Kapittel 132

Middagen på dekk summer med en merkelig energi. Det er varme her, selvfølgelig—latter og klirring av tallerkener—men det er også noe usagt under det hele. Det er som om alle rundt bordet vet noe jeg ikke vet, og det får meg til å knytte nevene.

Bordet er langt og improvisert, satt sammen av sammenl...