Vekten av å vente

Tristans synsvinkel

Jeg satt fremoverbøyd på stolen i venterommet, albuene hvilte på knærne og hodet i hendene. Hvert sekund gnagde på nervene mine som sandpapir. Elona var et sted bak de veggene, blek, skjør og bevisstløs.

Jeg merket ikke engang at Cris hadde kommet før jeg kjente armene henn...

Logg inn og fortsett å lese