Logan

Logan

N. F. Coeur · Fullført · 167.1k Ord

561
Populær
561
Visninger
168
Lagt til
Legg til i Hylle
Begynn å Lese
Del:facebooktwitterpinterestwhatsappreddit

Introduksjon

Han plasserer foten min på et sete som er bygget inn i dusjveggen og bruker hånden som holdt beinet mitt oppe til å presse tre fingre inn i g-punktet mitt. Jeg mister stemmen idet luften kuttes av og knærne svikter. Jeg ville aldri ha trodd at jeg kunne komme så hardt før jeg opplevde det med denne mannen. Kanskje jeg løy til Cora. Kanskje han er en sexgud.


Logan har plutselig funnet sin skjebnebestemte partner! Det eneste problemet er at hun ikke vet at varulver eksisterer, eller at han teknisk sett er sjefen hennes. Synd at han aldri har klart å motstå det forbudte. Hvilken hemmelighet skal han fortelle henne først?

Kapittel 1

-Emory-

Bip, bip, bip, bip... Bip, bip, bip, bip... Bip, bip, bip, bip. Jeg slo av "slumre"-knappen på telefonen for å avslutte den auditive torturen. De fleste setter morgenalarmen til noe slags forhåndsinnstilt musikk som kan vekke dem forsiktig. Jeg derimot, trenger den mest irriterende lyden for å komme meg opp av sengen i tide, ellers ender jeg bare opp med å drømme om heiser.

Jeg vil ikke stå opp. Det er koselig og varmt i sengen, for det første. For det andre hadde jeg trent med bakrus i går, og jeg kjente det i dag. Når jeg sier "kjente det," mener jeg at jeg var tre smertestillende unna å kunne reise meg fra toalettet. Men jeg vil ikke mislykkes! Jeg kan ikke være den personen som gir opp nyttårsforsettene på dag tre. Jeg ser på klokken - faen, allerede 07:15 - og reviderer raskt morgenen min.

Så mye som jeg vil ringe inn syk, trenger jeg denne jobben. Jeg trenger den som jeg trenger å spise. Vel, jeg trenger den fordi jeg trenger å spise. Jeg visste bedre enn å ta en interiørdesigngrad, men jeg elsket alle de morsomme teksturene og fargene, og å kunne transformere et rom er muligens min favorittfølelse i verden. Jeg er ikke sikker på hvor gammel jeg var da jeg innså det, men så lenge jeg kan huske har jeg elsket å endre og omorganisere rom. Når det er sagt, visste jeg at jobber ikke vokste på trær... ikke denne typen, uansett. Så når jeg endelig, endelig ble ansatt i designavdelingen til Úlfur Industries, visste jeg at jeg måtte utmerke meg, ellers kunne jeg like gjerne endre navnet mitt til McBoned.

Det var min besluttsomhet om å være best som drev årets overambisiøse liste over forsetter: være best i jobben min, finne meg en kjæreste jeg liker mer enn en stille kveld alene, og miste 7 kilo. Forhåpentligvis vil bare to av disse være umulige. I min besluttsomhet om å ha alt, bestemmer jeg meg for at jeg bare skal ta en spasertur i stedet for en taxi, og trappene i stedet for heisen på jobben. Jeg jobber i åttende etasje, så jeg føler meg ganske trygg på å telle trapper som trening. Fem ganger i uka, baby! 3. januar, jeg kommer på jobb med min splitter nye treningsplan, jeg starter reisen med det første steget.

Ni kvartaler - i en tung jakke, business casual klær, og et par Louboutin-sko, ikke mindre - og fem etasjer senere, er jeg en rød, svett, rot og jeg kommer til å bli sen på jobben. Jeg har absolutt resignert meg til denne faktum. Jeg drar meg opp trappene ved rekkverket i en symbolsk motstand mot å finne en heis, og jeg tror ikke jeg vil holde ut mye lenger. Jeg har også resignert meg til ydmykelsen av å bli tatt igjen og passert av den mest veltrente mannen jeg noen gang har sett i virkeligheten. Seriøst, han ser ut som en anatomisk modell i en lærebok, men med en meislet kjeve og mørkt bølget hår og, å Gud, naturlig solbrun hud som har den deilige brunfargen hele året. Ikke at jeg virkelig legger merke til ham komme opp bak meg fordi synet mitt snevres inn. Kanskje han er en engel, her for å fortelle meg at hjertet mitt eksploderte og jeg ikke skal til Helvete, tross alt. Kanskje jeg burde legge meg ned her og akseptere mitt etterliv. Kanskje engelen vil bære meg til Himmelen og jeg får legge hodet på hans massive skulder og se om han lukter himmelsk også. Jeg glir ned på betonggulvet i trappeoppgangen i total aksept. Jeg er klar.

-Logan-

Jeg vet ikke hvor mye lenger jeg kan gå bak denne kvinnen uten å bli sprø. Vanligvis løper jeg hardt opp alle femten etasjene i disse trappene bare for å brenne av den ekstra energien nok til å komme meg gjennom en dag ved skrivebordet. Dette var etter at jeg løp hit fra leiligheten min, og det var etter en rask løpetur i parken i nærheten i ulveformen min klokken 5 om morgenen. Jo mer jeg kan presse meg selv, jo bedre kontroll har jeg over ulven min. Etter alle disse årene alene, blir han mindre som en ulv i temperament og mer som en sibirsk husky - fin å se på, men høyspent, pratsom og tilbøyelig til å ødelegge alt uten nøye styring.

Mens jeg irriterer meg over tempoet så mye at det føles som om jeg får utslett, tar jeg stadig meg selv i å legge merke til... fordelene ved hindringen min. Hun har en behagelig glød i huden, antagelig fra trening. Hun må ikke vite hvordan man skal holde tempoet for kondisjonstrening. Den gløden lyser opp til og med kløften som vises fra toppen hennes. Det er åpenbart at det har gått for lang tid for meg hvis jeg ikke kan slutte å legge merke til det. Det er en lettelse når hun endelig stopper for å lene seg tilbake og få pusten igjen, så jeg kan slutte å stirre på rumpa hennes. Jeg er sikker på at jeg har en slags regel registrert hos HR mot å føle slik for noen i denne bygningen – forhåpentligvis legger hun ikke merke til hvor tankene mine har gått.

I et forsøk på å gjenvinne roen, står jeg som en idiot et øyeblikk før jeg kommer på å tilby henne en hånd opp. Jeg kremter for å prøve å få hennes oppmerksomhet, eller i det minste få henne til å åpne øynene. Jeg håper hun ikke har besvimt. Jeg er ikke sikker på om jeg kunne taklet den typen spenning i dag med hvordan ulven min oppfører seg akkurat nå.

-Emory-

Etter et minutt innser jeg at jeg ikke er død. Jeg skulle ønske jeg var det, fordi Mr. Anatomi bare ser ut som en engel, og han stirrer på meg som om han er to sekunder unna å ringe en ambulanse. Ingen sjanse for at jeg har råd til det, verken i lommeboken eller stoltheten min. I et forsøk på å tenke raskt, sier jeg “Kan jeg hjelpe deg?” Det eneste svaret er et hevet øyenbryn, for hva i all verden betyr det?

“Kan jeg... Hjelpe deg? Er du ok?” Nei. Nei, jeg er ikke det. Jeg skulle ønske jeg kunne smelte ned i gulvet, gjennom bygningens fundament, jordens sentrum, og ut på den andre siden til et sted hvor ingen noen gang har møtt meg før, og jeg kan forsvinne. For alltid.

“Ja, jeg har det bra. Bare tar en pause – jeg løp trappene i en time eller to før jobb, og jeg tror jeg overdrevet litt. Jeg skal kutte ned på kardioen i fremtiden.” Det hørtes troverdig ut, ikke sant? Det hørtes troverdig ut for meg.

“Jeg antar at du vanligvis ikke gjør kondisjonstrening i en bluse eller hæler. Kanskje du er vant til å trene i bedre klær for det og undervurderte forskjellen de ville gjøre?” Gud, det var mye mer troverdig enn det jeg sa. Jeg vil ikke bekrefte eller avkrefte, så jeg sier bare noe som “Sannsynligvis!”

Mr. Anatomi – jeg burde kanskje få navnet hans snart før det glipper ut i en samtale – smiler til meg og lager en svak, tvilende lyd før han rekker ut en hånd for å hjelpe meg opp. “Hvis du er klar? Vi burde nok begge komme oss til pultene våre.” Å nei, jeg er så sent ute. Dette er ikke måten å være best på jobben min. Jeg griper hånden hans og prøver å ignorere hvor godt den føles i min. Det er en slags... gjenkjennelse, nesten. Som om hendene våre hører sammen, gifter seg i en henderkirke og får henderbarn og får aldersflekker og rynker sammen, men det er sprøtt.

Tankene mine vandrer igjen, så jeg kommer tilbake i tide til å se Mr. Anatomis mørke øyne utvide seg og neseborene blusse, som om han nettopp luktet stranden, eller kanskje sjokoladebiter rett fra ovnen, mens han står midt i en søppeldynge. Han så ut som om han trodde jeg var et spøkelse, og jeg overrasket ham ved å være fysisk. Jeg har aldri blitt tatt for noe annet enn robust før – jeg er ikke, liksom, tung, men jeg kunne trengt å gå ned femten kilo. Ok, tjue. Legg til det til mitt bølgete røde hår og forkjærlighet for hæler selv om jeg er 1,73, og det sørger for at jeg aldri har forsvunnet i bakgrunnen, uansett hvor mye jeg noen ganger vil. Kanskje det var parfymen min? Eller, enda mer pinlig, de svette hendene mine? Dessverre blir de bare mer svette når han trekker meg opp igjen, og jeg innser at han fortsatt er høyere enn meg i mine åtte centimeter høye hæler.

For å prøve å få tankene hans bort fra de mulige svettenivåene på huden min, bruker jeg øyeblikket til å introdusere meg selv. “Jeg heter Emory, forresten. Takk for hjelpen.” Jeg får et langsomt blunk før han svarer “Logan. Når som helst,” og går rundt meg for å spurte opp trappene foran meg. Vel, måten han beveget seg på så ut som en joggetur, men han var mye raskere enn noe jeg kunne ha klart, selv før mine “timer med kardio i hæler.” Jeg kan ikke tro at jeg prøvde å spille av noe så dumt. Han ville nok ut av trappeoppgangen og bak pulten før han ble smittet av galskapen min. Nå som jeg har blitt løftet opp igjen, tar jeg de siste tre etasjene drevet av ren forlegenhet.

Siste Kapitler

Du Kan Lide Dette 😍

Å gifte seg med milliardærbrødrene

Å gifte seg med milliardærbrødrene

350 Visninger · Fullført · Aflyingwhale
Som den eneste arving til et forretningsimperium, får 21 år gamle Audrey sitt livs sjokk når faren hennes beordrer henne til å gifte seg innen et år. Han tvinger henne til å delta på en fest med en liste over alle potensielle friere som oppfyller hans standarder. Men mens Audrey planlegger sin flukt fra festen, faller hun i hendene på Vanderbilt-brødrene. Caspian, den eldre broren, er en kjekk og sexy skjørtejeger med et hjerte av gull. Killian, den yngre broren, er en kald og plaget sjel, med øyne så blå som havet.

Audrey, Caspian og Killian starter som venner, men etter en overraskelsestur til Bermuda finner Audrey seg fanget i en kjærlighetstriangel med de to brødrene. Vil hun velge en av dem å gifte seg med, eller vil hun miste sansene og gå seg vill i djevelens triangel?

Advarsel: Modent innhold! Les på eget ansvar. *
Den tapte prinsessen av lykantropene

Den tapte prinsessen av lykantropene

331 Visninger · Fullført · Beatrice Putnam
Han hjelper meg forsiktig med å ta av skjorten. Jeg skjuler meg med armene.
"Nei, vær så snill, la meg se på deg. Jeg vil se din vakre kropp," sier han.
Hvordan kunne han si at jeg var vakker med arr over hele kroppen? Jeg har ikke annet enn hud og bein. Tårer strømmer fra øynene mine. Han tørker dem bort og omfavner meg i en trøstende klem.
"Slipp alt ut," sier han.
Han begynner å vaske lårene mine, sakte beveger han seg opp mot vaginaen. Merker min spenning, stopper han brått og fortsetter med å vaske håret mitt før han svøper et håndkle rundt meg.
"Kan jeg kysse deg?" spør han.
Jeg nikker.
Han kysser meg dypt og intenst.


Som den laveste slaven i ulveflokken, hadde Sarah vært vant til pisker og lenker siden hun var barn.
Da hun lukket øynene igjen og ventet på å bli pisket,
uventet, var det hun ventet på bare en varm klem.
"Jeg har endelig funnet deg."
Alfa-kongen reddet henne. Hun var ikke bare den savnede prinsessen, men også hans skjebnebestemte partner.
Mafiaens Megler

Mafiaens Megler

1.6k Visninger · Fullført · Vicky Visagie
Jeg står på alle fire med George som støter inn i fitta mi fra under meg og Gio i rumpa mi, George suger på puppene mine, faen dette føles som himmelen. Det er hender overalt. Antonio og Dante står på hver sin side av meg. De tar turer med å presse pikkene sine inn i munnen min. Det er ikke et hull som ikke er fylt på dette stadiet. Antonio er røff når han knuller munnen min, han går helt til baksiden av halsen min til jeg brekker meg før han trekker seg ut og Dante tar over. Dante er mer skånsom og liker det når jeg leker med tungen rundt pikken hans. Antonio vil bare knulle munnen min uten noe tull. Når Dante går dypt og får meg til å brekke meg, er det Antonios tur igjen. Jeg kunne føle orgasmen nærme seg, og det føles som den beste orgasmen noensinne. Jeg er ikke så sikker på om det er en god idé å ha Antonio eller Dantes pikk i munnen når jeg kommer. Jeg kan bare bite den av. Jeg begynte å stønne rundt Antonios pikk, og han stønnet, Dante hvisket i øret mitt hvor flink jente jeg er...


Mitt navn er Emilia Rossi, faren min var megler for en rik og beryktet mafiafamilie. Han døde for noen år siden, og jeg bestemte meg for å ta over virksomheten hans. Den eneste forskjellen var at jeg ikke skulle jobbe for bare én familie; jeg vil jobbe for så mange kriminelle familier som mulig. Du lurer kanskje på hva en megler gjør, vel, vi kobler kundene våre med de rette folkene. Hvis de er på utkikk etter våpen, narkotika, diamanter, du nevner det, vi kan skaffe det. Jeg møtte en gruppe menn, de kommer fra forskjellige mafiafamilier, men bestemte seg for å jobbe sammen. Nå kaller de seg D.A.G.G. Det skapte mange problemer med fedrene deres. Navnet står for Dante, Antonio, George og Gio, ja, det er navnene deres, og de er alle utrolig hete, men jeg har en regel. Ingen blanding av forretninger og fornøyelser. Det eneste problemet er at disse gutta ikke har fått memoen min om å ikke blande forretninger med fornøyelser, for herregud kan de gi fornøyelse...
Alfaens barnepike.

Alfaens barnepike.

1.4k Visninger · Fullført · Fireheart.
‘Hun er barnepiken til datteren min. Og min utkårede.’

Lori Wyatt, en sjenert og knust 22-åring med en mørk fortid, får tilbudet om en livstid når hun blir spurt om å være barnepike for en nyfødt som mistet moren sin under fødselen. Lori takker ja, ivrig etter å komme seg bort fra fortiden.

Gabriel Caine er Alfaen i den anerkjente Månetann-flokken og administrerende direktør i Caine Inc. En fuktig natt fører til fødselen av datteren hans, og han finner en barnepike etter morens død. Når han møter Lori, oppdager han at hun er hans utkårede og lover å beskytte henne mot sine fiender.

De to kan ikke stoppe den umiddelbare tiltrekningen mellom dem. Lori, som tror hun ikke er verdig kjærlighet, kan ikke forklare hvorfor den mektige milliardæren er etter henne, og Gabriel, som er fullstendig betatt av henne, er usikker på hvordan han skal være helt ærlig med Lori om at han er en varulv.

Skjebnen har ført dem sammen, og nå må de kjempe for kjærligheten sin, midt i konfliktene mellom flokkene og hemmelighetene som Loris fortid skjuler.

Vil kjærligheten deres overleve?
Luna på flukt - Jeg stjal Alphas sønner

Luna på flukt - Jeg stjal Alphas sønner

2.4k Visninger · Fullført · Jessica Hall
I et opprør etter at faren hennes forteller henne at han gir Alfa-tittelen til hennes yngre bror, sover Elena med farens største rival. Men etter å ha møtt den beryktede Alfaen, oppdager Elena at han er hennes skjebnebestemte partner. Men alt er ikke som det ser ut. Det viser seg at Alfa Axton har lett etter henne for sine egne bedragerske planer om å ødelegge faren hennes.

Neste morgen, når klarheten vender tilbake, avviser Elena Alfa Axton. Rasende over hennes avvisning, lekker han en skandaløs video for å ødelegge henne. Når videoen blir offentlig, støter faren henne ut av flokken. Alfa Axton tror det vil tvinge henne tilbake til ham fordi hun ikke har noe annet sted å gå.

Lite vet han at Elena er sta og nekter å bøye seg for noen Alfa, spesielt ikke mannen hun avviste. Han vil ha sin Luna og vil ikke stoppe for noe for å få henne. Avskyet over at hennes egen partner kunne forråde henne, rømmer hun. Det er bare ett problem: Elena er gravid, og hun har nettopp stjålet Alfaens sønner.

Tropes & Triggers: Hevn, graviditet, mørk romantikk, tvang, kidnapping, stalker, voldtekt (ikke av hovedpersonen), psyko Alfa, fangenskap, sterk kvinnelig hovedperson, possessiv, grusom, dominerende, Alfa-drittsekk, dampende. Fra filler til rikdom, fiender til elskere. BXG, graviditet, Rømt Luna, mørk, Rogue Luna, besatt, grusom, vridd. Uavhengig kvinne, Alfa-kvinne.
Den Alfa Kongens Menneskelige Mate

Den Alfa Kongens Menneskelige Mate

1.5k Visninger · Fullført · HC Dolores
"Du må forstå noe, lille venn," sa Griffin, og ansiktet hans myknet.

"Jeg har ventet i ni år på deg. Det er nesten et tiår siden jeg følte denne tomheten inni meg. En del av meg begynte å lure på om du ikke eksisterte eller om du allerede var død. Og så fant jeg deg, rett inne i mitt eget hjem."

Han brukte en av hendene sine til å stryke kinnet mitt, og kriblinger spredte seg overalt.

"Jeg har tilbrakt nok tid uten deg, og jeg vil ikke la noe annet holde oss fra hverandre. Ikke andre ulver, ikke min fulle far som knapt har holdt seg sammen de siste tjue årene, ikke familien din – og ikke engang du."


Clark Bellevue har tilbrakt hele livet sitt som det eneste mennesket i ulveflokken - bokstavelig talt. For atten år siden var Clark det tilfeldige resultatet av en kort affære mellom en av de mektigste Alfaene i verden og en menneskekvinne. Til tross for å bo med faren sin og sine varulv-halvsøsken, har Clark aldri følt at hun virkelig hørte hjemme i varulvenes verden. Men akkurat når Clark planlegger å forlate varulvenes verden for godt, blir livet hennes snudd på hodet av hennes make: den neste Alfa-kongen, Griffin Bardot. Griffin har ventet i årevis på sjansen til å møte sin make, og han har ingen planer om å la henne gå med det første. Det spiller ingen rolle hvor langt Clark prøver å løpe fra skjebnen sin eller sin make - Griffin har til hensikt å beholde henne, uansett hva han må gjøre eller hvem som står i veien.
Milliardær Én Natt Stå

Milliardær Én Natt Stå

755 Visninger · Oppdateres · Ragib Siddiqui
Chloe var den andre datteren i Bishop-familien, hun var jenta som hadde alt - blendende utseende, en fosterfar som elsket henne like mye som sin egen biologiske datter, og en forlovede som var kjekk og rik.

Men ingenting var perfekt i denne verden. Det viste seg at hun også hadde en fostermor og søster som kunne ødelegge alt hun hadde.

Natten før forlovelsesfesten, dopet fostermoren henne og planla å sende henne til noen bøller. Heldigvis gikk Chloe til feil rom og tilbrakte natten med en fremmed.

Det viste seg at mannen var administrerende direktør for Norges største multinasjonale selskap, som bare var 29 år, men allerede på Forbes-listen. Etter å ha hatt en one-night stand med henne, fridde han: "Gift deg med meg, så skal jeg hjelpe deg med å ta hevn."
Lykanprinsens Valp

Lykanprinsens Valp

3.2k Visninger · Oppdateres · chavontheauthor
"Du er min, lille valp," knurret Kylan mot halsen min.
"Snart nok vil du be om meg. Og når du gjør det—vil jeg bruke deg som jeg vil, og så vil jeg avvise deg."


Når Violet Hastings begynner sitt første år på Starlight Shifters Academy, ønsker hun bare to ting—å hedre morens arv ved å bli en dyktig healer for flokken sin og komme seg gjennom akademiet uten at noen kaller henne en freak på grunn av hennes merkelige øyetilstand.

Ting tar en dramatisk vending når hun oppdager at Kylan, den arrogante arvingen til Lycan-tronen som har gjort livet hennes elendig fra det øyeblikket de møttes, er hennes skjebnebestemte partner.

Kylan, kjent for sin kalde personlighet og grusomme væremåte, er langt fra begeistret. Han nekter å akseptere Violet som sin partner, men han vil heller ikke avvise henne. I stedet ser han på henne som sin valp og er fast bestemt på å gjøre livet hennes enda mer til et levende helvete.

Som om det ikke er nok å håndtere Kylans plager, begynner Violet å avdekke hemmeligheter om fortiden sin som endrer alt hun trodde hun visste. Hvor kommer hun egentlig fra? Hva er hemmeligheten bak øynene hennes? Og har hele livet hennes vært en løgn?
Skjebnetråder

Skjebnetråder

1.5k Visninger · Fullført · Kit Bryan
Jeg er en vanlig servitør, men jeg kan se folks skjebne, inkludert Shifters.
Som alle barn, ble jeg testet for magi da jeg bare var noen dager gammel. Siden min spesifikke blodlinje er ukjent og min magi er uidentifiserbar, ble jeg merket med et delikat virvlende mønster rundt min øvre høyre arm.

Jeg har magi, akkurat som testene viste, men den har aldri stemt overens med noen kjent magisk art.

Jeg kan ikke puste ild som en drage Shifter, eller forhekse folk som irriterer meg som hekser. Jeg kan ikke lage eliksirer som en alkymist eller forføre folk som en succubus. Nå mener jeg ikke å være utakknemlig for den kraften jeg har, den er interessant og alt, men den har bare ikke så mye kraft og for det meste er den ganske ubrukelig. Min spesielle magiske ferdighet er evnen til å se skjebnetråder.

Det meste av livet er irriterende nok for meg, og det som aldri falt meg inn er at min partner er en frekk, pompøs plage. Han er en Alfa og min venns tvillingbror.

"Hva driver du med? Dette er mitt hjem, du kan ikke bare slippe deg inn!" Jeg prøver å holde stemmen fast, men når han snur seg og fester blikket på meg med sine gyldne øyne, krymper jeg meg. Blikket han gir meg er overlegen, og jeg senker automatisk øynene til gulvet som jeg pleier. Så tvinger jeg meg selv til å se opp igjen. Han legger ikke merke til at jeg ser opp fordi han allerede har sett bort fra meg. Han er frekk, jeg nekter å vise at han skremmer meg, selv om han definitivt gjør det. Han ser seg rundt og etter å ha innsett at det eneste stedet å sitte er det lille bordet med sine to stoler, peker han på det.

"Sett deg," beordrer han. Jeg glor på ham. Hvem er han til å kommandere meg på denne måten? Hvordan kan noen så ufyselig muligens være min sjelevenn? Kanskje jeg fortsatt sover. Jeg klyper meg i armen og øynene mine fylles litt med tårer fra smerten.
VILL LYST {korte erotiske historier}

VILL LYST {korte erotiske historier}

580 Visninger · Fullført · mercyelebute
FOR VOKSNE LESERE.
En samling av korte, erotiske historier som vil holde deg opphisset og fascinert.
Det er en provoserende roman som utfordrer grenser med sine forbudte begjær og ville, lidenskapelige møter.
Krevd av min brors beste venner

Krevd av min brors beste venner

7.4k Visninger · Fullført · Destiny Williams
TW: MISBRUK, VOLD, MØRK ROMANTIKK, DADDY KINK
DET VIL VÆRE MM, MF, og MFMM sex
22 år gamle Alyssa Bennett vender tilbake til sin lille hjemby, på flukt fra sin voldelige ektemann med deres syv måneder gamle datter, Zuri. Uten mulighet til å kontakte broren sin, må hun motvillig be om hjelp fra hans drittsekk av bestevenner - til tross for deres historie med å plage henne. King, håndheveren i brorens motorsykkelgjeng, Crimson Reapers, er fast bestemt på å knekke henne. Nikolai har som mål å gjøre henne til sin egen, og Mason, alltid en tilhenger, er bare glad for å være med på moroa. Mens Alyssa navigerer de farlige dynamikkene blant brorens venner, må hun finne en måte å beskytte seg selv og Zuri på, samtidig som hun oppdager mørke hemmeligheter som kan forandre alt.
Flokken: Regel Nummer 1 - Ingen Mates

Flokken: Regel Nummer 1 - Ingen Mates

2.9k Visninger · Oppdateres · Jaylee
Myke varme lepper finner øret mitt, og han hvisker, "Tror du at jeg ikke vil ha deg?" Han skyver hoftene fremover, presser seg mot baksiden av rumpa mi, og jeg stønner. "Virkelig?" Han ler lavt.

"Slipp meg," klynker jeg, kroppen min skjelver av begjær. "Jeg vil ikke at du skal røre meg."

Jeg faller fremover på sengen og snur meg for å stirre på ham. De mørke tatoveringene på Domonics veltrente skuldre skjelver og utvider seg med hans tunge pust. Hans dype smil, med smilehull, er fullt av arroganse når han rekker bak seg for å låse døren.

Han biter seg i leppen og går mot meg, hånden hans går til sømmen på buksene og den voksende bulen der.

"Er du sikker på at du ikke vil at jeg skal røre deg?" hvisker han, mens han løsner knuten og stikker en hånd inn. "For jeg sverger til Gud, det er alt jeg har ønsket å gjøre. Hver eneste dag fra det øyeblikket du kom inn på baren vår og jeg kjente din perfekte duft fra andre siden av rommet."


Ny i verdenen av shiftere, er Draven en menneskelig jente på flukt. En vakker jente som ingen kunne beskytte. Domonic er den kalde Alfaen av Rødulvflokken. Et brorskap av tolv ulver som lever etter tolv regler. Regler som de sverget aldri kunne brytes.

Spesielt - Regel Nummer En - Ingen Mates

Når Draven møter Domonic, vet han at hun er hans mate, men Draven har ingen anelse om hva en mate er, bare at hun har forelsket seg i en shifter. En Alfa som vil knuse hjertet hennes for å få henne til å dra. Hun lover seg selv at hun aldri vil tilgi ham, og forsvinner.

Men hun vet ikke om barnet hun bærer eller at i det øyeblikket hun dro, bestemte Domonic at regler var til for å brytes - og nå, vil han noen gang finne henne igjen? Vil hun tilgi ham?