
Falso compromiso
Jade F. C. J · Fullført · 103.6k Ord
Introduksjon
Kapittel 1
Mi vida era tan simple, tan tranquila y tan ordinaria que no pensé que un día todo eso se viniera abajo. Es decir, no perdí mucho porque no tenía la gran vida de millonaria, pero tenía mi universidad, mi beca y mis sueños. Todo estaba tan acomodado en su lugar que cuando ese hombre horrible apareció en mi vida para mejorarme la vida también me hizo desmoronarme. Sí, estoy hablando de Oliver Price. Ese monstruo, ese demonio vestido de príncipe. Es malo, muy malo.
Tres años de universidad, estudios y desvelos tirados a la basura y ahora estaba aquí con una gorra y un auricular, tomando órdenes de otros universitarios en Macdonalds.
—Quiero una orden de papas fritas, dos hamburguesas con doble queso y doble carne y una soda por favor.
—En seguida.
Anoté la orden en la computadora y la pasé a la cocina. Esta era mi vida ahora: mesera de tiempo completo para poder ganarme unos cuantos pesos.
Mi vida se había ido por un escusado.
—Nos vemos mañana, Aileen —Zac, mi compañero de trabajo salió de la cocina limpiándose sus manos.
—Nos vemos mañana —me despedí, intentando salir de ahí.
—¿Quieres que te lleve? Voy de salida.
—No es necesario. Las chicas pasarán por mi —le medio sonreí y salí del local. Las calles estaban muy transitadas de parejas que venían y se paseaban con sus novios. Eran como las nueve de la noche y el clima estaba medio frío. A lo lejos escuché el pitido de un auto. Era Trisha y Veronica. Mis mejores amigas.
—¡Aileen, sube que llegamos tarde! —exclamó Trisha desde el otro asiento. Ella manejaba.
—¿A donde vamos?
—Iremos a Moonlight y no aceptamos un no como respuesta —dijo Verónica.
Me subí a los asientos traseros del coche y cerré la puerta.
—Creí que lo habían olvidado —murmuré. Hoy era mi cumpleaños y no había recibido ni un mensaje por parte de ellas felicitándome así que pensé que se les había pasado. Ya veo que no.
—¡Feliz cumpleaños, Aileen! —dijeron las dos al unísono, soltando en el pequeño espacio del coche un montón de tiritas doradas.
—Chicas... —les sonreí.
—Iremos a celebrar a Moonlight —dijo Trisha encendiendo el coche.
—Ni siquiera estoy lista para la ocasión —objeté porque era verdad. Estaba muy mal vestida: unos converse desgastados en negros, unos pantalones flojos y un suéter de lana con florecitas. Muy mal. Y por lo que he escuchado es que Moonlight es un sitio en donde solo asiste gente de dinero. Es el club más importante del lugar. Abrieron hace un año y desde entonces solo ha traído éxito.
—De eso no te preocupes—murmuró Verónica—Hemos pasado por tu casa y hemos traído algo de ropa. —me dio una bolsa negra. La abrí y saqué un vestido negro ajustado al cuerpo y corto y unas botas negras que llegaba un poco más arriba de la rodilla. Tenido este conjunto desde hace tiempo y no me lo había puesto.
—Están en todo —me fui quitando la ropa pieza por pieza y después me puse el conjunto con cuidado.
—Hoy presiento que será una noche especial —exclamó Trisha sonriente.
—Yo también lo presiento.
Achiqué los ojos porque las dos estaban actuando extrañas y me terminé de poner los zapatos.
—Ten, ponte algo de maquillaje—Verónica me pasó una bolsa con sus cosméticos.
—¿Qué les ha dicho mi madre? —quise saber, sacando un espejo y empezando a ponerme un poco de maquillaje porque no quería verme demacrada y menos desvelada. Tenía ganas de olvidarme de todo hoy, de alejar el estrés y las malas vibras. Siempre que pienso en las malas vibras a mi mente viene la imagen de Oliver Price. Es el diablo en persona y lo odio. Si lo tuviera en frente...
Me eché un poco de perfume y dejé las cosas a la par mía.
Trisha se estacionó cerca de bar porque al parecer estaba lleno de coches y solo coches de lujo.
—Es temprano y ya está lleno —Trisha apagó el coche.
—Lo bueno es que hice la reservación y no necesitamos hacer fila sino no hubiéramos podido entrar —dijo Verónica, bajando. Me bajé también del coche, apenas lo hice sentí mucho frío. Había bosque aquí y nada de casa a los alrededores, solo bosque. Las tres nos dirigimos a la entrada, en donde había una fila muy pero muy larga de chicas y chicos que querían entrar de manera urgente. En cuanto nosotras fuimos pasándoles de lado se empezaron a quejar.
—Un momento —nos detiene un guarda de seguridad. Era algo y robusto. ¿Por qué siempre los guardas de seguridad dan miedo? —Hagan la fila —mandó.
—¿Qué? —Trisha rió—Nosotras no tenemos que hacer fila.
—Trisha —la codeé. El tipo se veía con cara de pocos amigos.
—Nosotras tenemos reservación —Verónica le pasó tres tickets en color oro. Cuando el tipo los vio se relajó al momento.
—Está bien. Pueden pasar y una disculpa —se hizo a un lado. Las tres pasamos, ignorando los comentarios feos que nos hacían los de la fila.
—Qué tipo tan pesado —murmuró Trisha.
—A mi me pareció guapo —le siguió Verónica.
Yo estaba observando cada rincón de este lugar. Al entrar la música electrónica inundó mis oídos, habían luces de neón por todos lados, gente bailando, tomando y divirtiéndose. Vaya, definitivamente este club no era como los demás bares de mala muerte. A este se le miraba que tenía clase y categoría.
—¡Vamos a tomar algo y divirtámonos!
Eso hicimos, fuimos a la barra y pedimos bebidas. Yo empecé por pedir una margarita, luego las tres fuimos a la pista de baile y bailamos al ritmo de la música. Nos reímos, ignoramos a chicos que nos pedían bailar y luego volvíamos por más tragos.
—¿Bailamos? —se me acercó un chico. Era guapo la verdad y usaba una camisa de vestir desabotonado de arriba y las mangas recogidas.
—Eh no, estoy bailando con mis amigas —le dije arrastrando las palabras. Dios, creo que ya estaba borracha. Y eso que han pasado como dos horas nada más.
—¡Ve! —me decían las chicas.
—¡Sí! Nosotras bailaremos con alguien más —murmuraron.
Les di una mirada de advertencia pero ellas me ignoraron, encontraron a otros dos chicos y se fueron a bailar con ellos. Me giré al chico y le sonreí. No tenía otra opción y siempre he tenido un problema sobre la toma de decisiones, me convencen rápido y en muchas ocasiones me da miedo decir que no por lo que la otra persona me pueda hacer.
—Está bien —acepté.
—Perfecto.
Me tomé de un trago la margarita y fui con el chico.
—¿Cómo te llamas? —me preguntó en mi oído. Me tomó de la cintura y me atrajo hacia él. Estábamos muy cerca y eso me hizo sentir incómoda.
—Aileen —respondí.
—Yo soy Franco —respondió.
—Mucho gusto, Franco —le dije por encima de la música.
—El gusto es mío, hermosa.
Unos minutitos más de baile me hicieron efecto porque me estaba orinando y sentía que no aguantaban. Me he tomado como diez margaritas así que es obvio que tengan que ir.
—Tengo que ir al baño —le avisé. Estaba mirando borroso ya y casi ni escucha la música.
—Te espero aquí.
Pasé empujando a las personas porque mi equilibrio era malo. Caminé hasta llegar a los baños pero la fila estaba enorme. No puede ser. Me fijé en el baño de hombres y también. A la par mía miré unas escaleras, daban a un segundo piso. Quizás haya un baño. Subí las escaleras con algo de dificultad hasta llegar al segundo piso. Habían varios pasillos con algunas habitaciones creo yo. Abrí una habitación, tenía una enorme cama y muchas cosas más. A la par había otra puerta que de seguro era el baño. Entré ahí y me senté. Uf, que alivio sentí. Segundos después escuché una voz masculina del otro lado. Me quedé quieta en mi mismo lugar.
—Estaré en la oficina a medio día. Déjame los papeles en el escritorio y los revisaré. Perfecto. Nos vemos mañana. —parece que hablaba por celular. Me sequé y le puse la tapa al baño. ¿Y ahora como salgo? Tendría que esperar a que este tipo saliera porque no puedo salir así como así. Me miré en el espejo para mientras, mi pelo estaba hecho un desastre y mi rímel estaba medio corrido. —Jack, ¿estás en la puerta? Cuando venga Leonor le dices que suba a mi habitación, la estaré esperando. —siguió hablando. Sentí pasos cerca y supuse que vendría al baño. Miré mis opciones y lo primero que hice fue meterme a la ducha y cerrar la cortina. El tipo entró, abrió el grifo y creo yo empezó a lavarse la cara. Cerré mis ojos con fuerza esperando que no se metiera a la ducha. Pero yo jamás tengo suerte porque el hombre —al cual solo le podía ver la parte baja— se empezó a quitar la ropa.
Genial, tendré que buscar una buena explicación para darle. El tipo elevó su mano y corrió la cortina.
—¿Qué estás haciendo aquí? —preguntó demandante, pero no pude responder nada porque mi vista se nubló. No sé si estaba viendo imágenes producto del alcohol o qué pero frente a mi estaba el hombre que más odiaba: Oliver Price.
Y estaba medio desnudo.
Siste Kapitler
#61 Capítulo 61 Brillar
Sist Oppdatert: 6/30/2026#60 Capítulo 60 Desaparecer
Sist Oppdatert: 6/30/2026#59 Capítulo 59 Ropa
Sist Oppdatert: 6/30/2026#58 Capítulo 58 Mirada
Sist Oppdatert: 6/30/2026#57 Capítulo 57 James
Sist Oppdatert: 6/30/2026#56 Capítulo 56 Congelada
Sist Oppdatert: 6/30/2026#55 Capítulo 55 Vencer
Sist Oppdatert: 6/30/2026#54 Capítulo 54 Guerra
Sist Oppdatert: 6/30/2026#53 Capítulo 53 Trapeador
Sist Oppdatert: 6/30/2026#52 Capítulo 52 Verguenza
Sist Oppdatert: 6/30/2026
Du Kan Lide Dette 😍
Trone av Ulver
Hans avvisning traff meg umiddelbart.
Jeg kunne ikke puste, klarte ikke å få pusten tilbake mens brystet mitt hevet og senket seg, magen vrengte seg, og jeg klarte ikke å holde meg sammen mens jeg så bilen hans suse ned oppkjørselen og bort fra meg.
Jeg kunne ikke engang trøste ulven min, hun trakk seg umiddelbart tilbake til baksiden av sinnet mitt, og hindret meg i å snakke med henne.
Jeg kjente leppene mine skjelve, ansiktet mitt krølle seg sammen mens jeg forsøkte å holde meg sammen, men mislyktes miserabelt.
Uker hadde gått siden jeg sist så Torey, og hjertet mitt syntes å brytes litt mer for hver dag som gikk.
Men nylig oppdaget jeg at jeg var gravid.
Graviditeter hos varulver var mye kortere enn hos mennesker. Siden Torey var en Alfa, ble tiden redusert til fire måneder, mens en Beta ville være fem, Tredje i Kommando ville være seks, og en vanlig ulv ville være mellom syv og åtte.
Som foreslått, gikk jeg til sengs, hodet fullt av spørsmål og undringer. Morgendagen kom til å bli intens, det var mange beslutninger som måtte tas.
Kun for aldersgruppen 18 år og eldre.---To tenåringer, en fest og den uforglemmelige partneren.
Fangenes Prinsesse
-Advarsel: Seksuelt innhold-
Isabelle er den førstefødte datteren til prins Kaiden. Hennes drøm er å følge i farens fotspor. Men hun kan ikke konkurrere med sine kullsøsken. For å gjøre vondt verre, kan hun ikke finne sin sjelevenn. Det virker som om alt peker på at hun må gjøre noe hun aldri har gjort før: forlate flokken. Men kan hun håndtere hvem hun finner? Kan hun temme en ulv fra villmarken?
Utdrag
Han så nå på meg med et blikk jeg ikke kunne tolke, men jeg følte meg som et bytte. "Lille prinsesse, du er i brunst." Sa han med et mykt knurr. Brunst? Ingen ulv jeg noen gang hadde møtt hadde det.
"Det er umulig... det er noe menneskene har funnet på." Sa jeg, og rygget litt unna. Jeg kjente våtheten fra kjernen min renne nedover beinet, og lukten av opphisselse var umiskjennelig. Han knurret lavt, og la sakte hjorteskinnet på stubben. Han spaserte over til meg med en selvsikker, dominerende gange. Han så ut som den Alfaen han var. Kraftfull. Bestemt...selvsikker. Det satte meg i en transe. Musklene hans spente seg med hver bevegelse, og øynene hans var fokusert på brystene mine. De stivnet. Jeg burde ha sett bort. Jeg burde ha dekket til de skammelige kroppslige reaksjonene mine, knapt dekket av den tynne kjolen min, men det gjorde jeg ikke.
"Hvis det var umulig, ville jeg ikke ønsket deg så sterkt, min lille villblomst." Sa han og la fingeren under haken min, løftet hodet mitt opp. Han var så nær nå at jeg kunne føle kroppsvarmen hans i den kalde morgenduggen, men det var ikke lenger noen kulde i luften.
Ulveprofetien
Ekte Luna
Jeg kunne føle hjertet mitt knuse. Leon ulte inni meg, og jeg kunne kjenne smerten hans.
Hun så rett på meg, og jeg kunne se smerten i øynene hennes, men hun nektet å vise det. De fleste ulver faller på knærne av smerte. Jeg ville falle på knærne og klore meg på brystet. Men det gjorde hun ikke. Hun sto der med hodet hevet. Hun tok et dypt pust og lukket de vakre øynene sine.
"Jeg, Emma Parker av Crescent Moon-flokken, aksepterer din avvisning."
Når Emma fyller 18, blir hun overrasket over at hennes make er Alfaen i flokken hennes. Men gleden over å finne sin make varte ikke lenge. Hennes make avviste henne for en sterkere hunnulv. Den hunnulven hater Emma og vil bli kvitt henne, men det er ikke det eneste Emma må håndtere. Emma finner ut at hun ikke er en vanlig ulv og at det finnes folk som vil bruke henne. De er farlige. De vil gjøre alt for å få det de vil ha.
Hva vil Emma gjøre? Vil hennes make angre på at han avviste henne? Vil hennes make redde henne fra menneskene rundt dem?
Forelsket i min eks' Alfa
Det er det nok! Men akkurat nå bryr jeg meg virkelig ikke.
Jeg lar beina falle fra hverandre. Den store, slemme, svarte ulvens ansikt finner sin plass mellom beina mine. Han trekker pusten dypt, inhalerer duften min—min opphisselse—og slipper ut et lavt, gutturalt stønn. De skarpe tennene hans berører lett huden min, og jeg skriker når gnister skyter gjennom underlivet mitt.
Kan noen virkelig klandre meg for å miste kontrollen i dette øyeblikket? For å ønske dette?
Jeg holder pusten.
Det eneste som skiller oss to er det tynne stoffet i trusen min.
Han slikker meg, og jeg klarer ikke å holde tilbake et stønn.
Jeg forbereder meg, tenker at han kanskje endelig vil trekke seg tilbake—men i stedet slikker han meg igjen og igjen, hver gang raskere. Ivrig.
Så, plutselig river han av trusen min med en absurd hastighet og presisjon, uten å skade huden min. Jeg hører bare lyden av stoffet som revner, og når jeg ser på ham, er han allerede tilbake til å slikke meg.
Jeg burde ikke føle dette for en ulv. Hva er galt med meg?
Brått blir slikkene hans mildere, og når jeg ser på den store svarte ulven igjen, innser jeg at det ikke lenger er en ulv. Det er Alfa Kaiden!
Han har skiftet og slikker nå underlivet mitt.
🐺 🐺 🐺
Alfa Kaiden, en fryktet varulv beryktet for sine nådeløse handlinger og glede i å drepe hver fullmåne, finner ut at hans skjebnebestemte partner ikke er noen ringere enn en tilsynelatende vanlig menneskekvinne, som tilfeldigvis er hans Gammas utvalgte partner.
Han vil avvise båndet deres, men skjebnen har andre planer. Det viser seg at turneringen for å bli den neste Alfa-kongen dikterer at bare Alfaer med en partner kan delta. Det er det som får Kaiden til å foreslå en dristig avtale.
Selv om hun i utgangspunktet er nølende, mykner Katherines hjerte når han gir et dyrebart løfte: å beskytte hennes lille flokk mot enhver trussel som måtte oppstå.
Lite vet han at Katherine oppdager en skjult styrke i seg selv som er langt større enn han noen gang kunne forestille seg.
Etter hvert som turneringens utfordringer skrider frem, finner Alfa Kaiden seg uimotståelig tiltrukket av ønsket om å ha hennes nærvær ikke bare i konkurransen, men også i sengen sin.
Fire eller Død
"Ja."
"Jeg beklager å måtte fortelle deg dette, men han klarte det ikke." Legen ser på meg med et medfølende blikk.
"T-takk." Jeg sier med en skjelvende pust.
Min far var død, og mannen som drepte ham sto rett ved siden av meg i dette øyeblikket. Selvfølgelig kunne jeg ikke fortelle noen dette, for da ville jeg bli ansett som en medskyldig for å vite hva som hadde skjedd og ikke gjøre noe. Jeg var atten år og kunne risikere fengsel hvis sannheten noen gang kom ut.
For ikke lenge siden prøvde jeg bare å komme meg gjennom siste året på videregående og komme meg ut av denne byen for godt, men nå har jeg ingen anelse om hva jeg skal gjøre. Jeg var nesten fri, og nå ville jeg være heldig om jeg klarte en dag til uten at livet mitt fullstendig falt fra hverandre.
"Du er med oss, nå og for alltid." Hans varme pust sa mot øret mitt og sendte en skjelving nedover ryggen min.
De hadde meg i sitt faste grep nå, og livet mitt avhang av dem. Hvordan ting kom til dette punktet er vanskelig å si, men her var jeg...en foreldreløs...med blod på hendene...bokstavelig talt.
Helvete på jord er den eneste måten jeg kan beskrive livet jeg har levd.
Å få hver bit av sjelen min revet bort hver eneste dag, ikke bare av min far, men av fire gutter kalt De Mørke Englene og deres tilhengere.
Å bli plaget i tre år er omtrent alt jeg kan tåle, og uten noen på min side vet jeg hva jeg må gjøre...jeg må komme meg ut på den eneste måten jeg vet hvordan, Døden betyr fred, men ting er aldri så enkle, spesielt når de samme guttene som ledet meg til kanten er de som ender opp med å redde livet mitt.
De gir meg noe jeg aldri trodde var mulig...hevn servert død. De har skapt et monster, og jeg er klar til å brenne verden ned.
Modent innhold! Omtale av narkotika, vold, selvmord. Anbefales for 18+. Reverse Harem, fra mobber til elsker.
Hybridens partnere
Xavier flyttet hendene sine opp til halsen hans og lo. "Ikke skjul det, det dyret inni deg. Jeg vil at du skal slippe det løs på meg. Jeg vil at du... skal dominere meg... og kroppen min."
Sebastian plasserte en kald og myk hånd mot siden av kinnet hennes før han la leppene sine på hennes. "Nå, hvis du fortsetter å være en god jente, så vil jeg fortsette å belønne deg, forstår du?"
Demetri plasserte de delikate fingrene sine under haken min, og fikk meg til å se inn i de milde blå øynene hans. "Kanskje dette er plutselig, men, kjære, kan jeg kanskje gjøre det godt igjen med et kyss?"
Et brutalt spill av slakt, nei, en makaber massakre - dette var hva Phoenix Ackerman, datter av den store Alfa Denzell, sto overfor i det øyeblikket hun avslørte at hun ikke bare var en hybrid, men den siste vampyrkongen i eksistens. Nå har hun ikke noe annet valg enn å kjempe for den ene tingen som er skyldt henne, den ene tingen som endelig kunne avslutte den århundregamle feiden mellom vampyrer og varulver. Tronen til Vampyrriket. For å oppnå tronen må Phoenix imidlertid konkurrere mot en rekke renblods vampyradel i det dødeligste spillet noensinne skapt i vampyrhistorien - Suksessio-spillet.
Men Suksessio-spillet er ikke det eneste grusomme spillet Phoenix må møte, da hun finner seg selv midt i verdens største kjærlighetskamp mellom de fire mennene som er betrodd å holde henne trygg og borte fra den historieforandrende sannheten om hennes virkelige identitet: Sebastian Dragović, Liam Howard, Xavier Chase og Demetri Forbes. Det er en kamp som har vært under oppseiling i et millennium, og bortsett fra Suksessio-spillet, er det en av de største utfordringene Phoenix ennå må møte. De sier at vinneren tar alt, men det er ingen vinnere i spillene Phoenix må spille.
Kongen av Underverdenen
Men en skjebnesvanger dag dukket Underverdenens konge opp foran meg og reddet meg fra klørne til den mektigste mafiabossens sønn. Med sine dype blå øyne festet på mine, snakket han mykt: "Sephie... kort for Persefone... Underverdenens dronning. Endelig har jeg funnet deg." Forvirret av hans ord, stotret jeg frem et spørsmål, "U..unnskyld? Hva betyr det?"
Men han bare smilte til meg og strøk håret mitt bort fra ansiktet med milde fingre: "Du er trygg nå."
Sephie, oppkalt etter Underverdenens dronning, Persefone, oppdager raskt hvordan hun er bestemt til å oppfylle sin navnesøsters rolle. Adrik er Underverdenens konge, sjefen over alle sjefer i byen han styrer.
Hun var en tilsynelatende normal jente, med en normal jobb, inntil alt forandret seg en natt da han gikk gjennom inngangsdøren og livet hennes endret seg brått. Nå befinner hun seg på feil side av mektige menn, men under beskyttelse av den mektigste blant dem.
Sangen i Alfaens Hjerte
Alora har blitt hatet av familien sin siden fødselen. Familiens favorittaktivitet er å torturere henne.
Etter å ha fylt atten blir hun avvist av sin skjebnebestemte partner, som viser seg å være kjæresten til hennes eldre søster.
Ved å bryte lenkene som bandt kreftene hennes, blir Alora frigjort fra familien som hater henne, og får en ny familie.
Når en gammel venn og beskytter av henne vender hjem for å ta sin plass som neste Alfa av Alfaene, blir Aloras liv nok en gang forandret til det bedre når han sier de skjebnesvangre ordene: "Partner."
Milliardær Én Natt Stå
Men ingenting var perfekt i denne verden. Det viste seg at hun også hadde en fostermor og søster som kunne ødelegge alt hun hadde.
Natten før forlovelsesfesten, dopet fostermoren henne og planla å sende henne til noen bøller. Heldigvis gikk Chloe til feil rom og tilbrakte natten med en fremmed.
Det viste seg at mannen var administrerende direktør for Norges største multinasjonale selskap, som bare var 29 år, men allerede på Forbes-listen. Etter å ha hatt en one-night stand med henne, fridde han: "Gift deg med meg, så skal jeg hjelpe deg med å ta hevn."
Tabu
Noen netter etter hendelsen på klubben hvor jeg møtte Sir, dro jeg med faren min til en velkomstfest for en av hans venner som kom tilbake til Oslo. Siden min mor og bror døde, er jeg alltid min fars pluss én, ikke at vi er veldig nære, men jeg må gjøre det som forventes av meg. Min far er en veldig rik og innflytelsesrik mann, noe jeg prøver mitt beste for ikke å være. Kveldens velkomstfest var en av de jeg virkelig ikke ville gå til. Jeg mener, han er en gammel venn av faren min, hva i all verden skal jeg gjøre der? Jeg sto med ryggen til gruppen da farens venn sluttet seg til oss. Da han snakket, var jeg sikker på at jeg kjente den stemmen. Så snart jeg snudde meg rundt og faren min introduserte oss, var alt som kom ut av munnen min: Sir?.........












