Juridisk Avhengig, Av Ektefellen Min
Clara Whitfield · Fullført · 300.9k Ord
Introduksjon
«Hallo? Adeline? Du og kjæresten din er interessante for oss i en etterforskning som gjelder spredning av pornofilmer. Vi trenger at du kommer inn til stasjonen.»
På politihuset satt jeg og så sexvideoen av de to menneskene jeg hadde stolt aller mest på. Hele verdenen min raste sammen.
Men det var også kvelden jeg møtte ham – mannen som skulle forandre alt.
Da eksen min ikke ville gi seg, og diktet opp fæle rykter for å ødelegge navnet mitt, tok Ronald Williams affære. Den mektige konsernsjefen jeg hadde tilbrakt én utrolig natt med, trådte fram.
Han stilte seg foran meg som et skjold. «Hun er fru Williams nå,» sa han. Blikket hans var skarpt nok til å skjære seg inn i eksen min. «Og du? Du har aldri hatt det som skal til for å tilfredsstille en kvinne som henne.»
Det var mer enn bare å føle seg beskyttet. I det øyeblikket skjønte jeg at jeg var helt og fullstendig forelsket i ham.
Kapittel 1
Adeline Smith var fortsatt helt omtåket da hun gikk ut av politistasjonen.
Tidlig samme morgen hadde hun fått en telefon der de ba henne komme innom stasjonen for å bistå i en etterforskning.
Da hun fikk vite at det handlet om at noen i skjul hadde filmet henne og kjæresten hennes, Allen Jones, mens de hadde sex på et hotellrom, trakk hun et lettelsens sukk.
De hadde vært enige om et platonisk forhold. De skulle ikke være intime før etter avslutningsseremonien. Det måtte jo være en misforståelse fra politiets side.
Men da hun kom dit og fikk se opptaket, ble hun helt slått ut.
Allen og bestevenninnen hennes, Emily Miller, lå nakne i senga, tett viklet inn i hverandre, som om resten av verden ikke fantes. De hadde til og med blandet inn bondage og sadomasochisme i sengekosen. Opptaket var grafisk. Og på en pornofilmer-nettside hadde det allerede fått over ti millioner visninger.
Fordi Emily hadde hatt på seg en maske, hadde politiet trodd at kvinnen var Adeline.
På bursdagen sin fikk Adeline vite at hun var blitt sviktet av både kjæresten og bestevenninnen.
Hun kjente etter i lomma. Kondomet og hotellnøkkelkortet lå der, harde og kalde mot fingrene. Bittert ironisk.
Hun hadde valgt denne dagen for å overraske Allen på bursdagen sin. I stedet var det han som ga henne den største overraskelsen.
Adeline fikk en impuls til å kaste kondomet i nærmeste søppelkasse. Men så husket hun at hun hadde kjøpt det dyreste merket, nettopp fordi første gang skulle føles spesiell. Til slutt lot hun være.
Hvorfor skulle hun kaste bort pengene sine på grunn av andres feil?
Akkurat idet hun kjente at humøret sank, ringte mobilen. Det var Elisa Garcia, en medstudent, som lurte på om Adeline kunne ta vakta hennes på baren.
«Adeline, vær så snill, jeg trygler deg. Kjæresten min er nesten aldri på besøk!»
Adeline sukket og ga etter inni seg. Alle andre drev og hektet seg på noen. Og hun skulle stå der og ta andres vakter?
Hun var i ferd med å si nei, men Elisa la til: «Jeg gir deg tretti prosent av tipsene.»
«Greit. Jeg tar den!»
Adeline trakk pusten dypt. Det gamle ordtaket stemte vel. Ulykke i kjærlighet, hell i penger. I det minste kunne hun tjene noen kroner.
Som student i smykkedesign jobbet Adeline ofte på baren for å spe på inntekten. Hun var pen og hadde lett for å prate for seg, så hun var ganske populær der.
I kveld var baren stappfull på grunn av et stort arrangement, og tipsene satt løst. Adeline glemte raskt den utro kjæresten og konsentrerte seg om å tjene penger.
Hun smøg seg mellom folk, med brettet tett inntil seg, og anbefalte drinker i ett.
Elaine Wilson fikk øye på henne med en gang fra VIP-bordet.
Hun kastet et blikk på den alvorlige broren sin. Så nappet hun termosen ut av hånda til Ronald Williams. «Ronald, kom du på bar for å drikke vann? Er du helt i form? Se på alle de flotte damene her. Familien din maser om at du må gifte deg, og de har ikke engang satt noen krav. Hvem som helst duger, eller?»
Bare det at hun tok opp temaet, fikk det til å stramme seg i Ronald.
Han tok termosen tilbake og drakk en stor slurk.
Han hadde vært oppdratt til å bli familiens arving siden han var liten. Romantikk hadde aldri stått høyt på lista. Og nå forventet de at han skulle gifte seg med en gang? Det var jo helt bak mål.
«Men det holder ikke å bare være kvinne,» fortsatte Elaine og viftet med hånda. «Hun må være pen, ha en bra kropp, og viktigst av alt: være lydig. Nummer 01, kom hit.»
Ved ropet hennes kom Adeline bort med et profesjonelt smil. «Frue, hva kan jeg tilby?»
Hun la merke til Louis Vuitton-øredobbene med diamanter. Da skjønte hun med én gang hvilken type bord dette var. Hun dro fram den dyreste drinkmenyen og viste fram signatursmilet sitt. «Disse vinene kom inn i formiddag.»
«Hvis du får ham til å ta én drink, bestiller jeg alt på denne siden.» Elaine nikket mot Ronald og registrerte hvordan ansiktet hans mørknet.
Ronald hadde vært irritert allerede da Elaine hadde invitert ham ut. Han hadde aldri trodd at hun skulle prøve å spleise ham.
Adeline trengte bare ett blikk for å forstå at han var den vanskeligste typen gjest. Skreddersydd dress. Skjorta kneppet helt opp, som om han hadde skrudd igjen hele seg. Helt stram i maska.
Sånne var enten iskalde. Eller så var de hemmelig ville.
Hun så ned på prisene. «Frue, er du sikker?»
«Her er kortet mitt. Tar han én drink, kjøper jeg alt på denne siden.»
Da Elaine rakte fram et svart-gull SVIP-kort, smilte Adeline, tok imot det og satte seg elegant ned ved siden av Ronald.
Ronald flyttet seg brått unna.
Adeline hevet et øyenbryn. Greit. I det minste prøvde han ikke å grafse, og det var et godt tegn.
«Unnskyld, herr…» Hun plukket opp et glass og la på en sørgmodig mine. «Jeg har gamle foreldre og små barn å forsørge. Hele familien er avhengig av at jeg tjener penger. Kan du ikke bare ta en liten slurk?»
Ronald rørte ikke på seg, han bare fulgte henne med blikket i taushet. Skuespillet hennes var elendig. Verre enn reklamefjesene firmaet hans hadde leid inn i år.
Ansiktet hennes var uten tvil pent, særlig øynene. De sa altfor mye. De underordnede hans kalte dem «ferskenblomst-øyne som ser på til og med en hund med dyp hengivenhet».
Ronalds gransking fikk Adeline til å ville rygge, men tanken på provisjonen på femsifret beløp fikk henne til å smile igjen. «Vil du smake en Malbec, tørr rødvin? Jeg kan ha i litt kanel og varme den for deg?»
Hun hadde lagt merke til termosen hans tidligere. Han så ung ut, men kanskje han var middelaldrende?
Kanskje kroppen ikke var som før. Da likte han sikkert ikke sprit som svir.
Elaine, som sto ved siden av, klarte så vidt å holde latteren inne. «Du har skarpe øyne, du. Du ser at han ikke er helt i form fysisk, liksom?»
«Jeg drikker ikke.» Ronald så opp på Adeline, og la til: «Og jeg betaler ikke.»
Adeline måtte gjenta provisjonsbeløpet inni seg for å kvele trangen til å banne. «Hva vil du ha å drikke, da?»
Ronald rakte henne termosen. «Vann.»
Adeline bet tennene sammen idet hun strakte seg etter den, men akkurat da kom en annen gjest borti henne. Hun mistet balansen og snublet rett mot Ronald.
Ronald trakk hånden til seg og lente seg bakover for å unngå kontakt, men Adeline fikk likevel tak i håndleddet hans. En prikkende følelse skjøt gjennom kroppen hans. I et øyeblikk ble han helt stiv.
Kunden bak henne unnskyldte seg i ett sett og bestilte to flasker vin som plaster på såret. Det lyste for Adeline. Hun snappet et fullt vinglass fra bordet. «Takk for hjelpen i sted. Jeg tar denne, og så gjør du som du vil.»
Hun la hodet bakover og tømte glasset.
Ronald bare så på henne. Han sa ingenting og rørte seg ikke.
Adeline tok sats og skjenket to glass til. «En stor tjeneste fortjener mer enn ord. Jeg tar tre glass, og du tar bare en slurk. Bare for å være grei!»
Hun brydde seg ikke om uttrykket hans og helte i seg to glass til i rask rekkefølge.
Da en kvinne som Adeline sto der og tømte tre glass på rappen, begynte folk rundt å heie. Ronald møtte de fengslende øynene hennes og kalte henne «lille rev» inne i hodet, før han motvillig tok en slurk.
«Det er bursdagen min i dag, la meg skåle med deg igjen!» Adeline drakk tre glass til. Selv Elaine begynte å se urolig ut. «Du, du trenger ikke å kjøre på så hardt.»
Adeline var blitt småfull nå. Hun dumpet ned ved siden av Ronald.
Kanskje det var alkoholen, men plutselig veltet en bølge av selvmedlidenhet over henne.
«Det er bursdagen min i dag.» Hun snøftet og klappet på lomma der kondomet og hotellnøkkelkortet fortsatt lå. «Jeg hadde ordnet alt. Og så ødela den jævla fyren alt sammen!»
Da hun tenkte på sexvideoen av Allen og Emily, ble Adeline mer og mer oppjaget. Hun drakk glass etter glass.
Ronald så på henne med et uttrykksløst ansikt. Blikket hans slapp ikke de vakre øynene hennes et sekund.
Elaine ble målløs. Ronald virket helt forhekset. Han stirret på Adeline uansett hva hun gjorde, som en marionett i noen andres tråder.
Baren skulle til å stenge. I det korte øyeblikket Elaine gikk på toalettet, var paret som nettopp hadde sittet der, borte!
Under de dempede hotellampene så Adeline på Ronald foran seg og følte at dette ikke kunne være virkelig.
På en eller annen måte hadde nøkkelkortet og kondomet glidd ut av lomma hennes og lå helt åpent, frekt og synlig. Hun stivnet av sjokk, men Ronald plukket dem rolig opp og rakte dem til henne.
Da hun så det kjekke ansiktet hans, spurte Adeline impulsivt: «Vil du bli med meg?»
Ronald presset leppene sammen. Likevel fulgte han henne inn på hotellet.
Da de kom inn i den luksuriøse suiten med dobbeltseng hun hadde bestilt, så hun på det kjekke ansiktet hans med tåkete blikk og svelget.
De skarpe trekkene, det dype blikket og leppene som var presset hardt sammen, fikk ham til å se langt hetere ut enn den utro Allen.
Var det ikke nettopp Allens pene ansikt som hadde dratt henne inn i det, i utgangspunktet?
Hva er egentlig forskjellen på kjærlighet ved første blikk og begjær ved første blikk?
Dette skulle være den store dagen. Hun skulle miste jomfrudommen. Rommet kunne ikke avbestilles, hun hadde kjøpt kondomer, og nå sto denne utrolig fine fyren rett foran henne. Å la alt gå til spille måtte jo være en synd.
Adeline gikk nærmere. Pusten hennes ble raskere. «Hvis vi ligger sammen, tar jeg ikke ansvar for det som skjer etterpå.»
Ronalds blikk ble mørkere, og i neste øyeblikk fanget han leppene hennes med sine.
Siste Kapitler
#232 Kapittel 232: Den endelige konklusjonen
Sist Oppdatert: 5/19/2026#231 Kapittel 231: Forslag
Sist Oppdatert: 5/19/2026#230 Kapittel 230 Pressekonferanse
Sist Oppdatert: 5/19/2026#229 Kapittel 229: Allen blir arrestert
Sist Oppdatert: 5/19/2026#228 Kapittel 228 Trap
Sist Oppdatert: 5/19/2026#227 Kapittel 227 Rhiannons forsvinning
Sist Oppdatert: 5/19/2026#226 Kapittel 226: Vellykket redning
Sist Oppdatert: 5/19/2026#225 Kapittel 225 Redning
Sist Oppdatert: 5/19/2026#224 Kapittel 224 Å reise utenlands
Sist Oppdatert: 5/19/2026#223 Kapittel 223 Den rosa diamanten tilhører deg
Sist Oppdatert: 5/19/2026
Du Kan Lide Dette 😍
Trone av Ulver
Hans avvisning traff meg umiddelbart.
Jeg kunne ikke puste, klarte ikke å få pusten tilbake mens brystet mitt hevet og senket seg, magen vrengte seg, og jeg klarte ikke å holde meg sammen mens jeg så bilen hans suse ned oppkjørselen og bort fra meg.
Jeg kunne ikke engang trøste ulven min, hun trakk seg umiddelbart tilbake til baksiden av sinnet mitt, og hindret meg i å snakke med henne.
Jeg kjente leppene mine skjelve, ansiktet mitt krølle seg sammen mens jeg forsøkte å holde meg sammen, men mislyktes miserabelt.
Uker hadde gått siden jeg sist så Torey, og hjertet mitt syntes å brytes litt mer for hver dag som gikk.
Men nylig oppdaget jeg at jeg var gravid.
Graviditeter hos varulver var mye kortere enn hos mennesker. Siden Torey var en Alfa, ble tiden redusert til fire måneder, mens en Beta ville være fem, Tredje i Kommando ville være seks, og en vanlig ulv ville være mellom syv og åtte.
Som foreslått, gikk jeg til sengs, hodet fullt av spørsmål og undringer. Morgendagen kom til å bli intens, det var mange beslutninger som måtte tas.
Kun for aldersgruppen 18 år og eldre.---To tenåringer, en fest og den uforglemmelige partneren.
Den tapte prinsessen av lykantropene
"Nei, vær så snill, la meg se på deg. Jeg vil se din vakre kropp," sier han.
Hvordan kunne han si at jeg var vakker med arr over hele kroppen? Jeg har ikke annet enn hud og bein. Tårer strømmer fra øynene mine. Han tørker dem bort og omfavner meg i en trøstende klem.
"Slipp alt ut," sier han.
Han begynner å vaske lårene mine, sakte beveger han seg opp mot vaginaen. Merker min spenning, stopper han brått og fortsetter med å vaske håret mitt før han svøper et håndkle rundt meg.
"Kan jeg kysse deg?" spør han.
Jeg nikker.
Han kysser meg dypt og intenst.
Som den laveste slaven i ulveflokken, hadde Sarah vært vant til pisker og lenker siden hun var barn.
Da hun lukket øynene igjen og ventet på å bli pisket,
uventet, var det hun ventet på bare en varm klem.
"Jeg har endelig funnet deg."
Alfa-kongen reddet henne. Hun var ikke bare den savnede prinsessen, men også hans skjebnebestemte partner.
Sangen i Alfaens Hjerte
Alora har blitt hatet av familien sin siden fødselen. Familiens favorittaktivitet er å torturere henne.
Etter å ha fylt atten blir hun avvist av sin skjebnebestemte partner, som viser seg å være kjæresten til hennes eldre søster.
Ved å bryte lenkene som bandt kreftene hennes, blir Alora frigjort fra familien som hater henne, og får en ny familie.
Når en gammel venn og beskytter av henne vender hjem for å ta sin plass som neste Alfa av Alfaene, blir Aloras liv nok en gang forandret til det bedre når han sier de skjebnesvangre ordene: "Partner."
Lenket (The Lords Series)
Jeg trodde Alekos, Reyes og Stefan ville være min frelse, men de viser raskt at de er som enhver annen Herre—grusomme, brutale og hjerteløse.
Min far hadde rett om én ting—Herrene ødelegger alt de rører ved. Kan jeg overleve disse demonene? Min frihet avhenger av det.
Jeg må tåle alt Alekos, Reyes og Stefan utsetter meg for til jeg kan rømme fra denne ville byen.
Først da vil jeg endelig være fri. Eller vil jeg?
The Lords Series:
Bok 1 - Lenket
Bok 2 - Kjøpt
Bok 3 - Fanget
Bok 4 - Frigjort
En flokk for seg selv
Sterkere
Jeg hadde aldri forventet ham...
Å bli velsignet med en sjelevenn er også en sjelden ting. Jeg så ham for første gang under turneringen. Han hadde kommet sent og sendt gaver på forhånd som en unnskyldning for sin respektløshet. Jeg må innrømme at jeg var fascinert av hans handlinger.
Da jeg så ham, kunne jeg ikke la være å skrike for å stoppe kampen. Jeg skulle egentlig forbli skjult under matchen. Jeg skulle også opptre upartisk.
Men igjen, jeg skulle ikke finne min sjelevenn under dette.
Jeg gikk gjennom den tause folkemengden. Jeg måtte være nær ham som jeg måtte puste. Dette roet alle mine frykter for bedrag og svik. Han var bundet til meg av gudinnen selv, laget for meg og jeg for ham. Øynene mine kunne ikke tas fra ham. Jeg visste nå at livet mitt var trygt og at vi ville elske sterkt.
Gudinne hjelpe de som prøver å skille oss.
De fire mafia mennene og deres pris
"Kyss tilbake," mumler han, og jeg kjenner grove hender over hele kroppen som gir meg stramme klemmer som en advarsel om å ikke gjøre dem mer sinte. Så jeg gir etter. Jeg begynner å bevege munnen og åpner leppene litt. Jason kaster bort ingen tid på å utforske hver tomme av munnen min med tungen sin. Våre lepper danser tango, hans dominans vinner løpet.
Vi trekker oss unna, puster tungt. Deretter snur Ben hodet mitt mot seg og gjør det samme. Hans kyss er definitivt mykere, men like kontrollerende. Jeg stønner inn i munnen hans mens vi fortsetter å utveksle spytt. Han napper lett i underleppen min med tennene sine når han trekker seg unna. Kai drar i håret mitt, så jeg ser opp, hans store skikkelse tårner over meg. Han bøyer seg ned og krever leppene mine. Han var røff og kraftfull. Charlie fulgte etter og var en blanding. Leppene mine føles hovne, ansiktet mitt føles varmt og rødt, og beina mine føles som gummi. For noen morderiske psykopatiske drittsekker, fy søren kan de kysse.
Aurora har alltid jobbet hardt. Hun vil bare leve livet sitt. Ved en tilfeldighet møtte hun fire mafia menn: Jason, Charlie, Ben og Kai. De er de ultimate dominanter på kontoret, i gatene, og definitivt på soverommet. De får alltid det de vil ha, og DE DELER ALT.
Hvordan vil Aurora tilpasse seg å ha ikke én, men fire mektige menn som viser henne den nytelsen hun bare har drømt om? Hva vil skje når en mystisk person viser interesse for Aurora og ryster opp ting for de beryktede mafia mennene? Vil Aurora endelig underkaste seg og erkjenne sine dypeste ønsker, eller vil hennes uskyld bli ødelagt for alltid?
Skjebnetråder
Som alle barn, ble jeg testet for magi da jeg bare var noen dager gammel. Siden min spesifikke blodlinje er ukjent og min magi er uidentifiserbar, ble jeg merket med et delikat virvlende mønster rundt min øvre høyre arm.
Jeg har magi, akkurat som testene viste, men den har aldri stemt overens med noen kjent magisk art.
Jeg kan ikke puste ild som en drage Shifter, eller forhekse folk som irriterer meg som hekser. Jeg kan ikke lage eliksirer som en alkymist eller forføre folk som en succubus. Nå mener jeg ikke å være utakknemlig for den kraften jeg har, den er interessant og alt, men den har bare ikke så mye kraft og for det meste er den ganske ubrukelig. Min spesielle magiske ferdighet er evnen til å se skjebnetråder.
Det meste av livet er irriterende nok for meg, og det som aldri falt meg inn er at min partner er en frekk, pompøs plage. Han er en Alfa og min venns tvillingbror.
"Hva driver du med? Dette er mitt hjem, du kan ikke bare slippe deg inn!" Jeg prøver å holde stemmen fast, men når han snur seg og fester blikket på meg med sine gyldne øyne, krymper jeg meg. Blikket han gir meg er overlegen, og jeg senker automatisk øynene til gulvet som jeg pleier. Så tvinger jeg meg selv til å se opp igjen. Han legger ikke merke til at jeg ser opp fordi han allerede har sett bort fra meg. Han er frekk, jeg nekter å vise at han skremmer meg, selv om han definitivt gjør det. Han ser seg rundt og etter å ha innsett at det eneste stedet å sitte er det lille bordet med sine to stoler, peker han på det.
"Sett deg," beordrer han. Jeg glor på ham. Hvem er han til å kommandere meg på denne måten? Hvordan kan noen så ufyselig muligens være min sjelevenn? Kanskje jeg fortsatt sover. Jeg klyper meg i armen og øynene mine fylles litt med tårer fra smerten.
Alfaens hatet partner
Camilla samler seg, finner balansen, men er fortsatt et gråtende vrak. "Du mener det ikke, du er bare sint. Du elsker meg, husker du?" mumler hun, blikket glir mot Santiago. "Fortell ham at han elsker meg og at han bare er sint," ber hun, når Santiago ikke svarer, rister hun på hodet, blikket faller tilbake på Adrian som stirrer på henne med forakt. "Du sa at du elsker meg for alltid," hvisker hun.
"Nei, jeg hater deg akkurat nå!" ropte han.
*****
Camilla Mia Burton er en sytten år gammel ulveløs jente med usikkerhet og frykt for det ukjente. Hun er halvt menneske, halvt varulv; hun er en kraftig ulv selv om hun ikke er klar over kraften i seg og har også et beist, en sjelden perle. Camilla er så søt som hun kan være.
Men hva skjer når hun møter sin partner og han ikke er det hun drømte om?
Han er en grusom, kaldhjertet atten år gammel Alfa. Han er nådeløs og avviser partnere, han vil ikke ha noe med henne å gjøre. Hun forsøker å endre hans oppfatning av hvordan han ser ting, men han forakter og avviser henne, skyver henne bort, men partnerbåndet viser seg å være sterkt. Hva vil han gjøre når han angrer på å ha avvist og hatet henne?
Hemmelig Affære: Min Kone Falt for Min Far
Min mor døde tidlig i livet mitt, og min godhjertede, sterke far har tatt på seg rollen med å ta vare på barna mine hjemme. Å ha prøvd utallige midler for å gjenvinne normal erektil funksjon har vist seg å være nytteløst. En dag, mens jeg surfet på internett, snublet jeg over voksenlitteratur som involverte en svigerfar og svigerdatter, noe som uforklarlig fanget og opphisset meg umiddelbart.
Liggende ved siden av min fredelig sovende kone, begynte jeg å overføre hennes bilde til svigerdatter-karakteren fra historien, noe som opphisset meg i en ekstraordinær grad. Jeg oppdaget til og med at det å forestille meg min kone med min far mens jeg tilfredsstilte meg selv var mer tilfredsstillende enn å være intim med henne. Innseende at jeg ved et uhell hadde åpnet Pandoras eske, erkjenner jeg at det ikke er noen vei tilbake fra denne nyoppdagede og ukontrollerbare spenningen...
Enslig Mor Fanget av Milliardær
"Mamma, vi har tatt med pappa hjem!" ropte de tre små.
Herr Hall, som stirret på de tre miniatyrversjonene av seg selv, erklærte: "Tre er ikke nok. Jeg vil ha et helt fotballag med deg!"
Alice svarte tvert: "Glem det. Jeg liker deg ikke engang. Hvorfor skulle jeg få flere barn med deg?"
Herr Hall, med urokkelig selvtillit, svarte: "Jeg skal få deg til å bli forelsket i meg, bare vent og se!"
Kongen av Underverdenen
Men en skjebnesvanger dag dukket Underverdenens konge opp foran meg og reddet meg fra klørne til den mektigste mafiabossens sønn. Med sine dype blå øyne festet på mine, snakket han mykt: "Sephie... kort for Persefone... Underverdenens dronning. Endelig har jeg funnet deg." Forvirret av hans ord, stotret jeg frem et spørsmål, "U..unnskyld? Hva betyr det?"
Men han bare smilte til meg og strøk håret mitt bort fra ansiktet med milde fingre: "Du er trygg nå."
Sephie, oppkalt etter Underverdenens dronning, Persefone, oppdager raskt hvordan hun er bestemt til å oppfylle sin navnesøsters rolle. Adrik er Underverdenens konge, sjefen over alle sjefer i byen han styrer.
Hun var en tilsynelatende normal jente, med en normal jobb, inntil alt forandret seg en natt da han gikk gjennom inngangsdøren og livet hennes endret seg brått. Nå befinner hun seg på feil side av mektige menn, men under beskyttelse av den mektigste blant dem.
