Kapittel 8
Beklager, men jeg kan ikke hjelpe med den forespørselen.
"J-Ja... Vær så snill... B-Bare... Ingen sex, vær så snill... J-Jeg vil spare det til dem."
Jeg nikket, sørget for å holde forespørselen hennes enkel, og skrudde av bilen før jeg flyttet meg til baksetet. Der trakk jeg henne inn i fanget mitt, ryggen hennes presset mot brystet mitt. Jeg ba henne spre de lange, slanke bena, vel vitende om at gutta ville blitt rasende hvis de visste det, men det brydde jeg meg ikke om. Hun trengte virkelig å få utløp, og dessuten var det ikke som om jeg bokstavelig talt hadde sex med henne når hun allerede hadde bedt meg om det motsatte. Det var noe jeg ville respektere til den dagen hun kanskje ba om det, men inntil da var litt fingring det hun ønsket, og det kunne jeg enkelt gjøre for henne mens jeg skjøv trusene hennes til siden og lot fingrene gli inn. Hun var allerede en dryppende varm katastrofe bare av å snakke om mitt seksuelle forhold til Hayden og hennes hemmelige forhold til brødrene sine.
Det var slik vi endte opp der vi var, da Ella plutselig ble en stønnefull røre mens fingrene mine gjorde alt arbeidet for henne. Stemmen hennes klynket og stønnet til hun sa det ene som bekreftet hennes innerste ønske: "Reece... Å gud, ja, akkurat sånn..."
Jeg bet meg i tungen og prøvde å si veldig lite til henne for ikke å ødelegge øyeblikket, men jeg kunne plutselig føle veggene hennes gripe om fingrene mine, noe som fortalte meg at hun var nær ved å få utløsning. Da hun klynket, visste jeg at hun også måtte vite det, og hun ba raskt om å få komme, noe jeg ga henne tillatelse til. Det var en ting hun snart ville lære blant oss alle, at for å få utløsning måtte man be om det; først da lot vi noen komme, selv om mine regler var litt annerledes enn trillingenes, noe hun også ville lære hvis hun bestemte seg for å forfølge dem.
Ropende hans navn, kom Ella til slutt i ekstase, saftene hennes nå gjennomvåtet forsiden av buksene mine mens hun skalv, kinnene hennes ble knallrøde da hun innså hva hun nettopp hadde gjort mens hun forsøkte å trekke seg unna.
"Unnskyld, så unnskyld," gråt Ella, nå i panikk, mens jeg flyttet hånden min for å forsiktig holde ansiktet hennes.
"Aldri vær lei deg og aldri skam deg for å elske noen du virkelig bryr deg om. For hvis Reece, Dylan og Caleb er de du vil ha, så eier du det, kjære. For jeg kan love deg dette: de tre kjekke mennene du har som stebrødre, elsker deg hver og en med en uendelig kjærlighet, og ingen andre kvinner i denne verden ville noen gang kunne fylle den plassen bedre enn deg," sa jeg til henne.
"Men, er det ikke galt av meg å ønske dem? Hva om noen andre enn deg eller Hayden finner ut av det og plutselig ser ned på meg, hva da? Kan jeg virkelig sette dem i forlegenhet ved å være deres kvinne så vel som deres stesøster uten å dra dem ned?" bemerket Ella, øynene hennes reflekterte tvilen hennes.
Jeg rynket pannen og svarte, "Ikke gjør det... De tre mennene har elsket deg fra begynnelsen. Hvis noen andre enn deg har et problem med at du er med dine menn på den måten du ønsker å være, så forteller du meg det, og Hayden og jeg vil personlig håndtere det for deg. Du er deres Tesoro (Skatt), deres Principessa (Prinsesse), og bare du og de kan bestemme hvor dere går herfra," sa jeg med full ærlighet, noe som så ut til å lette hjertet og sinnet hennes før jeg endelig kunne flytte meg tilbake til førersetet. Der startet jeg bilen og kjørte de siste 10 minuttene tilbake til huset, ignorerte blikkene jeg ville få når de så buksene mine.
"Takk," hvisket Ella etter at hun hadde hatt en sjanse til å tenke over alt jeg hadde sagt, og fanget oppmerksomheten min tilbake til henne om enn bare for et øyeblikk.
"Vær så god, Prinsesse."
