Kapittel 10

-Emory-

Jeg bruker hele lørdagen på å skjemme meg bort, begynner med et deilig langt bad hvor jeg eksfolierer, barberer og fukter huden etterpå. Når håret er tørket og satt opp slik at det vil bølge seg senere, begynner jeg å lete etter et antrekk. Jeg vet at Logan sa middag, men han sa ikke noe om hvor. Vi kunne dra til favorittdineren hans eller en pizzarestaurant, eller et finere sted som Maaemo eller Statholdergaarden. Til slutt gir jeg opp og sender ham en melding for å spørre.

Emory: Det slo meg nettopp at jeg har et spørsmål til deg.

Logan: Jeg vedder på at jeg har alle svarene du trenger ;)

Emory: Veldig søtt, men dette er viktig, mister!

Logan: Å nei, liv eller død, hva? Spør i vei.

Emory: Jeg vil ikke ødelegge den mystiske mannen-imaget du har gående her, men jeg må vite det så jeg ikke føler meg som en rar person. Er dette en jeans og hæler-type middag eller en kjole og hæler-type middag?

Logan: Jeg har lagt merke til at hælene ikke er valgfrie. Hva om jeg sa at vi skulle på en gåtur? Det skal vi ikke, men det kunne skjedd. Jeg ville sagt... En kjole og hæler. Jeg liker beina dine bedre i de søte små skjørtene dine uansett.

Emory: Råd og preferanser notert!

Emory: For øvrig, jeg kunne gått en tur i hæler. Jeg har bare spesifikke hæler for gåing. Du bør virkelig ikke undervurdere meg når det gjelder mine Louboutins. Men også, jeg er ikke så stor fan av å gå av andre grunner.

Logan: Råd og preferanser notert

Jeg kan nesten høre Logans latter gjennom telefonen. Jeg elsker at vi alltid ler sammen. Så langt, i hvert fall. Det er også merkelig smigrende å vite at han har lagt merke til beina mine. Jeg antar at hælene har gjort jobben sin, tross alt! Og jeg trodde de var bortkastede penger. Jeg beklager stille til favorittparet mitt, de jeg nå skal ha på meg i kveld, og begynner å finne en kjole som viser frem beina mine på sitt aller beste. Jeg ender opp med å velge en svart omslagskjole som passer godt til kurvene mine og har en dypere utringning enn jeg vanligvis ville valgt. Hvis jeg ikke kan vise frem jentene på en date med en kjekk fyr, når kan jeg det?

Jeg kaster kjolen på sengen og går for en røykfylt, dramatisk øyesminke og naturlig leppestift. Jeg vil at sminken min skal si "kveld" og ikke "nattens dame." Jeg ser lengselsfullt på den røde leppestiften jeg en gang kjøpte på impuls, men Cora sa at en dristig rød ikke fungerer for meg når håret mitt allerede er så lyst. Jeg vet at hun ikke ville knuse mine 2000-talls T. Swift-drømmer slik hvis det ikke var sant. Apropos, siden jeg er ferdig med hele antrekket hele 45 minutter for tidlig, bestemmer jeg meg for å videochatte med Cora for å få en second opinion på looken. Når hun svarer, ser jeg at hun har en kveld hjemme, for en gangs skyld. Hun har et glass rødvin i hånden, og Aftenposten ligger åpen på sofaen ved siden av henne.

"Hei Cora! Jeg er klar for daten min!" hviner jeg. "Hva synes du?!" Jeg snur kameraet mot speilet og gir det en langsom panorering opp og ned slik at hun kan få full sjekk-meg-ut-effekten.

"Å herregud! Hvem er den jenta? Hvor har du gjemt henne? Hun er en åpenbaring, en gudinne, et forbilde for alt som er en het date! Er det de skoene du skal ha på deg?" Jeg ser ned på de røde hælene mine.

"Ja? Dette er favoritt-hælene mine. De er perfekte."

"Å, da bør du selvfølgelig ha på deg det du er komfortabel med! Ikke bry deg om meg, kjære. Gå og få deg litt fersk, het fyr! Jeg vil høre alt om det, men ikke et sekund før klokken tolv i morgen! Lov meg det!" Cora har hørt på meg klage over min tørre periode i bokstavelig talt år nå. Jeg er sikker på at hun bare er lei av å høre det og vil at jeg skal bryte den og komme tilbake til de tilfredsstiltes land.

"Jeg lover! Jeg kommer til å ha så mye å fortelle deg, det er jeg sikker på!" Jeg kjenner at jeg rødmer bare ved tanken, og jeg får en liten kribling i magen, noe som minner om sceneskrekk. Det har virkelig vært en stund...

"Vel, gå og få ham, tigress! Ha det nå!" Hun legger på før jeg rekker å svare, men jeg har uansett ikke lang tid før Logan skal dukke opp. Med den tanken begynner jeg å finne frem teksttråden vår for å si at jeg venter ved inngangsdøra. Jeg har faktisk aldri fortalt ham leilighetsnummeret mitt, så—jeg hører et bank på døra.

"Hei Emory, det er meg." Jeg sjekker gjennom dørspionen, og det er Logan. To minutter for tidlig, og han kom faktisk opp for å hente meg! Jeg må ha fortalt ham leilighetsnummeret mitt og glemt det. Han er så lett å snakke med, det ville ikke overrasket meg. Jeg låser opp døra og åpner den.

"Hei Logan! La meg bare hente jakken og vesken min, så er jeg klar til å gå!" Jeg tar et sekund for å ta inn det ulveaktige smilet hans når han ser meg pyntet opp, før jeg griper jakken og vesken. Jeg begynner å ta den på mens jeg går mot døra, men Logan tar den fra meg.

"Her, la meg hjelpe." Han holder jakken åpen for meg, venter tålmodig mens jeg bytter vesken til den andre hånden og glir inn i ermet. Han ender opp med hendene på skuldrene mine, hvor han forsiktig trekker håret mitt ut fra under jakkekragen. Når jeg er komfortabel, stryker han hendene nedover armene mine mens han trer opp bak meg, invaderer min personlige sone, og bare står et øyeblikk med leppene mot toppen av hodet mitt. Det er som om han nyter varmen min like mye som jeg nyter hans. Jeg puster tyngre når han endelig sukker og trekker seg tilbake igjen, mens han holder fast i min høyre hånd. "Du ser helt fantastisk ut. Jeg ble bokstavelig talt målløs da jeg åpnet døra. Du kommer til å gjøre det vanskelig å komme gjennom middagen." Han smiler sjenert til meg før vi går ned trappene sammen. Han holder hånden min oppe for å hjelpe meg som om jeg ikke har gått disse trappene i disse hælene en million ganger. Jeg må innrømme at målløs Logan er like sjarmerende som frekk innuendo Logan. Jeg tar et øyeblikk for å se på resten av ham, sakte mens han ikke stirrer på meg.

"Jesus, Logan, du ser ikke så verst ut selv!" Han lo da vi gikk ut døra, men jeg tullet ikke. Dressen hans er, selvfølgelig, like perfekt skåret som resten av dem, men det marineblå stoffet og den hvite skjorten fremhever hans olivenhud så perfekt at jeg kan kjenne munnen begynne å vannes. Han har de øverste knappene åpne ved kragen, og dypet og skyggen av kragebenet hans ber bare om at jeg skal slikke det. Det kommer virkelig til å bli vanskelig å komme gjennom middagen. Han gir meg et lite ertende knurr, jeg antar for å få meg ut av det, før han drar meg inn i bilen med ham. Jeg er mildt overrasket over å se en sjåfør foran oss før han er over meg.

Logan kysser meg en gang, hardt, før han trekker seg tilbake for å se meg i øynene i en uendelig sekund. Uten å se bort fra meg, ber han sjåføren om å rulle opp skilleveggen. Jeg puster allerede tungt når han smiler til meg og bruker en hånd i håret mitt for å vippe hodet litt mer bakover.

"Vi er alene nå, Lille Rose, og jeg tror ikke jeg klarer å komme gjennom middagen, gjør du?" Han strør kyss langs kjeven min mens han snakker, til han når stedet rett bak øret mitt. Jeg er uten pust når han planter et sugende kyss akkurat der før han spør igjen "Vel? Jeg trenger et ja eller nei, kjære. Vil du at jeg skal stoppe?" Han napper i øreflippen min, noe som får meg til å gispe mens jeg endelig svarer.