

Accoppiata con l'Alfa dal Cuore Freddo
Alice Tumusiime · Oppdateres · 202.3k Ord
Introduksjon
"Vuoi che ti scopi, lo so."
"Per quanto tu non mi piaccia, sei la mia compagna e non puoi negarlo."
Si alzò dietro di me, una mano sul mio fianco, e si chinò, il suo respiro affannoso contro il mio collo, la sua voce roca,
"Ascolterai il tuo corpo... quello che vuole... e il mio corpo... quello di cui ha bisogno. Solo il piacere che un piccolo morso può portare."
All'età di 15 anni, rimasi scioccata nel sentire l'implacabile Alpha dichiarare che ero la sua compagna.
Per peggiorare le cose, uccise mio padre, che stava cercando di proteggermi. In quel momento, riuscii a scappare da lui.
Tuttavia, quando compii 18 anni, caddi di nuovo nella sua trappola.
Lo odiavo e volevo vendetta, ma la dea della luna aveva un piano diverso per me.
Ero la sua compagna, e il nostro destino era stare insieme. Qualunque fossero le circostanze, il mio corpo non poteva resistergli.
Kapittel 1
ATTENZIONE - il contenuto di questo libro è MOLTO grafico e MOLTO oscuro. NON leggere se non riesci a sopportare violenza grafica o intimità esplicita.
GIACINTO (ETÀ 15)
"Papà!" sputai e tossii nel corridoio al piano di sopra, i polmoni già pericolosamente pieni di fumo.
Il fuoco crepitava tutto intorno a noi - la mia casa d'infanzia andava in fiamme.
Mio padre mi afferrò le spalle con forza, dolorosamente, dandomi una piccola scossa. Gli occhi del suo Lupo brillavano di furia e odio. Non verso di me. Ma per l'Alfa che era venuto a distruggerlo. Il mostro intenzionato a sterminarci tutti e a seminare il caos...fino a non lasciare né persone né beni.
Mio padre urlò per farsi sentire sopra il ruggito e il crepitio del legno intorno a noi, "Torna indietro, Giacinto! Vai da Luca al rifugio sicuro! Vai ora! Corri!"
"No, papà!" urlai di nuovo, le lacrime che mi scorrevano sul viso. Non volevo lasciarlo. Era ferito. Lo sentivo. Il sangue di diverse ferite profonde da artigli e morsi si diffondeva nell'aria. L'odore di ossido di ferro, un sottoprodotto del suo fluido vitale che fuoriusciva, si mescolava con il fetore opprimente del diossido di carbonio rilasciato dalle fiamme, bruciandomi il naso sensibile. Respiravo a malapena.
Il suo bel viso si contorse, la profondità della sua agonia era severa. Le lacrime gli rigavano le guance sporche. La sua voce si spezzò, "Ti amo, Principessa."
Lo fissai incredula.
Il Lupo che era stato il più forte, il guerriero più feroce del nostro Branco.
Lo stesso Lupo che aveva viziato la sua bambina. Mi lasciava vestirlo per le feste del tè con i miei orsetti. Mi cantava canzoni sciocche ogni sera prima di dormire. Quell'uomo - quello che amavo più di qualsiasi altra persona al mondo - mi stava dicendo addio.
Per sempre.
Conosceva il suo destino. Lo accettava.
Ma non pensavo che il mio giovane cuore avrebbe resistito.
Ed è allora che lo vidi.
Il mostro.
L'Alfa della Luna Adamantina - Leandro!
Il soggetto di leggende e orrori. Una violenza così brutale che i suoi stessi uomini faticavano a sopportare le conseguenze della sua rabbia, la brutalità lasciata al suo passaggio.
Come un demone, direttamente dai vortici dell'inferno, l'Alfa apparve in cima alle scale. Si fermò alla fine del lungo corridoio, le narici che si dilatavano.
Mio padre si girò per affrontare la minaccia, spingendomi dietro di lui allo stesso tempo.
Ma avevo intravisto il portatore di morte. L'immagine si era impressa nel mio cervello.
L'Alfa Leandro era più grande della vita, il petto così ampio che riempiva ciò che restava del corridoio carbonizzato. I muscoli snelli si flettevano e si contraevano ad ogni respiro affannoso. I capelli neri come la pece brillavano come mica nonostante lo sporco e i frammenti di detriti che cadevano. Un'ombra di barba corta e ben curata, un pizzetto e i baffi incorniciavano la fessura affilata della sua mascella e enfatizzavano il suo naso dritto e le guance alte. Il suo viso era fatto di angoli, tutti duri e severi. E tutto uomo.
Stringendo il retro della camicia di mio padre con i pugni, tremavo incontrollabilmente e sbirciavo intorno a lui, l'istinto di sopravvivenza che scattava, non volendo distogliere lo sguardo da un predatore del calibro di Leandro.
Gli occhi brillanti del suo Lupo, una miscela scioccante di ceruleo e ametista, brillavano intensamente, concentrati solo sul suo obiettivo - mio padre, Alfa del Branco Diamante - mentre avanzava verso di noi, la morte e la distruzione che bruciavano nei suoi occhi.
E poi il suo sguardo si spostò su di me, e si bloccò, gli occhi che si allargavano per lo shock.
"Compagna?" articolò la parola, ma non uscì alcun suono.
Il tempo si fermò bruscamente.
La mia testa girava.
Ero sicura che il mio cuore si sarebbe fermato proprio lì mentre mi accovacciavo dietro la massiccia figura protettiva di mio padre.
Non poteva essere vero!
Non l'avrei accettato.
Ero ancora una bambina di quindici anni, per l'amor del cielo! Non mi ero nemmeno ancora trasformata.
E lui era chiaramente un uomo.
Avevo sentito storie del giovane Alfa ventenne che aveva preso il comando del branco di suo padre sei mesi fa, dopo la morte di sua madre. Si diceva che suo padre non riuscisse più a gestire lo stress di guidare il branco oltre al dolore per la perdita della sua compagna.
Suo padre era noto per essere un uomo crudele, ma le storie di distruzione di Leandro facevano sembrare suo padre un orsacchiotto al confronto. La violenza di Leandro era ineguagliata e senza pari, la sua sete di sangue insaziabile e inappagata.
Sembravano minuti, ma erano passati solo secondi da quando Leandro era apparso in cima alle scale e ora stava fermo, il suo bel viso contorto dalla confusione.
Mio padre ruggì, "No...non l'avrai mai!" Si trasformò e si lanciò contro l'altro Alfa, ringhiando, mordendo e graffiando.
Allo stesso tempo, i miei muscoli si contrassero stretti con l'adrenalina.
Esplosi in azione.
Corsi!
Nella direzione opposta, lanciandomi tra le macerie, giù per due rampe di scale e girando l'angolo. La mia vita era in pericolo. Il fuoco e l'inalazione di fumo potevano uccidermi. Ma quello era nulla rispetto all'orrore della mia nuova realtà se quel mostro di un alfa mi avesse catturata.
No, no, no! Il mantra rimbombava nella mia testa, risuonando nelle mie orecchie. Rifiutavo di credere che potesse essere il mio compagno. Non avevo sentito nulla quando i nostri occhi si erano incontrati. Nulla!
Ma l'espressione tumultuosa nei suoi occhi cerulei diceva la verità - Leandro aveva sentito tutto. E non potevo negare lo sguardo che era apparso sul suo viso per un solo istante quando le sue labbra avevano formato la parola, compagna. In quell'istante, i suoi lineamenti si erano trasformati in un bagliore trascendente.
E poi puff!
Proprio così, era scomparso.
La sua espressione si era contorta ancora più feroce, più arrabbiata per la crudele realtà proprio davanti a lui: la figlia del suo nemico era la sua compagna! Non avevo dubbi. Non era più felice di me riguardo a ciò.
Per un attimo, mi chiesi se forse il suo odio sarebbe stato sufficiente per lasciarmi andare, per rifiutarmi. Ma anche mentre formavo il pensiero nella mia testa, sapevo meglio. Non solo il suo viso aveva mostrato un barlume di speranza, ma c'era stata un'indiscutibile possessività.
Il suo Lupo avrebbe avuto la sua compagna.
A qualunque costo per me.
No, no, no! Non ci pensare nemmeno!
Corsi più veloce. Avevo solo pochi secondi prima che il mostro sfondasse la barriera protettiva del Lupo di mio padre.
Una realtà amara mi travolse.
Avevo solo pochi secondi per scappare.
Ma mio padre aveva solo pochi secondi di vita.
Fino alla fine, sacrificò la sua vita per proteggermi. Il mio giovane cuore si spezzò sotto il peso schiacciante della verità - non lo avrei mai più rivisto. I miei passi vacillarono quando pensai a questo.
Mi morsi l'interno della guancia per non urlare.
Non ora! Forzai via i pensieri torturanti, spegnendo il cervello.
Non potevo farlo ora. Non se volevo vivere. Emozionarsi era un lusso che non potevo permettermi. Crollare avrebbe dovuto aspettare. La mia libertà era in gioco. E avrei preferito morire piuttosto che essere catturata da quel mostro!
Siste Kapitler
#159 Ti stanno addosso
Sist Oppdatert: 2/4/2025#158 è scappata
Sist Oppdatert: 2/3/2025#157 Vuole vendetta
Sist Oppdatert: 2/1/2025#156 il bambino è morto
Sist Oppdatert: 1/29/2025#155 Rimpianti
Sist Oppdatert: 1/29/2025#154 Ricominciare
Sist Oppdatert: 1/29/2025#153 Finalmente sveglio
Sist Oppdatert: 1/29/2025#152 Il cucciolo non ancora nato
Sist Oppdatert: 1/29/2025#151 Il suo lupo perduto
Sist Oppdatert: 1/29/2025#150 Incubi
Sist Oppdatert: 1/3/2025
Du Kan Lide Dette 😍
Min dominerende sjef
Mr. Sutton og jeg har ikke hatt noe annet enn et arbeidsforhold. Han sjefet rundt, og jeg lyttet. Men alt dette er i ferd med å endre seg. Han trenger en date til et familiemedlem sitt bryllup og har valgt meg som sitt mål. Jeg kunne og burde ha sagt nei, men hva annet kan jeg gjøre når han truer jobben min?
Det er det å gå med på den ene tjenesten som endret hele livet mitt. Vi tilbrakte mer tid sammen utenfor jobb, noe som endret forholdet vårt. Jeg ser ham i et annet lys, og han ser meg i et annet.
Jeg vet at det er galt å involvere seg med sjefen min. Jeg prøver å kjempe imot, men mislykkes. Det er bare sex. Hva skade kan det gjøre? Jeg kunne ikke tatt mer feil, for det som starter som bare sex endrer retning på en måte jeg aldri kunne forestille meg.
Sjefen min er ikke bare dominerende på jobb, men i alle aspekter av livet sitt. Jeg har hørt om Dom/sub-forhold, men det er ikke noe jeg noen gang har tenkt mye på. Etter hvert som ting blir mer intense mellom Mr. Sutton og meg, blir jeg bedt om å bli hans underdanige. Hvordan blir man i det hele tatt noe slikt uten erfaring eller ønske om å være det? Det vil bli en utfordring for både ham og meg fordi jeg ikke liker å bli fortalt hva jeg skal gjøre utenfor jobb.
Jeg hadde aldri forventet at den ene tingen jeg visste ingenting om, skulle være den samme tingen som åpnet en utrolig ny verden for meg.
Falt for pappas venn
"Ri meg, Angel." Han kommanderer, pesende, mens han guider hoftene mine.
"Sett den inn i meg, vær så snill..." Jeg ber, biter ham i skulderen, prøver å kontrollere den behagelige følelsen som tar over kroppen min mer intenst enn noen orgasme jeg har følt alene. Han bare gnir pikken sin mot meg, og følelsen er bedre enn noe jeg har klart å gi meg selv.
"Hold kjeft." Sier han hest, graver fingrene enda hardere inn i hoftene mine, guider måten jeg rir på fanget hans raskt, glir min våte åpning og får klitoris til å gni mot hans ereksjon.
"Hah, Julian..." Navnet hans slipper ut med et høyt stønn, og han løfter hoftene mine med ekstrem letthet og drar meg ned igjen, lager en hul lyd som får meg til å bite leppene. Jeg kunne føle hvordan tuppen av pikken hans farlig møtte åpningen min...
Angelee bestemmer seg for å frigjøre seg selv og gjøre hva hun vil, inkludert å miste jomfrudommen etter å ha tatt kjæresten sin gjennom fire år i å sove med bestevenninnen hennes i leiligheten hans. Men hvem kunne være det beste valget, om ikke farens beste venn, en suksessfull mann og en overbevist ungkar?
Julian er vant til å ha flørter og one-night stands. Mer enn det, han har aldri vært forpliktet til noen, eller fått hjertet sitt vunnet. Og det ville gjort ham til den beste kandidaten... hvis han var villig til å akseptere Angelees forespørsel. Men hun er bestemt på å overbevise ham, selv om det betyr å forføre ham og rote fullstendig med hodet hans. ... "Angelee?" Han ser på meg forvirret, kanskje er uttrykket mitt forvirret. Men jeg bare åpner leppene, sier sakte, "Julian, jeg vil at du skal knulle meg."
Aldersgrense: 18+
Varulvens Hjertesang
Jeg så sterk ut, og ulven min var absolutt nydelig.
Jeg så bort til hvor søsteren min satt, og hun og resten av gjengen hennes hadde sjalu raseri i ansiktene. Jeg så deretter opp til hvor foreldrene mine var, og de stirret på bildet mitt, som om blikkene deres alene kunne sette fyr på ting.
Jeg smilte til dem, så snudde jeg meg bort for å møte motstanderen min, alt annet falt bort bortsett fra det som var her på denne plattformen. Jeg tok av meg skjørtet og cardiganen. Stående i bare tanktoppen og capribuksene, gikk jeg inn i en kampstilling og ventet på signalet for å starte -- Å kjempe, å bevise, og ikke skjule meg selv lenger.
Dette kom til å bli gøy. Tenkte jeg, med et smil om munnen.
Kun for voksne: Inneholder grovt språk, sex, misbruk og vold
Luna på flukt - Jeg stjal Alphas sønner
Neste morgen, når klarheten vender tilbake, avviser Elena Alfa Axton. Rasende over hennes avvisning, lekker han en skandaløs video for å ødelegge henne. Når videoen blir offentlig, støter faren henne ut av flokken. Alfa Axton tror det vil tvinge henne tilbake til ham fordi hun ikke har noe annet sted å gå.
Lite vet han at Elena er sta og nekter å bøye seg for noen Alfa, spesielt ikke mannen hun avviste. Han vil ha sin Luna og vil ikke stoppe for noe for å få henne. Avskyet over at hennes egen partner kunne forråde henne, rømmer hun. Det er bare ett problem: Elena er gravid, og hun har nettopp stjålet Alfaens sønner.
Tropes & Triggers: Hevn, graviditet, mørk romantikk, tvang, kidnapping, stalker, voldtekt (ikke av hovedpersonen), psyko Alfa, fangenskap, sterk kvinnelig hovedperson, possessiv, grusom, dominerende, Alfa-drittsekk, dampende. Fra filler til rikdom, fiender til elskere. BXG, graviditet, Rømt Luna, mørk, Rogue Luna, besatt, grusom, vridd. Uavhengig kvinne, Alfa-kvinne.
Eksens fristelse: Administrerende direktørs bønn om gjengifte
(Jeg anbefaler på det sterkeste en fengslende bok som jeg ikke klarte å legge fra meg på tre dager og netter. Den er utrolig engasjerende og et must å lese. Tittelen på boken er "Lett skilsmisse, vanskelig gjengifte". Du kan finne den ved å søke etter den i søkefeltet.)
Gift med en Stygg Ektemann? Nei!
Men etter bryllupet oppdaget jeg at denne mannen slett ikke var stygg; tvert imot, han var både kjekk og sjarmerende, og han var også milliardær!
Litas kjærlighet for Alfaen
"Hvem gjorde dette mot henne?!" spurte Andres igjen, fortsatt stirrende på jenta.
Skadene hennes ble mørkere for hvert minutt som gikk.
Huden hennes virket enda blekere i kontrast til de dype brun- og lillafargene.
"Jeg har ringt legen. Tror du det er indre blødninger?"
Stace henvendte seg til Alex, men så tilbake på Lita, "Hun var fin, jeg mener, oppskaket og forslått, men fin, vet du. Og så plutselig, besvimte hun. Ingenting vi gjorde kunne vekke henne..."
"KAN NOEN VÆRE SÅ SNILL Å FORTELLE MEG HVEM SOM GJORDE DETTE MOT HENNE?!"
Coles øyne ble dyp røde, "Det angår ikke deg! Er hun DIN make nå?!"
"Ser du, det er det jeg mener, hvis hun hadde hatt DEN mannen til å beskytte seg, kanskje dette ikke ville ha skjedd," ropte Stace og kastet armene i været.
"Stacey Ramos, du skal tiltale din Alfa med den respekten han fortjener, er vi klare?"
Alex knurret, isblå øyne som glødet mot henne.
Hun nikket stille.
Andres senket også hodet litt, viste underkastelse, "Selvfølgelig er hun ikke min make, Alfa, men..."
"Men hva, Delta?!"
"Akkurat nå har du ikke avvist henne. Det ville gjøre henne til vår Luna..."
Etter brorens plutselige død, plukker Lita opp livet sitt og flytter til Oslo, det siste stedet han bodde. Hun er desperat etter å kutte båndene til sin giftige familie og sin giftige eks, som tilfeldigvis følger etter henne rett til Oslo. Fortært av skyldfølelse og tapt i kampen mot depresjon, bestemmer Lita seg for å bli med i den samme kampsportklubben som broren tilhørte. Hun leter etter en flukt, men det hun finner i stedet er livsforandrende når menn begynner å forvandle seg til ulver. (Modent innhold og erotikk) Følg forfatteren på Instagram @the_unlikelyoptimist
SØT FRISTELSE: EROTIKA
HOVEDHISTORIE
Atten år gamle Marilyn Muriel blir sjokkert en vakker sommerdag når moren hennes introduserer en slående kjekk ung mann som sin nye ektemann. En umiddelbar og uforklarlig forbindelse oppstår mellom henne og denne greske guden, som i hemmelighet begynner å sende ulike uønskede signaler mot henne. Marilyn finner seg snart i å gjennomgå ulike, uimotståelige seksuelle eventyr med denne sjarmerende, forførende mannen i morens fravær. Hva vil skjebnen eller utfallet av en slik handling være, og vil moren hennes noen gang få vite om ugjerningen som foregår rett under nesen hennes?
Skjebnens Hender
Du vet hva de sier om å lage planer?
"Du lager planer, og Gud ler."
Perfekt Jævel
"Stikk og dra til helvete, din jævel!" freste jeg tilbake, mens jeg prøvde å rive meg løs.
"Si det!" knurret han, og grep haken min med en hånd.
"Tror du jeg er en hore?"
"Så det er et nei?"
"Dra til helvete!"
"Bra. Det var alt jeg trengte å høre," sa han, og løftet den svarte toppen min med en hånd, og blottet brystene mine, noe som sendte en bølge av adrenalin gjennom kroppen min.
"Hva i helvete driver du med?" peset jeg mens han stirret på brystene mine med et tilfreds smil.
Han strøk en finger over et av merkene han hadde etterlatt rett under en av brystvortene mine.
Den jævelen beundret merkene han hadde etterlatt på meg?
"Surr beina dine rundt meg," beordret han.
Han bøyde seg ned nok til å ta brystet mitt i munnen, og sugde hardt på en brystvorte. Jeg bet meg i underleppen for å kvele et stønn da han bet til, og fikk meg til å skyte brystet mot ham.
"Jeg kommer til å slippe hendene dine; ikke våg å prøve å stoppe meg."
Jævel, arrogant og fullstendig uimotståelig, akkurat den typen mann Ellie sverget at hun aldri skulle involvere seg med igjen. Men når broren til venninnen hennes kommer tilbake til byen, finner hun seg farlig nær ved å gi etter for sine villeste lyster.
Hun er irriterende, smart, sexy, fullstendig gal, og hun driver Ethan Morgan til vanvidd også.
Det som startet som et enkelt spill, plager ham nå. Han kan ikke få henne ut av hodet, men han vil aldri tillate noen å komme inn i hjertet sitt igjen.
Selv om de begge kjemper med all sin makt mot denne brennende tiltrekningen, vil de klare å motstå?
En isdronning til salgs
Alice er en atten år gammel, vakker kunstløper. Karrieren hennes er i ferd med å nå sitt høydepunkt da hennes grusomme stefar selger henne til en velstående familie, Sullivan-familien, for å bli kona til deres yngste sønn. Alice antar at det må være en grunn til at en kjekk mann vil gifte seg med en fremmed jente, spesielt hvis familien er en del av en velkjent kriminell organisasjon. Vil hun finne en måte å smelte de iskalde hjertene på, slik at de lar henne gå? Eller vil hun klare å rømme før det er for sent?
Jeg vil se deg
Ellie kan ikke la være å falle for ham, men noen andre vil ha Ellie helt for seg selv og de har ikke tenkt å gi slipp på henne så lett; Noah Winters. Skolens bølle og fast bestemt på å ta alt fra Ellie, inkludert livet hennes.
"Du tilhører meg, Ellie."
ADVARSEL: misbruk, tortur, kidnapping, modne scener og temaer om selvskading vil dukke opp i denne boken. Leseren advares.