Kapittel 141

"Hazel...?" Logan sa, andpustent, mens han lukket avstanden mellom oss.

"Det er meg," svarte jeg, som en spøk. Ingen av oss lo. Jeg sto på kanten av et knivblad, ventet på en reaksjon, god eller dårlig. Bare la det være overstått. Jeg orket ikke mer. "Logan, hvis –"

"Du ser så vakker ut."

Jeg rettet...

Logg inn og fortsett å lese