
Mamá por acuerdo: Corazón roto por el CEO
Rubí Spring · Fullført · 331.5k Ord
Introduksjon
Pero cuando él insiste en concebir de forma natural, todo se descontrola. Entre encuentros ardientes y emociones que no deberían existir, Valentina cae. Él también... aunque nunca lo admitiría.
Hasta que nace el bebé.
Hasta que Damián desaparece.
Años después, el magnate regresa con una verdad que ya no puede callar: la perdió. Y ahora está dispuesto a recuperarla... aunque tenga que enfrentarse al mayor miedo de su vida: amar.
Kapittel 1
El aroma familiar del café recién hecho y el crujido apenas audible del papel bond al ser alimentado por la impresora eran las únicas constantes en mi vida. En el trigésimo piso de la torre Orión, sede de Sterling Dynamics, yo era la sombra eficiente y silenciosa de Damián Sterling. Él era el magnate, el heredero de un imperio tecnológico, el sol que parecía brillar en todas las direcciones. Yo era apenas el planeta que giraba a su alrededor, siguiendo su ritmo, absorbiendo su calor y evitando quemarme.
Por lo menos, eso creía yo.
Con mi cabello castaño oscuro meticulosamente recogido en una cola de caballo baja y mis gafas de montura fina descansando sobre mi nariz, proyectaba una imagen de inquebrantable profesionalidad. A mis veintinueve años, había ascendido a un puesto que muchos envidiaban, manejando la compleja agenda de Damián, sus inversiones multimillonarias y sus caprichos ocasionales con una calma olímpica. Nadie en Sterling Dynamics me había visto perder los estribos, ni siquiera titubear.
Damián Sterling, en cambio, era todo lo que yo no. A sus treinta y dos, llenaba cualquier espacio al que entraba. Alto, con el cabello azabache rebelde y unos ojos azules que parecían mirar más de lo que mostraba, imponía sin esfuerzo. Su risa no era frecuente, pero cuando aparecía sonaba profunda y contagiosa. Claro que su carácter podía explotar en segundos, tan cambiante como la bolsa de valores. Era brillante, implacable en los negocios y, siendo honesta, bastante arrogante, pero también era el hombre que había llevado a Sterling Dynamics de ser una empresa familiar a convertirse en una potencia global. Y, por más que no quisiera admitirlo, lo admiraba.
Mi rutina era una coreografía exacta. Entrar a las 7:00 AM, revisar los titulares financieros, preparar el americano doble sin azúcar de Damián, y tener listos los informes clave antes de que él pisara la oficina a las 8:30 AM en punto. Su despacho, un santuario de cristal y acero con vistas panorámicas a la ciudad, era un reflejo de su mente: ordenada, precisa y con un toque de fría elegancia.
Pero esa mañana algo estaba distinto. El aire se sentía raro, pesado. Damián entró puntual, como siempre, aunque sin la urgencia habitual. Se movía despacio, y en lugar de enfocarse en los documentos sobre el escritorio, me miró. Esa mirada tenía un peso que jamás había sentido.
—Valentina —su voz, normalmente clara y directa, sonó un poco más baja que lo habitual—. Necesito hablar contigo... A solas.
Asentí, mi corazón dio un vuelco imperceptible. Una conversación "a solas" con Damián Sterling siempre significaba algo importante, algo que no podía ser discutido delante de otros empleados. Cerré la puerta de su oficina, el suave "clic" del pestillo resonó en el silencio. Me coloqué frente a su escritorio, adoptando mi postura profesional: manos cruzadas y expresión neutral.
Damián se sentó en su silla de cuero, entrelazando los dedos sobre el escritorio. La luz de la mañana, filtrándose a través de los cristales, acentuaba las sombras bajo sus ojos, un indicio de noches sin dormir. Respiró hondo, y me di cuenta de que él estaba nervioso. Sí, Damián Sterling, el hombre que cerraba acuerdos multimillonarios sin inmutarse, estaba nervioso.
—Valentina —comenzó de nuevo, su mirada fija en la mía—, sabes que eres una parte indispensable de Sterling Dynamics. Tu lealtad, tu discreción, tu eficiencia… son inigualables.
Esperé. Los elogios de Damián eran raros, y siempre precedían a una petición extraordinaria.
—He estado lidiando con un asunto personal importante —continuó él, su voz un poco tensa—. Algo que he mantenido en privado, incluso de mis socios más cercanos. Se trata de… mi futuro, mi legado.
Fruncí el ceño ligeramente. ¿Un problema de salud? ¿Un asunto familiar delicado?
—Como sabes, provengo de una familia con una larga historia de... de continuar el linaje —dijo, la incomodidad era evidente en su tono—. Y, por razones que no vienen al caso en este momento, no puedo... no puedo tener hijos de la forma tradicional.
La declaración me tomó por sorpresa. Los rumores sobre la vida personal de Damián eran escasos, pero potentes. Nadie hablaba de su familia, pero todos susurraban sobre su fama de mujeriego y amante excepcional. Detalles que, por supuesto, yo me esforzaba en olvidar tan pronto como los escuchaba.
—He explorado todas las opciones —continuó Damián, su voz volviéndose más grave, como si estuviera presentando las conclusiones de un informe—. He considerado la adopción, pero el proceso es largo, incierto y está fuera de mi control. He investigado la donación anónima y la subrogación con agencias, pero la idea de que mi legado dependa de variables desconocidas, de personas sin un vínculo de confianza… es inaceptable para mí. Necesito a alguien que entienda lo que está en juego.
Sentí que el aire se volvía más denso. La palabra "subrogación" resonó en mi mente. Miré a Damián y, por primera vez, vi la vulnerabilidad detrás de su fachada de Alfa. Era un hombre con un deseo profundo y personal que no podía cumplir por sí mismo.
—Y después de mucha consideración, Valentina —sus ojos se encontraron con los míos, fijos, intensos—, he llegado a una conclusión. Necesito una subrogada. Y necesito a alguien en quien pueda confiar absoluta y completamente. Alguien con la fortaleza y la discreción para manejar esto.
Mi mente corría a mil por hora. ¿Estaba él...? No, no podía ser.
—Y he decidido que esa persona… eres tú, Valentina.
El mundo pareció detenerse. El café, el crujido del papel, el zumbido constante de la ciudad afuera, todo se desvaneció. Solo existía la voz de Damián, su petición audaz y la abrumadora implicación de sus palabras. ¿Subrogación? ¿Yo?
Yo, la mujer de acero, sentí un escalofrío que me recorrió de pies a cabeza. Nunca, en un millón de años, habría imaginado una conversación así. Mi relación con Damián había sido estrictamente profesional, siempre. Mi vida personal, un libro cerrado para la oficina.
—Señor Sterling —mi voz salió más ronca de lo que esperaba—, no… no sé qué decir.
—Sé que es una petición… inusual —Damián se levantó de su silla, dando la vuelta a su escritorio y acercándose a mí. Su cercanía era imponente, su presencia casi magnética—. Pero te lo pido, Valentina. No solo como tu jefe, sino como un hombre que está buscando desesperadamente una forma de tener un hijo. Te ofrezco una compensación generosa, por supuesto. Toda la asistencia médica, legal, el apoyo que necesites. Sería completamente confidencial. Nadie más lo sabría.
Di un paso atrás, mi mente tratando de procesar la magnitud de lo que él me estaba pidiendo. Ser la subrogada de Damián Sterling. Llevar a su hijo. Era una decisión que cambiaría mi vida para siempre, que desdibujaría todas las líneas entre mi mundo profesional y personal de una manera que nunca había concebido.
—Sé que es mucho pedir. Tómate tu tiempo. Piénsalo, pero te pido que lo consideres seriamente. No le pediría esto a nadie más.
Los ojos azules de Damián me miraban, su vulnerabilidad expuesta por primera vez. Era una visión sorprendente. Yo, la mujer de la lógica, de la razón, me encontraba en una encrucijada donde la emoción amenazaba con desmantelar mi cuidadosamente construida existencia. Me había preparado para mil escenarios laborales, pero no para este. No para la posibilidad de cargar con el legado de Damián Sterling, literal y metafóricamente.
Salí de su oficina cerrando la puerta tras de mí. El aroma del café y el sonido de la impresora seguían ahí, pero ahora sonaban apagados, lejanos, como si pertenecieran a otra vida. Mi mundo, tan ordenado, acababa de tambalearse de golpe, y no sabía si sería capaz de volver a ponerlo en equilibrio.
Siste Kapitler
#273 Capítulo 273: Epílogo
Sist Oppdatert: 3/5/2026#272 Capítulo 272: El casamiento
Sist Oppdatert: 3/5/2026#271 Capítulo 271: La Víspera de la Luz
Sist Oppdatert: 3/5/2026#270 Capítulo 270: El Compás de un Milagro
Sist Oppdatert: 3/5/2026#269 Capítulo 269: Alfombra arruinada
Sist Oppdatert: 3/5/2026#268 Capítulo 268: Rompiendo bolsa y pasteles
Sist Oppdatert: 3/5/2026#267 Capítulo 267; La propuesta
Sist Oppdatert: 3/5/2026#266 Capítulo 266: Cristal y Promesas
Sist Oppdatert: 3/5/2026#265 Capítulo 265: Kairós
Sist Oppdatert: 3/5/2026#264 Capítulo 264: Vendido
Sist Oppdatert: 3/5/2026
Du Kan Lide Dette 😍
Blodrød kjærlighet
"Vær forsiktig, Charmeze, du leker med en ild som vil brenne deg til aske."
Hun hadde vært en av de beste servitrisene som hadde servert dem under torsdagsmøtene. Han er en mafiaboss og en vampyr.
Han hadde likt å ha henne på fanget sitt. Hun føltes myk og rund på alle de riktige stedene. Han hadde likt det for mye, noe som hadde blitt klart da Millard hadde kalt henne over til seg. Vidars instinkt hadde vært å protestere, å holde henne på fanget sitt.
Han tok et dypt pust og tok inn enda en dose av duften hennes. Han ville tilskrive oppførselen sin i løpet av natten til den lange tiden han hadde vært uten en kvinne, eller en mann, for den saks skyld. Kanskje kroppen hans fortalte ham at det var på tide å unne seg litt fordervet oppførsel. Men ikke med servitrisen. Alle instinktene hans fortalte ham at det ville ende opp som en dårlig idé.
Å jobbe på 'Den Røde Dame' var redningen Charlie trengte. Pengene var gode, og hun likte sjefen sin. Det eneste hun holdt seg unna var torsdagsklubben. Den mystiske gruppen av kjekke menn som kom hver torsdag for å spille kort i bakrommet. Det var inntil den dagen hun ikke hadde noe valg. I det øyeblikket hun la øynene på Vidar og hans hypnotiske isblå øyne, fant hun ham uimotståelig. Det hjalp ikke at han var overalt, tilbød henne ting hun ønsket, og ting hun ikke trodde hun ønsket, men trengte.
Vidar visste at han var fortapt i det øyeblikket han så Charlie. Hvert eneste instinkt han hadde fortalte ham at han måtte gjøre henne til sin. Men det var regler, og de andre fulgte med på ham.
Fire eller Død
"Ja."
"Jeg beklager å måtte fortelle deg dette, men han klarte det ikke." Legen ser på meg med et medfølende blikk.
"T-takk." Jeg sier med en skjelvende pust.
Min far var død, og mannen som drepte ham sto rett ved siden av meg i dette øyeblikket. Selvfølgelig kunne jeg ikke fortelle noen dette, for da ville jeg bli ansett som en medskyldig for å vite hva som hadde skjedd og ikke gjøre noe. Jeg var atten år og kunne risikere fengsel hvis sannheten noen gang kom ut.
For ikke lenge siden prøvde jeg bare å komme meg gjennom siste året på videregående og komme meg ut av denne byen for godt, men nå har jeg ingen anelse om hva jeg skal gjøre. Jeg var nesten fri, og nå ville jeg være heldig om jeg klarte en dag til uten at livet mitt fullstendig falt fra hverandre.
"Du er med oss, nå og for alltid." Hans varme pust sa mot øret mitt og sendte en skjelving nedover ryggen min.
De hadde meg i sitt faste grep nå, og livet mitt avhang av dem. Hvordan ting kom til dette punktet er vanskelig å si, men her var jeg...en foreldreløs...med blod på hendene...bokstavelig talt.
Helvete på jord er den eneste måten jeg kan beskrive livet jeg har levd.
Å få hver bit av sjelen min revet bort hver eneste dag, ikke bare av min far, men av fire gutter kalt De Mørke Englene og deres tilhengere.
Å bli plaget i tre år er omtrent alt jeg kan tåle, og uten noen på min side vet jeg hva jeg må gjøre...jeg må komme meg ut på den eneste måten jeg vet hvordan, Døden betyr fred, men ting er aldri så enkle, spesielt når de samme guttene som ledet meg til kanten er de som ender opp med å redde livet mitt.
De gir meg noe jeg aldri trodde var mulig...hevn servert død. De har skapt et monster, og jeg er klar til å brenne verden ned.
Modent innhold! Omtale av narkotika, vold, selvmord. Anbefales for 18+. Reverse Harem, fra mobber til elsker.
Tabu
Noen netter etter hendelsen på klubben hvor jeg møtte Sir, dro jeg med faren min til en velkomstfest for en av hans venner som kom tilbake til Oslo. Siden min mor og bror døde, er jeg alltid min fars pluss én, ikke at vi er veldig nære, men jeg må gjøre det som forventes av meg. Min far er en veldig rik og innflytelsesrik mann, noe jeg prøver mitt beste for ikke å være. Kveldens velkomstfest var en av de jeg virkelig ikke ville gå til. Jeg mener, han er en gammel venn av faren min, hva i all verden skal jeg gjøre der? Jeg sto med ryggen til gruppen da farens venn sluttet seg til oss. Da han snakket, var jeg sikker på at jeg kjente den stemmen. Så snart jeg snudde meg rundt og faren min introduserte oss, var alt som kom ut av munnen min: Sir?.........
Administrerende direktørs besettelse: En million-dollar ekteskapskontrakt
"Amelia?" spurte jeg.
"Slutt å spørre om jeg har det bra og ta meg, Leonardo!" ropte hun. "Hardere!"
Sjefen min foreslår at vi gifter oss i seks måneder for å forbedre hans image som ungkar og redde selskapet hans. Jeg går med på det, og tenker at det bare er et spill. Men fra det første kysset i dette falske ekteskapet, innser jeg at min uskyld ikke vil vare lenge.
Regel nummer én? Noen grenser er ment å brytes, uansett konsekvensene.
Slaveri: En serie av erotiske spill (Bok 01)
Dette er bok 01 i slaveri-serien.
Skyggeulv-trilogien.
BOK 2: Hennes forløsning. Hans andre sjanse.
BOK 3: Alfa-prinsessens livvakt.
Skjebnen kan være en morsom ting. Den ene dagen er du den elskede datteren til en mektig alfa, og den neste er du ikke mer enn et verktøy brukt for å slå seg sammen med en annen sterk flokk. Og hvis du ikke følger det som forventes av deg, vil den som bruker deg for personlig vinning gjøre livet ditt til et helvete og ødelegge alt som er verdifullt for deg. På grunn av dette finner Denali Ozera seg gift med den kalde og nådeløse Rosco Torres, alfaen av Crystal Fang-flokken og fiende ikke bare for henne, men for hele familien hennes. Men ved en merkelig skjebnevending er ikke Rosco slik andre sier han er, og han er til og med villig til å hjelpe Denali med å få tilbake alt som skulle vært hennes. Sammen legger Denali og Rosco en plan for å ødelegge Denalis far, stemor og søster. Alt Rosco ber om i retur er Denalis sinn, kropp og sjel.
En flokk for seg selv
Sterkere
Jeg hadde aldri forventet ham...
Å bli velsignet med en sjelevenn er også en sjelden ting. Jeg så ham for første gang under turneringen. Han hadde kommet sent og sendt gaver på forhånd som en unnskyldning for sin respektløshet. Jeg må innrømme at jeg var fascinert av hans handlinger.
Da jeg så ham, kunne jeg ikke la være å skrike for å stoppe kampen. Jeg skulle egentlig forbli skjult under matchen. Jeg skulle også opptre upartisk.
Men igjen, jeg skulle ikke finne min sjelevenn under dette.
Jeg gikk gjennom den tause folkemengden. Jeg måtte være nær ham som jeg måtte puste. Dette roet alle mine frykter for bedrag og svik. Han var bundet til meg av gudinnen selv, laget for meg og jeg for ham. Øynene mine kunne ikke tas fra ham. Jeg visste nå at livet mitt var trygt og at vi ville elske sterkt.
Gudinne hjelpe de som prøver å skille oss.
Trone av Ulver
Hans avvisning traff meg umiddelbart.
Jeg kunne ikke puste, klarte ikke å få pusten tilbake mens brystet mitt hevet og senket seg, magen vrengte seg, og jeg klarte ikke å holde meg sammen mens jeg så bilen hans suse ned oppkjørselen og bort fra meg.
Jeg kunne ikke engang trøste ulven min, hun trakk seg umiddelbart tilbake til baksiden av sinnet mitt, og hindret meg i å snakke med henne.
Jeg kjente leppene mine skjelve, ansiktet mitt krølle seg sammen mens jeg forsøkte å holde meg sammen, men mislyktes miserabelt.
Uker hadde gått siden jeg sist så Torey, og hjertet mitt syntes å brytes litt mer for hver dag som gikk.
Men nylig oppdaget jeg at jeg var gravid.
Graviditeter hos varulver var mye kortere enn hos mennesker. Siden Torey var en Alfa, ble tiden redusert til fire måneder, mens en Beta ville være fem, Tredje i Kommando ville være seks, og en vanlig ulv ville være mellom syv og åtte.
Som foreslått, gikk jeg til sengs, hodet fullt av spørsmål og undringer. Morgendagen kom til å bli intens, det var mange beslutninger som måtte tas.
Kun for aldersgruppen 18 år og eldre.---To tenåringer, en fest og den uforglemmelige partneren.
Den Alfa Kongens Menneskelige Mate
"Jeg har ventet i ni år på deg. Det er nesten et tiår siden jeg følte denne tomheten inni meg. En del av meg begynte å lure på om du ikke eksisterte eller om du allerede var død. Og så fant jeg deg, rett inne i mitt eget hjem."
Han brukte en av hendene sine til å stryke kinnet mitt, og kriblinger spredte seg overalt.
"Jeg har tilbrakt nok tid uten deg, og jeg vil ikke la noe annet holde oss fra hverandre. Ikke andre ulver, ikke min fulle far som knapt har holdt seg sammen de siste tjue årene, ikke familien din – og ikke engang du."
Clark Bellevue har tilbrakt hele livet sitt som det eneste mennesket i ulveflokken - bokstavelig talt. For atten år siden var Clark det tilfeldige resultatet av en kort affære mellom en av de mektigste Alfaene i verden og en menneskekvinne. Til tross for å bo med faren sin og sine varulv-halvsøsken, har Clark aldri følt at hun virkelig hørte hjemme i varulvenes verden. Men akkurat når Clark planlegger å forlate varulvenes verden for godt, blir livet hennes snudd på hodet av hennes make: den neste Alfa-kongen, Griffin Bardot. Griffin har ventet i årevis på sjansen til å møte sin make, og han har ingen planer om å la henne gå med det første. Det spiller ingen rolle hvor langt Clark prøver å løpe fra skjebnen sin eller sin make - Griffin har til hensikt å beholde henne, uansett hva han må gjøre eller hvem som står i veien.
Hybridens partnere
Xavier flyttet hendene sine opp til halsen hans og lo. "Ikke skjul det, det dyret inni deg. Jeg vil at du skal slippe det løs på meg. Jeg vil at du... skal dominere meg... og kroppen min."
Sebastian plasserte en kald og myk hånd mot siden av kinnet hennes før han la leppene sine på hennes. "Nå, hvis du fortsetter å være en god jente, så vil jeg fortsette å belønne deg, forstår du?"
Demetri plasserte de delikate fingrene sine under haken min, og fikk meg til å se inn i de milde blå øynene hans. "Kanskje dette er plutselig, men, kjære, kan jeg kanskje gjøre det godt igjen med et kyss?"
Et brutalt spill av slakt, nei, en makaber massakre - dette var hva Phoenix Ackerman, datter av den store Alfa Denzell, sto overfor i det øyeblikket hun avslørte at hun ikke bare var en hybrid, men den siste vampyrkongen i eksistens. Nå har hun ikke noe annet valg enn å kjempe for den ene tingen som er skyldt henne, den ene tingen som endelig kunne avslutte den århundregamle feiden mellom vampyrer og varulver. Tronen til Vampyrriket. For å oppnå tronen må Phoenix imidlertid konkurrere mot en rekke renblods vampyradel i det dødeligste spillet noensinne skapt i vampyrhistorien - Suksessio-spillet.
Men Suksessio-spillet er ikke det eneste grusomme spillet Phoenix må møte, da hun finner seg selv midt i verdens største kjærlighetskamp mellom de fire mennene som er betrodd å holde henne trygg og borte fra den historieforandrende sannheten om hennes virkelige identitet: Sebastian Dragović, Liam Howard, Xavier Chase og Demetri Forbes. Det er en kamp som har vært under oppseiling i et millennium, og bortsett fra Suksessio-spillet, er det en av de største utfordringene Phoenix ennå må møte. De sier at vinneren tar alt, men det er ingen vinnere i spillene Phoenix må spille.
Lykanprinsens Valp
"Snart nok vil du be om meg. Og når du gjør det—vil jeg bruke deg som jeg vil, og så vil jeg avvise deg."
—
Når Violet Hastings begynner sitt første år på Starlight Shifters Academy, ønsker hun bare to ting—å hedre morens arv ved å bli en dyktig healer for flokken sin og komme seg gjennom akademiet uten at noen kaller henne en freak på grunn av hennes merkelige øyetilstand.
Ting tar en dramatisk vending når hun oppdager at Kylan, den arrogante arvingen til Lycan-tronen som har gjort livet hennes elendig fra det øyeblikket de møttes, er hennes skjebnebestemte partner.
Kylan, kjent for sin kalde personlighet og grusomme væremåte, er langt fra begeistret. Han nekter å akseptere Violet som sin partner, men han vil heller ikke avvise henne. I stedet ser han på henne som sin valp og er fast bestemt på å gjøre livet hennes enda mer til et levende helvete.
Som om det ikke er nok å håndtere Kylans plager, begynner Violet å avdekke hemmeligheter om fortiden sin som endrer alt hun trodde hun visste. Hvor kommer hun egentlig fra? Hva er hemmeligheten bak øynene hennes? Og har hele livet hennes vært en løgn?












