
Ingen ny sjanse, uberørt og blomstrende
Gloria Fox · Fullført · 396.8k Ord
Introduksjon
Forloveden min sto der med den gravide elskerinnen sin i armkroken og gliste hånlig mot meg. «Uten meg er du ingenting.»
Jeg snudde meg og gikk rett opp til døra til byens rikeste mann. Jeg banket hardt. «Herr Locke. Har du lyst på en ekteskapsallianse? Jeg tilbyr en andel verdt hundre milliarder—pluss et framtidig forretningsimperium. Helt gratis.»
Kapittel 1
En måned til bryllupet.
Serena Rothwell satt hjemme og håndsydde på brudekjolen sin. Hun var i ferd med å legge siste hånd på verket da mobilen vibrerte med en melding fra en av Chase Whitmores venner.
[Serena, kom deg hit NÅ. Chase tapte i sannhet eller konsekvens og må kysse Brielle.]
Serena fikk ikke puste ordentlig. Uten et ord lot hun brudekjolen gli ned i fanget og bestilte en taxi til Starlight Club. Hun orket ikke engang å vente på heisen. Hun tok trappene to og to opp til tredje etasje og dyttet opp døra.
Inne i det private rommet lå et varmt, ravgult lys over alt og la intime skygger i krokene. Chase satt midt i rommet i en skreddersydd dress. Brielle Monroe, i en svart underkjolekjole, satt overskrevs på fanget hans med armene rundt nakken hans. Hånden til Chase holdt hardt rundt bakhodet hennes idet de låste leppene i et hett kyss.
Musikken dunket i veggene, avbrutt av røff latter. Ti minutter med kyssing. Det var bare ti sekunder igjen på nedtellingen. Vennene begynte å telle i kor: «Kom igjen, Chase! Ti! Ni! Åtte! Sju …»
Stemningen steg for hvert tall. Serena ble stående stiv i døråpningen og se på at det skjedde. Hun kunne til og med se Chase gli tunga inn i munnen til Brielle, vikle seg sammen med hennes. I samme øyeblikk ble Serenas ansikt gråblekt, og kvalmen veltet opp i magen.
Først da nedtellingen var over, brøt de motvillig. Brielle sendte Chase et sjenert blikk før hun gjemte ansiktet i brystet hans. Chase så ned på henne. Munnviken hans bøyde seg i en fornøyd kurve, som om han hadde kost seg grundig med kysset.
Plutselig ropte noen: «Serena?»
Det livlige rommet ble stille. Flere og flere snudde seg mot henne. Chase og Brielle så bort. Serena sa ingenting. Hun bare stirret på Chase og møtte blikket hans rett på. Stillheten lå tung.
Først da skjøv Chase Brielle vekk, med en rynke mellom brynene, som om han irriterte seg over avbrytelsen. «Det er bare en lek. Var det virkelig verdt å storme hit?»
De utålmodige ordene traff som nålestikk, gang på gang, rett i hjertet hennes. Hun og Chase hadde vært sammen i sju år. Det siste året hadde han kommet hjem sjeldnere og sjeldnere. Hun var ikke dum. Hun hadde sett festingen hans, og hun kunne tåle den. Men én ting kunne hun ikke tåle, ikke under noen omstendigheter: utroskap.
Det visste han. Likevel valgte han å gjøre dette mot henne.
Sinne som hadde bygget seg opp i henne, fant plutselig ingen vei ut. Det bare brant.
Serena lo kort, bittert. «Du har rett, herr Whitmore. Hvor mye bedre om jeg ikke hadde kommet. Da kunne du vært så bekvem du bare ville. Jeg burde vel bare late som jeg ikke ser resten av livet, ikke sant?»
Sarkasmen fikk ansiktet til Chase til å mørkne. «Jeg sa jo at det er en lek. Hva er det med alt dramaet? Og ikke glem at vi gifter oss om en måned. Ingen kan true plassen din som fru Whitmore.»
Så dette var en trussel? Hvis hun fortsatt ville gifte seg med ham og sikre posisjonen sin som fru Whitmore, burde hun holde munn og lukke øynene for det han drev med utenfor?
Men hvordan skulle han kunne vite at Serena egentlig var nummer to i rekka av døtrene i Rothwell-familien, en av arvingene? For å være sammen med Chase hadde hun gitt avkall på arven sin. Hun hadde støttet ham helhjertet mens han bygde selskapet fra et knøttlite kontor i en bakgård til et børsnotert konsern verdt milliarder. Og nå skulle det være våpenet hans mot henne?
Serena så på mannen hun hadde elsket i sju lange år. «Så du husker altså at vi skal gifte oss. Chase, jeg må ikke gifte meg med deg!»
Hun hadde tålt, svelget og inngått kompromisser gang på gang. Alt fordi Serena ikke klarte å gi slipp på ham. Ikke på dem. Men hvis han virkelig var lei, hvis han angret på alt og ikke ville gifte seg med henne, kunne han bare si det rett ut. Skulle hun virkelig klamre seg til ham i ren desperasjon?
Ved ordene hennes flakket irritasjonen over ansiktet til Chase. Likevel reiste han seg. Han gikk bort mot Serena og senket stemmen. «Ikke si ting du ikke mener. Dra hjem først. Så snakker vi om dette hjemme.»
Han rakte ut hånden etter hennes, som om han skulle glatte over alt med noen få setninger, slik han alltid gjorde.
Serena rykket hånden til seg. De hendene hadde tatt på en annen kvinne. Hun kjente kvalmen stige; de var ekle.
Da hun ikke ga ham en millimeter, brast tålmodigheten hans endelig. «Serena, må du lage et nummer ut av dette? Tenk deg om. Hvis du ikke gifter deg, står du igjen med ingenting.»
De ordene fikk Serena til å le, helt uten glede. Hun nikket, klar til å svare, da Brielle reiste seg og kom bort til dem med et uttrykk som om hun var den som var blitt tråkket på.
«Frøken Rothwell, vær så snill, ikke vær sint på Chase. Det som skjedde i stad var virkelig bare en lek. Vi har ikke et forhold. Vær så snill, ikke misforstå.»
Serena hadde ikke tenkt å gi henne noe som helst. Når en mann ikke klarer å stå imot fristelser, er det ikke utelukkende den andre kvinnens skyld. Men denne kvinnen hadde forført forloveden hennes. Og nå hadde hun frekkhet nok til å spille offer?
Serenas blikk ble kaldt av forakt. «Frøken Monroe, du har jammen frekke nerver. Først prøver du å sjarmere mannen min, og så later du som du er uskyldig?»
«Frøken Rothwell, hvordan kan du si noe sånt om meg?» Brielles øyne ble blanke og røde, og hun grep Serenas hånd som om hun ba om nåde. «Vær så snill, tro meg. Chase og jeg har bare et arbeidsforhold. Jeg ber deg—ikke krangle med Chase på grunn av meg, kan du ikke?»
Den perfekte oppvisningen i «jeg betyr ingenting, bare ikke la meg komme mellom dere». Så edel. Så storsinnet.
Serena var nesten imponert over skuespillet. Hun kunne ikke la være å sette henne på prøve. «Du vil at jeg skal tro deg? Greit. Kyss hver eneste mann i dette rommet i ti minutter, så skal jeg tro at det ikke er noe mellom deg og Chase.»
Brielles ansikt ble kritthvitt. Hun svaide der hun sto. Mennene i rommet tålte ikke å se en så «sårbar» kvinne bli tråkket på. Beskytterinstinktet slo inn, og de vendte seg mot Serena med harde ord og anklager.
Serena orket dem ikke lenger. Hun rev håndleddet til seg fra Brielles grep. Hun hadde ikke dyttet noen. Men Brielle oppførte seg som om hun var blitt skjøvet, og snublet bakover flere skritt, med et uttrykk som om hun skulle falle når som helst.
Chase stormet til i siste øyeblikk. Han tok henne rundt livet og holdt henne oppe. Så sendte han Serena et blikk som kunne skrape is av fjellvegger. «Har du ikke laget nok bråk? Jeg tror du har blitt bortskjemt altfor lenge. Å legge hendene på en kvinne og si så forferdelige ting—du skal be henne om unnskyldning!»
Siste Kapitler
#344 Kapittel 344 Henne i hans hjerte og øyne
Sist Oppdatert: 7/7/2026#343 Kapittel 343 Hun gifter seg i dag
Sist Oppdatert: 7/7/2026#342 Kapittel 342 Hørte at fru Rothwell vil at jeg skal gifte meg med familien hennes
Sist Oppdatert: 7/7/2026#341 Kapittel 341 Hvis de ikke kan deles opp, så gi velsignelser
Sist Oppdatert: 7/7/2026#340 Kapittel 340 Vil ikke ha ham? Det er deg, ikke meg
Sist Oppdatert: 7/7/2026#339 Kapittel 339 Han angret på at han ikke skulle finne henne tidligere
Sist Oppdatert: 7/7/2026#338 Kapittel 338 Det ømmeste farvel
Sist Oppdatert: 7/7/2026#337 Kapittel 337 Hva er jeg?
Sist Oppdatert: 7/7/2026#336 Kapittel 336 Ekte smerte er ubeskrivelig
Sist Oppdatert: 7/7/2026#335 Kapittel 335: Tidligere hendelser forseglet i mange år
Sist Oppdatert: 7/7/2026
Du Kan Lide Dette 😍
Lenket (The Lords Series)
Jeg trodde Alekos, Reyes og Stefan ville være min frelse, men de viser raskt at de er som enhver annen Herre—grusomme, brutale og hjerteløse.
Min far hadde rett om én ting—Herrene ødelegger alt de rører ved. Kan jeg overleve disse demonene? Min frihet avhenger av det.
Jeg må tåle alt Alekos, Reyes og Stefan utsetter meg for til jeg kan rømme fra denne ville byen.
Først da vil jeg endelig være fri. Eller vil jeg?
The Lords Series:
Bok 1 - Lenket
Bok 2 - Kjøpt
Bok 3 - Fanget
Bok 4 - Frigjort
Hucow: Rampete Nektar Gårder
Hei, jeg heter Alice, og kjæresten min heter... Ja, nei, vi skal ikke gjøre den sangen og dansen. Nei. En gang i tiden var jeg bare en annen jente som håpet på et enkelt liv etter videregående. Nå er jeg fanget i den groteske virkeligheten på Naughty Nectar Farms (NNF), ikke en gård, men et fengsel hvor skyggene ikke bare hvisker—de skriker med nattens redsler.
Min stefar, blendet av grådighet, solgte min frihet og min uskyld til dette marerittet. Her er jeg ikke mer enn buskap, underlagt de forvridde innfallene til de som ser kvinner som varer som skal avles, melkes og brytes ned. Men selv om de kanskje har fanget kroppen min, kan de ikke fengsle min vilje.
Hver dag hører jeg de hviskende, onde samtalene om avl og melking forkledd som landbruksinnovasjon. Jeg ser den grusomme skjebnen til mine medfanger, stukket, proddet og avhumanisert. Likevel, i dette laboratoriet av redsler, hvor menneskeligheten blir strippet bort, holder jeg fast ved én sannhet—de tror jeg er svak, beskjeden, knust. De tar feil.
Jeg er skyldig i mange ting, men underkastelse er ikke en av dem. Her i fortvilelsens dyp, ulmer min raseri. Jeg planlegger, venter. For selv om de har tatt mye, vokser min besluttsomhet med hver dag som går. Jeg vil lede oss ut av dette mørket, eller dø i forsøket. Dette er ingen vanlig gård, og jeg er ingen vanlig kvinne.
Den tapte prinsessen av lykantropene
"Nei, vær så snill, la meg se på deg. Jeg vil se din vakre kropp," sier han.
Hvordan kunne han si at jeg var vakker med arr over hele kroppen? Jeg har ikke annet enn hud og bein. Tårer strømmer fra øynene mine. Han tørker dem bort og omfavner meg i en trøstende klem.
"Slipp alt ut," sier han.
Han begynner å vaske lårene mine, sakte beveger han seg opp mot vaginaen. Merker min spenning, stopper han brått og fortsetter med å vaske håret mitt før han svøper et håndkle rundt meg.
"Kan jeg kysse deg?" spør han.
Jeg nikker.
Han kysser meg dypt og intenst.
Som den laveste slaven i ulveflokken, hadde Sarah vært vant til pisker og lenker siden hun var barn.
Da hun lukket øynene igjen og ventet på å bli pisket,
uventet, var det hun ventet på bare en varm klem.
"Jeg har endelig funnet deg."
Alfa-kongen reddet henne. Hun var ikke bare den savnede prinsessen, men også hans skjebnebestemte partner.
Hybridens partnere
Xavier flyttet hendene sine opp til halsen hans og lo. "Ikke skjul det, det dyret inni deg. Jeg vil at du skal slippe det løs på meg. Jeg vil at du... skal dominere meg... og kroppen min."
Sebastian plasserte en kald og myk hånd mot siden av kinnet hennes før han la leppene sine på hennes. "Nå, hvis du fortsetter å være en god jente, så vil jeg fortsette å belønne deg, forstår du?"
Demetri plasserte de delikate fingrene sine under haken min, og fikk meg til å se inn i de milde blå øynene hans. "Kanskje dette er plutselig, men, kjære, kan jeg kanskje gjøre det godt igjen med et kyss?"
Et brutalt spill av slakt, nei, en makaber massakre - dette var hva Phoenix Ackerman, datter av den store Alfa Denzell, sto overfor i det øyeblikket hun avslørte at hun ikke bare var en hybrid, men den siste vampyrkongen i eksistens. Nå har hun ikke noe annet valg enn å kjempe for den ene tingen som er skyldt henne, den ene tingen som endelig kunne avslutte den århundregamle feiden mellom vampyrer og varulver. Tronen til Vampyrriket. For å oppnå tronen må Phoenix imidlertid konkurrere mot en rekke renblods vampyradel i det dødeligste spillet noensinne skapt i vampyrhistorien - Suksessio-spillet.
Men Suksessio-spillet er ikke det eneste grusomme spillet Phoenix må møte, da hun finner seg selv midt i verdens største kjærlighetskamp mellom de fire mennene som er betrodd å holde henne trygg og borte fra den historieforandrende sannheten om hennes virkelige identitet: Sebastian Dragović, Liam Howard, Xavier Chase og Demetri Forbes. Det er en kamp som har vært under oppseiling i et millennium, og bortsett fra Suksessio-spillet, er det en av de største utfordringene Phoenix ennå må møte. De sier at vinneren tar alt, men det er ingen vinnere i spillene Phoenix må spille.
Byens Spotlight: Den Skjulte Kona til CEO
Fire år senere kom tvillingene tilbake til landet og bemerket foraktelig: "Hva hjelper det å være kjekk? En ubrukelig feiging som deg fortjener ikke vår mamma!"
Desperat etter å vinne dem tilbake, begynte han å trygle frenetisk: "Babyer, jeg er lei meg. Alt var min feil!"
En flokk for seg selv
Kongen av Underverdenen
Men en skjebnesvanger dag dukket Underverdenens konge opp foran meg og reddet meg fra klørne til den mektigste mafiabossens sønn. Med sine dype blå øyne festet på mine, snakket han mykt: "Sephie... kort for Persefone... Underverdenens dronning. Endelig har jeg funnet deg." Forvirret av hans ord, stotret jeg frem et spørsmål, "U..unnskyld? Hva betyr det?"
Men han bare smilte til meg og strøk håret mitt bort fra ansiktet med milde fingre: "Du er trygg nå."
Sephie, oppkalt etter Underverdenens dronning, Persefone, oppdager raskt hvordan hun er bestemt til å oppfylle sin navnesøsters rolle. Adrik er Underverdenens konge, sjefen over alle sjefer i byen han styrer.
Hun var en tilsynelatende normal jente, med en normal jobb, inntil alt forandret seg en natt da han gikk gjennom inngangsdøren og livet hennes endret seg brått. Nå befinner hun seg på feil side av mektige menn, men under beskyttelse av den mektigste blant dem.
Tabu
Noen netter etter hendelsen på klubben hvor jeg møtte Sir, dro jeg med faren min til en velkomstfest for en av hans venner som kom tilbake til Oslo. Siden min mor og bror døde, er jeg alltid min fars pluss én, ikke at vi er veldig nære, men jeg må gjøre det som forventes av meg. Min far er en veldig rik og innflytelsesrik mann, noe jeg prøver mitt beste for ikke å være. Kveldens velkomstfest var en av de jeg virkelig ikke ville gå til. Jeg mener, han er en gammel venn av faren min, hva i all verden skal jeg gjøre der? Jeg sto med ryggen til gruppen da farens venn sluttet seg til oss. Da han snakket, var jeg sikker på at jeg kjente den stemmen. Så snart jeg snudde meg rundt og faren min introduserte oss, var alt som kom ut av munnen min: Sir?.........
Cherry og milliardæren
Cherry er en ung, suksessfull blond stripper hvis verden forandrer seg når hun møter en velstående nigerianer ved navn Malcolm Balogun. Han ansetter henne som sin personlige eskorte under sin forretningsreise, og ikke lenge etter begynner de å bli seksuelt tiltrukket av hverandre.
Cherrys policy er å aldri bli seksuelt involvert med sine klienter, men Malcolms gåtefulle vesen trekker henne som en magnet, og hans erfaring i kunsten av seksuell nytelse blir en rus hun ikke kan få nok av.
Han tok den ene hånden og beveget den rundt låret mitt og innenfor den åpne bunnen av kjolen min. Mens han gjorde dette, brøt han aldri øyekontakten; det var nesten som om øynene hans var grunnen til at jeg ikke kunne bevege meg, grunnen til at jeg ikke kunne puste, grunnen til at jeg ikke ville dra, agnet som fikk meg til å drukne og stimulansen som fikk libidoen min til å stige. Halsen min var så tørr og stram, men det var ingenting tørt med katten mellom beina mine. Hånden hans begynte å gli oppover denne gangen, sakte nærme seg den bankende vaginaen min, fylle meg med forventning og et umettelig behov for å føle ham berøre meg der nede.
Fru ikke lenger, endelig CEO
Men mannen min, Arthur, la all tid og all energi i en annen kvinne. Enda verre: mine egne barn ønsket at elskerinnen hans skulle være moren deres.
Da jeg skjønte at jeg var blitt fullstendig skjøvet til side – at jeg i praksis sto helt alene i dette huset – var det som om noe inni meg skiftet gir.
Blikket mitt falt på Nobels fredsprismedaljen til moren min, der den lå og glitret dempet i lyset. Det tente en ild i meg. En beslutning av stål strammet seg rundt hjertet: Fra og med nå skulle jeg leve for meg selv!
Mann? Skille meg fra ham. Barn? Jeg var ferdig med dem.
Fra nå av skulle jeg være herre over min egen skjebne.
Jeg dro tilbake til laboratoriet. Jeg tok plass ved talerstolen med rak rygg. Og jeg tok tilbake de samme æresbevisningene moren min en gang bar med en selvfølge.
Men da jeg til slutt presset skilsmissepapirene i hendene på Arthur, raste verden hans – og barnas – sammen.
Det første raseriet hans blusset opp, før det kollapset med én gang. Med blodskutte øyne sank han ned på knærne foran meg. Stemmen var hes, knust.
«Irene … jeg ber deg … vær så snill, ikke forlat meg …»
Hennes tilbakevendte partner (Samlingens skygger-serien, Bok I)
Det var ikke hun.
Hun ønsket ikke en partner. Hun trengte ikke en partner...
...men den plutselige duften av sjasmin og vanilje traff nesen hennes fra et sted i nærheten. Det betydde bare én ting. Hennes partner var nær..."
Rayne møtte sin partner på Måneskinnsballet da hun var atten, en partner hun aldri ønsket å finne, som hun aldri ønsket i livet sitt. Han dukket opp fra ingensteds. Hans handlinger den kvelden satte henne uvitende fri. Hun tok friheten han ga henne, rømte, og så seg aldri tilbake.
Nå, fem år senere, dukker han opp igjen i livet hennes etter å ha avvist henne for fem år siden, og krever at hun tar sin rettmessige plass ved hans side. Han gikk fra henne etter å ha kalt henne svak. Det var ingen sjanse for at hun bare skulle slippe ham tilbake i livet sitt som om han hørte hjemme der. Rayne ønsket aldri en partner, ville hans tilstedeværelse nå endre det? Kroppen og sjelen hennes ber om at han skal kreve henne, men hjertet hennes tilhører en annen.
Kan hennes partner overbevise henne om å gi ham en sjanse? Vil hennes elsker overbevise henne om å bli hos ham? Månegudinnen parret henne med noen hun ikke valgte, alt Rayne noen gang har ønsket var sjansen til å velge selv. Hvem vil vinne? Rayne eller skjebnen som månen satte for henne?
For modne lesere 18+
Advarsel for tidligere traumatiske opplevelser
Hennes Returnerte Partner er Bok 1 i Gathering Shadows-serien. Bok 2 Hans Forløsning er også tilgjengelig for lesing nå på Anystories.
En å elske en å misbruke
Det er da jeg ser det. En enorm, solid svart ulv, som står over meg med ansiktet sitt bare noen centimeter fra mitt. Jeg kjenner den varme pusten hans på meg, og ser de blottede tennene mens jeg kjemper for å puste. Den varme tungen hans slikker opp langs siden av halsen min, og kroppen min skjelver mens frykten skyller over meg og hjertet hamrer i brystet. Jeg rykker til, noe som får ham til å brøle høyt og slå kroppen min ned med de store potene sine. Han dykker ned mot skjeden min, og den varme, flate tungen hans glir over varmen min og får meg til å vri meg.
Jo mer jeg beveger meg, desto hardere holder han meg, og klørne hans graver seg inn i magen min. Jeg stønner og bøyer ryggen når jeg igjen kjenner tungen hans gli inn i meg. Jeg hører Emily skrike igjen, noe som tar meg på senga, men jeg kan ikke bryte ut av transe mens den vakre ulven fortsetter sin dans. Jeg vrir meg mot ham, og han slikker og napper i den hovne knoppen min. Jeg åpner øynene og ser en nydelig mann med mørkegrått hår stående over meg, som ser på meg med et djevelsk smil. Legendene hadde rett, tenker jeg for meg selv, og føler ingenting annet enn lykke. Dette er akkurat den frigjøringen jeg trengte.
To unge damer bestemmer seg en natt for å ofre seg til ulvene.
De våkner begge opp i to forskjellige flokker.
Alison får en god alfa som gjør henne til sin make, mens Emily får en ond alfa som misbruker henne og lar flokken sin misbruke henne.
Alison leter etter Emily uten å vite om hun er i live eller ikke, mens Emily holdes fanget og planlegger sin flukt.
Rømmer Emily? Eller ender hun opp død? Blir jentene noen gang gjenforent?












