Logan

Logan

N. F. Coeur · Fullført · 167.1k Ord

561
Populær
561
Visninger
168
Lagt til
Legg til i Hylle
Begynn å Lese
Del:facebooktwitterpinterestwhatsappreddit

Introduksjon

Han plasserer foten min på et sete som er bygget inn i dusjveggen og bruker hånden som holdt beinet mitt oppe til å presse tre fingre inn i g-punktet mitt. Jeg mister stemmen idet luften kuttes av og knærne svikter. Jeg ville aldri ha trodd at jeg kunne komme så hardt før jeg opplevde det med denne mannen. Kanskje jeg løy til Cora. Kanskje han er en sexgud.


Logan har plutselig funnet sin skjebnebestemte partner! Det eneste problemet er at hun ikke vet at varulver eksisterer, eller at han teknisk sett er sjefen hennes. Synd at han aldri har klart å motstå det forbudte. Hvilken hemmelighet skal han fortelle henne først?

Kapittel 1

-Emory-

Bip, bip, bip, bip... Bip, bip, bip, bip... Bip, bip, bip, bip. Jeg slo av "slumre"-knappen på telefonen for å avslutte den auditive torturen. De fleste setter morgenalarmen til noe slags forhåndsinnstilt musikk som kan vekke dem forsiktig. Jeg derimot, trenger den mest irriterende lyden for å komme meg opp av sengen i tide, ellers ender jeg bare opp med å drømme om heiser.

Jeg vil ikke stå opp. Det er koselig og varmt i sengen, for det første. For det andre hadde jeg trent med bakrus i går, og jeg kjente det i dag. Når jeg sier "kjente det," mener jeg at jeg var tre smertestillende unna å kunne reise meg fra toalettet. Men jeg vil ikke mislykkes! Jeg kan ikke være den personen som gir opp nyttårsforsettene på dag tre. Jeg ser på klokken - faen, allerede 07:15 - og reviderer raskt morgenen min.

Så mye som jeg vil ringe inn syk, trenger jeg denne jobben. Jeg trenger den som jeg trenger å spise. Vel, jeg trenger den fordi jeg trenger å spise. Jeg visste bedre enn å ta en interiørdesigngrad, men jeg elsket alle de morsomme teksturene og fargene, og å kunne transformere et rom er muligens min favorittfølelse i verden. Jeg er ikke sikker på hvor gammel jeg var da jeg innså det, men så lenge jeg kan huske har jeg elsket å endre og omorganisere rom. Når det er sagt, visste jeg at jobber ikke vokste på trær... ikke denne typen, uansett. Så når jeg endelig, endelig ble ansatt i designavdelingen til Úlfur Industries, visste jeg at jeg måtte utmerke meg, ellers kunne jeg like gjerne endre navnet mitt til McBoned.

Det var min besluttsomhet om å være best som drev årets overambisiøse liste over forsetter: være best i jobben min, finne meg en kjæreste jeg liker mer enn en stille kveld alene, og miste 7 kilo. Forhåpentligvis vil bare to av disse være umulige. I min besluttsomhet om å ha alt, bestemmer jeg meg for at jeg bare skal ta en spasertur i stedet for en taxi, og trappene i stedet for heisen på jobben. Jeg jobber i åttende etasje, så jeg føler meg ganske trygg på å telle trapper som trening. Fem ganger i uka, baby! 3. januar, jeg kommer på jobb med min splitter nye treningsplan, jeg starter reisen med det første steget.

Ni kvartaler - i en tung jakke, business casual klær, og et par Louboutin-sko, ikke mindre - og fem etasjer senere, er jeg en rød, svett, rot og jeg kommer til å bli sen på jobben. Jeg har absolutt resignert meg til denne faktum. Jeg drar meg opp trappene ved rekkverket i en symbolsk motstand mot å finne en heis, og jeg tror ikke jeg vil holde ut mye lenger. Jeg har også resignert meg til ydmykelsen av å bli tatt igjen og passert av den mest veltrente mannen jeg noen gang har sett i virkeligheten. Seriøst, han ser ut som en anatomisk modell i en lærebok, men med en meislet kjeve og mørkt bølget hår og, å Gud, naturlig solbrun hud som har den deilige brunfargen hele året. Ikke at jeg virkelig legger merke til ham komme opp bak meg fordi synet mitt snevres inn. Kanskje han er en engel, her for å fortelle meg at hjertet mitt eksploderte og jeg ikke skal til Helvete, tross alt. Kanskje jeg burde legge meg ned her og akseptere mitt etterliv. Kanskje engelen vil bære meg til Himmelen og jeg får legge hodet på hans massive skulder og se om han lukter himmelsk også. Jeg glir ned på betonggulvet i trappeoppgangen i total aksept. Jeg er klar.

-Logan-

Jeg vet ikke hvor mye lenger jeg kan gå bak denne kvinnen uten å bli sprø. Vanligvis løper jeg hardt opp alle femten etasjene i disse trappene bare for å brenne av den ekstra energien nok til å komme meg gjennom en dag ved skrivebordet. Dette var etter at jeg løp hit fra leiligheten min, og det var etter en rask løpetur i parken i nærheten i ulveformen min klokken 5 om morgenen. Jo mer jeg kan presse meg selv, jo bedre kontroll har jeg over ulven min. Etter alle disse årene alene, blir han mindre som en ulv i temperament og mer som en sibirsk husky - fin å se på, men høyspent, pratsom og tilbøyelig til å ødelegge alt uten nøye styring.

Mens jeg irriterer meg over tempoet så mye at det føles som om jeg får utslett, tar jeg stadig meg selv i å legge merke til... fordelene ved hindringen min. Hun har en behagelig glød i huden, antagelig fra trening. Hun må ikke vite hvordan man skal holde tempoet for kondisjonstrening. Den gløden lyser opp til og med kløften som vises fra toppen hennes. Det er åpenbart at det har gått for lang tid for meg hvis jeg ikke kan slutte å legge merke til det. Det er en lettelse når hun endelig stopper for å lene seg tilbake og få pusten igjen, så jeg kan slutte å stirre på rumpa hennes. Jeg er sikker på at jeg har en slags regel registrert hos HR mot å føle slik for noen i denne bygningen – forhåpentligvis legger hun ikke merke til hvor tankene mine har gått.

I et forsøk på å gjenvinne roen, står jeg som en idiot et øyeblikk før jeg kommer på å tilby henne en hånd opp. Jeg kremter for å prøve å få hennes oppmerksomhet, eller i det minste få henne til å åpne øynene. Jeg håper hun ikke har besvimt. Jeg er ikke sikker på om jeg kunne taklet den typen spenning i dag med hvordan ulven min oppfører seg akkurat nå.

-Emory-

Etter et minutt innser jeg at jeg ikke er død. Jeg skulle ønske jeg var det, fordi Mr. Anatomi bare ser ut som en engel, og han stirrer på meg som om han er to sekunder unna å ringe en ambulanse. Ingen sjanse for at jeg har råd til det, verken i lommeboken eller stoltheten min. I et forsøk på å tenke raskt, sier jeg “Kan jeg hjelpe deg?” Det eneste svaret er et hevet øyenbryn, for hva i all verden betyr det?

“Kan jeg... Hjelpe deg? Er du ok?” Nei. Nei, jeg er ikke det. Jeg skulle ønske jeg kunne smelte ned i gulvet, gjennom bygningens fundament, jordens sentrum, og ut på den andre siden til et sted hvor ingen noen gang har møtt meg før, og jeg kan forsvinne. For alltid.

“Ja, jeg har det bra. Bare tar en pause – jeg løp trappene i en time eller to før jobb, og jeg tror jeg overdrevet litt. Jeg skal kutte ned på kardioen i fremtiden.” Det hørtes troverdig ut, ikke sant? Det hørtes troverdig ut for meg.

“Jeg antar at du vanligvis ikke gjør kondisjonstrening i en bluse eller hæler. Kanskje du er vant til å trene i bedre klær for det og undervurderte forskjellen de ville gjøre?” Gud, det var mye mer troverdig enn det jeg sa. Jeg vil ikke bekrefte eller avkrefte, så jeg sier bare noe som “Sannsynligvis!”

Mr. Anatomi – jeg burde kanskje få navnet hans snart før det glipper ut i en samtale – smiler til meg og lager en svak, tvilende lyd før han rekker ut en hånd for å hjelpe meg opp. “Hvis du er klar? Vi burde nok begge komme oss til pultene våre.” Å nei, jeg er så sent ute. Dette er ikke måten å være best på jobben min. Jeg griper hånden hans og prøver å ignorere hvor godt den føles i min. Det er en slags... gjenkjennelse, nesten. Som om hendene våre hører sammen, gifter seg i en henderkirke og får henderbarn og får aldersflekker og rynker sammen, men det er sprøtt.

Tankene mine vandrer igjen, så jeg kommer tilbake i tide til å se Mr. Anatomis mørke øyne utvide seg og neseborene blusse, som om han nettopp luktet stranden, eller kanskje sjokoladebiter rett fra ovnen, mens han står midt i en søppeldynge. Han så ut som om han trodde jeg var et spøkelse, og jeg overrasket ham ved å være fysisk. Jeg har aldri blitt tatt for noe annet enn robust før – jeg er ikke, liksom, tung, men jeg kunne trengt å gå ned femten kilo. Ok, tjue. Legg til det til mitt bølgete røde hår og forkjærlighet for hæler selv om jeg er 1,73, og det sørger for at jeg aldri har forsvunnet i bakgrunnen, uansett hvor mye jeg noen ganger vil. Kanskje det var parfymen min? Eller, enda mer pinlig, de svette hendene mine? Dessverre blir de bare mer svette når han trekker meg opp igjen, og jeg innser at han fortsatt er høyere enn meg i mine åtte centimeter høye hæler.

For å prøve å få tankene hans bort fra de mulige svettenivåene på huden min, bruker jeg øyeblikket til å introdusere meg selv. “Jeg heter Emory, forresten. Takk for hjelpen.” Jeg får et langsomt blunk før han svarer “Logan. Når som helst,” og går rundt meg for å spurte opp trappene foran meg. Vel, måten han beveget seg på så ut som en joggetur, men han var mye raskere enn noe jeg kunne ha klart, selv før mine “timer med kardio i hæler.” Jeg kan ikke tro at jeg prøvde å spille av noe så dumt. Han ville nok ut av trappeoppgangen og bak pulten før han ble smittet av galskapen min. Nå som jeg har blitt løftet opp igjen, tar jeg de siste tre etasjene drevet av ren forlegenhet.

Siste Kapitler

Du Kan Lide Dette 😍

En isdronning til salgs

En isdronning til salgs

2.6k Visninger · Fullført · Maria MW
"Ta dem på." Jeg tok kjolen og undertøyet, og ville gå tilbake til badet, men hun stoppet meg. Det føltes som om hjertet mitt stoppet et øyeblikk da jeg hørte ordren hennes. "Kle på deg her. La meg se deg." Jeg forsto ikke hva hun mente først, men da hun stirret på meg med utålmodighet, visste jeg at jeg måtte gjøre som hun sa. Jeg åpnet morgenkåpen og la den på den hvite sofaen ved siden av meg. Jeg holdt kjolen og skulle til å ta den på da jeg hørte henne igjen. "Stopp." Hjertet mitt hoppet nesten ut av brystet. "Legg kjolen på sofaen et øyeblikk og stå rett opp og ned." Jeg gjorde som hun sa. Jeg sto der helt naken. Hun undersøkte meg fra topp til tå med øynene sine. Måten hun sjekket den nakne kroppen min på, fikk meg til å føle meg forferdelig. Hun flyttet håret mitt bak skuldrene, strøk forsiktig pekefingeren over brystet mitt, og blikket hennes stoppet ved brystene mine. Så fortsatte hun prosedyren. Blikket hennes beveget seg sakte ned mellom bena mine, og hun så på det en stund. "Spred bena, Alice." Hun satte seg på huk, og jeg lukket øynene da hun flyttet seg for å se meg nærmere. Jeg håpet bare at hun ikke var lesbisk eller noe, men til slutt reiste hun seg med et tilfreds smil. "Perfekt barbert. Menn liker det slik. Jeg er sikker på at sønnen min vil like det også. Huden din er fin og myk, og du er muskuløs, men ikke for mye. Du er perfekt for min Gideon. Ta på undertøyet først, deretter kjolen, Alice." Jeg hadde mange ting å si, men jeg svelget dem tilbake. Jeg ville bare rømme, og det var stedet og tiden da jeg sverget til meg selv at jeg en dag skulle lykkes.

Alice er en atten år gammel, vakker kunstløper. Karrieren hennes er i ferd med å nå sitt høydepunkt da hennes grusomme stefar selger henne til en velstående familie, Sullivan-familien, for å bli kona til deres yngste sønn. Alice antar at det må være en grunn til at en kjekk mann vil gifte seg med en fremmed jente, spesielt hvis familien er en del av en velkjent kriminell organisasjon. Vil hun finne en måte å smelte de iskalde hjertene på, slik at de lar henne gå? Eller vil hun klare å rømme før det er for sent?
Krevd av min brors beste venner

Krevd av min brors beste venner

6.3k Visninger · Fullført · Destiny Williams
TW: MISBRUK, VOLD, MØRK ROMANTIKK, DADDY KINK
DET VIL VÆRE MM, MF, og MFMM sex
22 år gamle Alyssa Bennett vender tilbake til sin lille hjemby, på flukt fra sin voldelige ektemann med deres syv måneder gamle datter, Zuri. Uten mulighet til å kontakte broren sin, må hun motvillig be om hjelp fra hans drittsekk av bestevenner - til tross for deres historie med å plage henne. King, håndheveren i brorens motorsykkelgjeng, Crimson Reapers, er fast bestemt på å knekke henne. Nikolai har som mål å gjøre henne til sin egen, og Mason, alltid en tilhenger, er bare glad for å være med på moroa. Mens Alyssa navigerer de farlige dynamikkene blant brorens venner, må hun finne en måte å beskytte seg selv og Zuri på, samtidig som hun oppdager mørke hemmeligheter som kan forandre alt.
De fire mafia mennene og deres pris

De fire mafia mennene og deres pris

1.1k Visninger · Oppdateres · M C
Tatt av fire mafia menn


"Kyss tilbake," mumler han, og jeg kjenner grove hender over hele kroppen som gir meg stramme klemmer som en advarsel om å ikke gjøre dem mer sinte. Så jeg gir etter. Jeg begynner å bevege munnen og åpner leppene litt. Jason kaster bort ingen tid på å utforske hver tomme av munnen min med tungen sin. Våre lepper danser tango, hans dominans vinner løpet.

Vi trekker oss unna, puster tungt. Deretter snur Ben hodet mitt mot seg og gjør det samme. Hans kyss er definitivt mykere, men like kontrollerende. Jeg stønner inn i munnen hans mens vi fortsetter å utveksle spytt. Han napper lett i underleppen min med tennene sine når han trekker seg unna. Kai drar i håret mitt, så jeg ser opp, hans store skikkelse tårner over meg. Han bøyer seg ned og krever leppene mine. Han var røff og kraftfull. Charlie fulgte etter og var en blanding. Leppene mine føles hovne, ansiktet mitt føles varmt og rødt, og beina mine føles som gummi. For noen morderiske psykopatiske drittsekker, fy søren kan de kysse.


Aurora har alltid jobbet hardt. Hun vil bare leve livet sitt. Ved en tilfeldighet møtte hun fire mafia menn: Jason, Charlie, Ben og Kai. De er de ultimate dominanter på kontoret, i gatene, og definitivt på soverommet. De får alltid det de vil ha, og DE DELER ALT.

Hvordan vil Aurora tilpasse seg å ha ikke én, men fire mektige menn som viser henne den nytelsen hun bare har drømt om? Hva vil skje når en mystisk person viser interesse for Aurora og ryster opp ting for de beryktede mafia mennene? Vil Aurora endelig underkaste seg og erkjenne sine dypeste ønsker, eller vil hennes uskyld bli ødelagt for alltid?
Fellens av Ess

Fellens av Ess

2.7k Visninger · Fullført · Eva Zahan
For syv år siden forlot Emerald Hutton familie og venner for å gå på videregående skole i New York City. Hun bar sitt knuste hjerte i hendene, alt for å unnslippe én person. Brorens beste venn, som hun hadde elsket siden han reddet henne fra mobbere da hun var syv år gammel. Knust av drømmegutten og forrådt av sine kjære, lærte Emerald å begrave bitene av hjertet sitt i de dypeste hjørnene av minnene sine.

Men syv år senere må hun vende tilbake til hjembyen etter å ha fullført studiene. Stedet hvor nå en kaldhjertet milliardær bor, han som hennes døde hjerte en gang slo for.

Arret av fortiden, hadde Achilles Valencian blitt mannen alle fryktet. Livets brennmerker hadde fylt hjertet hans med bunnløs mørke. Og det eneste lyset som hadde holdt ham ved fornuft, var hans Rosebud. En jente med fregner og turkise øyne som han hadde beundret hele sitt liv. Hans beste venns lillesøster.

Etter år med avstand, når tiden endelig er inne for å fange lyset sitt inn i sitt territorium, vil Achilles Valencian spille sitt spill. Et spill for å kreve det som er hans.

Vil Emerald klare å skille flammene av kjærlighet og begjær, og sjarmen fra bølgen som en gang oversvømmet henne, for å holde hjertet sitt trygt? Eller vil hun la djevelen lokke henne inn i sin felle? For ingen kunne noen gang unnslippe hans spill. Han får det han vil ha. Og dette spillet kalles...

Aces felle.
Luna på flukt - Jeg stjal Alphas sønner

Luna på flukt - Jeg stjal Alphas sønner

1.2k Visninger · Fullført · Jessica Hall
I et opprør etter at faren hennes forteller henne at han gir Alfa-tittelen til hennes yngre bror, sover Elena med farens største rival. Men etter å ha møtt den beryktede Alfaen, oppdager Elena at han er hennes skjebnebestemte partner. Men alt er ikke som det ser ut. Det viser seg at Alfa Axton har lett etter henne for sine egne bedragerske planer om å ødelegge faren hennes.

Neste morgen, når klarheten vender tilbake, avviser Elena Alfa Axton. Rasende over hennes avvisning, lekker han en skandaløs video for å ødelegge henne. Når videoen blir offentlig, støter faren henne ut av flokken. Alfa Axton tror det vil tvinge henne tilbake til ham fordi hun ikke har noe annet sted å gå.

Lite vet han at Elena er sta og nekter å bøye seg for noen Alfa, spesielt ikke mannen hun avviste. Han vil ha sin Luna og vil ikke stoppe for noe for å få henne. Avskyet over at hennes egen partner kunne forråde henne, rømmer hun. Det er bare ett problem: Elena er gravid, og hun har nettopp stjålet Alfaens sønner.

Tropes & Triggers: Hevn, graviditet, mørk romantikk, tvang, kidnapping, stalker, voldtekt (ikke av hovedpersonen), psyko Alfa, fangenskap, sterk kvinnelig hovedperson, possessiv, grusom, dominerende, Alfa-drittsekk, dampende. Fra filler til rikdom, fiender til elskere. BXG, graviditet, Rømt Luna, mørk, Rogue Luna, besatt, grusom, vridd. Uavhengig kvinne, Alfa-kvinne.
Fire eller Død

Fire eller Død

996 Visninger · Fullført · G O A
"Emma Grace?"
"Ja."
"Jeg beklager å måtte fortelle deg dette, men han klarte det ikke." Legen ser på meg med et medfølende blikk.
"T-takk." Jeg sier med en skjelvende pust.
Min far var død, og mannen som drepte ham sto rett ved siden av meg akkurat nå. Selvfølgelig kunne jeg ikke fortelle dette til noen, for da ville jeg bli ansett som en medskyldig for å vite hva som hadde skjedd og ikke gjøre noe. Jeg var atten år og kunne risikere fengsel hvis sannheten kom ut.
For ikke lenge siden prøvde jeg bare å komme meg gjennom siste året på videregående og komme meg ut av denne byen for godt, men nå har jeg ingen anelse om hva jeg skal gjøre. Jeg var nesten fri, og nå ville jeg være heldig om jeg klarte en dag til uten at livet mitt fullstendig falt fra hverandre.
"Du er med oss, nå og for alltid." Hans varme pust mot øret mitt sendte en skjelving nedover ryggen min.
De hadde meg i sitt faste grep nå, og livet mitt avhang av dem. Hvordan ting hadde kommet til dette punktet er vanskelig å si, men her var jeg...en foreldreløs...med blod på hendene...bokstavelig talt.


Helvete på jord er den eneste måten jeg kan beskrive livet jeg har levd.
Å få hver eneste bit av sjelen min revet bort hver eneste dag, ikke bare av min far, men av fire gutter kalt De Mørke Englene og deres tilhengere.
Å bli plaget i tre år er omtrent alt jeg kan tåle, og uten noen på min side vet jeg hva jeg må gjøre...jeg må komme meg ut på den eneste måten jeg vet hvordan, døden betyr fred, men ting er aldri så enkle, spesielt når de samme guttene som ledet meg til kanten er de som ender opp med å redde livet mitt.
De gir meg noe jeg aldri trodde var mulig...hevn servert død. De har skapt et monster, og jeg er klar til å brenne verden ned.

Modent innhold! Omtale av narkotika, vold, selvmord. Anbefales for 18+. Reverse Harem, mobber-til-elsker.
Hjertesang

Hjertesang

3.9k Visninger · Fullført · DizzyIzzyN
LCD-skjermen i arenaen viste bilder av de syv krigerne i Alpha-klassen. Der var jeg, med mitt nye navn.
Jeg så sterk ut, og ulven min var absolutt nydelig.
Jeg så bort til hvor søsteren min satt, og hun og resten av gjengen hennes hadde sjalu raseri i ansiktene. Jeg så deretter opp til hvor foreldrene mine satt, og de stirret på bildet mitt som om blikk alene kunne sette ting i brann.
Jeg smilte til dem før jeg snudde meg for å møte motstanderen min, alt annet falt bort bortsett fra det som var her på denne plattformen. Jeg tok av meg skjørtet og cardiganen. Stående i bare tanktoppen og capribuksene, gikk jeg inn i en kampstilling og ventet på signalet for å starte -- Å kjempe, å bevise, og ikke skjule meg selv lenger.
Dette kom til å bli gøy. Tenkte jeg, med et smil om munnen.
Denne boken "Heartsong" inneholder to bøker "Werewolf’s Heartsong" og "Witch’s Heartsong"
Kun for voksne: Inneholder moden språkbruk, sex, misbruk og vold
Gå Dypt

Gå Dypt

693 Visninger · Oppdateres · Catherine K
Denne boken inneholder de mest pirrende erotiske noveller du noen gang har lest.
Dette er en samling av alle erotiske sjangre, munnvannende, lystfulle og intense krydrede historier, som kan ta deg til syndens land.

Tror du at du kan håndtere disse historiene?

En vill affære
Smake på Emily
Bare ta meg
En bestilling
Trekantdate
Vår nye leietaker
Jenta ved siden av
Jeg vil ha Darlene
Pappas jente
Dragekongene og Profetien

Dragekongene og Profetien

1.1k Visninger · Fullført · M C
Jeg har seks dragemaker!

Lucian hvisker bare i øret mitt "Velkommen hjem, lille make."

Så la jeg merke til at det sto fem veldig høye, like vakre engleaktige menn rundt i rommet. Alle kjekke på sin egen måte, bygget veldig likt som Lucian.

"Make," sier de alle i kor. Øynene mine kommer sikkert til å poppe ut av hodet mitt så sjokkert som jeg er. Jeg lurer på om jeg kan bli blind av all den raske blunkingen øynene mine gjør.

For andre gang i kveld finner jeg meg selv si 'Unnskyld meg?'

Vel, pokker ta meg!

Everly lever i en verden hvor overnaturlige skapninger lever side om side med mennesker. Selv hennes beste venn Stella er en varulv.

Everly trodde hun var trygg fra å delta på EverMate-ballet siden hun nettopp fylte 18 i går og invitasjonene kom for flere uker siden. Hennes skjebne ble beseglet da Orakelet la andre planer.

Hva vil skje når hun fanger oppmerksomheten til ikke én, men seks overnaturlige, og ikke bare noen overnaturlige, men kongene? Dragekongene, for å være nøyaktig.

Hva vil skje med verden når Den Store Profetien blir avslørt å være sentrert rundt denne enkle menneskejenta?

Vil Everly flykte fra sin skjebne eller omfavne den?

Vil hun være i stand til å ødelegge mørket som lurer i skyggene før det ødelegger hennes verden?

La oss finne det ut.
Falt for pappas venn

Falt for pappas venn

1k Visninger · Fullført · Esliee I. Wisdon 🌶
Jeg stønner og lener kroppen min over hans, hviler pannen mot skulderen hans.
"Ri meg, Angel." Han kommanderer, pesende, mens han guider hoftene mine.
"Sett den inn i meg, vær så snill..." Jeg ber, biter ham i skulderen, prøver å kontrollere den behagelige følelsen som tar over kroppen min mer intenst enn noen orgasme jeg har følt alene. Han bare gnir pikken sin mot meg, og følelsen er bedre enn noe jeg har klart å gi meg selv.
"Hold kjeft." Sier han hest, graver fingrene enda hardere inn i hoftene mine, guider måten jeg rir på fanget hans raskt, glir min våte åpning og får klitoris til å gni mot hans ereksjon.
"Hah, Julian..." Navnet hans slipper ut med et høyt stønn, og han løfter hoftene mine med ekstrem letthet og drar meg ned igjen, lager en hul lyd som får meg til å bite leppene. Jeg kunne føle hvordan tuppen av pikken hans farlig møtte åpningen min...

Angelee bestemmer seg for å frigjøre seg selv og gjøre hva hun vil, inkludert å miste jomfrudommen etter å ha tatt kjæresten sin gjennom fire år i å sove med bestevenninnen hennes i leiligheten hans. Men hvem kunne være det beste valget, om ikke farens beste venn, en suksessfull mann og en overbevist ungkar?

Julian er vant til å ha flørter og one-night stands. Mer enn det, han har aldri vært forpliktet til noen, eller fått hjertet sitt vunnet. Og det ville gjort ham til den beste kandidaten... hvis han var villig til å akseptere Angelees forespørsel. Men hun er bestemt på å overbevise ham, selv om det betyr å forføre ham og rote fullstendig med hodet hans. ... "Angelee?" Han ser på meg forvirret, kanskje er uttrykket mitt forvirret. Men jeg bare åpner leppene, sier sakte, "Julian, jeg vil at du skal knulle meg."
Aldersgrense: 18+
Skjebnetråder

Skjebnetråder

1.5k Visninger · Fullført · Kit Bryan
Jeg er en vanlig servitør, men jeg kan se folks skjebne, inkludert Shifters.
Som alle barn, ble jeg testet for magi da jeg bare var noen dager gammel. Siden min spesifikke blodlinje er ukjent og min magi er uidentifiserbar, ble jeg merket med et delikat virvlende mønster rundt min øvre høyre arm.

Jeg har magi, akkurat som testene viste, men den har aldri stemt overens med noen kjent magisk art.

Jeg kan ikke puste ild som en drage Shifter, eller forhekse folk som irriterer meg som hekser. Jeg kan ikke lage eliksirer som en alkymist eller forføre folk som en succubus. Nå mener jeg ikke å være utakknemlig for den kraften jeg har, den er interessant og alt, men den har bare ikke så mye kraft og for det meste er den ganske ubrukelig. Min spesielle magiske ferdighet er evnen til å se skjebnetråder.

Det meste av livet er irriterende nok for meg, og det som aldri falt meg inn er at min partner er en frekk, pompøs plage. Han er en Alfa og min venns tvillingbror.

"Hva driver du med? Dette er mitt hjem, du kan ikke bare slippe deg inn!" Jeg prøver å holde stemmen fast, men når han snur seg og fester blikket på meg med sine gyldne øyne, krymper jeg meg. Blikket han gir meg er overlegen, og jeg senker automatisk øynene til gulvet som jeg pleier. Så tvinger jeg meg selv til å se opp igjen. Han legger ikke merke til at jeg ser opp fordi han allerede har sett bort fra meg. Han er frekk, jeg nekter å vise at han skremmer meg, selv om han definitivt gjør det. Han ser seg rundt og etter å ha innsett at det eneste stedet å sitte er det lille bordet med sine to stoler, peker han på det.

"Sett deg," beordrer han. Jeg glor på ham. Hvem er han til å kommandere meg på denne måten? Hvordan kan noen så ufyselig muligens være min sjelevenn? Kanskje jeg fortsatt sover. Jeg klyper meg i armen og øynene mine fylles litt med tårer fra smerten.