Kapittel 6

Jeg skiftet til pysj og satte meg ned på sofaen med laptopen min, for på mandag måtte jeg til høyskolen og måtte fullføre en oppgave. Dessuten ville jeg ikke at Rahul skulle sove på sofaen igjen. Jeg skulle ta sofaen i stedet, siden den var litt liten for hans størrelse. Han er 1,88 meter høy og hadde en moderat muskuløs kropp. Det var ikke komfortabelt for ham, men jeg kunne sove på den uten problemer.

Jeg jobbet med oppgaven da han kom inn i rommet. Han kom mot meg, og før han rakk å si noe, utbrøt jeg: "Jeg er lei meg for det som skjedde nede. Jeg sverger, jeg gjorde det ikke med vilje. Rohit ertet meg, og jeg ba ham stoppe. Men han fortsatte. Jeg prøvde å få ham til å slutte... Jeg er s-så lei meg..."

"Nei, det går bra, han er en idiot..." Etter en pause kjørte han fingrene gjennom håret og sa: "Priya, jeg er også lei meg, jeg trodde det var... Jeg ropte også til deg. Vær så snill, tilgi meg."

"Vær så snill, ikke si det, jeg forstår. Det er ikke din feil, tante ba meg vekke deg. Jeg ropte navnet ditt to ganger, men du våknet ikke, så jeg rørte ved skulderen din, men du rørte deg fortsatt ikke, så jeg måtte riste deg. Jeg er lei meg for det."

"Hva gjør du med laptopen, er du ikke trøtt?"

"Jeg har en oppgave på høyskolen som jeg ikke kunne fullføre på grunn av den plutselige hendelsen. Men jeg må fullføre den innen i morgen, for på mandag må jeg levere den." Jeg fortalte ham, og han nikket.

"Hva handler den om?" spurte han.

"Sammenligningen mellom de gamle metodene for trykking og ferdigstilling av klær og den nyeste teknologien som brukes i trykking av klær."

"Åh, flott, si ifra hvis du trenger hjelp." Han sa med et svakt smil.

Jeg nikket og takket ham. Han skiftet til pysj og sa: "Hvorfor går du ikke til sengs, du vil være mer komfortabel der mens du jobber."

Jeg ristet på hodet og sa: "Hvis jeg setter meg i sengen for å jobbe, vil jeg bli for komfortabel og sovne i stedet for å gjøre arbeidet mitt. Jeg har ikke råd til det, ellers vil jeg ikke klare å bli ferdig innen i morgen. Vær så snill, la meg jobbe her, du kan ta sengen, det vil ta tid."

Han nikket og gikk til sengs. Jeg slukket lyset slik at han ikke ble forstyrret.

Jeg jobbet i noen timer og visste ikke engang når jeg gled inn i søvnen.

---

Jeg våknet da alarmen gikk av og slo den raskt av. Jeg kastet teppet til side og gikk ut av sengen. Seng?? Men, hva er dette? Jeg husker veldig godt at jeg sov på sofaen. Jeg så etter ham. Han sov på den andre siden av sengen.

"Herregud!!!! Gikk jeg i søvne?"

Jeg var sjokkert. Jeg håper jeg ikke rørte ved ham. Jeg håper han ikke våknet om natten. Han må ikke vite at jeg sov i samme seng. Vær så snill, Gud, redd meg fra denne pinligheten.

Jeg frisket meg opp, tok en dusj og gikk ned for å lage mat, siden jeg skal lage mat her for første gang i dag. Jeg visste ikke engang hva alle likte å spise. Jeg kikket inn i kjøleskapet da tante kom inn på kjøkkenet. Hun ga meg en klem og spurte, "Priya, kunne du ikke sove ordentlig? Hvorfor er du oppe så tidlig om morgenen?"

"Tante, du sa at jeg måtte lage mat i dag, så her er jeg."

"Så søtt av deg, men du trengte ikke stå opp så tidlig. I dag er det søndag, så alle vil stå opp sent og ha en tung brunsj rundt klokken 11. Så du kan hvile hvis du vil..."

"Tante, jeg står alltid opp klokken 6 om morgenen, så det er ikke tidlig for meg... bare si meg hva alle liker å spise. Jeg skal lage frokost til alle," svarte jeg smilende.

"Vet du hva? Du er en engel. Du kan lage hva du vil. Det er bare en tradisjon, lag det du er komfortabel med å lage."

"Tante, kan du være så snill å fortelle meg hva jeg skal lage til alle. Jeg vet ikke hva de liker å spise, vær så snill å fortelle meg hva alles favorittfrokost er."

"Som du vil, jeg skal fortelle deg, men du kan lage hva som helst du vil. Men siden du spør, skal jeg fortelle deg. Din far elsker å spise paranthas eller noe sunt, jeg spiser nesten alt. Både Rahul og Rohit er matelskere. Rahul elsker å spise paranthas eller smørbrød, mens Rohit elsker å spise smørbrød, pasta eller salat. Men jeg foreslår at du lager noe søtt siden det er et must for denne tradisjonen."

Jeg nikket og gikk til kjøkkenet med henne. Hun sa til kjøkkenhjelperne at de skulle gi meg alt jeg trengte og hjelpe meg med å forberede ting.

Hun sa, "Priya, Pooja og jeg planla å gjøre noe i morges, så jeg skal møte henne. Jeg er tilbake innen klokken 10:30... vær så snill å ikke anstrenge deg og bare lag det du er komfortabel med å lage. Lykke til. Ta all hjelpen du vil fra hjelperne." Hun kysset meg på pannen og dro for å møte mamma.

Jeg planla brunsjen og ba hjelperne ta frem alle ingrediensene som var nødvendige for å lage rettene. Jeg planla å lage fylte Aaloo parantha (flatbrød fylt med en krydret blanding av kokte poteter og løk), stekt idli med masse grønnsaker, grillet pizzasandwich, soyabønnesalat og halwa.

Mamma og tante kom tilbake og de kom til meg på kjøkkenet. Tante var sjokkert over å se at jeg hadde laget så mange ting, hun sa, "Å herregud! Skal vi ha fest i dag? Du har laget noe for alle. Jeg vil se ansiktsuttrykkene til alle... la oss overraske dem med denne festen." Hun gikk for å personlig kalle på alle.

Mamma så kjærlig på meg og sa, "Jeg er veldig stolt av deg, vennen."

Hjelperne satte alt jeg hadde laget på bordet. Jeg hadde allerede bedt dem om å lage te og kaffe. Jeg hadde allerede pisket kaffen for å lage en fin skummende kaffe. Ifølge pappa lager jeg den beste kaffen i verden.