

La Principessa del Re Alfa
Caroline Above Story · Fullført · 348.9k Ord
Introduksjon
**
“Quanti anni hai?”
“V-Venti,” mi morsi il labbro inferiore, balbettando sulla bugia. “Sono un’adulta.”
Tremavo ma girai la testa, permettendogli di trascinare il naso lungo il mio collo e inspirare il mio profumo. Non sapevo come gli sembrasse il mio odore. Gli sembrava che stessi mentendo?
Rimasi immobile. Lui si spostò appena, apparentemente ritirandosi, e io gli gettai le braccia al collo, trattenendolo.
“Per favore, Re Alfa,” dissi. La mia voce tremava anche se cercavo di sembrare seducente. “Sono… sicura di poterti piacere.”
“Sai cosa succede quando menti al Re Alfa, piccola?”
Lui lo sapeva. Avrei dovuto sapere che avrebbe capito che non avevo vent’anni.
“Sembri così determinata, ma non sono interessato alla tua offerta. Che ne dici di fare un gioco?”
“U-Un gioco?”
Socchiuse gli occhi e mi rivolse un sorriso lento e crudele.
“Se vinci, ti concederò asilo.”
I miei occhi si spalancarono con una scintilla di speranza.
“Ma se perdi….”
Kapittel 1
Ero al caldo quando aprii gli occhi. Anche se il mio corpo era ancora dolorante, non ero morto. Non era il marciapiede bagnato dalla pioggia che mi aspettavo, ma una camera da letto. Rimasi senza fiato alla vista intorno a me. La stanza era bellissima.
I mobili erano tutti fatti di linee dritte ed eleganti, ma la qualità di tutto faceva sembrare l'ambiente più moderno che spartano. Passai la mano sulle lenzuola sopra di me con meraviglia. Non erano di seta, ma erano la cosa più morbida che avessi mai sentito.
Ce l'avevo fatta. Invece di investirmi, la limousine con il simbolo del Branco della Luna Piena si era fermata e mi aveva portato qui.
Ero nella tenuta del re alfa. Dovevo esserlo.
"Sei sveglio!" disse una voce femminile, tirandomi fuori dai miei pensieri. Era vestita con una semplice camicia bianca abbottonata, una gonna e un grembiule bianco. "Spero che tu abbia fame."
Il mio stomaco brontolò mentre sentivo l'odore della carne proveniente dal vassoio.
"Dove mi trovo?"
Pregai la dea della luna di non essermi sbagliato.
"Nella casa del Re Alfa Candido," disse, scuotendo un tovagliolo per metterlo sulle mie ginocchia. Mise un vassoio sulle mie ginocchia e lo riempì di cibo. "Meglio mangiare in fretta. Finirà presto la sua chiamata e verrà a vederti subito dopo."
Non riuscivo a parlare, ma presi la forchetta e mangiai mentre la donna si girava per andarsene. Non ricordavo l'ultima volta che avevo mangiato. Divorai tutto, quasi piangendo di gratitudine per la gentilezza del re alfa e per essere arrivato fin lì.
Il mio cuore batteva forte mentre pensavo al Re Alfa.
Cosa mi sarebbe successo ora? Il cibo era delizioso e saziante, ma non riuscivo a concentrarmi su quello. Si diceva che Candido fosse un dittatore assetato di sangue e brutale che aveva ucciso suo padre e suo fratello per diventare il Re Alfa.
Cosa avrei fatto? L'idea di incontrarlo era terrificante, ma era la mia unica possibilità di libertà. Dovevo trovare un modo per restare.
Un colpo risuonò alla porta, e un secondo dopo, la porta si aprì. La donna si affrettò a entrare prima del grande e affascinante uomo in un abito a tre pezzi. Non dissi nulla mentre lei si precipitava al mio fianco, sgomberava i piatti e spingeva fuori il carrello.
La porta si chiuse dietro di lei, e io guardai l'uomo, cercando qualche speranza di poterlo convincere. La sua espressione era fredda e distaccata mentre mi guardava e si avvicinava al letto. Camminava con la grazia di un lupo mannaro adulto e forse un po' di più. Anche se era affascinante, i suoi occhi erano di un bellissimo verde che sembrava tenermi prigioniero.
Il suo sguardo scivolò rapidamente su di me mentre attraversava la stanza. Ingoiai il mio terrore e mi misi in ginocchio. Le mie membra erano tremanti, ma strisciai fino al bordo e caddi a terra ai suoi piedi. Non mi importava quanto patetico sembrassi. Ero patetico, e se questo poteva aiutare la mia causa, avrei fatto qualsiasi cosa.
"Re Alfa, Vostra Maestà, vi prego di concedermi asilo nel vostro branco," dissi, tremando.
"Perché?" chiese. La sua voce era ricca e profonda ma fredda. Mi fece venire i brividi.
"M-Mio padre e la mia matrigna pianificano di vendermi a un vecchio alfa di un branco per un'alleanza, ma non ho motivo di acconsentire e non ho lealtà verso il mio branco di nascita."
"Perché dovrebbe essere un mio problema? Chi sei tu?"
Stringevo i pugni nel morbido tappeto sotto di me.
"Mi chiamo Hedy. Sono la figlia dell'attuale alfa del Branco della Zanna del Lupo e della sua precedente moglie." Chiusi gli occhi, reprimendo le emozioni mentre continuavo. "La mia matrigna e la mia sorellastra mi hanno tormentato per tutta la vita perché mia madre è morta. Mio padre non si preoccupa affatto di me... Mi vede solo come uno strumento e un promemoria che non vuole."
I miei occhi bruciavano. Quella era stata una delle parti più difficili di tutto.
Guardai Candido, incontrando il suo sguardo e lasciandogli vedere quanto fossi vicina alle lacrime.
"Non ho nessun altro posto dove andare, Vostra Maestà."
I suoi occhi sembravano impassibili. La sua espressione non era cambiata affatto. Davvero non provava nulla per la mia situazione? Le voci sembravano vere. Le lacrime sgorgarono dai miei occhi, e cercai disperatamente qualcosa da offrire, qualcosa da fare. Il mio stomaco si contrasse mentre lo osservavo. Era un uomo affascinante.
Non avevo forse sentito dire una volta che ogni uomo voleva una giovane amante inesperta?
Stringevo la mascella. Il mio orgoglio bruciava, ma sapevo che essere mandata via avrebbe solo fatto scattare il conto alla rovescia per quando gli associati del Branco della Zanna del Lupo mi avrebbero trovata e riportata al mio destino.
Era meglio mettere da parte il mio orgoglio ora per scelta che farmelo strappare via.
Tirai il vestito sopra la testa, tremando un po' mentre l'aria fresca mi avvolgeva, e la paura mi rendeva più nervosa.
"Farò qualsiasi cosa," dissi. "Qualsiasi cosa tu voglia, se solo mi lasciassi restare."
Sapevo che probabilmente non era la prima volta che veniva proposto qualcosa del genere, ma quale altra scelta avevo? Non avevo nient'altro da offrirgli.
"Quanti anni hai?"
"V-Venti," mi morsi il labbro inferiore, balbettando sulla bugia e sperando che non mi smascherasse. "Sono un'adulta."
Le sue narici si dilatarono. Speravo che fosse una cosa buona anche se la sua espressione non era cambiata. Raggiunsi i ganci del mio reggiseno mentre Candido mi afferrava per il braccio e mi sollevava da terra. Mi sentii un po' stordita mentre mi sollevava facilmente sul letto e mi bloccava con il peso del suo corpo.
Tremavo ma girai la testa, permettendogli di trascinare il naso lungo il mio collo e respirare il mio odore. Non sapevo come gli sembrassi. Avevo un buon odore? Poteva sentire cosa mi aveva fatto quella donna?
Poteva sentire che stavo mentendo? Rimasi immobile. Si spostò un po', apparentemente ritirandosi, e io gli gettai le braccia intorno al collo, trattenendolo.
"Per favore, Re Alfa," dissi. La mia voce tremava anche se cercavo di sembrare seducente. "Sono... sicura di poterti piacere."
Le sue labbra si contrassero in un ghigno. Mi tolse le braccia dal collo e si tirò indietro. I suoi occhi lampeggiarono con il suo lupo. Il mio cuore sobbalzò. Mi rannicchiai in una palla, preparandomi a essere colpita o a essere urlata contro.
Chiusi gli occhi, troppo spaventata per guardarlo e vedere quale espressione avesse ora sul viso.
Tutto quello che potevo sperare era che mi uccidesse rapidamente se era quello che voleva.
Meglio morta che il destino che quella donna e mio padre avevano pianificato per me.
"Sai cosa succede quando menti al Re Alfa, piccola?"
Siste Kapitler
#250 #Chapter 250: Awake (Epilogo)
Sist Oppdatert: 1/3/2025#249 #Chapter 249: Il desiderio di Candido
Sist Oppdatert: 1/3/2025#248 #Chapter 248: La dea parla
Sist Oppdatert: 1/3/2025#247 #Chapter 247: Conseguenze
Sist Oppdatert: 1/3/2025#246 #Chapter 246: I fratelli
Sist Oppdatert: 1/3/2025#245 #Chapter 245: Usato
Sist Oppdatert: 1/3/2025#244 #Chapter 244: Finito
Sist Oppdatert: 1/3/2025#243 #Chapter 243: Vittoria
Sist Oppdatert: 1/3/2025#242 #Chapter 242: La visione
Sist Oppdatert: 1/3/2025#241 #Chapter 241: Verso la montagna
Sist Oppdatert: 1/3/2025
Du Kan Lide Dette 😍
Sjarmerende Trillinger: Far, Hold Avstand!
Først, da han ble hjulpet av legen som renset sårene hans, bet mannen tennene sammen og knurret, "Vit din plass og ikke ha noen upassende tanker om meg. Jeg vil aldri falle for en alenemor!"
Etter hvert steg Nora til prominens innen medisinfeltet og i de høyere samfunnslag. Med mange beilere rundt seg, klarte ikke den kaldhjertede direktøren å sitte stille lenger...
"Jeg elsker moren deres, og jeg vil dele alt med henne!" erklærte han.
Trillingene svarte kaldt, "Glem det, gamle mann. Mamma trenger ikke pengene dine, og hun vil definitivt ikke gifte seg med en gammel mann."
"Gammel mann?" Aaron Gordon sjekket seg selv nøye, Så han virkelig gammel ut?
"Pappa, du er virkelig veldig gammel..." sa Samantha, den yngste av trillingene, med en sur mine.
(Jeg anbefaler på det sterkeste en fengslende bok som jeg ikke klarte å legge fra meg på tre dager og netter. Den er utrolig engasjerende og et must å lese. Tittelen på boken er "Lett skilsmisse, vanskelig gjengifte". Du kan finne den ved å søke etter den i søkefeltet.)
Forlater Mens Gravid: Han Blir Gal!
Jeg er en sterk kvinne. Jeg kan føde dette barnet alene og oppdra det selv!
Jeg er en nådeløs kvinne. Etter skilsmissen angret mannen min, knelte ned og ba meg ta ham tilbake, men jeg avslo hardt!
Jeg er en hevngjerrig kvinne. Mannens elskerinne, den hjemsønderrivende kjerringa, skal få betale dyrt...
(Jeg anbefaler på det sterkeste en fengslende bok som jeg ikke klarte å legge fra meg på tre dager og netter. Den er utrolig engasjerende og et must å lese. Tittelen på boken er "Gift inn i rikdom, eksen går amok". Du kan finne den ved å søke etter den i søkefeltet.)
Fellens av Ess
Men syv år senere må hun vende tilbake til hjembyen etter å ha fullført studiene. Stedet hvor nå en kaldhjertet milliardær bor, han som hennes døde hjerte en gang slo for.
Arret av fortiden, hadde Achilles Valencian blitt mannen alle fryktet. Livets brennmerker hadde fylt hjertet hans med bunnløs mørke. Og det eneste lyset som hadde holdt ham ved fornuft, var hans Rosebud. En jente med fregner og turkise øyne som han hadde beundret hele sitt liv. Hans beste venns lillesøster.
Etter år med avstand, når tiden endelig er inne for å fange lyset sitt inn i sitt territorium, vil Achilles Valencian spille sitt spill. Et spill for å kreve det som er hans.
Vil Emerald klare å skille flammene av kjærlighet og begjær, og sjarmen fra bølgen som en gang oversvømmet henne, for å holde hjertet sitt trygt? Eller vil hun la djevelen lokke henne inn i sin felle? For ingen kunne noen gang unnslippe hans spill. Han får det han vil ha. Og dette spillet kalles...
Aces felle.
Min dominerende sjef
Mr. Sutton og jeg har ikke hatt noe annet enn et arbeidsforhold. Han sjefet rundt, og jeg lyttet. Men alt dette er i ferd med å endre seg. Han trenger en date til et familiemedlem sitt bryllup og har valgt meg som sitt mål. Jeg kunne og burde ha sagt nei, men hva annet kan jeg gjøre når han truer jobben min?
Det er det å gå med på den ene tjenesten som endret hele livet mitt. Vi tilbrakte mer tid sammen utenfor jobb, noe som endret forholdet vårt. Jeg ser ham i et annet lys, og han ser meg i et annet.
Jeg vet at det er galt å involvere seg med sjefen min. Jeg prøver å kjempe imot, men mislykkes. Det er bare sex. Hva skade kan det gjøre? Jeg kunne ikke tatt mer feil, for det som starter som bare sex endrer retning på en måte jeg aldri kunne forestille meg.
Sjefen min er ikke bare dominerende på jobb, men i alle aspekter av livet sitt. Jeg har hørt om Dom/sub-forhold, men det er ikke noe jeg noen gang har tenkt mye på. Etter hvert som ting blir mer intense mellom Mr. Sutton og meg, blir jeg bedt om å bli hans underdanige. Hvordan blir man i det hele tatt noe slikt uten erfaring eller ønske om å være det? Det vil bli en utfordring for både ham og meg fordi jeg ikke liker å bli fortalt hva jeg skal gjøre utenfor jobb.
Jeg hadde aldri forventet at den ene tingen jeg visste ingenting om, skulle være den samme tingen som åpnet en utrolig ny verden for meg.
Falt for pappas venn
"Ri meg, Angel." Han kommanderer, pesende, mens han guider hoftene mine.
"Sett den inn i meg, vær så snill..." Jeg ber, biter ham i skulderen, prøver å kontrollere den behagelige følelsen som tar over kroppen min mer intenst enn noen orgasme jeg har følt alene. Han bare gnir pikken sin mot meg, og følelsen er bedre enn noe jeg har klart å gi meg selv.
"Hold kjeft." Sier han hest, graver fingrene enda hardere inn i hoftene mine, guider måten jeg rir på fanget hans raskt, glir min våte åpning og får klitoris til å gni mot hans ereksjon.
"Hah, Julian..." Navnet hans slipper ut med et høyt stønn, og han løfter hoftene mine med ekstrem letthet og drar meg ned igjen, lager en hul lyd som får meg til å bite leppene. Jeg kunne føle hvordan tuppen av pikken hans farlig møtte åpningen min...
Angelee bestemmer seg for å frigjøre seg selv og gjøre hva hun vil, inkludert å miste jomfrudommen etter å ha tatt kjæresten sin gjennom fire år i å sove med bestevenninnen hennes i leiligheten hans. Men hvem kunne være det beste valget, om ikke farens beste venn, en suksessfull mann og en overbevist ungkar?
Julian er vant til å ha flørter og one-night stands. Mer enn det, han har aldri vært forpliktet til noen, eller fått hjertet sitt vunnet. Og det ville gjort ham til den beste kandidaten... hvis han var villig til å akseptere Angelees forespørsel. Men hun er bestemt på å overbevise ham, selv om det betyr å forføre ham og rote fullstendig med hodet hans. ... "Angelee?" Han ser på meg forvirret, kanskje er uttrykket mitt forvirret. Men jeg bare åpner leppene, sier sakte, "Julian, jeg vil at du skal knulle meg."
Aldersgrense: 18+
Varulvens Hjertesang
Jeg så sterk ut, og ulven min var absolutt nydelig.
Jeg så bort til hvor søsteren min satt, og hun og resten av gjengen hennes hadde sjalu raseri i ansiktene. Jeg så deretter opp til hvor foreldrene mine var, og de stirret på bildet mitt, som om blikkene deres alene kunne sette fyr på ting.
Jeg smilte til dem, så snudde jeg meg bort for å møte motstanderen min, alt annet falt bort bortsett fra det som var her på denne plattformen. Jeg tok av meg skjørtet og cardiganen. Stående i bare tanktoppen og capribuksene, gikk jeg inn i en kampstilling og ventet på signalet for å starte -- Å kjempe, å bevise, og ikke skjule meg selv lenger.
Dette kom til å bli gøy. Tenkte jeg, med et smil om munnen.
Kun for voksne: Inneholder grovt språk, sex, misbruk og vold
Eksens fristelse: Administrerende direktørs bønn om gjengifte
(Jeg anbefaler på det sterkeste en fengslende bok som jeg ikke klarte å legge fra meg på tre dager og netter. Den er utrolig engasjerende og et must å lese. Tittelen på boken er "Lett skilsmisse, vanskelig gjengifte". Du kan finne den ved å søke etter den i søkefeltet.)
Litas kjærlighet for Alfaen
"Hvem gjorde dette mot henne?!" spurte Andres igjen, fortsatt stirrende på jenta.
Skadene hennes ble mørkere for hvert minutt som gikk.
Huden hennes virket enda blekere i kontrast til de dype brun- og lillafargene.
"Jeg har ringt legen. Tror du det er indre blødninger?"
Stace henvendte seg til Alex, men så tilbake på Lita, "Hun var fin, jeg mener, oppskaket og forslått, men fin, vet du. Og så plutselig, besvimte hun. Ingenting vi gjorde kunne vekke henne..."
"KAN NOEN VÆRE SÅ SNILL Å FORTELLE MEG HVEM SOM GJORDE DETTE MOT HENNE?!"
Coles øyne ble dyp røde, "Det angår ikke deg! Er hun DIN make nå?!"
"Ser du, det er det jeg mener, hvis hun hadde hatt DEN mannen til å beskytte seg, kanskje dette ikke ville ha skjedd," ropte Stace og kastet armene i været.
"Stacey Ramos, du skal tiltale din Alfa med den respekten han fortjener, er vi klare?"
Alex knurret, isblå øyne som glødet mot henne.
Hun nikket stille.
Andres senket også hodet litt, viste underkastelse, "Selvfølgelig er hun ikke min make, Alfa, men..."
"Men hva, Delta?!"
"Akkurat nå har du ikke avvist henne. Det ville gjøre henne til vår Luna..."
Etter brorens plutselige død, plukker Lita opp livet sitt og flytter til Oslo, det siste stedet han bodde. Hun er desperat etter å kutte båndene til sin giftige familie og sin giftige eks, som tilfeldigvis følger etter henne rett til Oslo. Fortært av skyldfølelse og tapt i kampen mot depresjon, bestemmer Lita seg for å bli med i den samme kampsportklubben som broren tilhørte. Hun leter etter en flukt, men det hun finner i stedet er livsforandrende når menn begynner å forvandle seg til ulver. (Modent innhold og erotikk) Følg forfatteren på Instagram @the_unlikelyoptimist
Skjebnens Hender
Du vet hva de sier om å lage planer?
"Du lager planer, og Gud ler."
Perfekt Jævel
"Stikk og dra til helvete, din jævel!" freste jeg tilbake, mens jeg prøvde å rive meg løs.
"Si det!" knurret han, og grep haken min med en hånd.
"Tror du jeg er en hore?"
"Så det er et nei?"
"Dra til helvete!"
"Bra. Det var alt jeg trengte å høre," sa han, og løftet den svarte toppen min med en hånd, og blottet brystene mine, noe som sendte en bølge av adrenalin gjennom kroppen min.
"Hva i helvete driver du med?" peset jeg mens han stirret på brystene mine med et tilfreds smil.
Han strøk en finger over et av merkene han hadde etterlatt rett under en av brystvortene mine.
Den jævelen beundret merkene han hadde etterlatt på meg?
"Surr beina dine rundt meg," beordret han.
Han bøyde seg ned nok til å ta brystet mitt i munnen, og sugde hardt på en brystvorte. Jeg bet meg i underleppen for å kvele et stønn da han bet til, og fikk meg til å skyte brystet mot ham.
"Jeg kommer til å slippe hendene dine; ikke våg å prøve å stoppe meg."
Jævel, arrogant og fullstendig uimotståelig, akkurat den typen mann Ellie sverget at hun aldri skulle involvere seg med igjen. Men når broren til venninnen hennes kommer tilbake til byen, finner hun seg farlig nær ved å gi etter for sine villeste lyster.
Hun er irriterende, smart, sexy, fullstendig gal, og hun driver Ethan Morgan til vanvidd også.
Det som startet som et enkelt spill, plager ham nå. Han kan ikke få henne ut av hodet, men han vil aldri tillate noen å komme inn i hjertet sitt igjen.
Selv om de begge kjemper med all sin makt mot denne brennende tiltrekningen, vil de klare å motstå?
En isdronning til salgs
Alice er en atten år gammel, vakker kunstløper. Karrieren hennes er i ferd med å nå sitt høydepunkt da hennes grusomme stefar selger henne til en velstående familie, Sullivan-familien, for å bli kona til deres yngste sønn. Alice antar at det må være en grunn til at en kjekk mann vil gifte seg med en fremmed jente, spesielt hvis familien er en del av en velkjent kriminell organisasjon. Vil hun finne en måte å smelte de iskalde hjertene på, slik at de lar henne gå? Eller vil hun klare å rømme før det er for sent?
Jeg vil se deg
Ellie kan ikke la være å falle for ham, men noen andre vil ha Ellie helt for seg selv og de har ikke tenkt å gi slipp på henne så lett; Noah Winters. Skolens bølle og fast bestemt på å ta alt fra Ellie, inkludert livet hennes.
"Du tilhører meg, Ellie."
ADVARSEL: misbruk, tortur, kidnapping, modne scener og temaer om selvskading vil dukke opp i denne boken. Leseren advares.