Konvolutten

Tristans perspektiv

De siste tonene fra pianoet ekko gjennom auditoriet som et hjerteslag som roer seg etter en storm. Fingrene mine hvilte over tangentene et sekund lenger enn nødvendig, holdt fast i den siste akkorden som om den forankret meg. Så reiste jeg meg sakte, bukket for applausen som...

Logg inn og fortsett å lese