Min funksjonshemmede milliardærmann er Den mørke keiseren
Irene Vale · Fullført · 339.7k Ord
Introduksjon
«Jeg skal innrømme det. Jeg er tiltrukket av deg.» Clifton senket hodet brått. De smale leppene hans bet seg mot kragebeinet mitt, mens fingrene gled fra det fyldige brystet mitt og nedover, før de fant veien mellom lårene mine.
Jeg lå presset ned i senga av Miranda, og kjente hvordan nytelsen han sendte gjennom kroppen min tok tak.
«Vær snill. Slipp meg inn.» Clifton trengte inn i meg med hard kraft.
Etter å ha blitt sveket av eksmannen og kusinen sin, giftet Miranda seg med Clifton – en vansiret og ufør mann – som kontraktkone, for å dekke inn tapene i selskapet hennes.
Men en ulykke gjorde at Miranda oppdaget sannheten: Clifton var verken vansiret eller ufør. Han var i virkeligheten kongen i skyggene, mannen som styrte hele byen med usynlige tråder.
Miranda ble redd og gjorde seg klar til å forlate denne skremmende mannen. Men Clifton fortsatte å dra henne tilbake.
«Kontrakten er ugyldig. Jeg vil ikke bare ha kroppen din, men også hjertet ditt.»
Denne gangen – kommer hun til å falle for denne farlige mannen, på ordentlig?
Kapittel 1
«Nei!»
Et skarpt skrik skar gjennom den dødstille stillheten på sykehusrommet.
Miranda rykket brått opp i senga. Kaldsvetten hadde trengt gjennom den tynne pasientskjorta og klamret seg til huden. Rundt henne var alt blendende hvitt. Den stikkende lukten av desinfeksjonsmiddel satte seg i nesen og la seg som en hinne i halsen.
En sykepleier hastet inn. Lettelsen flommet over ansiktet hennes da hun så Miranda våken.
«Du er våken? Hvordan føler du deg?»
Miranda svarte ikke. Hun bare satt der og dro etter pusten, som om rommet var blitt for lite. Blikket var tomt, festet et sted langt bortenfor veggen.
Sykepleieren senket stemmen, mykere nå, som om hun prøvde å pakke ordene inn.
«Prøv å ikke bli altfor fortvilet. Vi klarte ikke å redde barnet.»
Hun tok en kort pause.
«Men du er i orden. Når kroppen din får hentet seg inn, kommer det nye sjanser.»
Barnet … borte …
Ordene traff Miranda som stein. Som om noen la vekter på brystet hennes, én etter én, til hun nesten ikke fikk puste.
Hun så langsomt ned. Hendene hennes skalv idet hun førte dem til magen, som fortsatt var flat. Det hadde vært et lite liv der. Stille, nesten umerkelig, i to hele måneder.
Minnet slo tilbake som et kaldt blaff. Det fuktige, forlatte lagerbygget. Den vridde, forvrengte maska av et ansikt. Den blanke kniven i hånda hans. Alt var så skarpt at det føltes som det skjedde nå.
«Harrison Whitmore, velg én.»
«Kona di, Miranda. Eller din første kjærlighet, Ariana Dalton?»
Kidnapperens stemme var ru og nådeløs. Som om selve døden sto og avsa dom.
Miranda låste blikket på mannen et lite stykke unna. Mannen hun hadde elsket i fem år. Mannen hun hadde giftet seg med.
Hun så hvordan Harrison lot blikket gå mellom henne og kusinen Ariana. Nølingen hans var som en sløv kniv som langsomt skar seg inn i hjertet hennes.
Så så hun ham peke. Uten å nøle.
Mot Ariana, som huket seg bak ham og skalv.
«La Ariana gå.»
I det øyeblikket raste Mirandas verden sammen.
Et bilde blinket forbi i hodet hennes. Prøvesvarene hun hadde fått samme morgen.
Gravid, 8 uker.
Legens gratulerende smil satt fortsatt friskt i henne. Hun hadde planlagt å fortelle det i kveld. På bryllupsdagen deres. Det skulle være en overraskelse.
«Ser ut som mannen din har tatt valget sitt.»
Kidnapperen presset kniven mot halsen hennes. Det kalde stålet fikk hele kroppen til å skjelve.
«Noen siste ord til din elskede ektemann?»
Miranda så forbi eggen, forbi metallet, og rett på Harrison. Hun samlet det siste hun hadde av krefter og tvang stemmen til å være klar.
«Harrison, jeg er gravid.»
«To måneder.»
I det ordene forlot munnen hennes, kom det et lavt, forskrekket gisp bak Harrison.
«Harrison … jeg er så redd.»
Arianas stemme var ikke høy. Den trengte likevel gjennom alt og knuste den siste lille fliken av håp Miranda hadde klamret seg til.
Kidnapperen lo. Han koste seg, det var ikke til å ta feil av.
«Harrison, hørte du det? Kona di har en i ovnen. Jeg gir deg én siste sjanse. Hvem blir det?»
Mirandas hjerte hoppet opp i halsen. Hun så på ham, og et glimt av håp tente i blikket hennes.
Det var barnet deres.
Kidnapperen så at Harrison slet med å bestemme seg, og bestemte seg for å hjelpe ham litt på vei.
Han gjorde et kort tegn til de to mennene sine. Harrison så hjelpeløst på mens to bøller stilte seg tett inntil Miranda og Ariana. Hendene deres strakte seg mot kvinnenes klær.
Kidnapperen dro til og med opp mobilen og filmet ydmykelsen.
Lyden av stoff som revnet, skar gjennom lufta.
Harrisons øyne ble blodsprengte idet han stirret på kidnapperen.
«Ikke rør dem!» Stemmen hans dirret av raseri.
Kidnapperen overså ham. Blikket hans gled sleipt over den vakre kvinnen. «Dama di har jammen glatt hud.»
«Vet du hva? Jeg har ombestemt meg. Jeg gidder ikke at du skal velge lenger. Jeg beholder begge. Jeg har nok av brødre som trenger litt underholdning de også. Når vi er ferdige, river vi av dem alt og slenger dem ut på gata. La de som ligger ute i kulda få kose seg.»
Kidnapperen lo av sine egne ord.
Miranda så hånden hans nærme seg brystet hennes. Tårene rant mens hun rygget, desperat, som om hun kunne rygge seg ut av selve marerittet.
Hun så på Harrison med bønn i øynene.
«Harrison, redd meg! Redd babyen vår!»
Miranda orket ikke tanken på hva som ville skje med barnet om disse mennene tok seg til rette med henne.
Ariana nektet å bli stående i skyggen. Hun så på Harrison og tenkte at hvis Miranda døde for kidnappernes hender, måtte Harrison redde henne.
Med den tanken flyttet Ariana med vilje på kroppen og støtet inn i Miranda.
Rett foran henne var kidnapperens kniv.
Miranda ble dyttet hardt framover. En tynn blodstripe tegnet seg på halsen hennes.
Kidnapperen ved siden av henne så Miranda snuble mot ham og bannet. «Din dumme kjerring, tror du du kan løpe inn i meg?»
Han slo Miranda hardt over ansiktet.
Blod sivet fra munnviken hennes idet hun så fortvilet på Harrison.
Men det eneste hun hørte, var Harrisons stemme, fortsatt hard og hastende.
«Jeg velger Ariana! Slipp henne, så får du hva du vil!»
En brennhet tåre trillet ned kinnet til Miranda.
I det øyeblikket døde noe inni henne.
Hun lukket øynene og ventet på at døden skulle komme.
Det kalde stålet presset tungt ned.
Bang!
Et øredøvende skudd smalt.
Den smerten hun ventet, kom aldri. Armen til kidnapperen, den som holdt kniven, ble slapp og sank ned.
I kaoset kjente Miranda at kroppen ble lett, idet noen dro henne inn i en varm, skjelvende omfavnelse.
Rett før hun mistet bevisstheten helt, syntes hun å se et ansikt fylt av desperat uro.
Siste Kapitler
#268 Kapittel 266 Clifton, Jeg tror ikke jeg vil vare før du kommer tilbake
Sist Oppdatert: 6/19/2026#267 Kapittel 266 Clifton, Jeg tror ikke jeg vil vare før du kommer tilbake
Sist Oppdatert: 6/19/2026#266 Kapittel 266 Clifton, Jeg tror ikke jeg vil vare før du kommer tilbake
Sist Oppdatert: 6/19/2026#265 Kapittel 265 Kidnappet
Sist Oppdatert: 6/19/2026#264 Chapter264 Følger
Sist Oppdatert: 6/19/2026#263 Kapittel 263 Få henne til å ønske at hun var død
Sist Oppdatert: 6/19/2026#262 Kapittel 262 Hva om Miranda bare forsvant
Sist Oppdatert: 6/19/2026#261 Kapittel261 Et skamløst spørsmål
Sist Oppdatert: 6/19/2026#260 Kapittel 260 På tide å bringe datteren hjem
Sist Oppdatert: 6/19/2026#259 Kapittel259 Avlytting
Sist Oppdatert: 6/19/2026
Du Kan Lide Dette 😍
Tabu
Noen netter etter hendelsen på klubben hvor jeg møtte Sir, dro jeg med faren min til en velkomstfest for en av hans venner som kom tilbake til Oslo. Siden min mor og bror døde, er jeg alltid min fars pluss én, ikke at vi er veldig nære, men jeg må gjøre det som forventes av meg. Min far er en veldig rik og innflytelsesrik mann, noe jeg prøver mitt beste for ikke å være. Kveldens velkomstfest var en av de jeg virkelig ikke ville gå til. Jeg mener, han er en gammel venn av faren min, hva i all verden skal jeg gjøre der? Jeg sto med ryggen til gruppen da farens venn sluttet seg til oss. Da han snakket, var jeg sikker på at jeg kjente den stemmen. Så snart jeg snudde meg rundt og faren min introduserte oss, var alt som kom ut av munnen min: Sir?.........
Blodrød kjærlighet
"Vær forsiktig, Charmeze, du leker med en ild som vil brenne deg til aske."
Hun hadde vært en av de beste servitrisene som hadde servert dem under torsdagsmøtene. Han er en mafiaboss og en vampyr.
Han hadde likt å ha henne på fanget sitt. Hun føltes myk og rund på alle de riktige stedene. Han hadde likt det for mye, noe som hadde blitt klart da Millard hadde kalt henne over til seg. Vidars instinkt hadde vært å protestere, å holde henne på fanget sitt.
Han tok et dypt pust og tok inn enda en dose av duften hennes. Han ville tilskrive oppførselen sin i løpet av natten til den lange tiden han hadde vært uten en kvinne, eller en mann, for den saks skyld. Kanskje kroppen hans fortalte ham at det var på tide å unne seg litt fordervet oppførsel. Men ikke med servitrisen. Alle instinktene hans fortalte ham at det ville ende opp som en dårlig idé.
Å jobbe på 'Den Røde Dame' var redningen Charlie trengte. Pengene var gode, og hun likte sjefen sin. Det eneste hun holdt seg unna var torsdagsklubben. Den mystiske gruppen av kjekke menn som kom hver torsdag for å spille kort i bakrommet. Det var inntil den dagen hun ikke hadde noe valg. I det øyeblikket hun la øynene på Vidar og hans hypnotiske isblå øyne, fant hun ham uimotståelig. Det hjalp ikke at han var overalt, tilbød henne ting hun ønsket, og ting hun ikke trodde hun ønsket, men trengte.
Vidar visste at han var fortapt i det øyeblikket han så Charlie. Hvert eneste instinkt han hadde fortalte ham at han måtte gjøre henne til sin. Men det var regler, og de andre fulgte med på ham.
Luna på flukt - Jeg stjal Alphas sønner
Neste morgen, når klarheten vender tilbake, avviser Elena Alfa Axton. Rasende over hennes avvisning, lekker han en skandaløs video for å ødelegge henne. Når videoen blir offentlig, støter faren henne ut av flokken. Alfa Axton tror det vil tvinge henne tilbake til ham fordi hun ikke har noe annet sted å gå.
Lite vet han at Elena er sta og nekter å bøye seg for noen Alfa, spesielt ikke mannen hun avviste. Han vil ha sin Luna og vil ikke stoppe for noe for å få henne. Avskyet over at hennes egen partner kunne forråde henne, rømmer hun. Det er bare ett problem: Elena er gravid, og hun har nettopp stjålet Alfaens sønner.
Tropes & Triggers: Hevn, graviditet, mørk romantikk, tvang, kidnapping, stalker, voldtekt (ikke av hovedpersonen), psyko Alfa, fangenskap, sterk kvinnelig hovedperson, possessiv, grusom, dominerende, Alfa-drittsekk, dampende. Fra filler til rikdom, fiender til elskere. BXG, graviditet, Rømt Luna, mørk, Rogue Luna, besatt, grusom, vridd. Uavhengig kvinne, Alfa-kvinne.
Hybridens partnere
Xavier flyttet hendene sine opp til halsen hans og lo. "Ikke skjul det, det dyret inni deg. Jeg vil at du skal slippe det løs på meg. Jeg vil at du... skal dominere meg... og kroppen min."
Sebastian plasserte en kald og myk hånd mot siden av kinnet hennes før han la leppene sine på hennes. "Nå, hvis du fortsetter å være en god jente, så vil jeg fortsette å belønne deg, forstår du?"
Demetri plasserte de delikate fingrene sine under haken min, og fikk meg til å se inn i de milde blå øynene hans. "Kanskje dette er plutselig, men, kjære, kan jeg kanskje gjøre det godt igjen med et kyss?"
Et brutalt spill av slakt, nei, en makaber massakre - dette var hva Phoenix Ackerman, datter av den store Alfa Denzell, sto overfor i det øyeblikket hun avslørte at hun ikke bare var en hybrid, men den siste vampyrkongen i eksistens. Nå har hun ikke noe annet valg enn å kjempe for den ene tingen som er skyldt henne, den ene tingen som endelig kunne avslutte den århundregamle feiden mellom vampyrer og varulver. Tronen til Vampyrriket. For å oppnå tronen må Phoenix imidlertid konkurrere mot en rekke renblods vampyradel i det dødeligste spillet noensinne skapt i vampyrhistorien - Suksessio-spillet.
Men Suksessio-spillet er ikke det eneste grusomme spillet Phoenix må møte, da hun finner seg selv midt i verdens største kjærlighetskamp mellom de fire mennene som er betrodd å holde henne trygg og borte fra den historieforandrende sannheten om hennes virkelige identitet: Sebastian Dragović, Liam Howard, Xavier Chase og Demetri Forbes. Det er en kamp som har vært under oppseiling i et millennium, og bortsett fra Suksessio-spillet, er det en av de største utfordringene Phoenix ennå må møte. De sier at vinneren tar alt, men det er ingen vinnere i spillene Phoenix må spille.
De fire mafia mennene og deres pris
"Kyss tilbake," mumler han, og jeg kjenner grove hender over hele kroppen som gir meg stramme klemmer som en advarsel om å ikke gjøre dem mer sinte. Så jeg gir etter. Jeg begynner å bevege munnen og åpner leppene litt. Jason kaster bort ingen tid på å utforske hver tomme av munnen min med tungen sin. Våre lepper danser tango, hans dominans vinner løpet.
Vi trekker oss unna, puster tungt. Deretter snur Ben hodet mitt mot seg og gjør det samme. Hans kyss er definitivt mykere, men like kontrollerende. Jeg stønner inn i munnen hans mens vi fortsetter å utveksle spytt. Han napper lett i underleppen min med tennene sine når han trekker seg unna. Kai drar i håret mitt, så jeg ser opp, hans store skikkelse tårner over meg. Han bøyer seg ned og krever leppene mine. Han var røff og kraftfull. Charlie fulgte etter og var en blanding. Leppene mine føles hovne, ansiktet mitt føles varmt og rødt, og beina mine føles som gummi. For noen morderiske psykopatiske drittsekker, fy søren kan de kysse.
Aurora har alltid jobbet hardt. Hun vil bare leve livet sitt. Ved en tilfeldighet møtte hun fire mafia menn: Jason, Charlie, Ben og Kai. De er de ultimate dominanter på kontoret, i gatene, og definitivt på soverommet. De får alltid det de vil ha, og DE DELER ALT.
Hvordan vil Aurora tilpasse seg å ha ikke én, men fire mektige menn som viser henne den nytelsen hun bare har drømt om? Hva vil skje når en mystisk person viser interesse for Aurora og ryster opp ting for de beryktede mafia mennene? Vil Aurora endelig underkaste seg og erkjenne sine dypeste ønsker, eller vil hennes uskyld bli ødelagt for alltid?
Fangenes Prinsesse
-Advarsel: Seksuelt innhold-
Isabelle er den førstefødte datteren til prins Kaiden. Hennes drøm er å følge i farens fotspor. Men hun kan ikke konkurrere med sine kullsøsken. For å gjøre vondt verre, kan hun ikke finne sin sjelevenn. Det virker som om alt peker på at hun må gjøre noe hun aldri har gjort før: forlate flokken. Men kan hun håndtere hvem hun finner? Kan hun temme en ulv fra villmarken?
Utdrag
Han så nå på meg med et blikk jeg ikke kunne tolke, men jeg følte meg som et bytte. "Lille prinsesse, du er i brunst." Sa han med et mykt knurr. Brunst? Ingen ulv jeg noen gang hadde møtt hadde det.
"Det er umulig... det er noe menneskene har funnet på." Sa jeg, og rygget litt unna. Jeg kjente våtheten fra kjernen min renne nedover beinet, og lukten av opphisselse var umiskjennelig. Han knurret lavt, og la sakte hjorteskinnet på stubben. Han spaserte over til meg med en selvsikker, dominerende gange. Han så ut som den Alfaen han var. Kraftfull. Bestemt...selvsikker. Det satte meg i en transe. Musklene hans spente seg med hver bevegelse, og øynene hans var fokusert på brystene mine. De stivnet. Jeg burde ha sett bort. Jeg burde ha dekket til de skammelige kroppslige reaksjonene mine, knapt dekket av den tynne kjolen min, men det gjorde jeg ikke.
"Hvis det var umulig, ville jeg ikke ønsket deg så sterkt, min lille villblomst." Sa han og la fingeren under haken min, løftet hodet mitt opp. Han var så nær nå at jeg kunne føle kroppsvarmen hans i den kalde morgenduggen, men det var ikke lenger noen kulde i luften.
Kongen av Underverdenen
Men en skjebnesvanger dag dukket Underverdenens konge opp foran meg og reddet meg fra klørne til den mektigste mafiabossens sønn. Med sine dype blå øyne festet på mine, snakket han mykt: "Sephie... kort for Persefone... Underverdenens dronning. Endelig har jeg funnet deg." Forvirret av hans ord, stotret jeg frem et spørsmål, "U..unnskyld? Hva betyr det?"
Men han bare smilte til meg og strøk håret mitt bort fra ansiktet med milde fingre: "Du er trygg nå."
Sephie, oppkalt etter Underverdenens dronning, Persefone, oppdager raskt hvordan hun er bestemt til å oppfylle sin navnesøsters rolle. Adrik er Underverdenens konge, sjefen over alle sjefer i byen han styrer.
Hun var en tilsynelatende normal jente, med en normal jobb, inntil alt forandret seg en natt da han gikk gjennom inngangsdøren og livet hennes endret seg brått. Nå befinner hun seg på feil side av mektige menn, men under beskyttelse av den mektigste blant dem.
Falt for pappas venn
"Ri meg, Angel." Han kommanderer, pesende, mens han guider hoftene mine.
"Sett den inn i meg, vær så snill..." Jeg ber, biter ham i skulderen, prøver å kontrollere den behagelige følelsen som tar over kroppen min mer intenst enn noen orgasme jeg har følt alene. Han bare gnir pikken sin mot meg, og følelsen er bedre enn noe jeg har klart å gi meg selv.
"Hold kjeft." Sier han hest, graver fingrene enda hardere inn i hoftene mine, guider måten jeg rir på fanget hans raskt, glir min våte åpning og får klitoris til å gni mot hans ereksjon.
"Hah, Julian..." Navnet hans slipper ut med et høyt stønn, og han løfter hoftene mine med ekstrem letthet og drar meg ned igjen, lager en hul lyd som får meg til å bite leppene. Jeg kunne føle hvordan tuppen av pikken hans farlig møtte åpningen min...
Angelee bestemmer seg for å frigjøre seg selv og gjøre hva hun vil, inkludert å miste jomfrudommen etter å ha tatt kjæresten sin gjennom fire år i å sove med bestevenninnen hennes i leiligheten hans. Men hvem kunne være det beste valget, om ikke farens beste venn, en suksessfull mann og en overbevist ungkar?
Julian er vant til å ha flørter og one-night stands. Mer enn det, han har aldri vært forpliktet til noen, eller fått hjertet sitt vunnet. Og det ville gjort ham til den beste kandidaten... hvis han var villig til å akseptere Angelees forespørsel. Men hun er bestemt på å overbevise ham, selv om det betyr å forføre ham og rote fullstendig med hodet hans. ... "Angelee?" Han ser på meg forvirret, kanskje er uttrykket mitt forvirret. Men jeg bare åpner leppene, sier sakte, "Julian, jeg vil at du skal knulle meg."
Aldersgrense: 18+
En å elske en å misbruke
Det er da jeg ser det. En enorm, solid svart ulv, som står over meg med ansiktet sitt bare noen centimeter fra mitt. Jeg kjenner den varme pusten hans på meg, og ser de blottede tennene mens jeg kjemper for å puste. Den varme tungen hans slikker opp langs siden av halsen min, og kroppen min skjelver mens frykten skyller over meg og hjertet hamrer i brystet. Jeg rykker til, noe som får ham til å brøle høyt og slå kroppen min ned med de store potene sine. Han dykker ned mot skjeden min, og den varme, flate tungen hans glir over varmen min og får meg til å vri meg.
Jo mer jeg beveger meg, desto hardere holder han meg, og klørne hans graver seg inn i magen min. Jeg stønner og bøyer ryggen når jeg igjen kjenner tungen hans gli inn i meg. Jeg hører Emily skrike igjen, noe som tar meg på senga, men jeg kan ikke bryte ut av transe mens den vakre ulven fortsetter sin dans. Jeg vrir meg mot ham, og han slikker og napper i den hovne knoppen min. Jeg åpner øynene og ser en nydelig mann med mørkegrått hår stående over meg, som ser på meg med et djevelsk smil. Legendene hadde rett, tenker jeg for meg selv, og føler ingenting annet enn lykke. Dette er akkurat den frigjøringen jeg trengte.
To unge damer bestemmer seg en natt for å ofre seg til ulvene.
De våkner begge opp i to forskjellige flokker.
Alison får en god alfa som gjør henne til sin make, mens Emily får en ond alfa som misbruker henne og lar flokken sin misbruke henne.
Alison leter etter Emily uten å vite om hun er i live eller ikke, mens Emily holdes fanget og planlegger sin flukt.
Rømmer Emily? Eller ender hun opp død? Blir jentene noen gang gjenforent?
En flokk for seg selv
Byens Spotlight: Den Skjulte Kona til CEO
Fire år senere kom tvillingene tilbake til landet og bemerket foraktelig: "Hva hjelper det å være kjekk? En ubrukelig feiging som deg fortjener ikke vår mamma!"
Desperat etter å vinne dem tilbake, begynte han å trygle frenetisk: "Babyer, jeg er lei meg. Alt var min feil!"
Lenket (The Lords Series)
Jeg trodde Alekos, Reyes og Stefan ville være min frelse, men de viser raskt at de er som enhver annen Herre—grusomme, brutale og hjerteløse.
Min far hadde rett om én ting—Herrene ødelegger alt de rører ved. Kan jeg overleve disse demonene? Min frihet avhenger av det.
Jeg må tåle alt Alekos, Reyes og Stefan utsetter meg for til jeg kan rømme fra denne ville byen.
Først da vil jeg endelig være fri. Eller vil jeg?
The Lords Series:
Bok 1 - Lenket
Bok 2 - Kjøpt
Bok 3 - Fanget
Bok 4 - Frigjort
