Signerte skilsmissen, nå trygler han på kne
Eudora · Fullført · 261.3k Ord
Introduksjon
Da han med avsky rev i klærne mine og presset meg hardt ned, skalv stemmen min da jeg sa: «Jeg er gravid!» Men han bare hånlo og påsto at jeg spilte teater. Selv etter at jeg mistet barnet, satt han fortsatt og skravlet lystig med familien til den som sto bak.
Til slutt var jeg ferdig. Utslitt til margen. All kjærligheten min, all tålmodigheten—ingenting betydde noe for ham.
Da jeg slengte skilsmissepapirene i ansiktet på ham, trodde jeg det var slutten. Men det var bare begynnelsen. Da han klemte hardt rundt håndleddet mitt, presset meg opp mot bildøra og forseglet munnen min med et straffende, eierlystent kyss, kjente jeg skamfullt at noe rørte seg i meg … Hva er det denne mannen egentlig vil?
Kapittel 1
Fra Sophia Browns perspektiv:
- august var en dag jeg aldri kom til å glemme.
For denne dagen var det ikke bare slik at jeg fikk bekreftet at jeg var tre uker på vei. Jeg fikk også se med mine egne øyne hvem mannen min, James Smith, hadde et forhold til: Amelia Martinez, enken etter hans avdøde bror.
«Det stakk så vondt, jeg vil at pappa skal kysse det så det blir bra!»
Fra plassen min i et hjørne, flere titalls meter fra barnepoliklinikken, hadde jeg fri sikt til en liten jente i rosa prinsessekjole. Hun satt i armene til James.
Hun spilte skuespill, med en søt, barnslig stemme. Det var Isabella Smith, den fem år gamle datteren til James’ avdøde bror og Amelia.
Og mannen min tok imot tittelen uten å blunke. Han kysset Isabella på kinnet med et mildt smil.
«Gjør det fortsatt vondt?» spurte James lavt.
«Bare litt. Hvis pappa kysser mamma én gang, blir jeg helt bra!»
«Isabella, slutt med det tullet der.» Amelia nappet henne lekent i kinnet. Så smilte hun, reiste seg opp på tå og la armene rundt halsen til James.
Akkurat idet de skulle til å kysse, ringte jeg James.
Han må ha hatet at jeg ødela øyeblikket deres. Det «lykkelige trekløveret» deres. Jeg så det tydelig i ansiktet hans, hvor irritert han ble. Og da han svarte, var stemmen kald.
«Hva er det?»
«James, hvor er du? Kan du komme hjem?» Jeg klemte mobilen hardt, prøvde å holde meg rolig. Men det eneste jeg fikk tilbake, var et iskaldt avslag.
«Jeg er opptatt.»
«Men James, jeg må si deg noe veldig viktig. Det tar ikke lang tid.»
«Hvis du trenger penger, får sekretæren min overføre.»
«Nei, jeg…»
«Sophia.» Han sa navnet mitt kort. Blikket var hardt, nesten kvalmt.
«Småkloke folk burde skjønne når det er nok.»
Jeg var den lovlige kona hans. Og jeg bar barnet hans i magen. Jeg ville bare dele gleden. Si til James at han skulle bli far.
For ham hadde jeg blitt til en grisk kvinne. En som aldri visste når hun skulle gi seg.
Opptattsignalet kom idet han la på. Så pep det i telefonen.
«Fem millioner dollar mottatt.»
Jeg ble stående stiv. Jeg så Amelia dra forsiktig i ermet hans, med et ømt uttrykk. Stemmen hennes var myk, nesten omsorgsfull.
«James, hva om Sophia faktisk har noe som haster? Kanskje du burde dra og sjekke?»
James bare fnyste.
«Hun driver alltid med de ekle små triksene sine. Jeg har allerede sendt penger. Ingen grunn til å bry seg med henne.»
«Du kan ikke si det sånn. Sophia er jo foreldreløs. Hun vokste opp uten kjærlighet. Kanskje hun bare elsker deg for mye og prøver å holde fast i deg, så hun…»
«Hvis hun virkelig elsket meg, hadde hun ikke brukt så skitne knep. Dopet meg og fanget meg. Alt hun vil ha, er pengene og makten min.»
Nei, James. Jeg var et offer den natta jeg også! Jeg skjønte ikke hvorfor jeg våknet ved siden av deg, jeg heller!
Jeg skalv i hele kroppen. Jeg ville storme bort og forklare. Men James merket ikke at jeg var der i det hele tatt. Med Isabella på den ene armen og Amelia hengende i den andre, trakk han på munnen.
«Greit. La oss ikke snakke om ubehagelige ting. Jeg lovet Isabella at vi skulle i fornøyelsesparken i dag.»
«Pappa er best! Jeg elsker pappa mest!» Isabella jublet og klemte halsen hans hardt.
De gikk ut av sykehuset så tett sammen at hvem som helst ville trodd de var en liten, lykkelig familie.
Og jeg, den faktiske kona til James, sto som en tyv og gjemte meg i et mørkt hjørne.
Egentlig—selv om jeg hadde konfrontert dem, hva ville det endret? På de to årene vi hadde vært gift, var dette langt fra første gang jeg prøvde å forklare James. Alt jeg noen gang fikk tilbake, var hån.
Han må forakte meg totalt. For hvis det ikke hadde vært for det som skjedde den natta, og hvis ikke bestemor hadde stått på sitt, hadde han sikkert giftet seg med Amelia for lengst.
James kom hjem altfor sent. Da han så meg, viste ansiktet hans ikke en mine. Han gikk rett inn på badet.
Mens vannet rant, plukket jeg sammen klærne han hadde slengt fra seg.
James var nøye med utseendet sitt, alltid plettfritt antrukket i dress. Men nå hadde den dyre, skreddersydde dressen ikke bare klistremerker med tegneseriefigurer på seg. Den var også flekket med is. Det var helt tydelig Isabellas verk.
Han var så varm, til og med mot niesa si, Isabella. Ville han elske vårt eget barn enda mer? Kunne det være en sjanse for at det kunne bli bedre mellom oss?
Da tanken slo meg, syntes jeg selv den var litt latterlig. Likevel klarte jeg ikke å la være å kjenne et lite håp. Men så kom James’ likegyldige stemme bak meg. «Hvorfor tok du ikke pengene jeg sendte?»
«Jeg sa jo at jeg ikke vil ha penger.»
Da jeg fikk overføringen, sendte jeg beløpet tilbake til samme konto. James stirret på meg et øyeblikk. Så dro han munnen opp i et hånlig smil. «Jeg skjønner.»
Hva mente han med det?
Før jeg rakk å reagere, gled den kalde, fuktige hånda hans plutselig inn ved kragen min. Jeg rykket til av berøringen og prøvde å holde ham tilbake. «James, vi kan ikke, jeg…!»
James ga meg ikke sjansen til å snakke ferdig. Han grep meg i haka og kysset meg hardt. De lange fingrene hans løste rutinert opp knuten på badekåpa hans idet han lente seg over meg.
«Du ringer meg, og så nekter du å ta pengene. Er ikke dette akkurat det du har villet hele tiden?»
«Nei, James, jeg gjorde ikke det!» Jeg ristet desperat på hodet, vred meg unna det kalde kysset hans og skalv i hele kroppen.
«James, ikke i dag, jeg er allerede…»
Plutselig veltet kvalmen opp i meg. Jeg klarte ikke holde det tilbake og brekte meg tørt et par ganger. Hele kroppen kjentes elendig. Men James bare så på meg, og så lo han kort og iskaldt. «Spiller du igjen? Du var ganske ivrig den gangen du krabbet opp i senga mi. Og nå later du som du er dydig? Sophia, du er kvalm.»
Han var mannen min. Faren til barnet i magen min. Og likevel kalte han meg «kvalm».
Jeg så på James og skalv ukontrollert. Det pene ansiktet hans var helt uten uttrykk, bortsett fra avskyen som lå der som et mørkt merke. Hodet mitt ble tomt, og et panisk, fortvilet skrik brøt ut av meg.
«Hvem er mest kvalm, om ikke du? James, jeg har vært ordentlig og skikkelig siden vi giftet oss. Jeg har aldri gjort noe upassende. Men du? Du har følelser for din døde brors kone, og du lar niesa di kalle deg pappa. James, hva gir deg rett…»
«Sophia!» Ansiktet hans mørknet brått. Han dyttet meg ned på senga. De rødsprengte øynene hans var som et desperat, innesperret dyr, og en iskald bølge gikk gjennom ryggraden min. «Prøv å si ett ord til?»
Jeg visste at jeg ikke burde provosere ham mer. Men jeg tenkte på det jeg hadde sett på sykehuset tidligere i dag. Jeg tenkte på barnet i magen. Følelsene løp løpsk. «Hvis du kan gjøre det, så ikke vær redd for at jeg sier det. James, din jævel, du skal ikke røre meg igjen. Jeg hater deg…»
James rev opp kjolen min og bandt hendene mine med remser av stoff. Øynene hans var fylt av en vold jeg aldri hadde sett før. «Sophia, dette ba du om!»
Kyssene hans traff meg brutalt. Det var mindre ømhet og mer et rasende utløp.
Jeg gråt av smerten. Da jeg kjente at han var i ferd med å ha sex med meg, ble alt hvitt i hodet. Jeg skrek, helt desperat. «James, du kan ikke røre meg, jeg… jeg er gravid!»
Siste Kapitler
#191 Kapittel 190
Sist Oppdatert: 5/19/2026#190 Kapittel 189
Sist Oppdatert: 5/19/2026#189 Kapittel 188
Sist Oppdatert: 5/19/2026#188 Kapittel 187
Sist Oppdatert: 5/19/2026#187 Kapittel 186
Sist Oppdatert: 5/19/2026#186 Kapittel 185
Sist Oppdatert: 5/19/2026#185 Kapittel 184
Sist Oppdatert: 5/19/2026#184 Kapittel 183
Sist Oppdatert: 5/19/2026#183 Kapittel 182
Sist Oppdatert: 5/19/2026#182 Kapittel 181
Sist Oppdatert: 5/19/2026
Du Kan Lide Dette 😍
CEO Windsor, kona di vil ut
Når noen spør meg nå, finnes det bare ett svar: absolutt ikke.
Sju år inn i ekteskapet var mannen min utro. På bursdagen hans så barna opp på ham og sa: «Vi vil at Heidi skal være mammaen vår.»
Samme dag fikk jeg diagnosen: langtkommen eggstokkreft. Ute i sykehuskorridoren sto mannen min og holdt barna i hendene. Han hjalp Heidi varsomt med utskrivningen, som om hun var den som trengte ham mest.
Jeg hadde aldri sett Arthur så mild. Aldri sett barna så lydige. De så ut som en perfekt, lykkelig familie. Jeg sto der som en fremmed, som om jeg ikke hørte til i mitt eget liv.
Da traff det meg, kaldt og klart: Den største feilen jeg hadde gjort, var å gi opp drømmene mine for ekteskapet.
Jeg la skilsmissepapirene på kjøkkenbordet og gikk tilbake til laboratoriet mitt. Ikke én gang snudde jeg meg.
Fire måneder senere slo forskningsgjennombruddet mitt opp på forsider over hele verden.
Da bildet mitt kom på TV, stormet Arthur til laboratoriebygget med tvillingene. Øynene deres var hovne av gråt.
«Caroline, disse månedene uten deg … livet mitt har vært som stillestående vann. Jeg klarer ikke å leve sånn!» Han sank ned på kne i regnet, holdt fram den gamle gifteringen vår og ba om tilgivelse.
«Mamma, vi tok feil …»
Fru ikke lenger, endelig CEO
Men mannen min, Arthur, la all tid og all energi i en annen kvinne. Enda verre: mine egne barn ønsket at elskerinnen hans skulle være moren deres.
Da jeg skjønte at jeg var blitt fullstendig skjøvet til side – at jeg i praksis sto helt alene i dette huset – var det som om noe inni meg skiftet gir.
Blikket mitt falt på Nobels fredsprismedaljen til moren min, der den lå og glitret dempet i lyset. Det tente en ild i meg. En beslutning av stål strammet seg rundt hjertet: Fra og med nå skulle jeg leve for meg selv!
Mann? Skille meg fra ham. Barn? Jeg var ferdig med dem.
Fra nå av skulle jeg være herre over min egen skjebne.
Jeg dro tilbake til laboratoriet. Jeg tok plass ved talerstolen med rak rygg. Og jeg tok tilbake de samme æresbevisningene moren min en gang bar med en selvfølge.
Men da jeg til slutt presset skilsmissepapirene i hendene på Arthur, raste verden hans – og barnas – sammen.
Det første raseriet hans blusset opp, før det kollapset med én gang. Med blodskutte øyne sank han ned på knærne foran meg. Stemmen var hes, knust.
«Irene … jeg ber deg … vær så snill, ikke forlat meg …»
Slaveri: En serie av erotiske spill (Bok 04)
Dette er bok 04 og den siste boken i slaveriserien.
Slaveri: En serie av erotiske spill (Bok 01)
Dette er bok 01 i slaveri-serien.
Kongen av Underverdenen
Men en skjebnesvanger dag dukket Underverdenens konge opp foran meg og reddet meg fra klørne til den mektigste mafiabossens sønn. Med sine dype blå øyne festet på mine, snakket han mykt: "Sephie... kort for Persefone... Underverdenens dronning. Endelig har jeg funnet deg." Forvirret av hans ord, stotret jeg frem et spørsmål, "U..unnskyld? Hva betyr det?"
Men han bare smilte til meg og strøk håret mitt bort fra ansiktet med milde fingre: "Du er trygg nå."
Sephie, oppkalt etter Underverdenens dronning, Persefone, oppdager raskt hvordan hun er bestemt til å oppfylle sin navnesøsters rolle. Adrik er Underverdenens konge, sjefen over alle sjefer i byen han styrer.
Hun var en tilsynelatende normal jente, med en normal jobb, inntil alt forandret seg en natt da han gikk gjennom inngangsdøren og livet hennes endret seg brått. Nå befinner hun seg på feil side av mektige menn, men under beskyttelse av den mektigste blant dem.
Byens Spotlight: Den Skjulte Kona til CEO
Fire år senere kom tvillingene tilbake til landet og bemerket foraktelig: "Hva hjelper det å være kjekk? En ubrukelig feiging som deg fortjener ikke vår mamma!"
Desperat etter å vinne dem tilbake, begynte han å trygle frenetisk: "Babyer, jeg er lei meg. Alt var min feil!"
Falt for pappas venn
"Ri meg, Angel." Han kommanderer, pesende, mens han guider hoftene mine.
"Sett den inn i meg, vær så snill..." Jeg ber, biter ham i skulderen, prøver å kontrollere den behagelige følelsen som tar over kroppen min mer intenst enn noen orgasme jeg har følt alene. Han bare gnir pikken sin mot meg, og følelsen er bedre enn noe jeg har klart å gi meg selv.
"Hold kjeft." Sier han hest, graver fingrene enda hardere inn i hoftene mine, guider måten jeg rir på fanget hans raskt, glir min våte åpning og får klitoris til å gni mot hans ereksjon.
"Hah, Julian..." Navnet hans slipper ut med et høyt stønn, og han løfter hoftene mine med ekstrem letthet og drar meg ned igjen, lager en hul lyd som får meg til å bite leppene. Jeg kunne føle hvordan tuppen av pikken hans farlig møtte åpningen min...
Angelee bestemmer seg for å frigjøre seg selv og gjøre hva hun vil, inkludert å miste jomfrudommen etter å ha tatt kjæresten sin gjennom fire år i å sove med bestevenninnen hennes i leiligheten hans. Men hvem kunne være det beste valget, om ikke farens beste venn, en suksessfull mann og en overbevist ungkar?
Julian er vant til å ha flørter og one-night stands. Mer enn det, han har aldri vært forpliktet til noen, eller fått hjertet sitt vunnet. Og det ville gjort ham til den beste kandidaten... hvis han var villig til å akseptere Angelees forespørsel. Men hun er bestemt på å overbevise ham, selv om det betyr å forføre ham og rote fullstendig med hodet hans. ... "Angelee?" Han ser på meg forvirret, kanskje er uttrykket mitt forvirret. Men jeg bare åpner leppene, sier sakte, "Julian, jeg vil at du skal knulle meg."
Aldersgrense: 18+
Gleden av hevn
Det var mitt tredje år på videregående. Etter to år med mobbing, var jeg endelig akseptert av mine jevnaldrende. Jeg hadde endelig blomstret opp til en kvinne, og nå ville alle være venn med meg. Men... så skjedde det.
Jeg vil aldri glemme hva som skjedde med meg den natten.
Jeg vil aldri glemme at jeg ikke fikk den rettferdigheten jeg fortjente.
Jeg vil ha hevn. Jeg vil at de skal dø...
Det samme vil mine tre elskere. Underbossene i Bloddisiplene.
Jeg visste at Xavier var forelsket i Joy i det øyeblikket han møtte henne. Men det stoppet verken meg eller Cristos fra å falle for henne også.
"Jeg tviler på at et imperium vil falle sammen fordi vi elsker den samme jenta," sa jeg. De Luca så sjokkert på meg.
"Stjeler dere penger fra andre mennesker?" spurte jeg, helt sjokkert over avsløringen hans. Jeg visste at Cristos var flink med datamaskiner og kryptering, jeg visste bare ikke hvor langt det gikk.
"Noen ganger. Noen ganger manipulerer vi, troller, stjeler inkriminerende bevis. Det vanlige."
"Våre falske ID-er... lagde du dem?" spurte jeg. Jeg var imponert fordi de så så ekte ut. "Ut fra skjermene ser det ut som et callsenter. Hvordan kunne dere ha kapitalen? Sikkerheten til å jobbe uten å være redd for politiet?"
"Sebastian, Xavier og jeg ble født inn i dette livet. Siden vi var små, ble vi trent til å jobbe som en enhet akkurat som fedrene våre. Mama Rose er ikke bare en enkel husmor. Hun er også en del av organisasjonen og sitter som en tredje høytstående tjenestemann," forklarte Cristos. "Sebastian, Xavier og jeg er underbossene i Bloddisiplene, den regjerende partiet i Vestkystmafiaen. Fedrene våre er sjefene mens mødrene og søstrene våre er rådgivere. Vi er i opplæring for å bli sjefene når fedrene våre går av. Sebastian har ansvar for varer, havner og virksomheter mens Xavier håndterer søppelet. Jeg, derimot, har ansvar for den virtuelle verden. Alt digitalt går gjennom meg."
Etter å ha forlatt sin lille by, får Joy Taylor en ny sjanse til livet og kjærligheten når hun krysser veier med tre kjekke unge menn på universitetet.
Nå er hun lykkelig, velstående og forelsket i tre vakre menn som setter henne høyt. Det virker som om det ikke er noe mer hun kunne ønske seg. Livet hennes føltes komplett.
Men hun kunne aldri gi slipp på smerten fra fortiden. Spesielt når hun oppdager at de fire guttene som voldtok henne i tredje klasse på videregående, har gjort det igjen. Denne gangen var den unge jenta ikke så heldig. Kroppen hennes ble funnet flytende i en innsjø nær byen.
Nå er Joy tilbake i New Salem, på jakt etter hevn.
Ti år kan ha gått, men hevn har ingen utløpsdato.
Dessverre for Joy, er ting ikke alltid slik de ser ut.
TW: Historien inneholder grafiske referanser til seksuelle overgrep og vold.
(Prologen er skrevet i tredje person; de følgende kapitlene i første person.)
Min Ville Valentine
Dette er en mørk mafia-romanse. Leseren advares.
"Vel, om det ikke er lille Ophelia Blake." Stemmen hans var mørk som gift som falt fra hans perfekte munn. Han hadde tatoveringer som tittet frem fra sin hvite skjorte med knapper. Han så ut som synd, og det djevelske smilet kunne få engler til å falle bare for å få en smak av det. Men jeg var ingen engel, så begynte min dans med djevelen.
Hennes tilbakevendte partner (Samlingens skygger-serien, Bok I)
Det var ikke hun.
Hun ønsket ikke en partner. Hun trengte ikke en partner...
...men den plutselige duften av sjasmin og vanilje traff nesen hennes fra et sted i nærheten. Det betydde bare én ting. Hennes partner var nær..."
Rayne møtte sin partner på Måneskinnsballet da hun var atten, en partner hun aldri ønsket å finne, som hun aldri ønsket i livet sitt. Han dukket opp fra ingensteds. Hans handlinger den kvelden satte henne uvitende fri. Hun tok friheten han ga henne, rømte, og så seg aldri tilbake.
Nå, fem år senere, dukker han opp igjen i livet hennes etter å ha avvist henne for fem år siden, og krever at hun tar sin rettmessige plass ved hans side. Han gikk fra henne etter å ha kalt henne svak. Det var ingen sjanse for at hun bare skulle slippe ham tilbake i livet sitt som om han hørte hjemme der. Rayne ønsket aldri en partner, ville hans tilstedeværelse nå endre det? Kroppen og sjelen hennes ber om at han skal kreve henne, men hjertet hennes tilhører en annen.
Kan hennes partner overbevise henne om å gi ham en sjanse? Vil hennes elsker overbevise henne om å bli hos ham? Månegudinnen parret henne med noen hun ikke valgte, alt Rayne noen gang har ønsket var sjansen til å velge selv. Hvem vil vinne? Rayne eller skjebnen som månen satte for henne?
For modne lesere 18+
Advarsel for tidligere traumatiske opplevelser
Hennes Returnerte Partner er Bok 1 i Gathering Shadows-serien. Bok 2 Hans Forløsning er også tilgjengelig for lesing nå på Anystories.
Fangenes Prinsesse
-Advarsel: Seksuelt innhold-
Isabelle er den førstefødte datteren til prins Kaiden. Hennes drøm er å følge i farens fotspor. Men hun kan ikke konkurrere med sine kullsøsken. For å gjøre vondt verre, kan hun ikke finne sin sjelevenn. Det virker som om alt peker på at hun må gjøre noe hun aldri har gjort før: forlate flokken. Men kan hun håndtere hvem hun finner? Kan hun temme en ulv fra villmarken?
Utdrag
Han så nå på meg med et blikk jeg ikke kunne tolke, men jeg følte meg som et bytte. "Lille prinsesse, du er i brunst." Sa han med et mykt knurr. Brunst? Ingen ulv jeg noen gang hadde møtt hadde det.
"Det er umulig... det er noe menneskene har funnet på." Sa jeg, og rygget litt unna. Jeg kjente våtheten fra kjernen min renne nedover beinet, og lukten av opphisselse var umiskjennelig. Han knurret lavt, og la sakte hjorteskinnet på stubben. Han spaserte over til meg med en selvsikker, dominerende gange. Han så ut som den Alfaen han var. Kraftfull. Bestemt...selvsikker. Det satte meg i en transe. Musklene hans spente seg med hver bevegelse, og øynene hans var fokusert på brystene mine. De stivnet. Jeg burde ha sett bort. Jeg burde ha dekket til de skammelige kroppslige reaksjonene mine, knapt dekket av den tynne kjolen min, men det gjorde jeg ikke.
"Hvis det var umulig, ville jeg ikke ønsket deg så sterkt, min lille villblomst." Sa han og la fingeren under haken min, løftet hodet mitt opp. Han var så nær nå at jeg kunne føle kroppsvarmen hans i den kalde morgenduggen, men det var ikke lenger noen kulde i luften.
Lykanprinsens Valp
"Snart nok vil du be om meg. Og når du gjør det—vil jeg bruke deg som jeg vil, og så vil jeg avvise deg."
—
Når Violet Hastings begynner sitt første år på Starlight Shifters Academy, ønsker hun bare to ting—å hedre morens arv ved å bli en dyktig healer for flokken sin og komme seg gjennom akademiet uten at noen kaller henne en freak på grunn av hennes merkelige øyetilstand.
Ting tar en dramatisk vending når hun oppdager at Kylan, den arrogante arvingen til Lycan-tronen som har gjort livet hennes elendig fra det øyeblikket de møttes, er hennes skjebnebestemte partner.
Kylan, kjent for sin kalde personlighet og grusomme væremåte, er langt fra begeistret. Han nekter å akseptere Violet som sin partner, men han vil heller ikke avvise henne. I stedet ser han på henne som sin valp og er fast bestemt på å gjøre livet hennes enda mer til et levende helvete.
Som om det ikke er nok å håndtere Kylans plager, begynner Violet å avdekke hemmeligheter om fortiden sin som endrer alt hun trodde hun visste. Hvor kommer hun egentlig fra? Hva er hemmeligheten bak øynene hennes? Og har hele livet hennes vært en løgn?
