Atrapada por el lobo

Atrapada por el lobo

Jade F. C. J · Fullført · 103.1k Ord

1k
Populær
2.3k
Visninger
135
Lagt til
Legg til i Hylle
Begynn å Lese
Del:facebooktwitterpinterestwhatsappreddit

Introduksjon

Cristine Brown ha vivido la mayor parte de su vida como toda una chica normal ya que sus padres Carolina Lane y Kayler Brown así lo decidieron: va a la preparatoria, tiene amigos normales e incluso está colada de un chico que ni siquiera la voltea a ver, sin embargo, la llegada repentina de un chico oscuro y misterioso será el chisme del mes.

«¿Quien es él?» «¿De donde salió?» «Qué guapo es» «será mi novio» «dicen que lo han visto en peleas clandestinas» y muchos más comentarios son los que serán tema de conversación por semanas.

Liam es muy atractivo y seductor pero tiene algo paranormal y oscuro, tiene sed de venganza y está cegado por el odio. Cuando Cristine se cruza con Liam la pasión y el lazo que los une por ser mates pondrán en duda los planes de Liam y volteará su mundo por completo.

Kapittel 1

—¡Cristine!

Volteo a ver a la susodicha que me llama desde el otro extremo de la carretera. Es Maia, mi mejor amiga. Le sonrío como loca y me lanzo a ella, abrazándola.

—Tanto tiempo —saltamos de alegría.

Habíamos pasado dos meses sin vernos y ahora volvíamos a ser una sola. Maia y yo éramos muy amigas desde niñas dado que mamá y mi tía Anne lo eran también. Entonces Maia y yo nos criamos como hermanas.

—Si, tengo tanto que contarte —se separa— fuimos a muchos lugares en Canadá, tenía tanto tiempo de no ir. Mi papá y mi mamá me consintieron demasiado en este viaje.

Caminamos hacia la entrada de la preparatoria. Todos estaban llegando, se saludaban y se ponían al día de las cosas que dejaron pendientes. Habían sido unas vacaciones muy largas. Aquí en Lewiston estaba empezando el año y otro ciclo escolar más. Era mi penúltimo año de escuela.

—Me alegra saberlo, Maia, al menos pasaste más tiempo con ellos —le digo.

—Lo sé. Y tú cuéntame, ¿a donde fuiste con mis tíos? Estuvimos tan incomunicadas estos meses.

Mamá me había llevado a visitar a la abuela en California, habíamos ido a la playa, allá todo es tan soleado, y el mar, la arena, la brisa marina. Me encantaba. Ni siquiera me quería venir. En cambio aquí era todo más oscuro y friolento. Por eso yo siempre iba tan abrigada. Creo que salí a mamá.

—¡Ey, rubia! ¿Tu papito no te trajo hoy? ¿La niña consentida ya dejó de ser la niña consentida? —me dice Greg en tono de burla. Sus amigos le siguieron a reírse.

Si, ya extrañaba que me molestaran. Greg siempre me había molestado desde el jardín de niños en donde recuerdo que me dijo cabeza de yema de huevo solo porque mi pelo es muy amarillo. No rubio, ni castaño: amarillo. Y claro, mi cara tan blanca que parezco en realidad yema de huevo.

Le hice una mueca y lo ignoré. Decía que era una mimada y una caprichosa solo porque mi papá me sobre protegía demasiado y me cuidaba, pero eso hacen los padres, ¿no? Cuidarte.

Greg no lo entendía.

—No le hagas caso, solo quiere llamar tu atención —me dice Maia.

—¿Como crees?

—Es la verdad.

En eso notamos que se apareció un auto convertible en color rosa. Ay no, lo que faltaba.

—Sip, este será un año muy interesante.

Era Amanda Stone, la chica más popular de aquí y más plástica de todas. Y claro, la acompañaban Stacy Blake y Jane Blake. Las hermanas Blake. Ellas eran tan raras.

Cuando Amanda y sus secuaces salieron del auto nos miraron como si fuéramos cucarachas que deberían ser aplastadas. Já, el sentimiento es mutuo. Amanda y yo no somos tan amigas que digamos, la chica me odia y ni siquiera sé por qué.

En eso otro coche arribó al parqueadero. En eso mi corazón latió con más fuerza y Maia me tomó del brazo.

—Mira a quien tenemos aquí —me ronronea ella— es su último año, Cris, es hora de que le hables.

Venía saliendo del coche Kaleb Gray. Era tan lindo y tan sexy... pero tan inalcanzable para mi. En cuanto Amanda lo vio se lanzó a sus brazos y lo besó.

Aparté la cara de inmediato.

Hasta apenas el año pasado esos dos empezaron a andar.

—Deberíamos de irnos a los casilleros —me dice Maia.

—Esta bien —asentí, por el rabillo del ojo noté que venía otro coche pero no me quise quedar a averiguar quién era, solo seguí a Maia dentro de la preparatoria para buscar los libros en los casilleros.

—No entiendo cómo está con Amanda —abrí mi locker— los dos son tan diferentes.

—No lo sé, Kaleb es muy extraño y callado —se queda pensativa, no entiendo por qué es popular aquí.

—Es porque es guapo —tomé los libros y suspiré.

—Cristine Brown, estás tan enamorada —me molesta.

Reí.

—Quizás tengas razón y deba hablarle —comenté. Pero es que me moría de nervios el solo hecho de tener a Kaleb frente a mi, creo que me quedaría paralizada.

—Tienes que hacerlo porque cuando se vaya lo vas a perder, amiga.

En cuento volteé para buscar mi aula choqué contra alguien haciendo que mis libros se cayeran al suelo.

—Oye pero qué... —no terminé la oración porque lo que estaba frente a mi era a un desconocido: alto, cabello negro despeinado, ojos negros como la noche, tez blanca. Wow, ¿quien es él y de donde salió? Parece sacado de una agencia de modelajes.—Estem y-yo... —balbuceé.

Elevó una ceja sin comprender.

—No me fijé —dije al fin.

El chico se cruzó de brazos y sonrió medio juguetón.

—Me di cuenta —dijo— ahora si me disculpas tengo que buscar la dirección en este lugar —acomoda su chaqueta de cuero y pasa a un lado sin siquiera ayudarme a recoger mis libros.

¡Qué modales!

Parpadeé varias veces sin entender bien qué pasó y me agaché a recoger mis libros porque nadie más lo iba a hacer.

—Te ayudo —Maia se agacha a la par mía.

Bueno, solo Maia.

—¿Quien es ese tipo? —nos pusimos de pie.

—No lo sé, pero está muy guapo —dijo sorprendida—incluso más que Kaleb.

—No, no, ahí sí te equivocas. Kaleb es el más guapo —volví a suspirar.

—Ay, Cristine, estás muy enamorada.

Y las dos nos dirigimos a clases.

•

—A pesar de tantos años siguen dando la misma hamburguesa de siempre. Deberían de dar algo más sano —se queja Maia mientras nos sentamos a almorzar en nuestra mesa de siempre.

—Eso es algo que jamás cambiará creo —le di un mordisco a mi hamburguesa, la verdad no me desagradaba.

—¿Sabes? Estuve pensando que quizás hagamos planes de estudio en tu casa —me dijo.

Puse los labios en una sola línea. No era tan fanatica del estudio pero bueno, es algo tan necesario.

—No lo sé —me encogí de hombros.

—El chico nuevo está entrando y creo que viene acompañado —dice—aunque pensándolo bien no había visto a esos chicos por aquí, ¿serán nuevos también?

Miré por encima de mi hombro. Venía el chico maleducado de ahora y tres chicos más. Wow, una entrada triunfal porque todos los de la cafetería se voltearon a verlos, pero algo pasó.

Kaleb y sus amigos: Patrick, Wade y Hendrick se pusieron de pie y se acercaron peligrosamente hacia ellos.

—¿Pero que...? —escucho que dice Maia.

Kaleb encara al chico maleducado.

Me tenso.

—¿Qué hacen ustedes aquí? —le pregunta Kaleb en un tono amenazante.

El maleducado se ríe. Parece no tenerle miedo.

—Hasta donde yo sé, Gray, este desde hace mucho es un lugar libre —se cruza de brazos.

—Pues te informaron mal —ahora baja la voz porque ya no pude escuchar. Incluso nadie.

¿Que se traían esos dos? ¿Se conocían? En un rápido movimiento el maleducado eleva su puño y lo estampa en la cara de Kaleb haciendo que este caiga al piso. No lo pensé, simplemente corrí y me arrodillé junto a él para evitar que ese tipo lo dañara.

—¿Que te pasa? —lo fulminé con la mirada.

—Quítate, Brown, esto no es tu problema —se intenta poner de pie Kaleb.

—Vaya, Cristine Brown enamorada de Kaleb Gray —dice el chico— esto será muy interesante.

Kaleb se pone de pie y se lanza sobre el chico haciendo que los dos cayeran al suelo, iba a ir pero una mano me toma del hombro y me hace girar hacia ella.

—Eso es problema de ellos pero tú y yo vamos a aclarar algunas cositas —Amanda me toma de las manos y juntos con sus amiguitas me sacan de la cafetería.

Genial, tres contra una.

Eso no es muy justo que digamos.

Siste Kapitler

Du Kan Lide Dette 😍

Fire eller Død

Fire eller Død

1.1k Visninger · Fullført · G O A
"Emma Grace?"
"Ja."
"Jeg beklager å måtte fortelle deg dette, men han klarte det ikke." Legen ser på meg med et medfølende blikk.
"T-takk." Jeg sier med en skjelvende pust.
Min far var død, og mannen som drepte ham sto rett ved siden av meg i dette øyeblikket. Selvfølgelig kunne jeg ikke fortelle noen dette, for da ville jeg bli ansett som en medskyldig for å vite hva som hadde skjedd og ikke gjøre noe. Jeg var atten år og kunne risikere fengsel hvis sannheten noen gang kom ut.
For ikke lenge siden prøvde jeg bare å komme meg gjennom siste året på videregående og komme meg ut av denne byen for godt, men nå har jeg ingen anelse om hva jeg skal gjøre. Jeg var nesten fri, og nå ville jeg være heldig om jeg klarte en dag til uten at livet mitt fullstendig falt fra hverandre.
"Du er med oss, nå og for alltid." Hans varme pust sa mot øret mitt og sendte en skjelving nedover ryggen min.
De hadde meg i sitt faste grep nå, og livet mitt avhang av dem. Hvordan ting kom til dette punktet er vanskelig å si, men her var jeg...en foreldreløs...med blod på hendene...bokstavelig talt.


Helvete på jord er den eneste måten jeg kan beskrive livet jeg har levd.
Å få hver bit av sjelen min revet bort hver eneste dag, ikke bare av min far, men av fire gutter kalt De Mørke Englene og deres tilhengere.
Å bli plaget i tre år er omtrent alt jeg kan tåle, og uten noen på min side vet jeg hva jeg må gjøre...jeg må komme meg ut på den eneste måten jeg vet hvordan, Døden betyr fred, men ting er aldri så enkle, spesielt når de samme guttene som ledet meg til kanten er de som ender opp med å redde livet mitt.
De gir meg noe jeg aldri trodde var mulig...hevn servert død. De har skapt et monster, og jeg er klar til å brenne verden ned.

Modent innhold! Omtale av narkotika, vold, selvmord. Anbefales for 18+. Reverse Harem, fra mobber til elsker.
Den tapte prinsessen av lykantropene

Den tapte prinsessen av lykantropene

334 Visninger · Fullført · Beatrice Putnam
Han hjelper meg forsiktig med å ta av skjorten. Jeg skjuler meg med armene.
"Nei, vær så snill, la meg se på deg. Jeg vil se din vakre kropp," sier han.
Hvordan kunne han si at jeg var vakker med arr over hele kroppen? Jeg har ikke annet enn hud og bein. Tårer strømmer fra øynene mine. Han tørker dem bort og omfavner meg i en trøstende klem.
"Slipp alt ut," sier han.
Han begynner å vaske lårene mine, sakte beveger han seg opp mot vaginaen. Merker min spenning, stopper han brått og fortsetter med å vaske håret mitt før han svøper et håndkle rundt meg.
"Kan jeg kysse deg?" spør han.
Jeg nikker.
Han kysser meg dypt og intenst.


Som den laveste slaven i ulveflokken, hadde Sarah vært vant til pisker og lenker siden hun var barn.
Da hun lukket øynene igjen og ventet på å bli pisket,
uventet, var det hun ventet på bare en varm klem.
"Jeg har endelig funnet deg."
Alfa-kongen reddet henne. Hun var ikke bare den savnede prinsessen, men også hans skjebnebestemte partner.
Alfaens hatet partner

Alfaens hatet partner

779 Visninger · Fullført · WAJE
"Jeg vil ikke se dette engleaktige ansiktet hennes som lurte meg og drepte barnet mitt, hun avskyr meg, hun er ikke annet enn en verdiløs, ubrukelig løgner. Jeg var så god mot henne, og dette er hvordan hun betaler meg tilbake? Jeg elsket henne, jeg forandret hvem jeg var for hennes skyld. Jeg holdt ut med hennes irriterende og pinlige oppførsel, men vet du hva, ta henne tilbake til Ryan hvis du må, jeg er sikker på at han var så lettet da jeg tok henne fra ham, men selv jeg angrer på at jeg tok henne."
Camilla samler seg, finner balansen, men er fortsatt et gråtende vrak. "Du mener det ikke, du er bare sint. Du elsker meg, husker du?" mumler hun, blikket glir mot Santiago. "Fortell ham at han elsker meg og at han bare er sint," ber hun, når Santiago ikke svarer, rister hun på hodet, blikket faller tilbake på Adrian som stirrer på henne med forakt. "Du sa at du elsker meg for alltid," hvisker hun.
"Nei, jeg hater deg akkurat nå!" ropte han.
*****
Camilla Mia Burton er en sytten år gammel ulveløs jente med usikkerhet og frykt for det ukjente. Hun er halvt menneske, halvt varulv; hun er en kraftig ulv selv om hun ikke er klar over kraften i seg og har også et beist, en sjelden perle. Camilla er så søt som hun kan være.
Men hva skjer når hun møter sin partner og han ikke er det hun drømte om?
Han er en grusom, kaldhjertet atten år gammel Alfa. Han er nådeløs og avviser partnere, han vil ikke ha noe med henne å gjøre. Hun forsøker å endre hans oppfatning av hvordan han ser ting, men han forakter og avviser henne, skyver henne bort, men partnerbåndet viser seg å være sterkt. Hva vil han gjøre når han angrer på å ha avvist og hatet henne?
Lykan Kongen og Hans Mystiske Luna

Lykan Kongen og Hans Mystiske Luna

876 Visninger · Fullført · Nina Cabrera
Min kjære ble tvunget til å ikke møte meg før jeg fylte 18 år.

Duften av sandeltre og lavendel invaderer sansene mine, og lukten blir sterkere.
Jeg reiser meg og lukker øynene, så kjenner jeg kroppen sakte begynne å følge duften.
Jeg åpner øynene og møter et par nydelige grå øyne som stirrer tilbake inn i mine grønne/hasselbrune.
Samtidig kommer ordet "Kjære" ut av våre munner,
og han tar tak i meg og kysser meg til vi må stoppe for å få luft.
Jeg har allerede funnet min kjære. Jeg kan ikke tro det.
Vent. Hvordan er dette mulig når jeg ikke har min ulv ennå?
Du kan ikke finne din kjære før du har din ulv.
Dette gir ingen mening.

Mitt navn er Freya Karlotta Cabrera, datter av Alfa i Dansende Måneskinn-flokken. Jeg er klar for å bli myndig, få min ulv og finne min kjære. Mine foreldre og bror presser meg stadig til å være sammen med vår flokk sin Beta. Men jeg vet at han ikke er min kjære. En natt sovner jeg og møter min skjebnebestemte kjære i drømmen, hans navn er Alexander. Jeg vet ikke hvilken flokk han tilhører, kanskje er dette bare en drøm og når jeg våkner, vil alt forsvinne.

Men når jeg våkner om morgenen, vet jeg på en eller annen måte at drømmen er sann, jeg finner min kjære før jeg får min ulv.

Jeg er Alexander, Alfa Lykan Kongen, og min kjære Freya kaller meg Alex. Etter et århundres leting, møter jeg endelig min kjære, men jeg må vente til hun fyller 18 år eller får sin ulv (hvilken som kommer først) før jeg kan presentere meg for henne personlig. Alt dette er på grunn av noe min 10x tippoldefar gjorde som fornærmet Månegudinnen.

Jeg vet Freya er veldig spesiell, kanskje hun er en av våre. Alt vil bli kjent på natten av hennes forvandling.

Vil Freya klare alt?
Med hennes bursdag nærmer seg også farene som lurer?
En å elske en å misbruke

En å elske en å misbruke

306 Visninger · Fullført · Claira rose 🥀
ALDERSGRENSE 18+ * trigger warning*BDSM

Det er da jeg ser det. En enorm, solid svart ulv, som står over meg med ansiktet sitt bare noen centimeter fra mitt. Jeg kjenner den varme pusten hans på meg, og ser de blottede tennene mens jeg kjemper for å puste. Den varme tungen hans slikker opp langs siden av halsen min, og kroppen min skjelver mens frykten skyller over meg og hjertet hamrer i brystet. Jeg rykker til, noe som får ham til å brøle høyt og slå kroppen min ned med de store potene sine. Han dykker ned mot skjeden min, og den varme, flate tungen hans glir over varmen min og får meg til å vri meg.

Jo mer jeg beveger meg, desto hardere holder han meg, og klørne hans graver seg inn i magen min. Jeg stønner og bøyer ryggen når jeg igjen kjenner tungen hans gli inn i meg. Jeg hører Emily skrike igjen, noe som tar meg på senga, men jeg kan ikke bryte ut av transe mens den vakre ulven fortsetter sin dans. Jeg vrir meg mot ham, og han slikker og napper i den hovne knoppen min. Jeg åpner øynene og ser en nydelig mann med mørkegrått hår stående over meg, som ser på meg med et djevelsk smil. Legendene hadde rett, tenker jeg for meg selv, og føler ingenting annet enn lykke. Dette er akkurat den frigjøringen jeg trengte.

To unge damer bestemmer seg en natt for å ofre seg til ulvene.
De våkner begge opp i to forskjellige flokker.
Alison får en god alfa som gjør henne til sin make, mens Emily får en ond alfa som misbruker henne og lar flokken sin misbruke henne.
Alison leter etter Emily uten å vite om hun er i live eller ikke, mens Emily holdes fanget og planlegger sin flukt.
Rømmer Emily? Eller ender hun opp død? Blir jentene noen gang gjenforent?
Ekte Luna

Ekte Luna

328 Visninger · Oppdateres · Tessa Lilly
"Jeg, Logan Carter, Alfa av Crescent Moon-flokken, avviser deg, Emma Parker av Crescent Moon-flokken."

Jeg kunne føle hjertet mitt knuse. Leon ulte inni meg, og jeg kunne kjenne smerten hans.

Hun så rett på meg, og jeg kunne se smerten i øynene hennes, men hun nektet å vise det. De fleste ulver faller på knærne av smerte. Jeg ville falle på knærne og klore meg på brystet. Men det gjorde hun ikke. Hun sto der med hodet hevet. Hun tok et dypt pust og lukket de vakre øynene sine.

"Jeg, Emma Parker av Crescent Moon-flokken, aksepterer din avvisning."

Når Emma fyller 18, blir hun overrasket over at hennes make er Alfaen i flokken hennes. Men gleden over å finne sin make varte ikke lenge. Hennes make avviste henne for en sterkere hunnulv. Den hunnulven hater Emma og vil bli kvitt henne, men det er ikke det eneste Emma må håndtere. Emma finner ut at hun ikke er en vanlig ulv og at det finnes folk som vil bruke henne. De er farlige. De vil gjøre alt for å få det de vil ha.

Hva vil Emma gjøre? Vil hennes make angre på at han avviste henne? Vil hennes make redde henne fra menneskene rundt dem?
Den Alfa Kongens Menneskelige Mate

Den Alfa Kongens Menneskelige Mate

1.5k Visninger · Fullført · HC Dolores
"Du må forstå noe, lille venn," sa Griffin, og ansiktet hans myknet.

"Jeg har ventet i ni år på deg. Det er nesten et tiår siden jeg følte denne tomheten inni meg. En del av meg begynte å lure på om du ikke eksisterte eller om du allerede var død. Og så fant jeg deg, rett inne i mitt eget hjem."

Han brukte en av hendene sine til å stryke kinnet mitt, og kriblinger spredte seg overalt.

"Jeg har tilbrakt nok tid uten deg, og jeg vil ikke la noe annet holde oss fra hverandre. Ikke andre ulver, ikke min fulle far som knapt har holdt seg sammen de siste tjue årene, ikke familien din – og ikke engang du."


Clark Bellevue har tilbrakt hele livet sitt som det eneste mennesket i ulveflokken - bokstavelig talt. For atten år siden var Clark det tilfeldige resultatet av en kort affære mellom en av de mektigste Alfaene i verden og en menneskekvinne. Til tross for å bo med faren sin og sine varulv-halvsøsken, har Clark aldri følt at hun virkelig hørte hjemme i varulvenes verden. Men akkurat når Clark planlegger å forlate varulvenes verden for godt, blir livet hennes snudd på hodet av hennes make: den neste Alfa-kongen, Griffin Bardot. Griffin har ventet i årevis på sjansen til å møte sin make, og han har ingen planer om å la henne gå med det første. Det spiller ingen rolle hvor langt Clark prøver å løpe fra skjebnen sin eller sin make - Griffin har til hensikt å beholde henne, uansett hva han må gjøre eller hvem som står i veien.
Gleden av hevn

Gleden av hevn

659 Visninger · Oppdateres · Sheila
Jeg visste ikke at den natten skulle bli mitt verste mareritt.

Det var mitt tredje år på videregående. Etter to år med mobbing, var jeg endelig akseptert av mine jevnaldrende. Jeg hadde endelig blomstret opp til en kvinne, og nå ville alle være venn med meg. Men... så skjedde det.

Jeg vil aldri glemme hva som skjedde med meg den natten.

Jeg vil aldri glemme at jeg ikke fikk den rettferdigheten jeg fortjente.

Jeg vil ha hevn. Jeg vil at de skal dø...

Det samme vil mine tre elskere. Underbossene i Bloddisiplene.



Jeg visste at Xavier var forelsket i Joy i det øyeblikket han møtte henne. Men det stoppet verken meg eller Cristos fra å falle for henne også.

"Jeg tviler på at et imperium vil falle sammen fordi vi elsker den samme jenta," sa jeg. De Luca så sjokkert på meg.



"Stjeler dere penger fra andre mennesker?" spurte jeg, helt sjokkert over avsløringen hans. Jeg visste at Cristos var flink med datamaskiner og kryptering, jeg visste bare ikke hvor langt det gikk.

"Noen ganger. Noen ganger manipulerer vi, troller, stjeler inkriminerende bevis. Det vanlige."

"Våre falske ID-er... lagde du dem?" spurte jeg. Jeg var imponert fordi de så så ekte ut. "Ut fra skjermene ser det ut som et callsenter. Hvordan kunne dere ha kapitalen? Sikkerheten til å jobbe uten å være redd for politiet?"

"Sebastian, Xavier og jeg ble født inn i dette livet. Siden vi var små, ble vi trent til å jobbe som en enhet akkurat som fedrene våre. Mama Rose er ikke bare en enkel husmor. Hun er også en del av organisasjonen og sitter som en tredje høytstående tjenestemann," forklarte Cristos. "Sebastian, Xavier og jeg er underbossene i Bloddisiplene, den regjerende partiet i Vestkystmafiaen. Fedrene våre er sjefene mens mødrene og søstrene våre er rådgivere. Vi er i opplæring for å bli sjefene når fedrene våre går av. Sebastian har ansvar for varer, havner og virksomheter mens Xavier håndterer søppelet. Jeg, derimot, har ansvar for den virtuelle verden. Alt digitalt går gjennom meg."



Etter å ha forlatt sin lille by, får Joy Taylor en ny sjanse til livet og kjærligheten når hun krysser veier med tre kjekke unge menn på universitetet.

Nå er hun lykkelig, velstående og forelsket i tre vakre menn som setter henne høyt. Det virker som om det ikke er noe mer hun kunne ønske seg. Livet hennes føltes komplett.

Men hun kunne aldri gi slipp på smerten fra fortiden. Spesielt når hun oppdager at de fire guttene som voldtok henne i tredje klasse på videregående, har gjort det igjen. Denne gangen var den unge jenta ikke så heldig. Kroppen hennes ble funnet flytende i en innsjø nær byen.

Nå er Joy tilbake i New Salem, på jakt etter hevn.

Ti år kan ha gått, men hevn har ingen utløpsdato.

Dessverre for Joy, er ting ikke alltid slik de ser ut.

TW: Historien inneholder grafiske referanser til seksuelle overgrep og vold.

(Prologen er skrevet i tredje person; de følgende kapitlene i første person.)
Hybridens partnere

Hybridens partnere

308 Visninger · Fullført · Thenightingale
"Jeg lurer på hvordan det ville føles å ligge med en hybrid," hvisket Liam nå, mens han lente seg inn mot halsen hennes. "-ikke si at du er jomfru. En sexy liten ting som deg?"

Xavier flyttet hendene sine opp til halsen hans og lo. "Ikke skjul det, det dyret inni deg. Jeg vil at du skal slippe det løs på meg. Jeg vil at du... skal dominere meg... og kroppen min."

Sebastian plasserte en kald og myk hånd mot siden av kinnet hennes før han la leppene sine på hennes. "Nå, hvis du fortsetter å være en god jente, så vil jeg fortsette å belønne deg, forstår du?"

Demetri plasserte de delikate fingrene sine under haken min, og fikk meg til å se inn i de milde blå øynene hans. "Kanskje dette er plutselig, men, kjære, kan jeg kanskje gjøre det godt igjen med et kyss?"


Et brutalt spill av slakt, nei, en makaber massakre - dette var hva Phoenix Ackerman, datter av den store Alfa Denzell, sto overfor i det øyeblikket hun avslørte at hun ikke bare var en hybrid, men den siste vampyrkongen i eksistens. Nå har hun ikke noe annet valg enn å kjempe for den ene tingen som er skyldt henne, den ene tingen som endelig kunne avslutte den århundregamle feiden mellom vampyrer og varulver. Tronen til Vampyrriket. For å oppnå tronen må Phoenix imidlertid konkurrere mot en rekke renblods vampyradel i det dødeligste spillet noensinne skapt i vampyrhistorien - Suksessio-spillet.

Men Suksessio-spillet er ikke det eneste grusomme spillet Phoenix må møte, da hun finner seg selv midt i verdens største kjærlighetskamp mellom de fire mennene som er betrodd å holde henne trygg og borte fra den historieforandrende sannheten om hennes virkelige identitet: Sebastian Dragović, Liam Howard, Xavier Chase og Demetri Forbes. Det er en kamp som har vært under oppseiling i et millennium, og bortsett fra Suksessio-spillet, er det en av de største utfordringene Phoenix ennå må møte. De sier at vinneren tar alt, men det er ingen vinnere i spillene Phoenix må spille.
Slaveri: En serie av erotiske spill (Bok 01)

Slaveri: En serie av erotiske spill (Bok 01)

1.1k Visninger · Fullført · Aimen Mohsin
Julia elsker å lese BDSM-erotiske bøker. En dag tar mannen hennes henne på fersken mens hun leser en av disse bøkene, og de bestemmer seg for å prøve ut sexleker hvor Julia får være slave. Hun elsker å leke disse kjærlighetslekene med mannen sin. Men vil disse lekene påvirke ekteskapet deres? La oss finne ut hvordan det hele startet og hvordan det går videre!
Dette er bok 01 i slaveri-serien.
Luna på flukt - Jeg stjal Alphas sønner

Luna på flukt - Jeg stjal Alphas sønner

2.4k Visninger · Fullført · Jessica Hall
I et opprør etter at faren hennes forteller henne at han gir Alfa-tittelen til hennes yngre bror, sover Elena med farens største rival. Men etter å ha møtt den beryktede Alfaen, oppdager Elena at han er hennes skjebnebestemte partner. Men alt er ikke som det ser ut. Det viser seg at Alfa Axton har lett etter henne for sine egne bedragerske planer om å ødelegge faren hennes.

Neste morgen, når klarheten vender tilbake, avviser Elena Alfa Axton. Rasende over hennes avvisning, lekker han en skandaløs video for å ødelegge henne. Når videoen blir offentlig, støter faren henne ut av flokken. Alfa Axton tror det vil tvinge henne tilbake til ham fordi hun ikke har noe annet sted å gå.

Lite vet han at Elena er sta og nekter å bøye seg for noen Alfa, spesielt ikke mannen hun avviste. Han vil ha sin Luna og vil ikke stoppe for noe for å få henne. Avskyet over at hennes egen partner kunne forråde henne, rømmer hun. Det er bare ett problem: Elena er gravid, og hun har nettopp stjålet Alfaens sønner.

Tropes & Triggers: Hevn, graviditet, mørk romantikk, tvang, kidnapping, stalker, voldtekt (ikke av hovedpersonen), psyko Alfa, fangenskap, sterk kvinnelig hovedperson, possessiv, grusom, dominerende, Alfa-drittsekk, dampende. Fra filler til rikdom, fiender til elskere. BXG, graviditet, Rømt Luna, mørk, Rogue Luna, besatt, grusom, vridd. Uavhengig kvinne, Alfa-kvinne.
Tabu

Tabu

2.3k Visninger · Fullført · Vicky Visagie
Jeg satt på knærne med hendene på lårene, åpne. Jeg ventet naken på Sir midt i rommet. Da Sir kom ut av badet, var han så fornøyd med meg, noe som gjorde meg glad i retur. Sir ba meg takke ham for det han skulle gjøre med meg i kveld, og jeg visste hva det betydde. Jeg mener, jeg har lekt med noen få Dominanter i min tid på klubben. Jeg løsnet Sirs bukser og dro ned glidelåsen hans. Da buksene falt ned, var pikken hans rett foran ansiktet mitt. Tydeligvis brukte ikke Sir undertøy. Jeg sugde Sir så godt jeg kunne, jeg kunne føle at han holdt seg tilbake. Jeg var sikker på at han ville gripe hodet mitt og knulle ansiktet mitt, men tydeligvis hadde Sir mye selvkontroll. Da han hadde fått nok, hjalp han meg opp på føttene og førte meg bort til St. Andreas-korset hvor han bandt armene og beina mine. Jeg elsket St. Andreas-korset, spesielt hvis jeg ble pisket, og det var akkurat det Sir hadde i tankene i kveld. Jeg fortalte ham mitt sikre ord som var Cupcake. Sir ble overrasket over det sikre ordet, men alt har en mening i livet mitt. Han begynte å piske meg, det føltes som himmelen, pisken over kroppen min. Men Sir stoppet ikke der, han ville piske meg til ryggen min var fin og varm, så ville han presse den nakne kroppen sin mot min, kysse meg i nakken og bite meg i øret. Han gjorde meg så kåt. Så ville han stoppe og starte piskingen på nytt, bare hardere hver gang. Han lekte med fitta mi og presset meg til kanten hvor jeg bare ville falle over og komme, men han ville stoppe og starte alt på nytt. På et tidspunkt begynte jeg å føle meg beruset og svimmel, jeg var ikke vant til den følelsen, det var da jeg brukte mitt sikre ord Cupcake... Sir og jeg snakket om alt og hvorfor jeg brukte mitt sikre ord. Jeg fortalte ham at jeg ikke liker å føle meg ute av kontroll, han aksepterte det for nå, sa han. Så lekte vi videre, Sir kunne knulle, han var definitivt en erfaren Dominant som visste hvordan man knuller hjernen ut av deg. Han knullet meg til jeg kom minst noen få ganger før jeg besvimte. Jeg skulle ta en telefon som Sir ville at jeg skulle ha for etterpleie, men jeg var redd for at jeg ville forelske meg i Sir, så mens Sir fortsatt sov, snek jeg meg ut av rommet og lot telefonen ligge. Da jeg kom hjem, var jeg opprørt over meg selv fordi jeg ville elsket å se Sir igjen, men nå var han borte. Borte, og jeg har ingen anelse om jeg noen gang vil se ham igjen...

Noen netter etter hendelsen på klubben hvor jeg møtte Sir, dro jeg med faren min til en velkomstfest for en av hans venner som kom tilbake til Oslo. Siden min mor og bror døde, er jeg alltid min fars pluss én, ikke at vi er veldig nære, men jeg må gjøre det som forventes av meg. Min far er en veldig rik og innflytelsesrik mann, noe jeg prøver mitt beste for ikke å være. Kveldens velkomstfest var en av de jeg virkelig ikke ville gå til. Jeg mener, han er en gammel venn av faren min, hva i all verden skal jeg gjøre der? Jeg sto med ryggen til gruppen da farens venn sluttet seg til oss. Da han snakket, var jeg sikker på at jeg kjente den stemmen. Så snart jeg snudde meg rundt og faren min introduserte oss, var alt som kom ut av munnen min: Sir?.........