Forelsket i min kidnapper

Forelsket i min kidnapper

C.M Curtis · Oppdateres · 207.3k Ord

463
Populær
466
Visninger
139
Lagt til
Legg til i Hylle
Begynn å Lese
Del:facebooktwitterpinterestwhatsappreddit

Introduksjon

"Ta meg, vær så snill." Denne gangen hvisket jeg det i øret hans. Han satte seg litt opp og grep tak i hoftene mine, trakk meg hardere mot seg. Jo dypere han gikk, desto mer mistet jeg kontrollen. Jeg kunne merke at han holdt igjen. Kanskje var han redd for å skade meg. Blåmerkene, på grunn av det han vet om fortiden min, tror han at han må behandle meg som om jeg er skjør. Jeg så rett inn i øynene hans. "Jeg tåler det, vær så snill, jeg vil at du skal gjøre meg til din." Nå tryglet jeg ham. Jeg så ansiktet hans forandre seg da han satte seg opp og løftet beina mine høyere. Plutselig hamret han inn i meg...


Da Sandra giftet seg med Ryan, trodde hun at hun hadde giftet seg med sin helt. En ung, lovende politietterforsker på vei oppover. Det tok ikke lang tid før hun innså at hun tok feil. En narsissistisk, voldelig mann med støtte fra byen og politiet. Hun var fanget. Innesperret. Inntil kvelden for hennes månedlige kinotur med de vennene hun fikk lov til å ha. De andre politietterforskernes koner. Hun så øynene hans da han lente seg mot veggen. Et snev av gjenkjennelse da hun gikk forbi ham. Så ble alt mørkt.

Kapittel 1

Sandra

Jeg så i speilet mens jeg forsiktig påførte concealer på øyet for å skjule det grønn-brune skjæret av et gammelt blåmerke. Nøkkelen til byen til det største monsteret, jeg klarte ikke å roe tankene mine, men jeg ble bedre til å kontrollere munnen min. Det hadde gått en uke eller mer siden jeg hadde gjort ham så sint at han la hendene på meg. Fru Detektiv Ryan Burd, eller som avdelingen kalte meg, Navnløs. Jeg så nøye i speilet for å være sikker på at jeg ikke måtte ha noen pinlige "jeg er klønete"-samtaler. Jeg reiste meg sakte. Håret falt ned til skuldrene mine. Jeg ønsket å klippe det, men han tillot det ikke. Sa at hvis han ville date en mann, ville han ha giftet seg med en. Jeg lo inni meg ved tanken på en homofil Ryan og begynte å børste ut flokene. Jeg stirret på ansiktet mitt i speilet. Lett øyenskygge, litt eyeliner og litt gloss. Forhåpentligvis ville dette berolige usikkerheten hans. Det svarte håret mitt så mørkt ut mot den bleke huden min. Jeg hadde flere blåmerker på armen, men visste at jeg kunne dekke dem med et sjal som matchet kjolen min. Jeg la hendene ned for å forsikre meg om at kjolen hadde passende lengde. Jeg så igjen i speilet. Mine kalde grå øyne var tåkete. Jeg ristet det av meg og gikk ut av badet.

"Du ser ut som ei hore!" Jeg skvatt da jeg hørte stemmen hans i gangen. Kunne han i det hele tatt se meg? Drittsekk tenkte jeg. Jeg svarte ikke mens jeg gikk til skapet for å finne et sjal. Den blå genseren han hadde kjøpt til meg sist matchet og dekket blåmerkene mine fint. Jeg tok den på, grep noen flate sko og gikk mot døren. Jeg nølte med å gå til trappen. Jeg ville ikke feire denne mannen. Monsteret jeg giftet meg med. Jeg elsket ham så mye på bryllupsdagen vår. Jeg kunne fortsatt ikke forstå hva som hadde skjedd med ham. Jeg tok et dypt pust og stirret nedover gangen. Så mange lykkelige bilder. Bryllupet var vakkert, kjolen min var hvit som en tradisjonell brudekjole skal være. Vi smilte for bildene foran venner. Det var en av de lykkeligste dagene jeg har hatt siden jeg møtte ham. Bryllupsreisen var romantisk. Ryan hadde vin, jeg fikk ikke lov fordi han sa at han ville gjøre meg gravid. Han sa at han trodde vin ville stoppe det. Jeg ønsket å få en baby. Å ha en lykkelig liten familie. Det var en vakker tid for oss selv om jeg ikke ble gravid. Det virket perfekt. Inntil dagen han ble detektiv. Han forandret seg så raskt etter det. Jeg kunne huske at jeg hjalp ham med å få på slipset. Han virket frustrert med meg den dagen, og jeg forsto ikke hvorfor. Da anklagene begynte å fly, var jeg så forvirret. Jeg hadde aldri vært utro mot noen. Truslene var gale og skremmende, jeg trodde sikkert han bare var dramatisk. Alt er en tåke etter det. Følelsen av svie i ansiktet, slå i gulvet. Få pusten slått ut av meg. Føle ham løfte meg opp, holde meg til seg og tvinge tungen sin inn i munnen min. Gråte hardt på badet. Unnskyldningene og gavene neste morgen. Løftet om aldri å behandle meg slik igjen. Det var så lenge siden. Det ble bare gradvis verre over tid. Selv om jeg fortsatt mottar noen gaver, er løftene for lengst borte.

"Hva tok deg så lang tid? Du jobbet ikke hardt med å gjøre deg klar." Han så meg opp og ned. "Beklager, Ry, jeg er klar nå." Han tok nøklene og gikk ut døren. Jeg tok på meg flatsene og grep vesken min før jeg fulgte etter. "Når de spør meg hvorfor jeg er sen, tror du jeg skal fortelle dem at kona mi er en idiot?" Han lo. Han trodde han var en komiker. "Fortell dem hva du vil" snappet jeg tilbake, og angret umiddelbart. Han rakte over og grep låret mitt. Hardt. "Er det noen som føler seg kjepphøy i kveld?" Han så over og smilte til meg. Ikke på den måten du smiler til noen du elsker. På den måten seriemorderen smiler til sitt neste offer i en skrekkfilm. "Ikke kjepphøy. Beklager, Ry" Jeg smilte tilbake pent og nektet å reagere. Jeg hadde vurdert å få det tatovert i pannen. JEG BEKLAGER, RY. Alt i store bokstaver. Han kjørte opp til bankettbygningen og slapp endelig taket i beinet mitt. Han steg ut av bilen og så på mens pikkoloen hjalp meg ut også. Jeg var sikker på at ansiktet mitt var rødt, og øynene mine var tåkete igjen. Ingen la merke til det. Navnløs.

Da han gikk inn, så jeg på ham, smilende og håndhilste. Sjarmerende. Jeg tenkte at jeg kanskje kom til å kaste opp. Kapteinen hans kom bort til meg og tok hånden min. "Fru Burd, det er så hyggelig å se deg," sa han mykt mens han holdt hånden min opp til munnen sin. "Hei, hvordan har Carol det?" Jeg brydde meg egentlig ikke om hvordan Carol hadde det. "Hun har det strålende, min vakre kone, hun er inne i spisesalen," svarte han uansett. "Hei Ryan, jeg tror jeg går inn og hilser på Carol," sa jeg, mer som et spørsmål. Han nikket og fortsatte til sine tilbedere. Jeg ville bare være borte fra ham. Jeg gikk til spisesalen og kikket rundt. Mange kjente ansikter satt ved forskjellige hvitdukede bord. Carol fikk øye på meg og vinket meg over... "Åh Sandra, den kjolen er nydelig på deg," sa hun mens hun tok tak i armen min for å lede meg til bordet. Hun var hyggelig nok. En eldre dame med knallrøde lepper og påtegnede øyenbryn. En av de damene du husker fra kirken som alltid tilbød deg en pastill. Vi snakket i noen minutter før mennene sluttet seg til oss. Et stort smil bredte seg over Carols ansikt da mannen hennes nærmet seg henne. "Hei kjekken" Han kysset henne på kinnet og satte seg. Ryan nærmet seg også bordet, kysset meg på kinnet og satte seg. Samtalen var rolig mens vi ventet på måltidet. Vær og sport og jobbprat. En konferansier begynte å teste mikrofonen, og alle stilnet. "Hei alle sammen, jeg er så glad for at dere kunne komme. Jeg er så glad for at vi kan være her for å feire en ekstraordinær mann i vårt politikorps, en mann som kjemper mot ondskap og kriminalitet i byen og bringer den i kne." Han tok en pause. Jeg prøvde å lytte, men ordene frastøtte meg. Jeg drømte meg bort og fant de veldig mørke øynene til en fremmed som så på meg. En slags servitør. Jeg så på ham et øyeblikk. Noe ved ham opphisset meg. Jeg kunne føle pusten min øke jo lenger jeg så hans vei. Hvorfor føles han så kjent? Hvordan kjenner jeg ham?

Da Ryan reiste seg, skvatt jeg nesten mens alle applauderte. Jeg våknet opp fra min døs og reiste meg, klappende også. Jeg faket det største stolte smilet jeg kunne. Da han gikk opp på scenen, satte alle seg ned. Mannen rakte ham plaketten med nøkkelen og satte seg også. "Hei venner, kolleger, og min vakre kone Sandra" Jeg smilte søtt siden jeg visste at oppmerksomheten nå var på meg. Han fortsatte "Denne byen har vært mitt hjem mesteparten av livet mitt. Det er en ære å holde den trygg og holde faren borte fra gatene og fra folket. Jeg kunne ikke gjort det uten mine fantastiske brødre og kaptein. Jeg er så beæret over å motta denne nøkkelen og plaketten, men jeg må si at jeg bare gjør jobben min." Rommet eksploderte. Plystring og klapping og bordbanking. Jeg kunne bare ikke la være å føle at det var for høyt. Det fikk meg til å skvette og det gjorde vondt i ørene. Da jeg fanget Ryans blikk, klappet jeg entusiastisk med. Jeg undret meg over hvordan han gjorde det. Smilte så søtt til meg. Han burde definitivt vinne en Oscar. Han gikk tilbake til bordet vårt, smilende og håndhilste mens han passerte folk, til slutt satte han seg ved siden av meg. De serverte en fin middag, og vi begynte alle å spise. Jeg satte pris på stillheten. "Middagen var nydelig" Jeg smilte til en av servitørene. "Jeg skal sørge for å fortelle det til kokken." Hun smilte tilbake. "Vil du danse, fru Burd?" Kapteinen var nå tipsy og livlig. Jeg kikket på Ryan, og han nikket igjen godkjennende. Kapteinen nærmest bar meg ut på dansegulvet. Han hadde alltid vært snill mot meg. En lubben eldre mann med begynnelsen på en skallet flekk. Jeg la alltid merke til mykheten i øynene hans. Ryan fortalte meg at han kunne være hard når han måtte. Jeg antar at det er derfor han var kaptein. Han begynte å snurre og riste og bevege seg på måter ingen burde, men jeg prøvde å følge med. Jeg hadde en viss hengivenhet for ham.

Sangen tok slutt og ble raskt fulgt av en rolig sang. Jeg følte et rykk i armen min og snudde meg for å se Ryan smile til meg. "Hei kone, kan jeg få denne dansen" Plutselig holdt pusten min, men jeg smilte og sa, "Selvfølgelig". Mens vi danset, så han dypt inn i øynene mine. "Jeg elsker deg, Sandy, så du vet det... Jeg kunne ikke leve uten deg... og det ville jeg ikke" tok denne sjansen til å fortelle meg igjen at jeg ikke kan dra. "Jeg elsker deg også, Ryan."

Siste Kapitler

Du Kan Lide Dette 😍

Å gifte seg med milliardærbrødrene

Å gifte seg med milliardærbrødrene

350 Visninger · Fullført · Aflyingwhale
Som den eneste arving til et forretningsimperium, får 21 år gamle Audrey sitt livs sjokk når faren hennes beordrer henne til å gifte seg innen et år. Han tvinger henne til å delta på en fest med en liste over alle potensielle friere som oppfyller hans standarder. Men mens Audrey planlegger sin flukt fra festen, faller hun i hendene på Vanderbilt-brødrene. Caspian, den eldre broren, er en kjekk og sexy skjørtejeger med et hjerte av gull. Killian, den yngre broren, er en kald og plaget sjel, med øyne så blå som havet.

Audrey, Caspian og Killian starter som venner, men etter en overraskelsestur til Bermuda finner Audrey seg fanget i en kjærlighetstriangel med de to brødrene. Vil hun velge en av dem å gifte seg med, eller vil hun miste sansene og gå seg vill i djevelens triangel?

Advarsel: Modent innhold! Les på eget ansvar. *
Lenket (The Lords Series)

Lenket (The Lords Series)

407 Visninger · Fullført · Amy T
Verden jeg lever i er farligere enn jeg innså, styrt av to hemmelige organisasjoner—Hertugene og Herrene, som jeg har blitt viklet inn med—men ikke så farlig som den forræderske mannen min far, en hertug av Veross by, insisterer på at jeg må gifte meg med. Jeg rømte før han kunne få klørne i meg. Jeg er tvunget til å be min tidligere bestevenn—Alekos—om hjelp. Alekos går med på det, men han har en pris. Jeg må bli ikke bare hans kvinne, men også hans to venners. Hva valg har jeg? Så jeg går med på forslaget hans.

Jeg trodde Alekos, Reyes og Stefan ville være min frelse, men de viser raskt at de er som enhver annen Herre—grusomme, brutale og hjerteløse.

Min far hadde rett om én ting—Herrene ødelegger alt de rører ved. Kan jeg overleve disse demonene? Min frihet avhenger av det.

Jeg må tåle alt Alekos, Reyes og Stefan utsetter meg for til jeg kan rømme fra denne ville byen.

Først da vil jeg endelig være fri. Eller vil jeg?

The Lords Series:
Bok 1 - Lenket
Bok 2 - Kjøpt
Bok 3 - Fanget
Bok 4 - Frigjort
En flokk for seg selv

En flokk for seg selv

1k Visninger · Fullført · dragonsbain22
Som mellomste barn ble hun ofte ignorert og forsømt, avvist av familien og skadet. Hun mottar ulven sin tidlig og innser at hun er en ny type hybrid, men vet ikke hvordan hun skal kontrollere kreftene sine. Hun forlater flokken sin sammen med bestevennen og bestemoren for å dra til bestefarens klan. Der skal hun lære hva hun er og hvordan hun skal håndtere kreftene sine. Senere, sammen med sin skjebnebestemte partner, bestevennen, partnerens lillebror og bestemoren, starter de sin egen flokk.
Min Ville Valentine

Min Ville Valentine

997 Visninger · Fullført · Ariel Eyre
Jeg ble født inn i verden voldsomt, som alle barn blir, men etter fødselens vold er det meningen at den skal forsvinne. Men ikke for meg. Min families brokete historie kom med en lang rekke blod og brutalitet. Fra min fødsel til min død er jeg skjebnebestemt til å leve midt i kaos og ødeleggelse. Det spiller ingen rolle at jeg prøvde å unnslippe denne typen grusomhet. Jeg prøvde å få en respektabel jobb hvor jeg kunne bekjempe monstrene jeg var omgitt av gjennom hele barndommen. Jeg prøvde å legge det bak meg og arret det etterlot på meg. Men som det arret som ble gravd inn i min kropp, er Fox Valentine, bare arret han etterlot var på min sjel. Han formet meg og jeg vokste med ham, bare for å flykte fra ham. Men når jobben min vil at jeg skal inkriminere ham, blir jeg kastet tilbake i hans klør, og jeg finner meg selv dratt tilbake til det livet jeg hadde prøvd så hardt å flykte fra.

Dette er en mørk mafia-romanse. Leseren advares.

"Vel, om det ikke er lille Ophelia Blake." Stemmen hans var mørk som gift som falt fra hans perfekte munn. Han hadde tatoveringer som tittet frem fra sin hvite skjorte med knapper. Han så ut som synd, og det djevelske smilet kunne få engler til å falle bare for å få en smak av det. Men jeg var ingen engel, så begynte min dans med djevelen.
Milliardær Én Natt Stå

Milliardær Én Natt Stå

818 Visninger · Oppdateres · Ragib Siddiqui
Chloe var den andre datteren i Bishop-familien, hun var jenta som hadde alt - blendende utseende, en fosterfar som elsket henne like mye som sin egen biologiske datter, og en forlovede som var kjekk og rik.

Men ingenting var perfekt i denne verden. Det viste seg at hun også hadde en fostermor og søster som kunne ødelegge alt hun hadde.

Natten før forlovelsesfesten, dopet fostermoren henne og planla å sende henne til noen bøller. Heldigvis gikk Chloe til feil rom og tilbrakte natten med en fremmed.

Det viste seg at mannen var administrerende direktør for Norges største multinasjonale selskap, som bare var 29 år, men allerede på Forbes-listen. Etter å ha hatt en one-night stand med henne, fridde han: "Gift deg med meg, så skal jeg hjelpe deg med å ta hevn."
Blodrød kjærlighet

Blodrød kjærlighet

242 Visninger · Fullført · Dripping Creativity
"Kommer du med et tilbud?"
"Vær forsiktig, Charmeze, du leker med en ild som vil brenne deg til aske."
Hun hadde vært en av de beste servitrisene som hadde servert dem under torsdagsmøtene. Han er en mafiaboss og en vampyr.
Han hadde likt å ha henne på fanget sitt. Hun føltes myk og rund på alle de riktige stedene. Han hadde likt det for mye, noe som hadde blitt klart da Millard hadde kalt henne over til seg. Vidars instinkt hadde vært å protestere, å holde henne på fanget sitt.
Han tok et dypt pust og tok inn enda en dose av duften hennes. Han ville tilskrive oppførselen sin i løpet av natten til den lange tiden han hadde vært uten en kvinne, eller en mann, for den saks skyld. Kanskje kroppen hans fortalte ham at det var på tide å unne seg litt fordervet oppførsel. Men ikke med servitrisen. Alle instinktene hans fortalte ham at det ville ende opp som en dårlig idé.


Å jobbe på 'Den Røde Dame' var redningen Charlie trengte. Pengene var gode, og hun likte sjefen sin. Det eneste hun holdt seg unna var torsdagsklubben. Den mystiske gruppen av kjekke menn som kom hver torsdag for å spille kort i bakrommet. Det var inntil den dagen hun ikke hadde noe valg. I det øyeblikket hun la øynene på Vidar og hans hypnotiske isblå øyne, fant hun ham uimotståelig. Det hjalp ikke at han var overalt, tilbød henne ting hun ønsket, og ting hun ikke trodde hun ønsket, men trengte.
Vidar visste at han var fortapt i det øyeblikket han så Charlie. Hvert eneste instinkt han hadde fortalte ham at han måtte gjøre henne til sin. Men det var regler, og de andre fulgte med på ham.
Trone av Ulver

Trone av Ulver

1.2k Visninger · Oppdateres · BestofNollywood
"Jeg, Torey Black, Alfa av Black Moon, avviser deg."
Hans avvisning traff meg umiddelbart.
Jeg kunne ikke puste, klarte ikke å få pusten tilbake mens brystet mitt hevet og senket seg, magen vrengte seg, og jeg klarte ikke å holde meg sammen mens jeg så bilen hans suse ned oppkjørselen og bort fra meg.

Jeg kunne ikke engang trøste ulven min, hun trakk seg umiddelbart tilbake til baksiden av sinnet mitt, og hindret meg i å snakke med henne.

Jeg kjente leppene mine skjelve, ansiktet mitt krølle seg sammen mens jeg forsøkte å holde meg sammen, men mislyktes miserabelt.

Uker hadde gått siden jeg sist så Torey, og hjertet mitt syntes å brytes litt mer for hver dag som gikk.

Men nylig oppdaget jeg at jeg var gravid.

Graviditeter hos varulver var mye kortere enn hos mennesker. Siden Torey var en Alfa, ble tiden redusert til fire måneder, mens en Beta ville være fem, Tredje i Kommando ville være seks, og en vanlig ulv ville være mellom syv og åtte.

Som foreslått, gikk jeg til sengs, hodet fullt av spørsmål og undringer. Morgendagen kom til å bli intens, det var mange beslutninger som måtte tas.

Kun for aldersgruppen 18 år og eldre.---To tenåringer, en fest og den uforglemmelige partneren.
Blodsbånd

Blodsbånd

924 Visninger · Oppdateres · Sylvia Writes
Jeg kjenner en intens kribling dypt mellom beina, og jeg løfter hoftene inviterende mens fuktigheten sprer seg. Jeg biter meg i leppa mens jeg forestiller meg Aleksandr som glir sin lange, kalde tunge inn i min varme, våte fitte, utforsker de stramme rosa foldene mens han slikker meg. Brystvortene mine stivner under det silkeaktige stoffet på nattkjolen mens varmen skyller gjennom meg, en bølge av primitivt begjær. Men idet jeg stønner ut navnet hans i et øyeblikk av lyst, kjenner jeg en kald, sterk hånd gripe rundt halsen min, og presse meg ned i sengen.

Hans isblå øyne glitrer grusomt i det svinnende lyset fra peisen mens han blottlegger sine hoggtenner bare noen centimeter fra ansiktet mitt, leppene hans deler seg i et bredt smil.

"Det er tid for din straff, lille hore," knurrer han.


Når atten år gamle Arianna Eaves møter sin nye stefarens trettifem år gamle bror, blir hun umiddelbart tiltrukket av ham selv om han er nesten dobbelt så gammel som henne. Lite vet hun at Aleksandr ikke er en vanlig mann - og aldersforskjellen deres er mye verre enn hun noen gang kunne ha forestilt seg.

Om dagen er Aleksandr Vasiliev en notorisk arrogant, blendende vakker milliardær playboy. Om natten er han en syv hundre år gammel vampyr, en mester i både nytelse og smerte. Øyeblikket han får øye på sin brors sexy lille stedatter, vil han ha henne mer enn noe annet i verden, og han vil gjøre alt for å få henne.

Dykk inn i en verden styrt av nattens skapninger, hvor skitne forbudte lyster og erotiske fantasier slippes løs i en dampende, glødende het fortelling om begjær og lengsel som vil etterlate deg andpusten og tiggende om mer.

Advarsel: Denne boken inneholder erotisk innhold, smuss og veldig, veldig frekt språk. Dette er en erotisk roman og inneholder tung BDSM. Historien starter med en langsom oppbygging og blir deretter ekstremt het og skitten etter hvert som ting varmes opp ;) Nyt!
Fru ikke lenger, endelig CEO

Fru ikke lenger, endelig CEO

1.1k Visninger · Fullført · Clara Whitfield
I seks år som gift ofret jeg alt for denne familien.
Men mannen min, Arthur, la all tid og all energi i en annen kvinne. Enda verre: mine egne barn ønsket at elskerinnen hans skulle være moren deres.

Da jeg skjønte at jeg var blitt fullstendig skjøvet til side – at jeg i praksis sto helt alene i dette huset – var det som om noe inni meg skiftet gir.

Blikket mitt falt på Nobels fredsprismedaljen til moren min, der den lå og glitret dempet i lyset. Det tente en ild i meg. En beslutning av stål strammet seg rundt hjertet: Fra og med nå skulle jeg leve for meg selv!
Mann? Skille meg fra ham. Barn? Jeg var ferdig med dem.

Fra nå av skulle jeg være herre over min egen skjebne.

Jeg dro tilbake til laboratoriet. Jeg tok plass ved talerstolen med rak rygg. Og jeg tok tilbake de samme æresbevisningene moren min en gang bar med en selvfølge.

Men da jeg til slutt presset skilsmissepapirene i hendene på Arthur, raste verden hans – og barnas – sammen.

Det første raseriet hans blusset opp, før det kollapset med én gang. Med blodskutte øyne sank han ned på knærne foran meg. Stemmen var hes, knust.

«Irene … jeg ber deg … vær så snill, ikke forlat meg …»
Den tapte prinsessen av lykantropene

Den tapte prinsessen av lykantropene

334 Visninger · Fullført · Beatrice Putnam
Han hjelper meg forsiktig med å ta av skjorten. Jeg skjuler meg med armene.
"Nei, vær så snill, la meg se på deg. Jeg vil se din vakre kropp," sier han.
Hvordan kunne han si at jeg var vakker med arr over hele kroppen? Jeg har ikke annet enn hud og bein. Tårer strømmer fra øynene mine. Han tørker dem bort og omfavner meg i en trøstende klem.
"Slipp alt ut," sier han.
Han begynner å vaske lårene mine, sakte beveger han seg opp mot vaginaen. Merker min spenning, stopper han brått og fortsetter med å vaske håret mitt før han svøper et håndkle rundt meg.
"Kan jeg kysse deg?" spør han.
Jeg nikker.
Han kysser meg dypt og intenst.


Som den laveste slaven i ulveflokken, hadde Sarah vært vant til pisker og lenker siden hun var barn.
Da hun lukket øynene igjen og ventet på å bli pisket,
uventet, var det hun ventet på bare en varm klem.
"Jeg har endelig funnet deg."
Alfa-kongen reddet henne. Hun var ikke bare den savnede prinsessen, men også hans skjebnebestemte partner.
Gjenfødt som Min Eksmanns Sanne Kjærlighet

Gjenfødt som Min Eksmanns Sanne Kjærlighet

744 Visninger · Oppdateres · Freya Brooks
I mitt forrige liv var jeg syndebukken, som fremhevet Charlies dype kjærlighet for en annen kvinne, og til slutt endte jeg opp med en familie i elendighet. Etter gjenfødelsen bestemte jeg meg for å gi slipp, og ventet på at Peiheng skulle søke om skilsmisse. Men utviklingen av situasjonen er litt merkelig, hvordan kan en mann som knapt kom hjem i mitt forrige liv komme tilbake med jevne mellomrom? Og bekymret for at jeg vil bedra ham? "Tror du at du i nær fremtid vil hate meg og ønske at jeg forsvinner?" spurte jeg. "Ikke drøm," svarte han, "vi skal pine hverandre til døde." Jeg sukket, som gjenfødt vet jeg at Charlie snart vil møte sin sanne kjærlighet. Endelig møttes de, og jeg trodde friheten bare var ett skritt unna. Men han sa, "Hvem sa at jeg vil ha skilsmisse?" Ikke bare skilte han seg ikke, men han brydde seg mer og mer om meg, til og med hans sanne kjærlighet ble forlatt!
Tabu

Tabu

2.3k Visninger · Fullført · Vicky Visagie
Jeg satt på knærne med hendene på lårene, åpne. Jeg ventet naken på Sir midt i rommet. Da Sir kom ut av badet, var han så fornøyd med meg, noe som gjorde meg glad i retur. Sir ba meg takke ham for det han skulle gjøre med meg i kveld, og jeg visste hva det betydde. Jeg mener, jeg har lekt med noen få Dominanter i min tid på klubben. Jeg løsnet Sirs bukser og dro ned glidelåsen hans. Da buksene falt ned, var pikken hans rett foran ansiktet mitt. Tydeligvis brukte ikke Sir undertøy. Jeg sugde Sir så godt jeg kunne, jeg kunne føle at han holdt seg tilbake. Jeg var sikker på at han ville gripe hodet mitt og knulle ansiktet mitt, men tydeligvis hadde Sir mye selvkontroll. Da han hadde fått nok, hjalp han meg opp på føttene og førte meg bort til St. Andreas-korset hvor han bandt armene og beina mine. Jeg elsket St. Andreas-korset, spesielt hvis jeg ble pisket, og det var akkurat det Sir hadde i tankene i kveld. Jeg fortalte ham mitt sikre ord som var Cupcake. Sir ble overrasket over det sikre ordet, men alt har en mening i livet mitt. Han begynte å piske meg, det føltes som himmelen, pisken over kroppen min. Men Sir stoppet ikke der, han ville piske meg til ryggen min var fin og varm, så ville han presse den nakne kroppen sin mot min, kysse meg i nakken og bite meg i øret. Han gjorde meg så kåt. Så ville han stoppe og starte piskingen på nytt, bare hardere hver gang. Han lekte med fitta mi og presset meg til kanten hvor jeg bare ville falle over og komme, men han ville stoppe og starte alt på nytt. På et tidspunkt begynte jeg å føle meg beruset og svimmel, jeg var ikke vant til den følelsen, det var da jeg brukte mitt sikre ord Cupcake... Sir og jeg snakket om alt og hvorfor jeg brukte mitt sikre ord. Jeg fortalte ham at jeg ikke liker å føle meg ute av kontroll, han aksepterte det for nå, sa han. Så lekte vi videre, Sir kunne knulle, han var definitivt en erfaren Dominant som visste hvordan man knuller hjernen ut av deg. Han knullet meg til jeg kom minst noen få ganger før jeg besvimte. Jeg skulle ta en telefon som Sir ville at jeg skulle ha for etterpleie, men jeg var redd for at jeg ville forelske meg i Sir, så mens Sir fortsatt sov, snek jeg meg ut av rommet og lot telefonen ligge. Da jeg kom hjem, var jeg opprørt over meg selv fordi jeg ville elsket å se Sir igjen, men nå var han borte. Borte, og jeg har ingen anelse om jeg noen gang vil se ham igjen...

Noen netter etter hendelsen på klubben hvor jeg møtte Sir, dro jeg med faren min til en velkomstfest for en av hans venner som kom tilbake til Oslo. Siden min mor og bror døde, er jeg alltid min fars pluss én, ikke at vi er veldig nære, men jeg må gjøre det som forventes av meg. Min far er en veldig rik og innflytelsesrik mann, noe jeg prøver mitt beste for ikke å være. Kveldens velkomstfest var en av de jeg virkelig ikke ville gå til. Jeg mener, han er en gammel venn av faren min, hva i all verden skal jeg gjøre der? Jeg sto med ryggen til gruppen da farens venn sluttet seg til oss. Da han snakket, var jeg sikker på at jeg kjente den stemmen. Så snart jeg snudde meg rundt og faren min introduserte oss, var alt som kom ut av munnen min: Sir?.........