Kapittel 6 Den nye avtalen

Ved inngangen til Sapphire Sky Hotel snek sollyset seg gjennom sprekkene mellom skyskraperne og kastet en varm glød på marmorgulvet. Ledere i skarpe dresser samlet seg rundt, med alvorlige og forventningsfulle ansikter som hintet om den store ankomsten til den nye daglige lederen.

"Jeg hørte det er datteren til Mr. Harris denne gangen. De må ta denne inspeksjonen superalvorlig! Hun må være en skikkelig tøffing," hvisket noen, med blikket festet på inngangen, ivrige etter å ikke gå glipp av noe.

En annen leder, med et selvsikkert smil, fnyste, "Mr. Harris har så mange elskerinner; dette er sikkert en uekte datter han ikke bryr seg om. Hvis hun virkelig var viktig, hvorfor skulle hun bli sendt for å rydde opp i dette rotet?"

En annen stemme la til, "Selv om hun er hans ekte datter, er hun sikkert bare en bortskjemt unge som bare vet hvordan man bruker penger. Hvilke andre ferdigheter kan hun muligens ha?"

Mens sladderet fortsatte, nærmet en skikkelse seg, og lyden av en bilmotor brøt praten. Bildøren åpnet seg, og ut steg Isabella, kledd i en elegant dress, med håret som kaskaderte over skuldrene, strålende av eleganse.

"Er hun vår nye daglige leder?" hvisket noen i mengden, mens de snek seg til blikk på Isabella, med en blanding av nerver og beundring i øynene.

Isabella smilte bare svakt, men hun var klar. I stedet for å følge lederne for inspeksjonen, bestemte hun seg for å gjøre en tilfeldig sjekk, tydeligvis planleggende å ta dem på senga.

Mens lederne sakte beveget seg inn i hotellet, gikk Isabella mot restauranten. Korridoren oset av diskret luksus. Hun dyttet opp restaurantdøren, og duften av mat traff henne. Hun inspiserte de ulike rettene tilfeldig, mens hjertet sank.

Ingrediensene var en skuffelse: sjømaten var slapp og hadde en svak fiskelukt; grønnsakene hadde gulnende blader som gjorde henne urolig, som om de hintet om noe galt.

"Hva er det som foregår?" Isabella rynket pannen, mer bekymret. Hun snudde seg mot baren, så de pent arrangerte flaskene, og hjertet strammet seg. Hun åpnet en flaske og merket at den blekgule væsken var utvannet. Kvaliteten på drikkene var langt under hotellets standarder.

Isabella bet tennene sammen, stille rasende. Alt dette var kjøpt inn av hotellets nestleder, Brian Scott. Hun visste at denne inspeksjonen ikke bare var en formalitet; den var for å avdekke de skjulte, dårlige forholdene.

Da hun kom inn på gjesterommene, var synet av sengetøyet like skuffende. Laken og puter av lav kvalitet, og til og med den friske duften manglet. Isabella følte en bølge av frustrasjon. Hun innså at i dette teamet måtte hun ikke bare styre virksomheten, men også fikse et ødelagt ledelsessystem.

"Hvordan klarer dere å drive dette hotellet? Det er en komplett katastrofe!" stemmen hennes runget i rommet, rev i stykker alle masker av skinnhellighet og falskhet. Isabella visste at for å forbedre hotellets totale image og servicekvalitet, var en fullstendig overhaling nødvendig.

Hun ringte personen med ansvar på Sapphire Sky Hotel, tonen hennes rolig, men fylt med sinne. "Hva tenkte dere på da dere var ansvarlige for disse innkjøpene? Disse ingrediensene møter ikke våre standarder, og sengetøyet passer overhodet ikke til hotellets image!"

Personen med ansvar så forvirret ut, stammet, "Vi prøvde å spare kostnader."

"Ingen unnskyldninger!" avbrøt Isabella, blikket hennes skarpt som en kniv. "Å spare penger betyr ikke at vi kan gå på kompromiss med kvaliteten! Vi er et luksushotell; kundetilfredshet er vår livline! En middag til tre hundre dollar, og så serverer dere dette søppelet?"

Alle senket hodet, for redde til å protestere mot Isabellas intense spørsmål.

"Fra og med i dag skal alle leverandører vurderes på nytt. Jeg vil at hvert eneste produkt på dette hotellet skal oppfylle de høyeste standardene!" beordret Isabella uten å holde tilbake. "Brian, kom til kontoret mitt senere for å diskutere innkjøp."

Tilbake på kontoret sitt, sank Isabella ned i stolen, og snurret den et par ganger i frustrasjon. Ikke fornøyd, tok sekretæren hennes, Jerry Nelson, over og snurret stolen for henne.

Etter en stund roet Isabella seg endelig ned og roste Jerry for hans oppmerksomhet, noe som fikk ham til å rødme.

"Isabella, du er den fremtidige presidenten for Stellar Innovations Group. Kan du oppføre deg litt mer som en leder og slutte å erte Jerry?" Samuel rynket pannen litt.

Isabella svarte, "Hvordan kan dette regnes som erting? Jerry er så hensynsfull; han fortjener definitivt å bli rost."

Jerrys ansikt ble enda rødere, og Isabella lot ham endelig gå. Samuel ristet på hodet, med et mildt og overbærende smil på det kjekke ansiktet sitt.

Snart kom Brian inn på kontoret, skjelvende. Ifølge ham var alt sengetøyet på hotellet fra VirtualHome Creations.

For en tilfeldighet! VirtualHome Creations ble grunnlagt av Graces bror, Terry Hernandez. Ikke rart Isabella følte seg ukomfortabel så snart hun satte seg på det.

Bare tanken på den harde madrassen gjorde henne sint. Ukomfortabel innkvartering påvirket gjestenes inntrykk av hotellet sterkt, ikke rart at hotellets rykte var så dårlig!

"Brian, jeg vil bytte ut alle produktene fra VirtualHome Creations. Hva synes du om det?" spurte Isabella med vilje.

"Det er ikke passende. Vi har et langvarig samarbeid med VirtualHome Creations." stotret Brian.

"Greit, jeg forstår." Isabella forklarte ikke videre, men vinket Brian bort.

Det virket som om Brian hadde et godt forhold til VirtualHome Creations, så han kunne ikke bli værende. Men nå var ikke tiden inne for å sparke ham, hun ville vente.

Isabella funderte på hotellets neste steg da Samuels telefon ringte. Isabella kastet et tilfeldig blikk på skjermen, som viste et kjent nummer. Det var Michael. Hun undret seg over hvorfor han ringte Samuel.

For utenforstående virket Samuel veldig vennlig, men dette inkluderte ikke Michael, som var en fiende. Han ønsket ikke å kaste bort ord på Michael og ville ikke at Isabella skulle gjøre det heller, så han la resolutt på.

Men samtalen fortsatte. Etter å ha lagt på tre ganger, var Samuel i ferd med å blokkere nummeret, men Isabella signaliserte ham til å svare. Samuel kunne ikke avslå noen av Isabellas forespørsler.

"Greit, som du vil." Samuel trykket rolig på høyttaleren, men hastet ikke med å snakke.

"Herr Harris, er Olivia hos deg?" spurte Michael med en hes stemme.

"Åh, du er Olivias eksmann," sa Samuel hånlig.

"Pass på hva du sier. Vi har ikke fullført skilsmissen ennå. Teknisk sett er Olivia fortsatt min kone."

Telefonen var satt på høyttaler. Isabella sa med et kaldt smil, "Du tok med Grace for å bo i huset vårt under ekteskapet, og tvang meg til å signere skilsmissepapirene. Nå som jeg har signert, trakasserer du meg fortsatt. Er du ikke skamløs?"

Samuel hevet et øyenbryn og tok en slurk vann. Dette var Isabella, skarp og ubøyelig.