Forelsket i min kidnapper
C.M Curtis · Oppdateres · 207.3k Ord
Introduksjon
Da Sandra giftet seg med Ryan, trodde hun at hun hadde giftet seg med sin helt. En ung, lovende politietterforsker på vei oppover. Det tok ikke lang tid før hun innså at hun tok feil. En narsissistisk, voldelig mann med støtte fra byen og politiet. Hun var fanget. Innesperret. Inntil kvelden for hennes månedlige kinotur med de vennene hun fikk lov til å ha. De andre politietterforskernes koner. Hun så øynene hans da han lente seg mot veggen. Et snev av gjenkjennelse da hun gikk forbi ham. Så ble alt mørkt.
Kapittel 1
Sandra
Jeg så i speilet mens jeg forsiktig påførte concealer på øyet for å skjule det grønn-brune skjæret av et gammelt blåmerke. Nøkkelen til byen til det største monsteret, jeg klarte ikke å roe tankene mine, men jeg ble bedre til å kontrollere munnen min. Det hadde gått en uke eller mer siden jeg hadde gjort ham så sint at han la hendene på meg. Fru Detektiv Ryan Burd, eller som avdelingen kalte meg, Navnløs. Jeg så nøye i speilet for å være sikker på at jeg ikke måtte ha noen pinlige "jeg er klønete"-samtaler. Jeg reiste meg sakte. Håret falt ned til skuldrene mine. Jeg ønsket å klippe det, men han tillot det ikke. Sa at hvis han ville date en mann, ville han ha giftet seg med en. Jeg lo inni meg ved tanken på en homofil Ryan og begynte å børste ut flokene. Jeg stirret på ansiktet mitt i speilet. Lett øyenskygge, litt eyeliner og litt gloss. Forhåpentligvis ville dette berolige usikkerheten hans. Det svarte håret mitt så mørkt ut mot den bleke huden min. Jeg hadde flere blåmerker på armen, men visste at jeg kunne dekke dem med et sjal som matchet kjolen min. Jeg la hendene ned for å forsikre meg om at kjolen hadde passende lengde. Jeg så igjen i speilet. Mine kalde grå øyne var tåkete. Jeg ristet det av meg og gikk ut av badet.
"Du ser ut som ei hore!" Jeg skvatt da jeg hørte stemmen hans i gangen. Kunne han i det hele tatt se meg? Drittsekk tenkte jeg. Jeg svarte ikke mens jeg gikk til skapet for å finne et sjal. Den blå genseren han hadde kjøpt til meg sist matchet og dekket blåmerkene mine fint. Jeg tok den på, grep noen flate sko og gikk mot døren. Jeg nølte med å gå til trappen. Jeg ville ikke feire denne mannen. Monsteret jeg giftet meg med. Jeg elsket ham så mye på bryllupsdagen vår. Jeg kunne fortsatt ikke forstå hva som hadde skjedd med ham. Jeg tok et dypt pust og stirret nedover gangen. Så mange lykkelige bilder. Bryllupet var vakkert, kjolen min var hvit som en tradisjonell brudekjole skal være. Vi smilte for bildene foran venner. Det var en av de lykkeligste dagene jeg har hatt siden jeg møtte ham. Bryllupsreisen var romantisk. Ryan hadde vin, jeg fikk ikke lov fordi han sa at han ville gjøre meg gravid. Han sa at han trodde vin ville stoppe det. Jeg ønsket å få en baby. Å ha en lykkelig liten familie. Det var en vakker tid for oss selv om jeg ikke ble gravid. Det virket perfekt. Inntil dagen han ble detektiv. Han forandret seg så raskt etter det. Jeg kunne huske at jeg hjalp ham med å få på slipset. Han virket frustrert med meg den dagen, og jeg forsto ikke hvorfor. Da anklagene begynte å fly, var jeg så forvirret. Jeg hadde aldri vært utro mot noen. Truslene var gale og skremmende, jeg trodde sikkert han bare var dramatisk. Alt er en tåke etter det. Følelsen av svie i ansiktet, slå i gulvet. Få pusten slått ut av meg. Føle ham løfte meg opp, holde meg til seg og tvinge tungen sin inn i munnen min. Gråte hardt på badet. Unnskyldningene og gavene neste morgen. Løftet om aldri å behandle meg slik igjen. Det var så lenge siden. Det ble bare gradvis verre over tid. Selv om jeg fortsatt mottar noen gaver, er løftene for lengst borte.
"Hva tok deg så lang tid? Du jobbet ikke hardt med å gjøre deg klar." Han så meg opp og ned. "Beklager, Ry, jeg er klar nå." Han tok nøklene og gikk ut døren. Jeg tok på meg flatsene og grep vesken min før jeg fulgte etter. "Når de spør meg hvorfor jeg er sen, tror du jeg skal fortelle dem at kona mi er en idiot?" Han lo. Han trodde han var en komiker. "Fortell dem hva du vil" snappet jeg tilbake, og angret umiddelbart. Han rakte over og grep låret mitt. Hardt. "Er det noen som føler seg kjepphøy i kveld?" Han så over og smilte til meg. Ikke på den måten du smiler til noen du elsker. På den måten seriemorderen smiler til sitt neste offer i en skrekkfilm. "Ikke kjepphøy. Beklager, Ry" Jeg smilte tilbake pent og nektet å reagere. Jeg hadde vurdert å få det tatovert i pannen. JEG BEKLAGER, RY. Alt i store bokstaver. Han kjørte opp til bankettbygningen og slapp endelig taket i beinet mitt. Han steg ut av bilen og så på mens pikkoloen hjalp meg ut også. Jeg var sikker på at ansiktet mitt var rødt, og øynene mine var tåkete igjen. Ingen la merke til det. Navnløs.
Da han gikk inn, så jeg på ham, smilende og håndhilste. Sjarmerende. Jeg tenkte at jeg kanskje kom til å kaste opp. Kapteinen hans kom bort til meg og tok hånden min. "Fru Burd, det er så hyggelig å se deg," sa han mykt mens han holdt hånden min opp til munnen sin. "Hei, hvordan har Carol det?" Jeg brydde meg egentlig ikke om hvordan Carol hadde det. "Hun har det strålende, min vakre kone, hun er inne i spisesalen," svarte han uansett. "Hei Ryan, jeg tror jeg går inn og hilser på Carol," sa jeg, mer som et spørsmål. Han nikket og fortsatte til sine tilbedere. Jeg ville bare være borte fra ham. Jeg gikk til spisesalen og kikket rundt. Mange kjente ansikter satt ved forskjellige hvitdukede bord. Carol fikk øye på meg og vinket meg over... "Åh Sandra, den kjolen er nydelig på deg," sa hun mens hun tok tak i armen min for å lede meg til bordet. Hun var hyggelig nok. En eldre dame med knallrøde lepper og påtegnede øyenbryn. En av de damene du husker fra kirken som alltid tilbød deg en pastill. Vi snakket i noen minutter før mennene sluttet seg til oss. Et stort smil bredte seg over Carols ansikt da mannen hennes nærmet seg henne. "Hei kjekken" Han kysset henne på kinnet og satte seg. Ryan nærmet seg også bordet, kysset meg på kinnet og satte seg. Samtalen var rolig mens vi ventet på måltidet. Vær og sport og jobbprat. En konferansier begynte å teste mikrofonen, og alle stilnet. "Hei alle sammen, jeg er så glad for at dere kunne komme. Jeg er så glad for at vi kan være her for å feire en ekstraordinær mann i vårt politikorps, en mann som kjemper mot ondskap og kriminalitet i byen og bringer den i kne." Han tok en pause. Jeg prøvde å lytte, men ordene frastøtte meg. Jeg drømte meg bort og fant de veldig mørke øynene til en fremmed som så på meg. En slags servitør. Jeg så på ham et øyeblikk. Noe ved ham opphisset meg. Jeg kunne føle pusten min øke jo lenger jeg så hans vei. Hvorfor føles han så kjent? Hvordan kjenner jeg ham?
Da Ryan reiste seg, skvatt jeg nesten mens alle applauderte. Jeg våknet opp fra min døs og reiste meg, klappende også. Jeg faket det største stolte smilet jeg kunne. Da han gikk opp på scenen, satte alle seg ned. Mannen rakte ham plaketten med nøkkelen og satte seg også. "Hei venner, kolleger, og min vakre kone Sandra" Jeg smilte søtt siden jeg visste at oppmerksomheten nå var på meg. Han fortsatte "Denne byen har vært mitt hjem mesteparten av livet mitt. Det er en ære å holde den trygg og holde faren borte fra gatene og fra folket. Jeg kunne ikke gjort det uten mine fantastiske brødre og kaptein. Jeg er så beæret over å motta denne nøkkelen og plaketten, men jeg må si at jeg bare gjør jobben min." Rommet eksploderte. Plystring og klapping og bordbanking. Jeg kunne bare ikke la være å føle at det var for høyt. Det fikk meg til å skvette og det gjorde vondt i ørene. Da jeg fanget Ryans blikk, klappet jeg entusiastisk med. Jeg undret meg over hvordan han gjorde det. Smilte så søtt til meg. Han burde definitivt vinne en Oscar. Han gikk tilbake til bordet vårt, smilende og håndhilste mens han passerte folk, til slutt satte han seg ved siden av meg. De serverte en fin middag, og vi begynte alle å spise. Jeg satte pris på stillheten. "Middagen var nydelig" Jeg smilte til en av servitørene. "Jeg skal sørge for å fortelle det til kokken." Hun smilte tilbake. "Vil du danse, fru Burd?" Kapteinen var nå tipsy og livlig. Jeg kikket på Ryan, og han nikket igjen godkjennende. Kapteinen nærmest bar meg ut på dansegulvet. Han hadde alltid vært snill mot meg. En lubben eldre mann med begynnelsen på en skallet flekk. Jeg la alltid merke til mykheten i øynene hans. Ryan fortalte meg at han kunne være hard når han måtte. Jeg antar at det er derfor han var kaptein. Han begynte å snurre og riste og bevege seg på måter ingen burde, men jeg prøvde å følge med. Jeg hadde en viss hengivenhet for ham.
Sangen tok slutt og ble raskt fulgt av en rolig sang. Jeg følte et rykk i armen min og snudde meg for å se Ryan smile til meg. "Hei kone, kan jeg få denne dansen" Plutselig holdt pusten min, men jeg smilte og sa, "Selvfølgelig". Mens vi danset, så han dypt inn i øynene mine. "Jeg elsker deg, Sandy, så du vet det... Jeg kunne ikke leve uten deg... og det ville jeg ikke" tok denne sjansen til å fortelle meg igjen at jeg ikke kan dra. "Jeg elsker deg også, Ryan."
Siste Kapitler
#129 Dragenes slott
Sist Oppdatert: 3/16/2026#128 Kjære far
Sist Oppdatert: 3/16/2026#127 Skygger
Sist Oppdatert: 3/16/2026#126 Hei, sønn
Sist Oppdatert: 3/16/2026#125 To Dager
Sist Oppdatert: 3/16/2026#124 Dragen
Sist Oppdatert: 3/16/2026#123 Historier
Sist Oppdatert: 3/16/2026#122 Drage
Sist Oppdatert: 3/16/2026#121 Impuls
Sist Oppdatert: 3/16/2026#120 Far
Sist Oppdatert: 3/16/2026
Du Kan Lide Dette 😍
Hemmelig Affære: Min Kone Falt for Min Far
Min mor døde tidlig i livet mitt, og min godhjertede, sterke far har tatt på seg rollen med å ta vare på barna mine hjemme. Å ha prøvd utallige midler for å gjenvinne normal erektil funksjon har vist seg å være nytteløst. En dag, mens jeg surfet på internett, snublet jeg over voksenlitteratur som involverte en svigerfar og svigerdatter, noe som uforklarlig fanget og opphisset meg umiddelbart.
Liggende ved siden av min fredelig sovende kone, begynte jeg å overføre hennes bilde til svigerdatter-karakteren fra historien, noe som opphisset meg i en ekstraordinær grad. Jeg oppdaget til og med at det å forestille meg min kone med min far mens jeg tilfredsstilte meg selv var mer tilfredsstillende enn å være intim med henne. Innseende at jeg ved et uhell hadde åpnet Pandoras eske, erkjenner jeg at det ikke er noen vei tilbake fra denne nyoppdagede og ukontrollerbare spenningen...
Hucow: Rampete Nektar Gårder
Hei, jeg heter Alice, og kjæresten min heter... Ja, nei, vi skal ikke gjøre den sangen og dansen. Nei. En gang i tiden var jeg bare en annen jente som håpet på et enkelt liv etter videregående. Nå er jeg fanget i den groteske virkeligheten på Naughty Nectar Farms (NNF), ikke en gård, men et fengsel hvor skyggene ikke bare hvisker—de skriker med nattens redsler.
Min stefar, blendet av grådighet, solgte min frihet og min uskyld til dette marerittet. Her er jeg ikke mer enn buskap, underlagt de forvridde innfallene til de som ser kvinner som varer som skal avles, melkes og brytes ned. Men selv om de kanskje har fanget kroppen min, kan de ikke fengsle min vilje.
Hver dag hører jeg de hviskende, onde samtalene om avl og melking forkledd som landbruksinnovasjon. Jeg ser den grusomme skjebnen til mine medfanger, stukket, proddet og avhumanisert. Likevel, i dette laboratoriet av redsler, hvor menneskeligheten blir strippet bort, holder jeg fast ved én sannhet—de tror jeg er svak, beskjeden, knust. De tar feil.
Jeg er skyldig i mange ting, men underkastelse er ikke en av dem. Her i fortvilelsens dyp, ulmer min raseri. Jeg planlegger, venter. For selv om de har tatt mye, vokser min besluttsomhet med hver dag som går. Jeg vil lede oss ut av dette mørket, eller dø i forsøket. Dette er ingen vanlig gård, og jeg er ingen vanlig kvinne.
Milliardær Én Natt Stå
Men ingenting var perfekt i denne verden. Det viste seg at hun også hadde en fostermor og søster som kunne ødelegge alt hun hadde.
Natten før forlovelsesfesten, dopet fostermoren henne og planla å sende henne til noen bøller. Heldigvis gikk Chloe til feil rom og tilbrakte natten med en fremmed.
Det viste seg at mannen var administrerende direktør for Norges største multinasjonale selskap, som bare var 29 år, men allerede på Forbes-listen. Etter å ha hatt en one-night stand med henne, fridde han: "Gift deg med meg, så skal jeg hjelpe deg med å ta hevn."
Den Hvite Ulven
Hun fulgte duften ned en gang til hun kom til en dør og innså at hun sto i kongens kvarter. Så hørte hun det. En lyd som fikk magen til å vrenge seg og brystet til å verke av smerte. Stønning kom fra den andre siden av døren.
Tårene begynte å falle. Hun tvang føttene til å bevege seg. Hun kunne ikke tenke, ikke puste, alt hun kunne gjøre var å løpe. Løpe så fort og så langt hun kunne.
Regnet øste ned. Tordenen rullet. Lynet slo i det fjerne, men hun brydde seg ikke. Nei, alt hun kunne tenke på var sin make. Hennes ene sanne make var for øyeblikket med en annen kvinne i sin seng.
Alexia var født til å være en hvit ulv. Hun er sterk og vakker og har sett frem til å møte sin make i atten år. Caspian var Alfa-kongen. Han ønsket sin luna, men han gjorde en stor feil. Han lå med en annen kvinne bare for sex. Han ville gjøre alt for å vinne tilbake sin lunas hjerte.
Men som konge må han ta på seg ansvaret for å patruljere grensen. Caspian falt uventet i fare, og det var den hvite ulven, Alexia, hans luna, som reddet ham. Caspian kunne ikke ta øynene fra henne. Vil Alexia tilgi Caspian og bli hans Luna-dronning?
Lykanprinsens Valp
"Snart nok vil du be om meg. Og når du gjør det—vil jeg bruke deg som jeg vil, og så vil jeg avvise deg."
—
Når Violet Hastings begynner sitt første år på Starlight Shifters Academy, ønsker hun bare to ting—å hedre morens arv ved å bli en dyktig healer for flokken sin og komme seg gjennom akademiet uten at noen kaller henne en freak på grunn av hennes merkelige øyetilstand.
Ting tar en dramatisk vending når hun oppdager at Kylan, den arrogante arvingen til Lycan-tronen som har gjort livet hennes elendig fra det øyeblikket de møttes, er hennes skjebnebestemte partner.
Kylan, kjent for sin kalde personlighet og grusomme væremåte, er langt fra begeistret. Han nekter å akseptere Violet som sin partner, men han vil heller ikke avvise henne. I stedet ser han på henne som sin valp og er fast bestemt på å gjøre livet hennes enda mer til et levende helvete.
Som om det ikke er nok å håndtere Kylans plager, begynner Violet å avdekke hemmeligheter om fortiden sin som endrer alt hun trodde hun visste. Hvor kommer hun egentlig fra? Hva er hemmeligheten bak øynene hennes? Og har hele livet hennes vært en løgn?
Lenket (The Lords Series)
Jeg trodde Alekos, Reyes og Stefan ville være min frelse, men de viser raskt at de er som enhver annen Herre—grusomme, brutale og hjerteløse.
Min far hadde rett om én ting—Herrene ødelegger alt de rører ved. Kan jeg overleve disse demonene? Min frihet avhenger av det.
Jeg må tåle alt Alekos, Reyes og Stefan utsetter meg for til jeg kan rømme fra denne ville byen.
Først da vil jeg endelig være fri. Eller vil jeg?
The Lords Series:
Bok 1 - Lenket
Bok 2 - Kjøpt
Bok 3 - Fanget
Bok 4 - Frigjort
En å elske en å misbruke
Det er da jeg ser det. En enorm, solid svart ulv, som står over meg med ansiktet sitt bare noen centimeter fra mitt. Jeg kjenner den varme pusten hans på meg, og ser de blottede tennene mens jeg kjemper for å puste. Den varme tungen hans slikker opp langs siden av halsen min, og kroppen min skjelver mens frykten skyller over meg og hjertet hamrer i brystet. Jeg rykker til, noe som får ham til å brøle høyt og slå kroppen min ned med de store potene sine. Han dykker ned mot skjeden min, og den varme, flate tungen hans glir over varmen min og får meg til å vri meg.
Jo mer jeg beveger meg, desto hardere holder han meg, og klørne hans graver seg inn i magen min. Jeg stønner og bøyer ryggen når jeg igjen kjenner tungen hans gli inn i meg. Jeg hører Emily skrike igjen, noe som tar meg på senga, men jeg kan ikke bryte ut av transe mens den vakre ulven fortsetter sin dans. Jeg vrir meg mot ham, og han slikker og napper i den hovne knoppen min. Jeg åpner øynene og ser en nydelig mann med mørkegrått hår stående over meg, som ser på meg med et djevelsk smil. Legendene hadde rett, tenker jeg for meg selv, og føler ingenting annet enn lykke. Dette er akkurat den frigjøringen jeg trengte.
To unge damer bestemmer seg en natt for å ofre seg til ulvene.
De våkner begge opp i to forskjellige flokker.
Alison får en god alfa som gjør henne til sin make, mens Emily får en ond alfa som misbruker henne og lar flokken sin misbruke henne.
Alison leter etter Emily uten å vite om hun er i live eller ikke, mens Emily holdes fanget og planlegger sin flukt.
Rømmer Emily? Eller ender hun opp død? Blir jentene noen gang gjenforent?
Fire eller Død
"Ja."
"Jeg beklager å måtte fortelle deg dette, men han klarte det ikke." Legen ser på meg med et medfølende blikk.
"T-takk." Jeg sier med en skjelvende pust.
Min far var død, og mannen som drepte ham sto rett ved siden av meg i dette øyeblikket. Selvfølgelig kunne jeg ikke fortelle noen dette, for da ville jeg bli ansett som en medskyldig for å vite hva som hadde skjedd og ikke gjøre noe. Jeg var atten år og kunne risikere fengsel hvis sannheten noen gang kom ut.
For ikke lenge siden prøvde jeg bare å komme meg gjennom siste året på videregående og komme meg ut av denne byen for godt, men nå har jeg ingen anelse om hva jeg skal gjøre. Jeg var nesten fri, og nå ville jeg være heldig om jeg klarte en dag til uten at livet mitt fullstendig falt fra hverandre.
"Du er med oss, nå og for alltid." Hans varme pust sa mot øret mitt og sendte en skjelving nedover ryggen min.
De hadde meg i sitt faste grep nå, og livet mitt avhang av dem. Hvordan ting kom til dette punktet er vanskelig å si, men her var jeg...en foreldreløs...med blod på hendene...bokstavelig talt.
Helvete på jord er den eneste måten jeg kan beskrive livet jeg har levd.
Å få hver bit av sjelen min revet bort hver eneste dag, ikke bare av min far, men av fire gutter kalt De Mørke Englene og deres tilhengere.
Å bli plaget i tre år er omtrent alt jeg kan tåle, og uten noen på min side vet jeg hva jeg må gjøre...jeg må komme meg ut på den eneste måten jeg vet hvordan, Døden betyr fred, men ting er aldri så enkle, spesielt når de samme guttene som ledet meg til kanten er de som ender opp med å redde livet mitt.
De gir meg noe jeg aldri trodde var mulig...hevn servert død. De har skapt et monster, og jeg er klar til å brenne verden ned.
Modent innhold! Omtale av narkotika, vold, selvmord. Anbefales for 18+. Reverse Harem, fra mobber til elsker.
Alfaens hatet partner
Camilla samler seg, finner balansen, men er fortsatt et gråtende vrak. "Du mener det ikke, du er bare sint. Du elsker meg, husker du?" mumler hun, blikket glir mot Santiago. "Fortell ham at han elsker meg og at han bare er sint," ber hun, når Santiago ikke svarer, rister hun på hodet, blikket faller tilbake på Adrian som stirrer på henne med forakt. "Du sa at du elsker meg for alltid," hvisker hun.
"Nei, jeg hater deg akkurat nå!" ropte han.
*****
Camilla Mia Burton er en sytten år gammel ulveløs jente med usikkerhet og frykt for det ukjente. Hun er halvt menneske, halvt varulv; hun er en kraftig ulv selv om hun ikke er klar over kraften i seg og har også et beist, en sjelden perle. Camilla er så søt som hun kan være.
Men hva skjer når hun møter sin partner og han ikke er det hun drømte om?
Han er en grusom, kaldhjertet atten år gammel Alfa. Han er nådeløs og avviser partnere, han vil ikke ha noe med henne å gjøre. Hun forsøker å endre hans oppfatning av hvordan han ser ting, men han forakter og avviser henne, skyver henne bort, men partnerbåndet viser seg å være sterkt. Hva vil han gjøre når han angrer på å ha avvist og hatet henne?
Lykan Kongen og Hans Mystiske Luna
Duften av sandeltre og lavendel invaderer sansene mine, og lukten blir sterkere.
Jeg reiser meg og lukker øynene, så kjenner jeg kroppen sakte begynne å følge duften.
Jeg åpner øynene og møter et par nydelige grå øyne som stirrer tilbake inn i mine grønne/hasselbrune.
Samtidig kommer ordet "Kjære" ut av våre munner,
og han tar tak i meg og kysser meg til vi må stoppe for å få luft.
Jeg har allerede funnet min kjære. Jeg kan ikke tro det.
Vent. Hvordan er dette mulig når jeg ikke har min ulv ennå?
Du kan ikke finne din kjære før du har din ulv.
Dette gir ingen mening.
Mitt navn er Freya Karlotta Cabrera, datter av Alfa i Dansende Måneskinn-flokken. Jeg er klar for å bli myndig, få min ulv og finne min kjære. Mine foreldre og bror presser meg stadig til å være sammen med vår flokk sin Beta. Men jeg vet at han ikke er min kjære. En natt sovner jeg og møter min skjebnebestemte kjære i drømmen, hans navn er Alexander. Jeg vet ikke hvilken flokk han tilhører, kanskje er dette bare en drøm og når jeg våkner, vil alt forsvinne.
Men når jeg våkner om morgenen, vet jeg på en eller annen måte at drømmen er sann, jeg finner min kjære før jeg får min ulv.
Jeg er Alexander, Alfa Lykan Kongen, og min kjære Freya kaller meg Alex. Etter et århundres leting, møter jeg endelig min kjære, men jeg må vente til hun fyller 18 år eller får sin ulv (hvilken som kommer først) før jeg kan presentere meg for henne personlig. Alt dette er på grunn av noe min 10x tippoldefar gjorde som fornærmet Månegudinnen.
Jeg vet Freya er veldig spesiell, kanskje hun er en av våre. Alt vil bli kjent på natten av hennes forvandling.
Vil Freya klare alt?
Med hennes bursdag nærmer seg også farene som lurer?
Gleden av hevn
Det var mitt tredje år på videregående. Etter to år med mobbing, var jeg endelig akseptert av mine jevnaldrende. Jeg hadde endelig blomstret opp til en kvinne, og nå ville alle være venn med meg. Men... så skjedde det.
Jeg vil aldri glemme hva som skjedde med meg den natten.
Jeg vil aldri glemme at jeg ikke fikk den rettferdigheten jeg fortjente.
Jeg vil ha hevn. Jeg vil at de skal dø...
Det samme vil mine tre elskere. Underbossene i Bloddisiplene.
Jeg visste at Xavier var forelsket i Joy i det øyeblikket han møtte henne. Men det stoppet verken meg eller Cristos fra å falle for henne også.
"Jeg tviler på at et imperium vil falle sammen fordi vi elsker den samme jenta," sa jeg. De Luca så sjokkert på meg.
"Stjeler dere penger fra andre mennesker?" spurte jeg, helt sjokkert over avsløringen hans. Jeg visste at Cristos var flink med datamaskiner og kryptering, jeg visste bare ikke hvor langt det gikk.
"Noen ganger. Noen ganger manipulerer vi, troller, stjeler inkriminerende bevis. Det vanlige."
"Våre falske ID-er... lagde du dem?" spurte jeg. Jeg var imponert fordi de så så ekte ut. "Ut fra skjermene ser det ut som et callsenter. Hvordan kunne dere ha kapitalen? Sikkerheten til å jobbe uten å være redd for politiet?"
"Sebastian, Xavier og jeg ble født inn i dette livet. Siden vi var små, ble vi trent til å jobbe som en enhet akkurat som fedrene våre. Mama Rose er ikke bare en enkel husmor. Hun er også en del av organisasjonen og sitter som en tredje høytstående tjenestemann," forklarte Cristos. "Sebastian, Xavier og jeg er underbossene i Bloddisiplene, den regjerende partiet i Vestkystmafiaen. Fedrene våre er sjefene mens mødrene og søstrene våre er rådgivere. Vi er i opplæring for å bli sjefene når fedrene våre går av. Sebastian har ansvar for varer, havner og virksomheter mens Xavier håndterer søppelet. Jeg, derimot, har ansvar for den virtuelle verden. Alt digitalt går gjennom meg."
Etter å ha forlatt sin lille by, får Joy Taylor en ny sjanse til livet og kjærligheten når hun krysser veier med tre kjekke unge menn på universitetet.
Nå er hun lykkelig, velstående og forelsket i tre vakre menn som setter henne høyt. Det virker som om det ikke er noe mer hun kunne ønske seg. Livet hennes føltes komplett.
Men hun kunne aldri gi slipp på smerten fra fortiden. Spesielt når hun oppdager at de fire guttene som voldtok henne i tredje klasse på videregående, har gjort det igjen. Denne gangen var den unge jenta ikke så heldig. Kroppen hennes ble funnet flytende i en innsjø nær byen.
Nå er Joy tilbake i New Salem, på jakt etter hevn.
Ti år kan ha gått, men hevn har ingen utløpsdato.
Dessverre for Joy, er ting ikke alltid slik de ser ut.
TW: Historien inneholder grafiske referanser til seksuelle overgrep og vold.
(Prologen er skrevet i tredje person; de følgende kapitlene i første person.)
Blodsbånd
Hans isblå øyne glitrer grusomt i det svinnende lyset fra peisen mens han blottlegger sine hoggtenner bare noen centimeter fra ansiktet mitt, leppene hans deler seg i et bredt smil.
"Det er tid for din straff, lille hore," knurrer han.
Når atten år gamle Arianna Eaves møter sin nye stefarens trettifem år gamle bror, blir hun umiddelbart tiltrukket av ham selv om han er nesten dobbelt så gammel som henne. Lite vet hun at Aleksandr ikke er en vanlig mann - og aldersforskjellen deres er mye verre enn hun noen gang kunne ha forestilt seg.
Om dagen er Aleksandr Vasiliev en notorisk arrogant, blendende vakker milliardær playboy. Om natten er han en syv hundre år gammel vampyr, en mester i både nytelse og smerte. Øyeblikket han får øye på sin brors sexy lille stedatter, vil han ha henne mer enn noe annet i verden, og han vil gjøre alt for å få henne.
Dykk inn i en verden styrt av nattens skapninger, hvor skitne forbudte lyster og erotiske fantasier slippes løs i en dampende, glødende het fortelling om begjær og lengsel som vil etterlate deg andpusten og tiggende om mer.
Advarsel: Denne boken inneholder erotisk innhold, smuss og veldig, veldig frekt språk. Dette er en erotisk roman og inneholder tung BDSM. Historien starter med en langsom oppbygging og blir deretter ekstremt het og skitten etter hvert som ting varmes opp ;) Nyt!
