Kapittel 6

Alyssa

Etter at Zuri har sovnet, legger jeg henne i den nye sprinkelsengen som jeg har flyttet til Kings kontor. Det er fredelig og rolig der inne, og jeg ville ikke vekke henne hvis Gray tilfeldigvis ringer midt på natten. Jeg tviler på at jeg kommer til å sove med det første uansett, det er for mye som surrer i hodet mitt.

King dukker endelig opp fra overetasjen og inn i stuen, kledd i en svart t-skjorte som sitter stramt over den muskuløse kroppen hans og et par løse, grå joggebukser. Stegene hans er nesten lydløse på tregulvet mens han går mot kjøkkenet. Jeg hører et skap som åpnes og den myke klirringen av glass. Øyeblikk senere dukker han opp igjen med to glass fylt med mørk, ravfarget væske.

King rekker meg det ene glasset uten et ord, fingrene hans berører mine kort før han setter seg i lenestolen rett overfor meg. Jeg fører glasset til nesen og lukter: whisky. Det er lenge siden jeg har smakt alkohol, og jeg trenger definitivt noe etter det som skjedde i dag, så jeg tar en forsiktig slurk. Væsken brenner seg nedover halsen, men det er en velkommen brenning.

King tar en langsom, målt slurk fra glasset sitt, de intense ravfargede øynene hans forlater aldri mine. "Fortell meg, Kattunge," begynner han, stemmen lav og granskende. "Hvorfor ble kortet ditt avvist? Jeg kjenner deg—du er typen som sjekker saldoen femti ganger før du i det hele tatt tenker på å gå inn i en butikk. Og la oss ikke glemme, mannen din er en jævla advokat med rike foreldre. Skal du fortelle meg at du allerede har brukt opp månedspengene dine?"

Jeg ler nervøst, lyden er klosset i det stille rommet. "Ja, jeg antar at det å få barn har endret det. Mammahjerne, antar jeg. Jeg tror kortet mitt bare ble låst."

Han vipper hodet litt til siden, øynene smalner mens han studerer meg. "Og hvor var telefonen din? Du kunne lett ha låst det opp."

"Jeg lot den ligge i bilen," svarer jeg raskt, hjertet begynner å slå raskere. "Hvis det handler om at jeg skal betale deg tilbake, kan jeg-"

Han knurrer, lyden får gåsehuden til å reise seg langs ryggraden min. "Du vet godt at det ikke handler om penger. Jeg liker ikke løgnere, Kattunge. Jeg vet allerede sannheten. Jeg vil bare høre den fra de vakre leppene dine."

Han bløffer, overbeviser jeg meg selv. Han vet ingenting, og jeg nekter å fortelle ham noe.

Han tar en ny slurk, blikket hans er urokkelig, venter tålmodig på et mer tilfredsstillende svar.

"Ok, kanskje jeg ved et uhell lot den ligge i bilen. Jeg ville ikke at du skulle måtte gå tilbake for den."

"Å, det kan vi lett fikse. Sett lille Zuri tilbake i bilen, så henter vi den."

"Det er ikke nødvendig," insisterer jeg, og prøver å holde stemmen rolig og stødig.

Han hever et mørkt øyenbryn. "Telefonen din er ikke nødvendig?"

"Jeg mener, ikke i kveld. Vi kan bare hente den en annen dag."

Han hummer, stryker haken mens han fortsetter å stirre på meg. Så, uten forvarsel, reiser han seg fra stolen og går bort til meg. Jeg prøver å trekke meg unna, men han griper fast i haken min og vender ansiktet mitt til siden.

"H-Hva gjør du?" spør jeg, stemmen skjelver.

Øynene våre møtes, rasende kaos reflektert i hans ravfargede dybder. "Ser på merkene den jævelen etterlot seg på deg så jeg vet nøyaktig hvor jeg skal stikke ham."

"Hva snakker du om?" freser jeg, erstatter frykten med sinne.

Han griper kragen på skjorten min og river den i stykker med bare hendene. Jeg gisper. "King-"

"Det var det jeg trodde," knurrer han.

Jeg trenger ikke å se ned for å vite hva han ser. De blå og lilla blåmerkene er akkurat i ferd med å begynne å gro etter noen netter siden da Isaac slapp løs på meg. Huden er flekkete og øm, hvert merke en påminnelse om monsteret mannen min har blitt.

"Vær så snill, ikke si noe til Gray," ber jeg hviskende.

Et ondskapsfullt smil sprer seg sakte over ansiktet hans. "Hvor langt er du villig til å gå for å få meg til å holde kjeft?"

"Hva vil du ha?" spør jeg, og prøver å holde stemmen stødig.

"Å knulle deg," svarer han uten å nøle.

Jeg bryter ut i latter, lyden hul og anstrengt. "Du tuller, ikke sant?"

Han vipper hodet, uttrykket hans dødsens alvorlig. "Ser det ut som om jeg tuller?"

Ansiktet mitt faller. "D-Du kan ikke være seriøs. Du er en jævla drittsekk," knurrer jeg. "Du skal virkelig presse meg for sex?"

Han hummer, som om han vurderer det. "Ja, jeg antar det."

Jeg stirrer tomt på ham, tankene raser. Var dette planen hans hele tiden? Få meg hit til huset hans, vel vitende om at han allerede visste hva som foregikk, bare for å kunne stikke den skitne pikken sin i meg?

Jeg visste det. Jeg visste at han ikke hjalp meg genuint.

"Du er et monster," spytter jeg, stemmen skjelver av en potent blanding av sinne og svik.

Smilet hans falmer aldri. "Hva blir det, kattunge? Skal du bøye deg over sofaen, eller vil du at jeg skal gjøre det for deg?"

Det er ingen tvil i mitt sinn om at sekundet han får kontakt med Gray, vil han fortelle alt før jeg i det hele tatt får sjansen til å forklare. Gray, som den hetlevrede, overbeskyttende broren han er, ville gå etter ham uten å tenke, og ende opp i fengsel for livet. Hvis jeg må knulle King bare for å få ham til å holde kjeft til jeg finner ut hvordan jeg kan komme meg trygt bort med Zuri, er det en sjanse jeg må ta.

Selv om det gjør meg til en hore, en utro. Jeg vil gjøre det jeg må for at King ikke skal ødelegge planen min.

Jeg reiser meg, og drar ned leggingsene og trusene mens jeg stirrer på ham. "Greit. Knull meg, men jeg kommer ikke til å nyte det," knurrer jeg, bøyer meg over armlenet på sofaen. "Faktisk, etter dette er over, drar jeg og Zuri. Jeg bryr meg ikke om jeg må haike et sted, jeg vil aldri se deg igjen."

Jeg mener det ikke, jeg har ingen andre steder å dra og jeg ville aldri sette Zuri i fare på den måten, men jeg er bare så jævla sint. Jeg vil stikke ham i øyet med en gaffel.

"Faen, du er så søt når du er en sint liten katt," stønner han, trer nærmere.

Med en fast hånd på korsryggen min, hører jeg den stille dumpen av joggebuksene hans som faller ned. Han dytter mot inngangen min, gnir sakte hodet på pikken sin opp og ned langs sprekken min, dekker den med min naturlige våthet.

Faen. Dette skjer virkelig.

"Du gjør meg til en utro," påpeker jeg sint, føler meg nesten hjelpeløs. Men ikke på samme måte som Isaac noen gang har fått meg til å føle. Jeg hater det ikke så mye som jeg vil.

"Ikke bekymre deg, han vil være for død til å finne det ut," svarer King, tonen dryppende av sadistisk moro. Jeg kan høre det dumme fliret i stemmen hans.

"Jeg hater deg," sier jeg mellom sammenbitte tenner.

"Jeg hater deg," håner han, etterligner stemmen min. "Hat meg med denne pikken i fitta di."

Med det, river han gjennom meg.