdatert: 1/10/2025#29 Kapittel 29
Sist Oppdatert: 1/10/2025#28 Kapittel 28
Sist Oppdatert: 1/10/2025#27 Kapittel 27
Sist Oppdatert: 1/10/2025#26 Kapittel 26
Sist Oppdatert: 1/10/2025
Du Kan Lide Dette 😍
En isdronning til salgs
Alice er en atten år gammel, vakker kunstløper. Karrieren hennes er i ferd med å nå sitt høydepunkt da hennes grusomme stefar selger henne til en velstående familie, Sullivan-familien, for å bli kona til deres yngste sønn. Alice antar at det må være en grunn til at en kjekk mann vil gifte seg med en fremmed jente, spesielt hvis familien er en del av en velkjent kriminell organisasjon. Vil hun finne en måte å smelte de iskalde hjertene på, slik at de lar henne gå? Eller vil hun klare å rømme før det er for sent?
Krevd av min brors beste venner
DET VIL VÆRE MM, MF, og MFMM sex
22 år gamle Alyssa Bennett vender tilbake til sin lille hjemby, på flukt fra sin voldelige ektemann med deres syv måneder gamle datter, Zuri. Uten mulighet til å kontakte broren sin, må hun motvillig be om hjelp fra hans drittsekk av bestevenner - til tross for deres historie med å plage henne. King, håndheveren i brorens motorsykkelgjeng, Crimson Reapers, er fast bestemt på å knekke henne. Nikolai har som mål å gjøre henne til sin egen, og Mason, alltid en tilhenger, er bare glad for å være med på moroa. Mens Alyssa navigerer de farlige dynamikkene blant brorens venner, må hun finne en måte å beskytte seg selv og Zuri på, samtidig som hun oppdager mørke hemmeligheter som kan forandre alt.
De fire mafia mennene og deres pris
"Kyss tilbake," mumler han, og jeg kjenner grove hender over hele kroppen som gir meg stramme klemmer som en advarsel om å ikke gjøre dem mer sinte. Så jeg gir etter. Jeg begynner å bevege munnen og åpner leppene litt. Jason kaster bort ingen tid på å utforske hver tomme av munnen min med tungen sin. Våre lepper danser tango, hans dominans vinner løpet.
Vi trekker oss unna, puster tungt. Deretter snur Ben hodet mitt mot seg og gjør det samme. Hans kyss er definitivt mykere, men like kontrollerende. Jeg stønner inn i munnen hans mens vi fortsetter å utveksle spytt. Han napper lett i underleppen min med tennene sine når han trekker seg unna. Kai drar i håret mitt, så jeg ser opp, hans store skikkelse tårner over meg. Han bøyer seg ned og krever leppene mine. Han var røff og kraftfull. Charlie fulgte etter og var en blanding. Leppene mine føles hovne, ansiktet mitt føles varmt og rødt, og beina mine føles som gummi. For noen morderiske psykopatiske drittsekker, fy søren kan de kysse.
Aurora har alltid jobbet hardt. Hun vil bare leve livet sitt. Ved en tilfeldighet møtte hun fire mafia menn: Jason, Charlie, Ben og Kai. De er de ultimate dominanter på kontoret, i gatene, og definitivt på soverommet. De får alltid det de vil ha, og DE DELER ALT.
Hvordan vil Aurora tilpasse seg å ha ikke én, men fire mektige menn som viser henne den nytelsen hun bare har drømt om? Hva vil skje når en mystisk person viser interesse for Aurora og ryster opp ting for de beryktede mafia mennene? Vil Aurora endelig underkaste seg og erkjenne sine dypeste ønsker, eller vil hennes uskyld bli ødelagt for alltid?
Fellens av Ess
Men syv år senere må hun vende tilbake til hjembyen etter å ha fullført studiene. Stedet hvor nå en kaldhjertet milliardær bor, han som hennes døde hjerte en gang slo for.
Arret av fortiden, hadde Achilles Valencian blitt mannen alle fryktet. Livets brennmerker hadde fylt hjertet hans med bunnløs mørke. Og det eneste lyset som hadde holdt ham ved fornuft, var hans Rosebud. En jente med fregner og turkise øyne som han hadde beundret hele sitt liv. Hans beste venns lillesøster.
Etter år med avstand, når tiden endelig er inne for å fange lyset sitt inn i sitt territorium, vil Achilles Valencian spille sitt spill. Et spill for å kreve det som er hans.
Vil Emerald klare å skille flammene av kjærlighet og begjær, og sjarmen fra bølgen som en gang oversvømmet henne, for å holde hjertet sitt trygt? Eller vil hun la djevelen lokke henne inn i sin felle? For ingen kunne noen gang unnslippe hans spill. Han får det han vil ha. Og dette spillet kalles...
Aces felle.
Luna på flukt - Jeg stjal Alphas sønner
Neste morgen, når klarheten vender tilbake, avviser Elena Alfa Axton. Rasende over hennes avvisning, lekker han en skandaløs video for å ødelegge henne. Når videoen blir offentlig, støter faren henne ut av flokken. Alfa Axton tror det vil tvinge henne tilbake til ham fordi hun ikke har noe annet sted å gå.
Lite vet han at Elena er sta og nekter å bøye seg for noen Alfa, spesielt ikke mannen hun avviste. Han vil ha sin Luna og vil ikke stoppe for noe for å få henne. Avskyet over at hennes egen partner kunne forråde henne, rømmer hun. Det er bare ett problem: Elena er gravid, og hun har nettopp stjålet Alfaens sønner.
Tropes & Triggers: Hevn, graviditet, mørk romantikk, tvang, kidnapping, stalker, voldtekt (ikke av hovedpersonen), psyko Alfa, fangenskap, sterk kvinnelig hovedperson, possessiv, grusom, dominerende, Alfa-drittsekk, dampende. Fra filler til rikdom, fiender til elskere. BXG, graviditet, Rømt Luna, mørk, Rogue Luna, besatt, grusom, vridd. Uavhengig kvinne, Alfa-kvinne.
Fire eller Død
"Ja."
"Jeg beklager å måtte fortelle deg dette, men han klarte det ikke." Legen ser på meg med et medfølende blikk.
"T-takk." Jeg sier med en skjelvende pust.
Min far var død, og mannen som drepte ham sto rett ved siden av meg akkurat nå. Selvfølgelig kunne jeg ikke fortelle dette til noen, for da ville jeg bli ansett som en medskyldig for å vite hva som hadde skjedd og ikke gjøre noe. Jeg var atten år og kunne risikere fengsel hvis sannheten kom ut.
For ikke lenge siden prøvde jeg bare å komme meg gjennom siste året på videregående og komme meg ut av denne byen for godt, men nå har jeg ingen anelse om hva jeg skal gjøre. Jeg var nesten fri, og nå ville jeg være heldig om jeg klarte en dag til uten at livet mitt fullstendig falt fra hverandre.
"Du er med oss, nå og for alltid." Hans varme pust mot øret mitt sendte en skjelving nedover ryggen min.
De hadde meg i sitt faste grep nå, og livet mitt avhang av dem. Hvordan ting hadde kommet til dette punktet er vanskelig å si, men her var jeg...en foreldreløs...med blod på hendene...bokstavelig talt.
Helvete på jord er den eneste måten jeg kan beskrive livet jeg har levd.
Å få hver eneste bit av sjelen min revet bort hver eneste dag, ikke bare av min far, men av fire gutter kalt De Mørke Englene og deres tilhengere.
Å bli plaget i tre år er omtrent alt jeg kan tåle, og uten noen på min side vet jeg hva jeg må gjøre...jeg må komme meg ut på den eneste måten jeg vet hvordan, døden betyr fred, men ting er aldri så enkle, spesielt når de samme guttene som ledet meg til kanten er de som ender opp med å redde livet mitt.
De gir meg noe jeg aldri trodde var mulig...hevn servert død. De har skapt et monster, og jeg er klar til å brenne verden ned.
Modent innhold! Omtale av narkotika, vold, selvmord. Anbefales for 18+. Reverse Harem, mobber-til-elsker.
Hjertesang
Jeg så sterk ut, og ulven min var absolutt nydelig.
Jeg så bort til hvor søsteren min satt, og hun og resten av gjengen hennes hadde sjalu raseri i ansiktene. Jeg så deretter opp til hvor foreldrene mine satt, og de stirret på bildet mitt som om blikk alene kunne sette ting i brann.
Jeg smilte til dem før jeg snudde meg for å møte motstanderen min, alt annet falt bort bortsett fra det som var her på denne plattformen. Jeg tok av meg skjørtet og cardiganen. Stående i bare tanktoppen og capribuksene, gikk jeg inn i en kampstilling og ventet på signalet for å starte -- Å kjempe, å bevise, og ikke skjule meg selv lenger.
Dette kom til å bli gøy. Tenkte jeg, med et smil om munnen.
Denne boken "Heartsong" inneholder to bøker "Werewolf’s Heartsong" og "Witch’s Heartsong"
Kun for voksne: Inneholder moden språkbruk, sex, misbruk og vold
Over min underordnedes kne
Gå Dypt
Dette er en samling av alle erotiske sjangre, munnvannende, lystfulle og intense krydrede historier, som kan ta deg til syndens land.
Tror du at du kan håndtere disse historiene?
En vill affære
Smake på Emily
Bare ta meg
En bestilling
Trekantdate
Vår nye leietaker
Jenta ved siden av
Jeg vil ha Darlene
Pappas jente
Dragekongene og Profetien
Lucian hvisker bare i øret mitt "Velkommen hjem, lille make."
Så la jeg merke til at det sto fem veldig høye, like vakre engleaktige menn rundt i rommet. Alle kjekke på sin egen måte, bygget veldig likt som Lucian.
"Make," sier de alle i kor. Øynene mine kommer sikkert til å poppe ut av hodet mitt så sjokkert som jeg er. Jeg lurer på om jeg kan bli blind av all den raske blunkingen øynene mine gjør.
For andre gang i kveld finner jeg meg selv si 'Unnskyld meg?'
Vel, pokker ta meg!
Everly lever i en verden hvor overnaturlige skapninger lever side om side med mennesker. Selv hennes beste venn Stella er en varulv.
Everly trodde hun var trygg fra å delta på EverMate-ballet siden hun nettopp fylte 18 i går og invitasjonene kom for flere uker siden. Hennes skjebne ble beseglet da Orakelet la andre planer.
Hva vil skje når hun fanger oppmerksomheten til ikke én, men seks overnaturlige, og ikke bare noen overnaturlige, men kongene? Dragekongene, for å være nøyaktig.
Hva vil skje med verden når Den Store Profetien blir avslørt å være sentrert rundt denne enkle menneskejenta?
Vil Everly flykte fra sin skjebne eller omfavne den?
Vil hun være i stand til å ødelegge mørket som lurer i skyggene før det ødelegger hennes verden?
La oss finne det ut.
Falt for pappas venn
"Ri meg, Angel." Han kommanderer, pesende, mens han guider hoftene mine.
"Sett den inn i meg, vær så snill..." Jeg ber, biter ham i skulderen, prøver å kontrollere den behagelige følelsen som tar over kroppen min mer intenst enn noen orgasme jeg har følt alene. Han bare gnir pikken sin mot meg, og følelsen er bedre enn noe jeg har klart å gi meg selv.
"Hold kjeft." Sier han hest, graver fingrene enda hardere inn i hoftene mine, guider måten jeg rir på fanget hans raskt, glir min våte åpning og får klitoris til å gni mot hans ereksjon.
"Hah, Julian..." Navnet hans slipper ut med et høyt stønn, og han løfter hoftene mine med ekstrem letthet og drar meg ned igjen, lager en hul lyd som får meg til å bite leppene. Jeg kunne føle hvordan tuppen av pikken hans farlig møtte åpningen min...
Angelee bestemmer seg for å frigjøre seg selv og gjøre hva hun vil, inkludert å miste jomfrudommen etter å ha tatt kjæresten sin gjennom fire år i å sove med bestevenninnen hennes i leiligheten hans. Men hvem kunne være det beste valget, om ikke farens beste venn, en suksessfull mann og en overbevist ungkar?
Julian er vant til å ha flørter og one-night stands. Mer enn det, han har aldri vært forpliktet til noen, eller fått hjertet sitt vunnet. Og det ville gjort ham til den beste kandidaten... hvis han var villig til å akseptere Angelees forespørsel. Men hun er bestemt på å overbevise ham, selv om det betyr å forføre ham og rote fullstendig med hodet hans. ... "Angelee?" Han ser på meg forvirret, kanskje er uttrykket mitt forvirret. Men jeg bare åpner leppene, sier sakte, "Julian, jeg vil at du skal knulle meg."
Aldersgrense: 18+
Skjebnetråder
Som alle barn, ble jeg testet for magi da jeg bare var noen dager gammel. Siden min spesifikke blodlinje er ukjent og min magi er uidentifiserbar, ble jeg merket med et delikat virvlende mønster rundt min øvre høyre arm.
Jeg har magi, akkurat som testene viste, men den har aldri stemt overens med noen kjent magisk art.
Jeg kan ikke puste ild som en drage Shifter, eller forhekse folk som irriterer meg som hekser. Jeg kan ikke lage eliksirer som en alkymist eller forføre folk som en succubus. Nå mener jeg ikke å være utakknemlig for den kraften jeg har, den er interessant og alt, men den har bare ikke så mye kraft og for det meste er den ganske ubrukelig. Min spesielle magiske ferdighet er evnen til å se skjebnetråder.
Det meste av livet er irriterende nok for meg, og det som aldri falt meg inn er at min partner er en frekk, pompøs plage. Han er en Alfa og min venns tvillingbror.
"Hva driver du med? Dette er mitt hjem, du kan ikke bare slippe deg inn!" Jeg prøver å holde stemmen fast, men når han snur seg og fester blikket på meg med sine gyldne øyne, krymper jeg meg. Blikket han gir meg er overlegen, og jeg senker automatisk øynene til gulvet som jeg pleier. Så tvinger jeg meg selv til å se opp igjen. Han legger ikke merke til at jeg ser opp fordi han allerede har sett bort fra meg. Han er frekk, jeg nekter å vise at han skremmer meg, selv om han definitivt gjør det. Han ser seg rundt og etter å ha innsett at det eneste stedet å sitte er det lille bordet med sine to stoler, peker han på det.
"Sett deg," beordrer han. Jeg glor på ham. Hvem er han til å kommandere meg på denne måten? Hvordan kan noen så ufyselig muligens være min sjelevenn? Kanskje jeg fortsatt sover. Jeg klyper meg i armen og øynene mine fylles litt med tårer fra smerten.
