Herr Denver
beyondlocks · Fullført · 37.4k Ord
Introduksjon
Han er kontrollerende, perfeksjonist og syndig kjekk. Han er en arbeidsnarkoman som egentlig ikke forstår hvordan tid fungerer. Etter 9 år med hardt arbeid, fikk han milliardærtittelen. I stedet for å nyte livet som alle andre milliardærer gjør, fortsetter han å jobbe og får alle sine ansatte til å jobbe i helger og på helligdager.
Dakota Lennix
Kyle Denvers sekretær i 5 år, og hun er den beste sekretæren som noen gang har jobbet med ham. Hun elsker jobben sin så mye at hun noen ganger sover med sine fullstendige sekretærklær på fordi hun aldri vet når Kyle vil ringe henne. Så mye som hun elsker jobben sin, må hun... slutte.
Kapittel 1
Dakota Lennix
Jeg løp mot busstoppet med mine 7 cm høye hæler, 2 duffelbagger og 2 kopper latte. Hjertet sank da bussen akkurat hadde kjørt, og jeg så meg rundt etter en ledig taxi fordi jeg bare har 18 minutter igjen før djevelen selv forlater kontoret for å gå til et møte.
Faen.
Kontoret er 12 kvartaler unna, og det vil ta meg rundt 20 minutter å komme dit hvis jeg løper. Men jeg kan ikke løpe igjen, disse to bagene er så tunge, og jeg vedder på at jeg vil søle latten overalt. Jeg svelget nervøst og lette etter en ledig taxi. Jeg prøvde å vinke med hånden for å få en taxi.
"Du! Brunette med 2 duffelbagger! Hopp inn!" Jeg snudde meg for å se en taxisjåfør vinke til meg. Jeg løp raskt mot ham og hoppet inn.
"Denver-kontoret, vær så snill.. 6 kvartaler unna.. vær så snill.. vær rask.. ellers dreper sjefen min meg." sa jeg helt utslitt.
"Roger det!" sa taxisjåføren mens han tråkket på gassen. Jeg sjekket telefonen min med en gang for å se om djevelen trenger noe annet. Jeg smilte da jeg så at det ikke var noen melding fra ham.
Jeg snudde hodet mot sjåføren og så navnet hans på dashbordet. Han heter Eddy Brown, og jeg tror han er i 40-årene. Jeg tok et dypt pust og pustet ut sakte.
"Du vet.. jeg er helt overrasket over å se en tynn jente som deg bære 2 store duffelbagger." sa han mens han kikket på meg gjennom speilet. Jeg lo trist og sukket.
"Folk sier alltid det, og jeg tror det er derfor sjefen min ansatte meg." sa jeg mens jeg snudde hodet mot vinduet.
"Jeg heter Eddy forresten." sa han i en veldig vennlig tone. Jeg snudde meg mot ham og smilte.
"Jeg heter Dakota, og takk for at du ropte på meg tidligere." sa jeg og lo.
"Vær så god, og her er vi." sa han da han stoppet rett foran kontorbygningen min. Jeg ga ham 200 kroner og hoppet raskt ut av taxien.
"Dakota, her er vekslepengene!" hørte jeg Eddy rope, og jeg snudde meg mot ham mens jeg bøyde meg litt. Jeg smilte til ham og sa, "Behold dem.. du reddet meg i dag, og jeg håper du får en flott dag, Eddy." sa jeg mens jeg vinket til ham.
"Takk og i like måte!" sa han, og jeg nikket. Jeg sjekket klokken min og løp raskt inn i bygningen. Jeg gestikulerte til alle foran meg om å komme seg ut av veien. Jeg følte meg som Moses fra bibelen.. du vet når Gud ba ham dele havet. Jeg deler folk ut av veien.
Jeg har 3 minutter igjen, og jeg trykket på heisknappen så raskt som mulig i håp om at den skulle komme raskere. Jeg svelget nervøst mens jeg så på alle de 6 heisene, og ventet på at en av dem skulle åpne døren.
Kom igjen kom igjen..
Ding.
Jeg løp mot heisen til høyre og hoppet raskt inn. Jeg trykket på nummer 20 fordi det er der djevelens hule er. Jeg svelget nervøst og stirret på folk som skulle trykke på knappen utenfor. Heisdøren lukket seg, og den gikk oppover. Jeg fortsatte å se på klokken min nervøst og så deretter på tallene engstelig også.
Kom igjen.. å kom igjen!
Da tallet stoppet på 20, kunne jeg ikke annet enn å smile bredt. Jeg løp mot djevelens kontor og banket to ganger før jeg gikk inn. Han var på telefonen og gestikulerte til meg om å komme inn. Jeg gikk inn og lukket døren sakte. Jeg satte de to store duffelbagene ved siden av skrivebordet hans og satte de to koppene med latte på skrivebordet hans.
Han drikker alltid to kopper latte hver dag klokken 14, og ja, han er så rar. Han elsker kaffen sin etter lunsj, og han elsker kaffen sin fra Starbucks. Jeg sto der og ventet på at han skulle gi meg en annen oppgave, men han pekte plutselig på glassvinduet. Jeg tok raskt fjernkontrollen og trakk for gardinene.
Han tok en slurk av latten sin mens han snakket i telefonen. Han gestikulerte at jeg skulle sette meg ned, og jeg tok raskt frem notatene mine fordi jeg vedder på at han kommer til å gi meg mange oppgaver etter dette. Han avsluttet samtalen og satte seg ned i stolen sin.
"Avlys alle avtalene mine til lørdag, jeg skal til Vancouver," sa han, og øynene mine ble store.
Å nei! Å nei..
"Hva er planen din i Vancouver, herr Denver?" spurte jeg mens jeg justerte brillene mine som sakte gled ned. Jeg begynte å krysse av avtalene hans fra i morgen til lørdag.
"Bestill bare en billett til meg, og du skal ikke være med," sa han i sin vanlige kalde tone. Jeg smilte hemmelig inni meg fordi det betyr at jeg har fire dager ferie. Jeg slipper å tjene djevelen i fire dager, og det er virkelig gode nyheter.
"Ja, herr Denver. Skal jeg bestille en tidlig flyvning eller?" spurte jeg mens jeg tok frem iPaden min fra vesken.
"Den tidligste flyvningen i morgen og den siste flyvningen på lørdag," sa han mens han pekte på meg med pennen sin. Jeg noterte det i journalen min og vendte meg deretter mot ham igjen.
"Trenger du noe annet?" spurte jeg mens han tok en slurk av kaffen sin.
"Du har ansvaret for å sjekke konstruksjonen mens jeg er borte," sa han, og det fikk meg til å se på ham med skrekk.
"Er ikke det Bobs jobb?" spurte jeg i en veldig forsiktig tone.
"Jeg sparket ham nettopp. Han tok med seg to jenter inn på kontoret sitt og hadde sex når han skulle gi meg en oppdatering," sa sjefen min mens han så på dataskjermen sin. Jeg så trist ned fordi jeg trodde jeg skulle ha fire dager ferie, men.. han endte opp med å gi meg mer arbeid.
"Er det alt, herr Denver?" spurte jeg mens jeg begynte å legge tingene mine tilbake i vesken.
"Send meg billettene, og du vet hva du skal gjøre, ikke sant?" spurte han.
"Ja," sa jeg og vendte meg mot ham. Han gestikulerte at jeg skulle gå ut med en gang. Jeg reiste meg fra setet mitt og gikk ut av kontoret hans. Jeg gikk mot kontoret mitt og kastet meg på sofaen.
Plutselig ringte telefonen min, og jeg tok den raskt ut av vesken. Da jeg så navnet på telefonskjermen, trykket jeg umiddelbart på den røde knappen. Telefonen ringte igjen, fortsatt.. det samme navnet dukket opp.
"Hva vil du?" freste jeg da jeg bestemte meg for å svare på samtalen. Jeg satte samtalen på høyttaler fordi jeg ikke hadde energi til å holde telefonen mot øret.
"Hva?!"
"Bestefar er døende.." sa faren min, og jeg rullet med øynene.
"Du kan ikke lure meg denne gangen, pappa," sa jeg i en kald tone.
"Jeg tuller ikke denne gangen," sa han i en veldig seriøs tone.
"Jeg er opptatt.. så slutt å tulle-" Faren min slo på kameraet, og øynene mine ble store da jeg så bestefar på sykehuset.
"Jeg lyver ikke."
"Greit.. jeg kommer," freste jeg og avsluttet samtalen. Jeg reiste meg raskt fra sofaen og satte meg i arbeidsstolen. Jeg begynte å avlyse alle herr Denvers avtaler ved å ringe alle som var involvert i dem. Jeg startet med å bestille en billett til Vancouver for ham og en billett til LA for meg selv.
Etter å ha omorganisert alt, gikk jeg mot sjefens kontor. Jeg banket på og gikk inn.
"Herr Denver, jeg tror jeg må dra til LA i morgen tidlig," sa jeg, og han så opp på meg.
"Hvorfor det?" spurte han.
"Bestefaren min er døende, faren min ringte nettopp og informerte at jeg må hjem," sa jeg.
"Gå.. du har to dager, og be Cindy om å erstatte deg."
"Hun heter Cynthia," rettet jeg ham, og han vendte seg mot meg og gestikulerte at jeg skulle gå. Jeg ga ham billettdetaljene og så gestikulerte han at jeg skulle gå ut umiddelbart. Jeg gikk tilbake til kontoret mitt og begynte å jobbe igjen.
Siste Kapitler
#35 Epilog
Sist Oppdatert: 1/10/2025#34 Kapittel 34
Sist Oppdatert: 1/10/2025#33 Kapittel 33
Sist Oppdatert: 1/10/2025#32 Kapittel 32
Sist Oppdatert: 1/10/2025#31 Kapittel 31
Sist Oppdatert: 1/10/2025#30 Kapittel 30
Sist Oppdatert: 1/10/2025#29 Kapittel 29
Sist Oppdatert: 1/10/2025#28 Kapittel 28
Sist Oppdatert: 1/10/2025#27 Kapittel 27
Sist Oppdatert: 1/10/2025#26 Kapittel 26
Sist Oppdatert: 1/10/2025
Du Kan Lide Dette 😍
Luna på flukt - Jeg stjal Alphas sønner
Neste morgen, når klarheten vender tilbake, avviser Elena Alfa Axton. Rasende over hennes avvisning, lekker han en skandaløs video for å ødelegge henne. Når videoen blir offentlig, støter faren henne ut av flokken. Alfa Axton tror det vil tvinge henne tilbake til ham fordi hun ikke har noe annet sted å gå.
Lite vet han at Elena er sta og nekter å bøye seg for noen Alfa, spesielt ikke mannen hun avviste. Han vil ha sin Luna og vil ikke stoppe for noe for å få henne. Avskyet over at hennes egen partner kunne forråde henne, rømmer hun. Det er bare ett problem: Elena er gravid, og hun har nettopp stjålet Alfaens sønner.
Tropes & Triggers: Hevn, graviditet, mørk romantikk, tvang, kidnapping, stalker, voldtekt (ikke av hovedpersonen), psyko Alfa, fangenskap, sterk kvinnelig hovedperson, possessiv, grusom, dominerende, Alfa-drittsekk, dampende. Fra filler til rikdom, fiender til elskere. BXG, graviditet, Rømt Luna, mørk, Rogue Luna, besatt, grusom, vridd. Uavhengig kvinne, Alfa-kvinne.
Utenfor Grenser, Brorens Beste Venn
"Du skal ta hver eneste tomme av meg." Han hvisket mens han støtet opp.
"Faen, du føles så jævla bra. Er det dette du ville, kuken min inni deg?" Han spurte, vel vitende om at jeg hadde fristet ham fra begynnelsen.
"J..ja," pustet jeg.
Brianna Fletcher hadde flyktet fra farlige menn hele livet, men da hun fikk muligheten til å bo hos sin eldre bror etter endt utdanning, møtte hun den farligste av dem alle. Brorens beste venn, en mafia Don. Han utstrålte fare, men hun klarte ikke å holde seg unna.
Han vet at bestevennens lillesøster er utenfor rekkevidde, men likevel kunne han ikke slutte å tenke på henne.
Vil de klare å bryte alle regler og finne trøst i hverandres armer?
Hans fristende fange (Leiemordere kan elske Bok 1)
"H-hvem e-er du?" Hun gispet, ansiktet hennes var et bilde av fullstendig uskyld.
"Det er jeg som stiller spørsmålene." Stemmen hans ekkoet gjennom rommet.
Hun prøvde å dytte ham bort, noe som resulterte i at han snudde henne rundt uten anstrengelse og presset henne med ansiktet først inn i veggen.
Håndkleet som dekket kroppen hennes falt av, og hun gispet, tårer presset seg frem. Thomas lente seg inn mot kroppen hennes for å hindre enhver bevegelse. Han var ikke stolt av det, men kroppen hans reagerte på henne.
Han lente seg frem og hvisket i øret hennes. "Hva gjør du her?" spurte han.
"I mitt hus?" "J-jeg b-ble invitert hit..."
Avril Stock strever med å få foreldrene sine til å ikke behandle henne som en dum idiot. Hun var tross alt atten år. De fleste barn på seksten ble sendt ut i verden, men ikke henne. Hun måtte bli født av altfor strenge foreldre som selv i hennes alder styrte livet hennes med jernhånd og ubrytelige meninger. Inntil hun kommer til denne mannens hus, vil alle prinsipper bli brutt...
Thomas Lynne er kjent i den speilvendte verden for sin dyktighet som profesjonell spion som jobber for en hemmelig organisasjon. Han er mannen de kaller når alt annet feiler, så taktfull og sikker er hans teknikker. Han er ressurssterk, distansert, og fremfor alt nådeløs.
Ikke la seg lokke av noen kvinne, men bare bruke dem som en anekdote for sine hyppige lyster, hvorfor påvirker den tilsynelatende sjenerte Avril Stock ham? Kanskje var det hennes nøye skjulte temperament og skarpe vidd. Han ville ikke nevne hennes sjelfulle honningfargede øyne som utvidet seg for å illustrere hvor uskyldig hun virkelig var. Hennes tilstedeværelse under hans tak kunne bare bety trøbbel...
Bok én av "Assassins Can Love Series"
Skjebnetråder
Som alle barn, ble jeg testet for magi da jeg bare var noen dager gammel. Siden min spesifikke blodlinje er ukjent og min magi er uidentifiserbar, ble jeg merket med et delikat virvlende mønster rundt min øvre høyre arm.
Jeg har magi, akkurat som testene viste, men den har aldri stemt overens med noen kjent magisk art.
Jeg kan ikke puste ild som en drage Shifter, eller forhekse folk som irriterer meg som hekser. Jeg kan ikke lage eliksirer som en alkymist eller forføre folk som en succubus. Nå mener jeg ikke å være utakknemlig for den kraften jeg har, den er interessant og alt, men den har bare ikke så mye kraft og for det meste er den ganske ubrukelig. Min spesielle magiske ferdighet er evnen til å se skjebnetråder.
Det meste av livet er irriterende nok for meg, og det som aldri falt meg inn er at min partner er en frekk, pompøs plage. Han er en Alfa og min venns tvillingbror.
"Hva driver du med? Dette er mitt hjem, du kan ikke bare slippe deg inn!" Jeg prøver å holde stemmen fast, men når han snur seg og fester blikket på meg med sine gyldne øyne, krymper jeg meg. Blikket han gir meg er overlegen, og jeg senker automatisk øynene til gulvet som jeg pleier. Så tvinger jeg meg selv til å se opp igjen. Han legger ikke merke til at jeg ser opp fordi han allerede har sett bort fra meg. Han er frekk, jeg nekter å vise at han skremmer meg, selv om han definitivt gjør det. Han ser seg rundt og etter å ha innsett at det eneste stedet å sitte er det lille bordet med sine to stoler, peker han på det.
"Sett deg," beordrer han. Jeg glor på ham. Hvem er han til å kommandere meg på denne måten? Hvordan kan noen så ufyselig muligens være min sjelevenn? Kanskje jeg fortsatt sover. Jeg klyper meg i armen og øynene mine fylles litt med tårer fra smerten.
Fire eller Død
"Ja."
"Jeg beklager å måtte fortelle deg dette, men han klarte det ikke." Legen ser på meg med et medfølende blikk.
"T-takk." Jeg sier med en skjelvende pust.
Min far var død, og mannen som drepte ham sto rett ved siden av meg akkurat nå. Selvfølgelig kunne jeg ikke fortelle dette til noen, for da ville jeg bli ansett som en medskyldig for å vite hva som hadde skjedd og ikke gjøre noe. Jeg var atten år og kunne risikere fengsel hvis sannheten kom ut.
For ikke lenge siden prøvde jeg bare å komme meg gjennom siste året på videregående og komme meg ut av denne byen for godt, men nå har jeg ingen anelse om hva jeg skal gjøre. Jeg var nesten fri, og nå ville jeg være heldig om jeg klarte en dag til uten at livet mitt fullstendig falt fra hverandre.
"Du er med oss, nå og for alltid." Hans varme pust mot øret mitt sendte en skjelving nedover ryggen min.
De hadde meg i sitt faste grep nå, og livet mitt avhang av dem. Hvordan ting hadde kommet til dette punktet er vanskelig å si, men her var jeg...en foreldreløs...med blod på hendene...bokstavelig talt.
Helvete på jord er den eneste måten jeg kan beskrive livet jeg har levd.
Å få hver eneste bit av sjelen min revet bort hver eneste dag, ikke bare av min far, men av fire gutter kalt De Mørke Englene og deres tilhengere.
Å bli plaget i tre år er omtrent alt jeg kan tåle, og uten noen på min side vet jeg hva jeg må gjøre...jeg må komme meg ut på den eneste måten jeg vet hvordan, døden betyr fred, men ting er aldri så enkle, spesielt når de samme guttene som ledet meg til kanten er de som ender opp med å redde livet mitt.
De gir meg noe jeg aldri trodde var mulig...hevn servert død. De har skapt et monster, og jeg er klar til å brenne verden ned.
Modent innhold! Omtale av narkotika, vold, selvmord. Anbefales for 18+. Reverse Harem, mobber-til-elsker.
Engelens lykke
"Kan du holde kjeft!" brølte han til henne. Hun ble stille, og han så tårer begynne å fylle øynene hennes, leppene hennes skalv. Å faen, tenkte han. Som de fleste menn, skremte en gråtende kvinne ham vettløs. Han ville heller ha en skuddveksling med hundre av sine verste fiender enn å måtte håndtere en gråtende kvinne.
"Hva heter du?" spurte han.
"Ava," svarte hun med en tynn stemme.
"Ava Cobler?" ville han vite. Navnet hennes hadde aldri hørtes så vakkert ut før, det overrasket henne. Hun glemte nesten å nikke. "Mitt navn er Zane Velky," introduserte han seg, og rakte ut en hånd. Avas øyne ble større da hun hørte navnet. Å nei, ikke det, alt annet enn det, tenkte hun.
"Du har hørt om meg," smilte han, han hørtes fornøyd ut. Ava nikket. Alle som bodde i byen kjente til navnet Velky, det var den største mafiafamilien i staten med sitt sentrum i byen. Og Zane Velky var familiens overhode, donen, den store sjefen, den moderne verdens Al Capone. Ava følte at hennes panikkslagne hjerne spant ut av kontroll.
"Slapp av, engel," sa Zane til henne og la hånden på skulderen hennes. Tommelen hans gled ned foran halsen hennes. Hvis han klemte, ville hun slite med å puste, innså Ava, men på en eller annen måte roet hånden hans sinnet hennes. "Det er en god jente. Du og jeg må ha en prat," sa han til henne. Avas sinn protesterte mot å bli kalt en jente. Det irriterte henne selv om hun var redd. "Hvem slo deg?" spurte han. Zane flyttet hånden for å vippe hodet hennes til siden slik at han kunne se på kinnet hennes og deretter på leppen hennes.
******************Ava blir kidnappet og blir tvunget til å innse at onkelen hennes har solgt henne til Velky-familien for å komme seg ut av sine spilleproblemer. Zane er lederen av Velky-familiekartellet. Han er hard, brutal, farlig og dødelig. Livet hans har ikke plass til kjærlighet eller forhold, men han har behov som enhver varmblodig mann.
Triggeradvarsler:
Snakk om seksuelle overgrep
Kroppsbildeproblemer
Lett BDSM
Detaljerte beskrivelser av overgrep
Selvskading
Kraftig språkbruk
Tjener for Mafiaen
"Nei, du sa at jeg ikke kunne ligge med noen av sjefene, ikke at jeg ikke kunne snakke med dem."
Alex lo uten humor, leppene hans vridde seg i et hånlig smil. "Han er ikke den eneste. Eller trodde du at jeg ikke visste om de andre?"
"Seriøst?"
Alex gikk mot meg, den kraftige brystkassen hans presset meg inn mot veggen mens armene hans kom opp på hver side av hodet mitt, fanget meg og fikk en bølge av varme til å samle seg mellom beina mine. Han lente seg fremover, "Dette er siste gang du viser meg mangel på respekt."
"Jeg er lei meg-"
"Nei!" snappet han. "Du er ikke lei deg. Ikke ennå. Du brøt reglene, og nå vil jeg endre dem."
"Hva? Hvordan?" klynket jeg.
Han smilte skjevt, strøk hendene bak hodet mitt for å kjæle med håret mitt. "Tror du at du er spesiell?" Han fnyste, "Tror du at de mennene er vennene dine?" Alex' hender knyttet seg plutselig, og han rykket hodet mitt bakover på en grusom måte. "Jeg skal vise deg hvem de virkelig er."
Jeg svelget en hulking mens synet mitt ble uklart og jeg begynte å kjempe mot ham.
"Jeg skal lære deg en lekse du aldri vil glemme."
Romany Dubois har nettopp blitt dumpet og livet hennes har blitt snudd på hodet av en skandale. Når en beryktet kriminell gir henne et tilbud hun ikke kan avslå, signerer hun en kontrakt som binder henne til ham i ett år. Etter en liten feil, blir hun tvunget til å tilfredsstille fire av de farligste og mest besittende mennene hun noen gang har møtt. En natt med straff blir til et seksuelt maktspill der hun blir den ultimate besettelsen. Vil hun lære å herske over dem? Eller vil de fortsette å herske over henne?
Min dominerende sjef
Mr. Sutton og jeg har ikke hatt noe annet enn et arbeidsforhold. Han sjefet rundt, og jeg lyttet. Men alt dette er i ferd med å endre seg. Han trenger en date til et familiemedlem sitt bryllup og har valgt meg som sitt mål. Jeg kunne og burde ha sagt nei, men hva annet kan jeg gjøre når han truer jobben min?
Det er det å gå med på den ene tjenesten som endret hele livet mitt. Vi tilbrakte mer tid sammen utenfor jobb, noe som endret forholdet vårt. Jeg ser ham i et annet lys, og han ser meg i et annet.
Jeg vet at det er galt å involvere seg med sjefen min. Jeg prøver å kjempe imot, men mislykkes. Det er bare sex. Hva skade kan det gjøre? Jeg kunne ikke tatt mer feil, for det som starter som bare sex endrer retning på en måte jeg aldri kunne forestille meg.
Sjefen min er ikke bare dominerende på jobb, men i alle aspekter av livet sitt. Jeg har hørt om Dom/sub-forhold, men det er ikke noe jeg noen gang har tenkt mye på. Etter hvert som ting blir mer intense mellom Mr. Sutton og meg, blir jeg bedt om å bli hans underdanige. Hvordan blir man i det hele tatt noe slikt uten erfaring eller ønske om å være det? Det vil bli en utfordring for både ham og meg fordi jeg ikke liker å bli fortalt hva jeg skal gjøre utenfor jobb.
Jeg hadde aldri forventet at den ene tingen jeg visste ingenting om, skulle være den samme tingen som åpnet en utrolig ny verden for meg.
Brudd til Lykke
På forlovelsesfesten min brøt det ut en brann. Min forlovede stormet heroisk inn i flammene. Men han kom ikke for å redde meg—han reddet en annen kvinne.
I det øyeblikket falt verden min i grus.
Krysse linjene (Sove med mine beste venner)
Deans perspektiv: I det øyeblikket jeg åpnet døren og så henne, så vakker, visste jeg at det enten ville gå vår vei eller at hun ville stikke av. Vi ble forelsket i henne da vi var atten, hun var sytten og utenfor rekkevidde, hun så på oss som brødre, så vi ventet. Da hun forsvant, lot vi henne gå, hun trodde vi ikke hadde noen anelse om hvor hun var, hun tok fullstendig feil. Vi fulgte med på hver bevegelse hun gjorde og visste hvordan vi skulle få henne til å gi etter for våre ønsker.
Alecks perspektiv: Lille Layla hadde blitt så utrolig vakker, Dean og jeg bestemte at hun skulle bli vår. Hun gikk rundt på øya uten å ane hva som ventet henne. På en eller annen måte ville vår beste venn ende opp under oss i sengen vår, og hun ville be om det også.
Trællet av Min Nådeløse Milliardær
Så tok han av henne trusen og luktet på den.
"Mmm! Lukter godt, dukke," stønnet Marcus.
Anna lukket beina litt, følte seg eksponert og flau.
"Spre beina dine vidt, jeg vil se hver tomme av deg," beordret han mykt mens han rakte ned for å berøre henne mellom lårene.
Anna adlød og åpnet beina.
Anna, som ble solgt av sin stebror etter farens død for å betale opp hans gamblinggjeld, ble tvunget til å tjene en hensynsløs milliardær og mafiaboss ved navn Marcus. Hun finner seg fanget i en herskapelig villa, hvor hun må lære å adlyde Marcus og tjene ham, eller møte straff. Anna vil oppleve nye og intense former for kontroll og disiplin mens Marcus trener henne til å bli den perfekte dukken. De vil utforske et mørkt og vridd forhold, presse grensene for nytelse og smerte, og til slutt oppdage nye dimensjoner av makt, underkastelse og forførelse.
Å Vinne Arvingen Som Mobbet Meg
Jeg ser opp i hans nydelige grønne øyne, og svaret mitt kommer umiddelbart: "Ja."
"Og tar du, Nathan Edward Ashford, April Lillian Farrah til din lovformelige ektefelle, i gode og onde dager, i sykdom og helse, til døden skiller dere ad?"
Nathan klemmer hånden min og lener seg fremover. Leppene hans berører øret mitt, og en skjelving går nedover ryggen min.
"Du er virkelig dristig, April," hvisker han. "Dristig og illusorisk." Så trekker han seg tilbake og gir meg det bredeste, mest ondskapsfulle smilet jeg noen gang har sett, før han kunngjør til hele kirken: "Jeg. Vil. Heller. Spise. Drit."
Aprils liv er allerede komplisert nok—balansere de overveldende medisinske regningene til lillesøsteren og en stressende studietilværelse etter å ha mistet begge foreldrene. Det siste hun trenger er Nathan Ashford: hennes første kjærlighet, som knuste hjertet hennes og ydmyket henne på videregående, tilbake i livet hennes.
Hun oppdager at Nathan er en av tre arvinger til byens mektigste familie, som lanserer en konkurranse for å finne en brud. April vil absolutt ikke ha noe med det å gjøre—helt til hennes innblandende romkamerat sender inn en søknad for henne.
Plutselig kastet inn i Nathans overdådige verden, må hun navigere sosiale normer, hard konkurranse og urovekkende hemmeligheter. Men den vanskeligste utfordringen? Å møte Nathan igjen og de uavklarte følelsene han vekker i henne.
Vil April komme ut med hjertet i behold—eller vil Nathan ødelegge henne igjen?
