Kapittel 5 Forstyrrer deg igjen
På direktørkontoret satt Brielle og gråt så hun hikstet, helt ynkelig å se på. «Herr Whitmore, jeg vet at frøken Rothwell ikke liker meg, og det er greit. Jeg kan godt tilpasse meg henne, så lenge hun er fornøyd. Men når frøken Rothwell holder på sånn, hvordan skal jeg få gjort jobben min?»
Hun snufset seg gjennom en lang klagesang og brukte Serenas påståtte urimelighet som kontrast, så hennes egen godhet og gavmildhet skulle skinne ekstra.
Men Chase fikk bare med seg én ting: Serena var tilbake. Han visste det. Hun klarte ikke å holde seg borte fra selskapet – eller fra ham. Uansett hvor skarpe ordene hennes var, var det bare typisk kvinnelig drama. Innerst inne maktet hun ikke å forlate ham.
Bare hun kom for å be om unnskyldning, ville han tilgi henne.
Da han først hadde bestemt seg, sa han til Brielle: «Hun har et poeng. Alle prosjekter må framover, og vi kan ikke ha at folk slipper det de holder på med. Når du må omfordele folk, må du bare time det fornuftig.»
Brielles gråt stilnet. Hun svarte lavt: «Ja, herr Whitmore, jeg forstår.»
De fire siste ordene dryppet av såret resignation. Hun bet hardt i underleppa. Øynene hennes var røde og blanke – et blikk som fikk menn til å smelte.
Chase kjente hjertet mykne. Han vinket henne nærmere. «Kom hit.»
Brielle gikk lydig rundt skrivebordet og bort til ham. Chase strakte ut armen og dro henne opp på fanget, før han hentet en elegant innpakket, rektangulær gaveeske fra skuffen.
«Denne er til deg. Ikke vær lei deg mer.»
Brielle åpnet den nysgjerrig. Inni lå et glitrende diamantkjede som fanget sollyset og kastet det tilbake i skarpe, hvite flammer. Øynene hennes lyste opp idet hun kastet armene rundt halsen hans og kysset ham heftig.
«Tusen takk, herr Whitmore!»
Fem minutter senere hadde nesten alle ansatte i Chasey Group sett innlegget Brielle la ut på sosiale medier.
Serena satt på kontoret sitt og skrev ut dokumenter da hun, helt naturlig, fikk øye på innlegget hun også. Teksten lød: [Sjefsdirektøren sier at jenter skal være sterke og ikke gråte når de blir såret. Så jeg følger ordre, sjefen min!]
Under var et bilde av Brielle med diamantkjedet rundt halsen.
Serena kjente det igjen med én gang. Kjedet var spesiallaget av en designer etter hennes egne spesifikasjoner for to måneder siden. Hennes design.
Chase var virkelig raus med gavene sine. Han dullet virkelig med den lille elskerinnen sin.
Serenas latter var kald, og de vakre øynene hennes var som is. Etter et øyeblikk presset hun den tette smerten i brystet ned og gikk mot Chases kontor med kontraktene sine.
På veien møtte hun mange blikk fulle av medlidenhet, som gråvær over et kontorlandskap. Da hun gikk ut av heisen, kom Tom, som hadde stått ved døra til direktørkontoret, straks bort til henne.
«Frøken Rothwell, er du her for å treffe herr Whitmore?»
«Ja.» Serenas svar var kjølig idet hun gikk forbi ham mot kontoret.
Tom skyndte seg å stille seg i veien. «Frøken Rothwell, herr Whitmore er opptatt akkurat nå. La meg melde deg først.»
Før han rakk å fullføre setningen, drev det sensuelle stønn ut fra kontoret.
Serenas lepper bøyde seg i et kjølig smil. «Han er visst … ganske opptatt.»
Holder de på midt på kontoret? Tom kjente seg splittet. Han fikk et lite stikk av medfølelse for Serena. «Frøken Rothwell, kanskje du kan komme tilbake litt senere?»
Å gå rett inn i noe sånt ville bli pinlig for alle.
Serena nikket, blikket senket. «Tom, du har en rift bak på buksa.»
«Har jeg?» Tom fikk panikk og trodde på henne uten å tvile. Han dekket baken med hendene og skyndte seg inn på sitt eget kontor.
Serena gikk bort mot kontoret til Chase. I stedet for å storme inn, banket hun høflig på. Hun hørte febrilsk romstering der inne.
Serena trakk på munnen, iskaldt, og skjøv så opp døra.
Chase satt ved skrivebordet. Brielle sto ved siden av ham. Begge var fullt påkledd, som om ingenting hadde skjedd. Men den røde varmen i ansiktet til Brielle avslørte dem. Det gjorde også den tunge, etterlatte stemningen i rommet.
Serenas kalde blikk gled over dem før det stoppet på halsen til Brielle. «Fint kjede.»
Brielle smilte sjenert. «Herr Whitmore ga meg—»
Chase avbrøt henne brått, redd for at hun skulle si noe det ikke gikk an å ta tilbake. «Hvorfor er du her?»
Serena så på ham uten å blunke. «Dårlig timing igjen? Avbrøt jeg dere to?»
Ansiktet til Chase mørknet. «Ikke snakk tull. Dette er kontoret mitt. Hva skulle jeg gjøre her, annet enn å jobbe?»
Serena lo plutselig. «Du kan jo gi smykker til unge damer.»
Chase ble målløs et øyeblikk. «Du har ikke vært innom firmaet på evigheter, og så kommer du hit og ydmyker folk. Må jeg rydde opp etter deg også?»
Igjen la han skylda over på Serena.
Serena løftet et øyenbryn. Smilet var der, men nådde ikke øynene. «Chase, jeg er markedsdirektør og visepresident i selskapet. Har jeg ikke myndighet til å irettesette en ansatt? Og trenger du et kjede til en million for å glatte over? Burde Whitmore-konsernet allerede ha gått konkurs, da?»
Chase hadde ikke noe svar.
Brielle tok klokt av seg kjedet og gikk bort til Serena med det varsomt lagt i hendene. «Frøken Rothwell, vær så snill, ikke vær sint. Herr Whitmore sa aldri at han ga det til meg—det var ment for deg. Han lot meg bare prøve det for å se hvordan det satt, fordi han ville gjøre deg glad. Ikke vær sint på herr Whitmore. Jeg gir kjedet tilbake til deg.»
Etter den lille talen så Brielle helt forurettet ut, mens Chase kjente irritasjonen stige. Han hadde aldri før måttet ta tilbake noe han hadde gitt. Gesten hennes reddet ansiktet hans, men gjorde også at han kjente et instinktivt behov for å beskytte henne.
Han så på Serena med tydelig misnøye. «Er du fornøyd nå?»
Serena smilte. «Hvorfor er du sint, herr Whitmore? Gi det bort hvis du vil gi det bort. Men ikke bruk ‘å irettesette ansatte’ som unnskyldning, ellers begynner jeg virkelig å bekymre meg for at vi går dukken.»
Hun tok ikke imot kjedet fra Brielle. I stedet la hun to dokumenter på skrivebordet hans. «Disse to kontraktene haster. Jeg tok dem med til herr Whitmore for signering. Jeg prøvde ikke å avbryte dere to.»
Hun rakte ham en penn. «Herr Whitmore, vær så god å signere.»
