Kapittel 3 Pengene er gode
Men det var ikke Serena som kom ut fra kjøkkenet – det var Nancy, husholdersken.
Nancy så opp på ham. «Mr. Whitmore, frokosten er klar om femten minutter. Hvorfor går du ikke og vasker deg litt og kommer ned og spiser?»
Chase sa ingenting.
Femten minutter senere, i spisestua, satt Chase ved bordet med et steinhardt uttrykk. Han rørte ikke frokosten. Han bare stirret på den, med armene i kors.
Et øyeblikk etter snakket han kaldt. «Hvor er havregrøten?»
«Havregrøt?» Nancy så forvirret ut. «Mener du den langtidskokte, kremete havregrøten frøken Rothwell pleide å lage til deg? Den tar jo en evighet – over fire timer på komfyren. Hun dro til og med ut for å kjøpe fersk melk og ha i. Ingen andre har tålmodighet til sånt, bortsett fra frøken Rothwell.»
Chase sendte henne et blikk som sa: Hva er det egentlig jeg betaler deg for? Nancy skjønte åpenbart ikke hentydningen – eller lot som hun ikke gjorde det – og smilte bredt tilbake til ham.
«Greit. Gå og hent den sterke rekesausen.»
«Den er borte også.»
«Kan du ikke bare dra og kjøpe mer?»
Nancy lo lavt. «Beklager, Mr. Whitmore, frøken Rothwell laget den sausen selv. Den får du ikke kjøpt noe sted, og jeg kan ikke lage den … Mr. Whitmore? Du spiser ikke?»
Svaret hennes var lyden av en dør som smalt igjen.
Chase gikk rett til kontoret. Assistenten hans, Tom Parker, la en tykk bunke mapper på skrivebordet. «Mr. Whitmore, disse dokumentene må du se gjennom og signere. Og siden du kom for sent til møtet i morges, har jeg flyttet det til klokken elleve.»
Han ramset opp den endeløse planen: «Elleve tretti har du møte med et datterselskap, lunsjen klokka tolv er den forretningsmiddagen, og klokka to har du videokonferanse med utlandet …»
Chase ble mørk i blikket. «Hvorfor er det så mye å gjøre?»
«Det er alltid så mye. Men frøken Rothwell pleier å ta en del av det. HR fikk beskjed i morges om at frøken Rothwell har søkt om fri.»
«Fri?» Rynken i pannen hans ble dypere. «Hvor lenge?»
«En måned.»
Chase lo hånlig. Hvorfor tok hun ikke bare fri til neste år? Og om en måned skulle de jo gifte seg. Hun hadde helt bevisst bedt om nøyaktig én måned fri. Det var åpenbart at hun ventet på at han skulle gi etter. Ventet på at han skulle komme krypende tilbake.
Det var hun som oppførte seg urimelig, så hvorfor skulle han be om unnskyldning?
Han sa til Tom: «Ring henne. Si at hun får komme hit og gjøre jobben sin, i stedet for å forvente at jeg skal dekke for henne.»
Tom hørte på tonen at de hadde kranglet igjen. Stakkars ham – betalt for én jobb, men endte med to. Motvillig tok Tom fram mobilen for å ringe Serena, men Chases stemme stoppet ham.
«Gjør det her. Sett på høyttaler.» Han ville høre hva den kvinnen kom til å si.
Tom hadde ikke noe valg. Han ringte Serena foran sjefen sin.
Akkurat da hadde Serena nettopp våknet på hotellrommet sitt og satt og spiste frokost. Da hun så at Tom ringte, nølte hun før hun svarte. «Tom, hva gjelder det?» Stemmen hennes var avmålt og fjern.
Tom kastet et blikk på sjefens stygge mine og spurte forsiktig: «Frøken Rothwell, kommer du ikke innom kontoret i dag?»
«Hva skulle jeg på kontoret for?»
«Vel, Mr. Whitmore er fullstendig overlesset, og han sier at siden du også er en del av ledelsen og aksjonær, så passer det seg ikke å ta så lang permisjon.»
Å være assistent var altfor vanskelig. Sjefen hans hadde sagt langt verre ting. Men Tom kunne ikke gjengi dem ordrett, ikke om han ville unngå å tråkke Serena på tærne også.
Serena skjønte fort at Chase sikkert holdt på å miste oversikten. Han ante ikke at den eneste grunnen til at han hadde hatt tid til å holde seg med en elskerinne og dra på fest med kompisene, var at hun hadde gjort mesteparten av jobben hans.
Hun lo lavt. «Jeg søkte permisjon gjennom HR på ordentlig vis. Hvordan er det ‘upassende’? Hvis vi først snakker om hva som ikke passer seg: Jeg har slitt meg ut for dette selskapet det siste året, og Mr. Whitmore har ikke betalt meg ei krone i lønn. Kanskje han skal gjøre opp etterslepet mitt først, før vi begynner å belære meg om hva som er passende?»
Tom ble enda mer utilpass. Dere to krangler – ikke dra meg inn i det! Han så hjelpeløst bort på Chase. Ansiktet hans ble bare kaldere. Chase røsket til seg telefonen til Tom og snakket gjennom sammenbitte tenner.
«Serena, når ble du så materialistisk, egentlig? Alltid penger, penger, penger.»
Serena brast i latter. «Ja, jeg er ganske materialistisk. Penger er herlige. Du kan kjøpe bil, bolig, leve behagelig – til og med holde deg med elskerinner. Uten penger, hvem skulle gidde å være sammen med deg?»
Hun la på før Chase rakk å svare.
En sånn telefon midt i frokosten tok knekken på appetitten. Serena spiste saktere og bladde gjennom kontaktlista. Søsteren hadde gitt henne én måned på å ordne opp med Chase. Det meste annet ville være lett å håndtere, men det var to store knuter: situasjonen til moren hennes, og aksjene hennes i Chasey Group.
Hun og Chase hadde bygd opp Chasey Group sammen, og hun eide 51 prosent. Hun hadde ikke tenkt å la Chase få det gratis. Samtidig orket hun ikke flere bindinger til ham.
Den eneste løsningen var å selge seg ut. Men aksjer verdt milliarder var ikke noe hvem som helst kunne kjøpe. Hun bladde gjennom hele lista uten å finne en passende kjøper.
Etter å ha tenkt seg om ringte hun til slutt venninnen sin, Jessica Rivers. Jessica tok den med en gang. «Hei, du! Hva skjer?» Stemmen var lys og munter – hun virket i godt humør.
Serena svarte kort. «Jeg vil spørre deg om verdsetting av aksjene i Chasey Group. Jeg planlegger å selge alt jeg eier.»
Jessica jobbet tilfeldigvis med selskapsoppkjøp og fusjoner, men hun ble forvirret. «Hvorfor skal du selge deg ut? Går det dårlig med Chasey Group? Er dere på vei mot konkurs?»
«Ikke jinx meg med sånt.»
«Men hvorfor selge, da?»
Serena tenkte seg om et øyeblikk, så fortalte hun om bruddet. Jessica ble stille. De siste par årene hadde hun sett Serena og Chase krangle og finne sammen igjen, om og om igjen. Men uansett hvor sint Serena hadde vært, hadde hun aldri snakket om å selge aksjene før. Denne gangen måtte det være alvor.
Etter en pause spurte Jessica til slutt: «Men dere skal jo gifte dere snart. Er du sikker på at du vil gjøre det slutt og avlyse bryllupet?»
