Signerte skilsmissen, nå trygler han på kne
Eudora · Fullført · 261.3k Ord
Introduksjon
Da han med avsky rev i klærne mine og presset meg hardt ned, skalv stemmen min da jeg sa: «Jeg er gravid!» Men han bare hånlo og påsto at jeg spilte teater. Selv etter at jeg mistet barnet, satt han fortsatt og skravlet lystig med familien til den som sto bak.
Til slutt var jeg ferdig. Utslitt til margen. All kjærligheten min, all tålmodigheten—ingenting betydde noe for ham.
Da jeg slengte skilsmissepapirene i ansiktet på ham, trodde jeg det var slutten. Men det var bare begynnelsen. Da han klemte hardt rundt håndleddet mitt, presset meg opp mot bildøra og forseglet munnen min med et straffende, eierlystent kyss, kjente jeg skamfullt at noe rørte seg i meg … Hva er det denne mannen egentlig vil?
Kapittel 1
Fra Sophia Browns perspektiv:
- august var en dag jeg aldri kom til å glemme.
For denne dagen var det ikke bare slik at jeg fikk bekreftet at jeg var tre uker på vei. Jeg fikk også se med mine egne øyne hvem mannen min, James Smith, hadde et forhold til: Amelia Martinez, enken etter hans avdøde bror.
«Det stakk så vondt, jeg vil at pappa skal kysse det så det blir bra!»
Fra plassen min i et hjørne, flere titalls meter fra barnepoliklinikken, hadde jeg fri sikt til en liten jente i rosa prinsessekjole. Hun satt i armene til James.
Hun spilte skuespill, med en søt, barnslig stemme. Det var Isabella Smith, den fem år gamle datteren til James’ avdøde bror og Amelia.
Og mannen min tok imot tittelen uten å blunke. Han kysset Isabella på kinnet med et mildt smil.
«Gjør det fortsatt vondt?» spurte James lavt.
«Bare litt. Hvis pappa kysser mamma én gang, blir jeg helt bra!»
«Isabella, slutt med det tullet der.» Amelia nappet henne lekent i kinnet. Så smilte hun, reiste seg opp på tå og la armene rundt halsen til James.
Akkurat idet de skulle til å kysse, ringte jeg James.
Han må ha hatet at jeg ødela øyeblikket deres. Det «lykkelige trekløveret» deres. Jeg så det tydelig i ansiktet hans, hvor irritert han ble. Og da han svarte, var stemmen kald.
«Hva er det?»
«James, hvor er du? Kan du komme hjem?» Jeg klemte mobilen hardt, prøvde å holde meg rolig. Men det eneste jeg fikk tilbake, var et iskaldt avslag.
«Jeg er opptatt.»
«Men James, jeg må si deg noe veldig viktig. Det tar ikke lang tid.»
«Hvis du trenger penger, får sekretæren min overføre.»
«Nei, jeg…»
«Sophia.» Han sa navnet mitt kort. Blikket var hardt, nesten kvalmt.
«Småkloke folk burde skjønne når det er nok.»
Jeg var den lovlige kona hans. Og jeg bar barnet hans i magen. Jeg ville bare dele gleden. Si til James at han skulle bli far.
For ham hadde jeg blitt til en grisk kvinne. En som aldri visste når hun skulle gi seg.
Opptattsignalet kom idet han la på. Så pep det i telefonen.
«Fem millioner dollar mottatt.»
Jeg ble stående stiv. Jeg så Amelia dra forsiktig i ermet hans, med et ømt uttrykk. Stemmen hennes var myk, nesten omsorgsfull.
«James, hva om Sophia faktisk har noe som haster? Kanskje du burde dra og sjekke?»
James bare fnyste.
«Hun driver alltid med de ekle små triksene sine. Jeg har allerede sendt penger. Ingen grunn til å bry seg med henne.»
«Du kan ikke si det sånn. Sophia er jo foreldreløs. Hun vokste opp uten kjærlighet. Kanskje hun bare elsker deg for mye og prøver å holde fast i deg, så hun…»
«Hvis hun virkelig elsket meg, hadde hun ikke brukt så skitne knep. Dopet meg og fanget meg. Alt hun vil ha, er pengene og makten min.»
Nei, James. Jeg var et offer den natta jeg også! Jeg skjønte ikke hvorfor jeg våknet ved siden av deg, jeg heller!
Jeg skalv i hele kroppen. Jeg ville storme bort og forklare. Men James merket ikke at jeg var der i det hele tatt. Med Isabella på den ene armen og Amelia hengende i den andre, trakk han på munnen.
«Greit. La oss ikke snakke om ubehagelige ting. Jeg lovet Isabella at vi skulle i fornøyelsesparken i dag.»
«Pappa er best! Jeg elsker pappa mest!» Isabella jublet og klemte halsen hans hardt.
De gikk ut av sykehuset så tett sammen at hvem som helst ville trodd de var en liten, lykkelig familie.
Og jeg, den faktiske kona til James, sto som en tyv og gjemte meg i et mørkt hjørne.
Egentlig—selv om jeg hadde konfrontert dem, hva ville det endret? På de to årene vi hadde vært gift, var dette langt fra første gang jeg prøvde å forklare James. Alt jeg noen gang fikk tilbake, var hån.
Han må forakte meg totalt. For hvis det ikke hadde vært for det som skjedde den natta, og hvis ikke bestemor hadde stått på sitt, hadde han sikkert giftet seg med Amelia for lengst.
James kom hjem altfor sent. Da han så meg, viste ansiktet hans ikke en mine. Han gikk rett inn på badet.
Mens vannet rant, plukket jeg sammen klærne han hadde slengt fra seg.
James var nøye med utseendet sitt, alltid plettfritt antrukket i dress. Men nå hadde den dyre, skreddersydde dressen ikke bare klistremerker med tegneseriefigurer på seg. Den var også flekket med is. Det var helt tydelig Isabellas verk.
Han var så varm, til og med mot niesa si, Isabella. Ville han elske vårt eget barn enda mer? Kunne det være en sjanse for at det kunne bli bedre mellom oss?
Da tanken slo meg, syntes jeg selv den var litt latterlig. Likevel klarte jeg ikke å la være å kjenne et lite håp. Men så kom James’ likegyldige stemme bak meg. «Hvorfor tok du ikke pengene jeg sendte?»
«Jeg sa jo at jeg ikke vil ha penger.»
Da jeg fikk overføringen, sendte jeg beløpet tilbake til samme konto. James stirret på meg et øyeblikk. Så dro han munnen opp i et hånlig smil. «Jeg skjønner.»
Hva mente han med det?
Før jeg rakk å reagere, gled den kalde, fuktige hånda hans plutselig inn ved kragen min. Jeg rykket til av berøringen og prøvde å holde ham tilbake. «James, vi kan ikke, jeg…!»
James ga meg ikke sjansen til å snakke ferdig. Han grep meg i haka og kysset meg hardt. De lange fingrene hans løste rutinert opp knuten på badekåpa hans idet han lente seg over meg.
«Du ringer meg, og så nekter du å ta pengene. Er ikke dette akkurat det du har villet hele tiden?»
«Nei, James, jeg gjorde ikke det!» Jeg ristet desperat på hodet, vred meg unna det kalde kysset hans og skalv i hele kroppen.
«James, ikke i dag, jeg er allerede…»
Plutselig veltet kvalmen opp i meg. Jeg klarte ikke holde det tilbake og brekte meg tørt et par ganger. Hele kroppen kjentes elendig. Men James bare så på meg, og så lo han kort og iskaldt. «Spiller du igjen? Du var ganske ivrig den gangen du krabbet opp i senga mi. Og nå later du som du er dydig? Sophia, du er kvalm.»
Han var mannen min. Faren til barnet i magen min. Og likevel kalte han meg «kvalm».
Jeg så på James og skalv ukontrollert. Det pene ansiktet hans var helt uten uttrykk, bortsett fra avskyen som lå der som et mørkt merke. Hodet mitt ble tomt, og et panisk, fortvilet skrik brøt ut av meg.
«Hvem er mest kvalm, om ikke du? James, jeg har vært ordentlig og skikkelig siden vi giftet oss. Jeg har aldri gjort noe upassende. Men du? Du har følelser for din døde brors kone, og du lar niesa di kalle deg pappa. James, hva gir deg rett…»
«Sophia!» Ansiktet hans mørknet brått. Han dyttet meg ned på senga. De rødsprengte øynene hans var som et desperat, innesperret dyr, og en iskald bølge gikk gjennom ryggraden min. «Prøv å si ett ord til?»
Jeg visste at jeg ikke burde provosere ham mer. Men jeg tenkte på det jeg hadde sett på sykehuset tidligere i dag. Jeg tenkte på barnet i magen. Følelsene løp løpsk. «Hvis du kan gjøre det, så ikke vær redd for at jeg sier det. James, din jævel, du skal ikke røre meg igjen. Jeg hater deg…»
James rev opp kjolen min og bandt hendene mine med remser av stoff. Øynene hans var fylt av en vold jeg aldri hadde sett før. «Sophia, dette ba du om!»
Kyssene hans traff meg brutalt. Det var mindre ømhet og mer et rasende utløp.
Jeg gråt av smerten. Da jeg kjente at han var i ferd med å ha sex med meg, ble alt hvitt i hodet. Jeg skrek, helt desperat. «James, du kan ikke røre meg, jeg… jeg er gravid!»
Siste Kapitler
#191 Kapittel 190
Sist Oppdatert: 5/19/2026#190 Kapittel 189
Sist Oppdatert: 5/19/2026#189 Kapittel 188
Sist Oppdatert: 5/19/2026#188 Kapittel 187
Sist Oppdatert: 5/19/2026#187 Kapittel 186
Sist Oppdatert: 5/19/2026#186 Kapittel 185
Sist Oppdatert: 5/19/2026#185 Kapittel 184
Sist Oppdatert: 5/19/2026#184 Kapittel 183
Sist Oppdatert: 5/19/2026#183 Kapittel 182
Sist Oppdatert: 5/19/2026#182 Kapittel 181
Sist Oppdatert: 5/19/2026
Du Kan Lide Dette 😍
Sangen i Alfaens Hjerte
Alora har blitt hatet av familien sin siden fødselen. Familiens favorittaktivitet er å torturere henne.
Etter å ha fylt atten blir hun avvist av sin skjebnebestemte partner, som viser seg å være kjæresten til hennes eldre søster.
Ved å bryte lenkene som bandt kreftene hennes, blir Alora frigjort fra familien som hater henne, og får en ny familie.
Når en gammel venn og beskytter av henne vender hjem for å ta sin plass som neste Alfa av Alfaene, blir Aloras liv nok en gang forandret til det bedre når han sier de skjebnesvangre ordene: "Partner."
Byens Spotlight: Den Skjulte Kona til CEO
Fire år senere kom tvillingene tilbake til landet og bemerket foraktelig: "Hva hjelper det å være kjekk? En ubrukelig feiging som deg fortjener ikke vår mamma!"
Desperat etter å vinne dem tilbake, begynte han å trygle frenetisk: "Babyer, jeg er lei meg. Alt var min feil!"
Blodrød kjærlighet
"Vær forsiktig, Charmeze, du leker med en ild som vil brenne deg til aske."
Hun hadde vært en av de beste servitrisene som hadde servert dem under torsdagsmøtene. Han er en mafiaboss og en vampyr.
Han hadde likt å ha henne på fanget sitt. Hun føltes myk og rund på alle de riktige stedene. Han hadde likt det for mye, noe som hadde blitt klart da Millard hadde kalt henne over til seg. Vidars instinkt hadde vært å protestere, å holde henne på fanget sitt.
Han tok et dypt pust og tok inn enda en dose av duften hennes. Han ville tilskrive oppførselen sin i løpet av natten til den lange tiden han hadde vært uten en kvinne, eller en mann, for den saks skyld. Kanskje kroppen hans fortalte ham at det var på tide å unne seg litt fordervet oppførsel. Men ikke med servitrisen. Alle instinktene hans fortalte ham at det ville ende opp som en dårlig idé.
Å jobbe på 'Den Røde Dame' var redningen Charlie trengte. Pengene var gode, og hun likte sjefen sin. Det eneste hun holdt seg unna var torsdagsklubben. Den mystiske gruppen av kjekke menn som kom hver torsdag for å spille kort i bakrommet. Det var inntil den dagen hun ikke hadde noe valg. I det øyeblikket hun la øynene på Vidar og hans hypnotiske isblå øyne, fant hun ham uimotståelig. Det hjalp ikke at han var overalt, tilbød henne ting hun ønsket, og ting hun ikke trodde hun ønsket, men trengte.
Vidar visste at han var fortapt i det øyeblikket han så Charlie. Hvert eneste instinkt han hadde fortalte ham at han måtte gjøre henne til sin. Men det var regler, og de andre fulgte med på ham.
Blodsbånd
Hans isblå øyne glitrer grusomt i det svinnende lyset fra peisen mens han blottlegger sine hoggtenner bare noen centimeter fra ansiktet mitt, leppene hans deler seg i et bredt smil.
"Det er tid for din straff, lille hore," knurrer han.
Når atten år gamle Arianna Eaves møter sin nye stefarens trettifem år gamle bror, blir hun umiddelbart tiltrukket av ham selv om han er nesten dobbelt så gammel som henne. Lite vet hun at Aleksandr ikke er en vanlig mann - og aldersforskjellen deres er mye verre enn hun noen gang kunne ha forestilt seg.
Om dagen er Aleksandr Vasiliev en notorisk arrogant, blendende vakker milliardær playboy. Om natten er han en syv hundre år gammel vampyr, en mester i både nytelse og smerte. Øyeblikket han får øye på sin brors sexy lille stedatter, vil han ha henne mer enn noe annet i verden, og han vil gjøre alt for å få henne.
Dykk inn i en verden styrt av nattens skapninger, hvor skitne forbudte lyster og erotiske fantasier slippes løs i en dampende, glødende het fortelling om begjær og lengsel som vil etterlate deg andpusten og tiggende om mer.
Advarsel: Denne boken inneholder erotisk innhold, smuss og veldig, veldig frekt språk. Dette er en erotisk roman og inneholder tung BDSM. Historien starter med en langsom oppbygging og blir deretter ekstremt het og skitten etter hvert som ting varmes opp ;) Nyt!
En flokk for seg selv
Å gifte seg med milliardærbrødrene
Audrey, Caspian og Killian starter som venner, men etter en overraskelsestur til Bermuda finner Audrey seg fanget i en kjærlighetstriangel med de to brødrene. Vil hun velge en av dem å gifte seg med, eller vil hun miste sansene og gå seg vill i djevelens triangel?
Advarsel: Modent innhold! Les på eget ansvar. *
Skyggeulv-trilogien.
BOK 2: Hennes forløsning. Hans andre sjanse.
BOK 3: Alfa-prinsessens livvakt.
Skjebnen kan være en morsom ting. Den ene dagen er du den elskede datteren til en mektig alfa, og den neste er du ikke mer enn et verktøy brukt for å slå seg sammen med en annen sterk flokk. Og hvis du ikke følger det som forventes av deg, vil den som bruker deg for personlig vinning gjøre livet ditt til et helvete og ødelegge alt som er verdifullt for deg. På grunn av dette finner Denali Ozera seg gift med den kalde og nådeløse Rosco Torres, alfaen av Crystal Fang-flokken og fiende ikke bare for henne, men for hele familien hennes. Men ved en merkelig skjebnevending er ikke Rosco slik andre sier han er, og han er til og med villig til å hjelpe Denali med å få tilbake alt som skulle vært hennes. Sammen legger Denali og Rosco en plan for å ødelegge Denalis far, stemor og søster. Alt Rosco ber om i retur er Denalis sinn, kropp og sjel.
Sterkere
Jeg hadde aldri forventet ham...
Å bli velsignet med en sjelevenn er også en sjelden ting. Jeg så ham for første gang under turneringen. Han hadde kommet sent og sendt gaver på forhånd som en unnskyldning for sin respektløshet. Jeg må innrømme at jeg var fascinert av hans handlinger.
Da jeg så ham, kunne jeg ikke la være å skrike for å stoppe kampen. Jeg skulle egentlig forbli skjult under matchen. Jeg skulle også opptre upartisk.
Men igjen, jeg skulle ikke finne min sjelevenn under dette.
Jeg gikk gjennom den tause folkemengden. Jeg måtte være nær ham som jeg måtte puste. Dette roet alle mine frykter for bedrag og svik. Han var bundet til meg av gudinnen selv, laget for meg og jeg for ham. Øynene mine kunne ikke tas fra ham. Jeg visste nå at livet mitt var trygt og at vi ville elske sterkt.
Gudinne hjelpe de som prøver å skille oss.
Falt for pappas venn
"Ri meg, Angel." Han kommanderer, pesende, mens han guider hoftene mine.
"Sett den inn i meg, vær så snill..." Jeg ber, biter ham i skulderen, prøver å kontrollere den behagelige følelsen som tar over kroppen min mer intenst enn noen orgasme jeg har følt alene. Han bare gnir pikken sin mot meg, og følelsen er bedre enn noe jeg har klart å gi meg selv.
"Hold kjeft." Sier han hest, graver fingrene enda hardere inn i hoftene mine, guider måten jeg rir på fanget hans raskt, glir min våte åpning og får klitoris til å gni mot hans ereksjon.
"Hah, Julian..." Navnet hans slipper ut med et høyt stønn, og han løfter hoftene mine med ekstrem letthet og drar meg ned igjen, lager en hul lyd som får meg til å bite leppene. Jeg kunne føle hvordan tuppen av pikken hans farlig møtte åpningen min...
Angelee bestemmer seg for å frigjøre seg selv og gjøre hva hun vil, inkludert å miste jomfrudommen etter å ha tatt kjæresten sin gjennom fire år i å sove med bestevenninnen hennes i leiligheten hans. Men hvem kunne være det beste valget, om ikke farens beste venn, en suksessfull mann og en overbevist ungkar?
Julian er vant til å ha flørter og one-night stands. Mer enn det, han har aldri vært forpliktet til noen, eller fått hjertet sitt vunnet. Og det ville gjort ham til den beste kandidaten... hvis han var villig til å akseptere Angelees forespørsel. Men hun er bestemt på å overbevise ham, selv om det betyr å forføre ham og rote fullstendig med hodet hans. ... "Angelee?" Han ser på meg forvirret, kanskje er uttrykket mitt forvirret. Men jeg bare åpner leppene, sier sakte, "Julian, jeg vil at du skal knulle meg."
Aldersgrense: 18+
Brudd til Lykke
På forlovelsesfesten min brøt det ut en brann. Min forlovede stormet heroisk inn i flammene. Men han kom ikke for å redde meg—han reddet en annen kvinne.
I det øyeblikket falt verden min i grus.
CEO Windsor, kona di vil ut
Når noen spør meg nå, finnes det bare ett svar: absolutt ikke.
Sju år inn i ekteskapet var mannen min utro. På bursdagen hans så barna opp på ham og sa: «Vi vil at Heidi skal være mammaen vår.»
Samme dag fikk jeg diagnosen: langtkommen eggstokkreft. Ute i sykehuskorridoren sto mannen min og holdt barna i hendene. Han hjalp Heidi varsomt med utskrivningen, som om hun var den som trengte ham mest.
Jeg hadde aldri sett Arthur så mild. Aldri sett barna så lydige. De så ut som en perfekt, lykkelig familie. Jeg sto der som en fremmed, som om jeg ikke hørte til i mitt eget liv.
Da traff det meg, kaldt og klart: Den største feilen jeg hadde gjort, var å gi opp drømmene mine for ekteskapet.
Jeg la skilsmissepapirene på kjøkkenbordet og gikk tilbake til laboratoriet mitt. Ikke én gang snudde jeg meg.
Fire måneder senere slo forskningsgjennombruddet mitt opp på forsider over hele verden.
Da bildet mitt kom på TV, stormet Arthur til laboratoriebygget med tvillingene. Øynene deres var hovne av gråt.
«Caroline, disse månedene uten deg … livet mitt har vært som stillestående vann. Jeg klarer ikke å leve sånn!» Han sank ned på kne i regnet, holdt fram den gamle gifteringen vår og ba om tilgivelse.
«Mamma, vi tok feil …»
Lykan Kongen og Hans Mystiske Luna
Duften av sandeltre og lavendel invaderer sansene mine, og lukten blir sterkere.
Jeg reiser meg og lukker øynene, så kjenner jeg kroppen sakte begynne å følge duften.
Jeg åpner øynene og møter et par nydelige grå øyne som stirrer tilbake inn i mine grønne/hasselbrune.
Samtidig kommer ordet "Kjære" ut av våre munner,
og han tar tak i meg og kysser meg til vi må stoppe for å få luft.
Jeg har allerede funnet min kjære. Jeg kan ikke tro det.
Vent. Hvordan er dette mulig når jeg ikke har min ulv ennå?
Du kan ikke finne din kjære før du har din ulv.
Dette gir ingen mening.
Mitt navn er Freya Karlotta Cabrera, datter av Alfa i Dansende Måneskinn-flokken. Jeg er klar for å bli myndig, få min ulv og finne min kjære. Mine foreldre og bror presser meg stadig til å være sammen med vår flokk sin Beta. Men jeg vet at han ikke er min kjære. En natt sovner jeg og møter min skjebnebestemte kjære i drømmen, hans navn er Alexander. Jeg vet ikke hvilken flokk han tilhører, kanskje er dette bare en drøm og når jeg våkner, vil alt forsvinne.
Men når jeg våkner om morgenen, vet jeg på en eller annen måte at drømmen er sann, jeg finner min kjære før jeg får min ulv.
Jeg er Alexander, Alfa Lykan Kongen, og min kjære Freya kaller meg Alex. Etter et århundres leting, møter jeg endelig min kjære, men jeg må vente til hun fyller 18 år eller får sin ulv (hvilken som kommer først) før jeg kan presentere meg for henne personlig. Alt dette er på grunn av noe min 10x tippoldefar gjorde som fornærmet Månegudinnen.
Jeg vet Freya er veldig spesiell, kanskje hun er en av våre. Alt vil bli kjent på natten av hennes forvandling.
Vil Freya klare alt?
Med hennes bursdag nærmer seg også farene som lurer?
