Forelsket i min kidnapper
C.M Curtis · Oppdateres · 207.3k Ord
Introduksjon
Da Sandra giftet seg med Ryan, trodde hun at hun hadde giftet seg med sin helt. En ung, lovende politietterforsker på vei oppover. Det tok ikke lang tid før hun innså at hun tok feil. En narsissistisk, voldelig mann med støtte fra byen og politiet. Hun var fanget. Innesperret. Inntil kvelden for hennes månedlige kinotur med de vennene hun fikk lov til å ha. De andre politietterforskernes koner. Hun så øynene hans da han lente seg mot veggen. Et snev av gjenkjennelse da hun gikk forbi ham. Så ble alt mørkt.
Kapittel 1
Sandra
Jeg så i speilet mens jeg forsiktig påførte concealer på øyet for å skjule det grønn-brune skjæret av et gammelt blåmerke. Nøkkelen til byen til det største monsteret, jeg klarte ikke å roe tankene mine, men jeg ble bedre til å kontrollere munnen min. Det hadde gått en uke eller mer siden jeg hadde gjort ham så sint at han la hendene på meg. Fru Detektiv Ryan Burd, eller som avdelingen kalte meg, Navnløs. Jeg så nøye i speilet for å være sikker på at jeg ikke måtte ha noen pinlige "jeg er klønete"-samtaler. Jeg reiste meg sakte. Håret falt ned til skuldrene mine. Jeg ønsket å klippe det, men han tillot det ikke. Sa at hvis han ville date en mann, ville han ha giftet seg med en. Jeg lo inni meg ved tanken på en homofil Ryan og begynte å børste ut flokene. Jeg stirret på ansiktet mitt i speilet. Lett øyenskygge, litt eyeliner og litt gloss. Forhåpentligvis ville dette berolige usikkerheten hans. Det svarte håret mitt så mørkt ut mot den bleke huden min. Jeg hadde flere blåmerker på armen, men visste at jeg kunne dekke dem med et sjal som matchet kjolen min. Jeg la hendene ned for å forsikre meg om at kjolen hadde passende lengde. Jeg så igjen i speilet. Mine kalde grå øyne var tåkete. Jeg ristet det av meg og gikk ut av badet.
"Du ser ut som ei hore!" Jeg skvatt da jeg hørte stemmen hans i gangen. Kunne han i det hele tatt se meg? Drittsekk tenkte jeg. Jeg svarte ikke mens jeg gikk til skapet for å finne et sjal. Den blå genseren han hadde kjøpt til meg sist matchet og dekket blåmerkene mine fint. Jeg tok den på, grep noen flate sko og gikk mot døren. Jeg nølte med å gå til trappen. Jeg ville ikke feire denne mannen. Monsteret jeg giftet meg med. Jeg elsket ham så mye på bryllupsdagen vår. Jeg kunne fortsatt ikke forstå hva som hadde skjedd med ham. Jeg tok et dypt pust og stirret nedover gangen. Så mange lykkelige bilder. Bryllupet var vakkert, kjolen min var hvit som en tradisjonell brudekjole skal være. Vi smilte for bildene foran venner. Det var en av de lykkeligste dagene jeg har hatt siden jeg møtte ham. Bryllupsreisen var romantisk. Ryan hadde vin, jeg fikk ikke lov fordi han sa at han ville gjøre meg gravid. Han sa at han trodde vin ville stoppe det. Jeg ønsket å få en baby. Å ha en lykkelig liten familie. Det var en vakker tid for oss selv om jeg ikke ble gravid. Det virket perfekt. Inntil dagen han ble detektiv. Han forandret seg så raskt etter det. Jeg kunne huske at jeg hjalp ham med å få på slipset. Han virket frustrert med meg den dagen, og jeg forsto ikke hvorfor. Da anklagene begynte å fly, var jeg så forvirret. Jeg hadde aldri vært utro mot noen. Truslene var gale og skremmende, jeg trodde sikkert han bare var dramatisk. Alt er en tåke etter det. Følelsen av svie i ansiktet, slå i gulvet. Få pusten slått ut av meg. Føle ham løfte meg opp, holde meg til seg og tvinge tungen sin inn i munnen min. Gråte hardt på badet. Unnskyldningene og gavene neste morgen. Løftet om aldri å behandle meg slik igjen. Det var så lenge siden. Det ble bare gradvis verre over tid. Selv om jeg fortsatt mottar noen gaver, er løftene for lengst borte.
"Hva tok deg så lang tid? Du jobbet ikke hardt med å gjøre deg klar." Han så meg opp og ned. "Beklager, Ry, jeg er klar nå." Han tok nøklene og gikk ut døren. Jeg tok på meg flatsene og grep vesken min før jeg fulgte etter. "Når de spør meg hvorfor jeg er sen, tror du jeg skal fortelle dem at kona mi er en idiot?" Han lo. Han trodde han var en komiker. "Fortell dem hva du vil" snappet jeg tilbake, og angret umiddelbart. Han rakte over og grep låret mitt. Hardt. "Er det noen som føler seg kjepphøy i kveld?" Han så over og smilte til meg. Ikke på den måten du smiler til noen du elsker. På den måten seriemorderen smiler til sitt neste offer i en skrekkfilm. "Ikke kjepphøy. Beklager, Ry" Jeg smilte tilbake pent og nektet å reagere. Jeg hadde vurdert å få det tatovert i pannen. JEG BEKLAGER, RY. Alt i store bokstaver. Han kjørte opp til bankettbygningen og slapp endelig taket i beinet mitt. Han steg ut av bilen og så på mens pikkoloen hjalp meg ut også. Jeg var sikker på at ansiktet mitt var rødt, og øynene mine var tåkete igjen. Ingen la merke til det. Navnløs.
Da han gikk inn, så jeg på ham, smilende og håndhilste. Sjarmerende. Jeg tenkte at jeg kanskje kom til å kaste opp. Kapteinen hans kom bort til meg og tok hånden min. "Fru Burd, det er så hyggelig å se deg," sa han mykt mens han holdt hånden min opp til munnen sin. "Hei, hvordan har Carol det?" Jeg brydde meg egentlig ikke om hvordan Carol hadde det. "Hun har det strålende, min vakre kone, hun er inne i spisesalen," svarte han uansett. "Hei Ryan, jeg tror jeg går inn og hilser på Carol," sa jeg, mer som et spørsmål. Han nikket og fortsatte til sine tilbedere. Jeg ville bare være borte fra ham. Jeg gikk til spisesalen og kikket rundt. Mange kjente ansikter satt ved forskjellige hvitdukede bord. Carol fikk øye på meg og vinket meg over... "Åh Sandra, den kjolen er nydelig på deg," sa hun mens hun tok tak i armen min for å lede meg til bordet. Hun var hyggelig nok. En eldre dame med knallrøde lepper og påtegnede øyenbryn. En av de damene du husker fra kirken som alltid tilbød deg en pastill. Vi snakket i noen minutter før mennene sluttet seg til oss. Et stort smil bredte seg over Carols ansikt da mannen hennes nærmet seg henne. "Hei kjekken" Han kysset henne på kinnet og satte seg. Ryan nærmet seg også bordet, kysset meg på kinnet og satte seg. Samtalen var rolig mens vi ventet på måltidet. Vær og sport og jobbprat. En konferansier begynte å teste mikrofonen, og alle stilnet. "Hei alle sammen, jeg er så glad for at dere kunne komme. Jeg er så glad for at vi kan være her for å feire en ekstraordinær mann i vårt politikorps, en mann som kjemper mot ondskap og kriminalitet i byen og bringer den i kne." Han tok en pause. Jeg prøvde å lytte, men ordene frastøtte meg. Jeg drømte meg bort og fant de veldig mørke øynene til en fremmed som så på meg. En slags servitør. Jeg så på ham et øyeblikk. Noe ved ham opphisset meg. Jeg kunne føle pusten min øke jo lenger jeg så hans vei. Hvorfor føles han så kjent? Hvordan kjenner jeg ham?
Da Ryan reiste seg, skvatt jeg nesten mens alle applauderte. Jeg våknet opp fra min døs og reiste meg, klappende også. Jeg faket det største stolte smilet jeg kunne. Da han gikk opp på scenen, satte alle seg ned. Mannen rakte ham plaketten med nøkkelen og satte seg også. "Hei venner, kolleger, og min vakre kone Sandra" Jeg smilte søtt siden jeg visste at oppmerksomheten nå var på meg. Han fortsatte "Denne byen har vært mitt hjem mesteparten av livet mitt. Det er en ære å holde den trygg og holde faren borte fra gatene og fra folket. Jeg kunne ikke gjort det uten mine fantastiske brødre og kaptein. Jeg er så beæret over å motta denne nøkkelen og plaketten, men jeg må si at jeg bare gjør jobben min." Rommet eksploderte. Plystring og klapping og bordbanking. Jeg kunne bare ikke la være å føle at det var for høyt. Det fikk meg til å skvette og det gjorde vondt i ørene. Da jeg fanget Ryans blikk, klappet jeg entusiastisk med. Jeg undret meg over hvordan han gjorde det. Smilte så søtt til meg. Han burde definitivt vinne en Oscar. Han gikk tilbake til bordet vårt, smilende og håndhilste mens han passerte folk, til slutt satte han seg ved siden av meg. De serverte en fin middag, og vi begynte alle å spise. Jeg satte pris på stillheten. "Middagen var nydelig" Jeg smilte til en av servitørene. "Jeg skal sørge for å fortelle det til kokken." Hun smilte tilbake. "Vil du danse, fru Burd?" Kapteinen var nå tipsy og livlig. Jeg kikket på Ryan, og han nikket igjen godkjennende. Kapteinen nærmest bar meg ut på dansegulvet. Han hadde alltid vært snill mot meg. En lubben eldre mann med begynnelsen på en skallet flekk. Jeg la alltid merke til mykheten i øynene hans. Ryan fortalte meg at han kunne være hard når han måtte. Jeg antar at det er derfor han var kaptein. Han begynte å snurre og riste og bevege seg på måter ingen burde, men jeg prøvde å følge med. Jeg hadde en viss hengivenhet for ham.
Sangen tok slutt og ble raskt fulgt av en rolig sang. Jeg følte et rykk i armen min og snudde meg for å se Ryan smile til meg. "Hei kone, kan jeg få denne dansen" Plutselig holdt pusten min, men jeg smilte og sa, "Selvfølgelig". Mens vi danset, så han dypt inn i øynene mine. "Jeg elsker deg, Sandy, så du vet det... Jeg kunne ikke leve uten deg... og det ville jeg ikke" tok denne sjansen til å fortelle meg igjen at jeg ikke kan dra. "Jeg elsker deg også, Ryan."
Siste Kapitler
#129 Dragenes slott
Sist Oppdatert: 3/16/2026#128 Kjære far
Sist Oppdatert: 3/16/2026#127 Skygger
Sist Oppdatert: 3/16/2026#126 Hei, sønn
Sist Oppdatert: 3/16/2026#125 To Dager
Sist Oppdatert: 3/16/2026#124 Dragen
Sist Oppdatert: 3/16/2026#123 Historier
Sist Oppdatert: 3/16/2026#122 Drage
Sist Oppdatert: 3/16/2026#121 Impuls
Sist Oppdatert: 3/16/2026#120 Far
Sist Oppdatert: 3/16/2026
Du Kan Lide Dette 😍
Luna på flukt - Jeg stjal Alphas sønner
Neste morgen, når klarheten vender tilbake, avviser Elena Alfa Axton. Rasende over hennes avvisning, lekker han en skandaløs video for å ødelegge henne. Når videoen blir offentlig, støter faren henne ut av flokken. Alfa Axton tror det vil tvinge henne tilbake til ham fordi hun ikke har noe annet sted å gå.
Lite vet han at Elena er sta og nekter å bøye seg for noen Alfa, spesielt ikke mannen hun avviste. Han vil ha sin Luna og vil ikke stoppe for noe for å få henne. Avskyet over at hennes egen partner kunne forråde henne, rømmer hun. Det er bare ett problem: Elena er gravid, og hun har nettopp stjålet Alfaens sønner.
Tropes & Triggers: Hevn, graviditet, mørk romantikk, tvang, kidnapping, stalker, voldtekt (ikke av hovedpersonen), psyko Alfa, fangenskap, sterk kvinnelig hovedperson, possessiv, grusom, dominerende, Alfa-drittsekk, dampende. Fra filler til rikdom, fiender til elskere. BXG, graviditet, Rømt Luna, mørk, Rogue Luna, besatt, grusom, vridd. Uavhengig kvinne, Alfa-kvinne.
Lykan Kongen og Hans Mystiske Luna
Duften av sandeltre og lavendel invaderer sansene mine, og lukten blir sterkere.
Jeg reiser meg og lukker øynene, så kjenner jeg kroppen sakte begynne å følge duften.
Jeg åpner øynene og møter et par nydelige grå øyne som stirrer tilbake inn i mine grønne/hasselbrune.
Samtidig kommer ordet "Kjære" ut av våre munner,
og han tar tak i meg og kysser meg til vi må stoppe for å få luft.
Jeg har allerede funnet min kjære. Jeg kan ikke tro det.
Vent. Hvordan er dette mulig når jeg ikke har min ulv ennå?
Du kan ikke finne din kjære før du har din ulv.
Dette gir ingen mening.
Mitt navn er Freya Karlotta Cabrera, datter av Alfa i Dansende Måneskinn-flokken. Jeg er klar for å bli myndig, få min ulv og finne min kjære. Mine foreldre og bror presser meg stadig til å være sammen med vår flokk sin Beta. Men jeg vet at han ikke er min kjære. En natt sovner jeg og møter min skjebnebestemte kjære i drømmen, hans navn er Alexander. Jeg vet ikke hvilken flokk han tilhører, kanskje er dette bare en drøm og når jeg våkner, vil alt forsvinne.
Men når jeg våkner om morgenen, vet jeg på en eller annen måte at drømmen er sann, jeg finner min kjære før jeg får min ulv.
Jeg er Alexander, Alfa Lykan Kongen, og min kjære Freya kaller meg Alex. Etter et århundres leting, møter jeg endelig min kjære, men jeg må vente til hun fyller 18 år eller får sin ulv (hvilken som kommer først) før jeg kan presentere meg for henne personlig. Alt dette er på grunn av noe min 10x tippoldefar gjorde som fornærmet Månegudinnen.
Jeg vet Freya er veldig spesiell, kanskje hun er en av våre. Alt vil bli kjent på natten av hennes forvandling.
Vil Freya klare alt?
Med hennes bursdag nærmer seg også farene som lurer?
Knust Jente
"Unnskyld, kjære. Var det for mye?" Jeg kunne se bekymringen i øynene hans mens jeg tok et dypt pust.
"Jeg ville bare ikke at du skulle se alle arrene mine," hvisket jeg, og følte meg skamfull over den merkede kroppen min.
Emmy Nichols er vant til å overleve. Hun overlevde sin voldelige far i mange år, helt til han slo henne så hardt at hun endte opp på sykehuset, og faren hennes ble endelig arrestert. Nå er Emmy kastet inn i et liv hun aldri hadde forventet. Nå har hun en mor som ikke vil ha henne, en stefar med politiske motiver og bånd til den irske mafiaen, fire eldre stebrødre, og deres beste venn som sverger å elske og beskytte henne. Så, en natt, raser alt sammen, og Emmy føler at hennes eneste mulighet er å rømme.
Når stebrødrene hennes og deres beste venn endelig finner henne, vil de klare å samle bitene og overbevise Emmy om at de vil holde henne trygg og at deres kjærlighet vil holde dem sammen?
Forbudt Kjærlighet: Hemmelig Liv med Min Stemor
Benjamin er en eliteleiemorder, som utfører et topphemmelig oppdrag midt i krigens kaos, et oppdrag som symboliserer den høyeste ære for enhver leiemorder. Men under et kritisk øyeblikk av oppdraget, mottar Benjamin en telefon hjemmefra—faren hans har dødd under mystiske omstendigheter, innhyllet i en enorm hemmelighet. Han skynder seg hjem for å undersøke farens død, og blir forbløffet over å oppdage at hans første hinder er en forførende kvinne han nå må kalle 'stemor.' Kan denne vakre, sensuelle og ungdommelige stemoren være knyttet til farens uventede bortgang? Konfrontert med hennes misforståelser, hvilken vei skal Benjamin velge? Dette dilemmaet krever dyp ettertanke fra ham.
Skjebnetråder
Som alle barn, ble jeg testet for magi da jeg bare var noen dager gammel. Siden min spesifikke blodlinje er ukjent og min magi er uidentifiserbar, ble jeg merket med et delikat virvlende mønster rundt min øvre høyre arm.
Jeg har magi, akkurat som testene viste, men den har aldri stemt overens med noen kjent magisk art.
Jeg kan ikke puste ild som en drage Shifter, eller forhekse folk som irriterer meg som hekser. Jeg kan ikke lage eliksirer som en alkymist eller forføre folk som en succubus. Nå mener jeg ikke å være utakknemlig for den kraften jeg har, den er interessant og alt, men den har bare ikke så mye kraft og for det meste er den ganske ubrukelig. Min spesielle magiske ferdighet er evnen til å se skjebnetråder.
Det meste av livet er irriterende nok for meg, og det som aldri falt meg inn er at min partner er en frekk, pompøs plage. Han er en Alfa og min venns tvillingbror.
"Hva driver du med? Dette er mitt hjem, du kan ikke bare slippe deg inn!" Jeg prøver å holde stemmen fast, men når han snur seg og fester blikket på meg med sine gyldne øyne, krymper jeg meg. Blikket han gir meg er overlegen, og jeg senker automatisk øynene til gulvet som jeg pleier. Så tvinger jeg meg selv til å se opp igjen. Han legger ikke merke til at jeg ser opp fordi han allerede har sett bort fra meg. Han er frekk, jeg nekter å vise at han skremmer meg, selv om han definitivt gjør det. Han ser seg rundt og etter å ha innsett at det eneste stedet å sitte er det lille bordet med sine to stoler, peker han på det.
"Sett deg," beordrer han. Jeg glor på ham. Hvem er han til å kommandere meg på denne måten? Hvordan kan noen så ufyselig muligens være min sjelevenn? Kanskje jeg fortsatt sover. Jeg klyper meg i armen og øynene mine fylles litt med tårer fra smerten.
Den Alfa Kongens Menneskelige Mate
"Jeg har ventet i ni år på deg. Det er nesten et tiår siden jeg følte denne tomheten inni meg. En del av meg begynte å lure på om du ikke eksisterte eller om du allerede var død. Og så fant jeg deg, rett inne i mitt eget hjem."
Han brukte en av hendene sine til å stryke kinnet mitt, og kriblinger spredte seg overalt.
"Jeg har tilbrakt nok tid uten deg, og jeg vil ikke la noe annet holde oss fra hverandre. Ikke andre ulver, ikke min fulle far som knapt har holdt seg sammen de siste tjue årene, ikke familien din – og ikke engang du."
Clark Bellevue har tilbrakt hele livet sitt som det eneste mennesket i ulveflokken - bokstavelig talt. For atten år siden var Clark det tilfeldige resultatet av en kort affære mellom en av de mektigste Alfaene i verden og en menneskekvinne. Til tross for å bo med faren sin og sine varulv-halvsøsken, har Clark aldri følt at hun virkelig hørte hjemme i varulvenes verden. Men akkurat når Clark planlegger å forlate varulvenes verden for godt, blir livet hennes snudd på hodet av hennes make: den neste Alfa-kongen, Griffin Bardot. Griffin har ventet i årevis på sjansen til å møte sin make, og han har ingen planer om å la henne gå med det første. Det spiller ingen rolle hvor langt Clark prøver å løpe fra skjebnen sin eller sin make - Griffin har til hensikt å beholde henne, uansett hva han må gjøre eller hvem som står i veien.
Blodsbånd
Hans isblå øyne glitrer grusomt i det svinnende lyset fra peisen mens han blottlegger sine hoggtenner bare noen centimeter fra ansiktet mitt, leppene hans deler seg i et bredt smil.
"Det er tid for din straff, lille hore," knurrer han.
Når atten år gamle Arianna Eaves møter sin nye stefarens trettifem år gamle bror, blir hun umiddelbart tiltrukket av ham selv om han er nesten dobbelt så gammel som henne. Lite vet hun at Aleksandr ikke er en vanlig mann - og aldersforskjellen deres er mye verre enn hun noen gang kunne ha forestilt seg.
Om dagen er Aleksandr Vasiliev en notorisk arrogant, blendende vakker milliardær playboy. Om natten er han en syv hundre år gammel vampyr, en mester i både nytelse og smerte. Øyeblikket han får øye på sin brors sexy lille stedatter, vil han ha henne mer enn noe annet i verden, og han vil gjøre alt for å få henne.
Dykk inn i en verden styrt av nattens skapninger, hvor skitne forbudte lyster og erotiske fantasier slippes løs i en dampende, glødende het fortelling om begjær og lengsel som vil etterlate deg andpusten og tiggende om mer.
Advarsel: Denne boken inneholder erotisk innhold, smuss og veldig, veldig frekt språk. Dette er en erotisk roman og inneholder tung BDSM. Historien starter med en langsom oppbygging og blir deretter ekstremt het og skitten etter hvert som ting varmes opp ;) Nyt!
Dragekongene og Profetien
Lucian hvisker bare i øret mitt "Velkommen hjem, lille make."
Så la jeg merke til at det sto fem veldig høye, like vakre engleaktige menn rundt i rommet. Alle kjekke på sin egen måte, bygget veldig likt som Lucian.
"Make," sier de alle i kor. Øynene mine kommer sikkert til å poppe ut av hodet mitt så sjokkert som jeg er. Jeg lurer på om jeg kan bli blind av all den raske blunkingen øynene mine gjør.
For andre gang i kveld finner jeg meg selv si 'Unnskyld meg?'
Vel, pokker ta meg!
Everly lever i en verden hvor overnaturlige skapninger lever side om side med mennesker. Selv hennes beste venn Stella er en varulv.
Everly trodde hun var trygg fra å delta på EverMate-ballet siden hun nettopp fylte 18 i går og invitasjonene kom for flere uker siden. Hennes skjebne ble beseglet da Orakelet la andre planer.
Hva vil skje når hun fanger oppmerksomheten til ikke én, men seks overnaturlige, og ikke bare noen overnaturlige, men kongene? Dragekongene, for å være nøyaktig.
Hva vil skje med verden når Den Store Profetien blir avslørt å være sentrert rundt denne enkle menneskejenta?
Vil Everly flykte fra sin skjebne eller omfavne den?
Vil hun være i stand til å ødelegge mørket som lurer i skyggene før det ødelegger hennes verden?
La oss finne det ut.
VILL LYST {korte erotiske historier}
En samling av korte, erotiske historier som vil holde deg opphisset og fascinert.
Det er en provoserende roman som utfordrer grenser med sine forbudte begjær og ville, lidenskapelige møter.
Min dominerende sjef
Mr. Sutton og jeg har ikke hatt noe annet enn et arbeidsforhold. Han sjefet rundt, og jeg lyttet. Men alt dette er i ferd med å endre seg. Han trenger en date til et familiemedlem sitt bryllup og har valgt meg som sitt mål. Jeg kunne og burde ha sagt nei, men hva annet kan jeg gjøre når han truer jobben min?
Det er det å gå med på den ene tjenesten som endret hele livet mitt. Vi tilbrakte mer tid sammen utenfor jobb, noe som endret forholdet vårt. Jeg ser ham i et annet lys, og han ser meg i et annet.
Jeg vet at det er galt å involvere seg med sjefen min. Jeg prøver å kjempe imot, men mislykkes. Det er bare sex. Hva skade kan det gjøre? Jeg kunne ikke tatt mer feil, for det som starter som bare sex endrer retning på en måte jeg aldri kunne forestille meg.
Sjefen min er ikke bare dominerende på jobb, men i alle aspekter av livet sitt. Jeg har hørt om Dom/sub-forhold, men det er ikke noe jeg noen gang har tenkt mye på. Etter hvert som ting blir mer intense mellom Mr. Sutton og meg, blir jeg bedt om å bli hans underdanige. Hvordan blir man i det hele tatt noe slikt uten erfaring eller ønske om å være det? Det vil bli en utfordring for både ham og meg fordi jeg ikke liker å bli fortalt hva jeg skal gjøre utenfor jobb.
Jeg hadde aldri forventet at den ene tingen jeg visste ingenting om, skulle være den samme tingen som åpnet en utrolig ny verden for meg.
Skjebnens Spill
Når Finlay finner henne, bor hun blant mennesker. Han er betatt av den sta ulven som nekter å anerkjenne hans eksistens. Hun er kanskje ikke hans make, men han vil ha henne som en del av sin flokk, latent ulv eller ikke.
Amie kan ikke motstå Alfaen som kommer inn i livet hennes og drar henne tilbake til flokkens liv. Ikke bare finner hun seg lykkeligere enn hun har vært på lenge, ulven hennes kommer endelig til henne. Finlay er ikke hennes make, men han blir hennes beste venn. Sammen med de andre toppulvene i flokken, jobber de for å skape den beste og sterkeste flokken.
Når det er tid for flokklekene, arrangementet som bestemmer flokkens rangering for de kommende ti årene, må Amie møte sin gamle flokk. Når hun ser mannen som avviste henne for første gang på ti år, blir alt hun trodde hun visste snudd på hodet. Amie og Finlay må tilpasse seg den nye virkeligheten og finne en vei fremover for flokken deres. Men vil den nye vendingen splitte dem?
Arr
Amelie ønsket bare å leve et enkelt liv utenfor rampelyset fra sin Alfa-blodlinje. Hun følte at hun hadde det da hun fant sin første make. Etter år sammen, viste det seg at maken hennes ikke var den mannen han utga seg for å være. Amelie ble tvunget til å utføre Avvisningsritualet for å sette seg selv fri. Friheten hennes kom med en pris, en stygg svart arr.
"Ingenting! Det er ingenting! Bring henne tilbake!" Jeg skrek med hele mitt vesen. Jeg visste det før han sa noe. Jeg følte henne i hjertet mitt si farvel og slippe taket. I det øyeblikket strålte en ufattelig smerte til kjernen min.
Alfa Gideon Alios mister sin make på det som skulle være den lykkeligste dagen i hans liv, fødselen av tvillingene hans. Gideon har ikke tid til å sørge, etterlatt uten make, alene, og en nybakt alenefar til to spedbarnsdøtre. Gideon lar aldri sin sorg vises, da det ville være å vise svakhet, og han er Alfaen av Durit-vakten, hæren og etterforskningsarmen til Rådet; han har ikke tid til svakhet.
Amelie Ashwood og Gideon Alios er to knuste varulver som skjebnen har tvunnet sammen. Dette er deres andre sjanse til kjærlighet, eller er det deres første? Når disse to skjebnebestemte makene kommer sammen, kommer onde planer til live rundt dem. Hvordan vil de forenes for å holde det de anser som mest dyrebart trygt?
