
Dear Enemy, You're My Mate
Feliciah · Fullført · 171.7k Ord
Introduksjon
When I was younger, I was a big girl, and the other kids in my pack called me Patty, the omega. I remember spending every night crying because of the horrible nickname. I'm indeed the omega, but I don't like to be reminded of my position.
They also bullied me because I love girlish stuff, such as colorful skirts, dresses, sticky notes, and diaries. My hair ornaments are sparkly, and my pack members usually laugh when they see me.
But I don't cry anymore when they throw paper planes at my feet—I'm no longer that same weak little girl!
Nowadays, I'm super self-conscious on the inside, but I'm hiding the low self-esteem behind heavy makeup and lip gloss. In the human world, I have a name and a place where I belong.
And hopefully, I can leave my pack behind and find a new one where I won't be the lowest ranking member. William might be my chance at living another life.
If I'm lucky, William will be my destined mate, but considering my luck, I probably get a nasty and mean mate, like Dior. And I would rather die than be stuck with him for the rest of my life.
Since battling over a spade in kindergarten, Dior and Patricia have been life sworn enemies. Despite Dior being the future alpha, Patricia never respected or feared him. She was always a daring omega, not afraid of stating her opinion.
With age, the venom runs thicker in their veins. While Dior becomes popular and sought-after, Patricia finds herself bullied by the entire pack.
Sick of the treatment she receives, Patricia decides to go rogue, only for fate to laugh her in the face—it turns out the alpha she left is her mate.
Kapittel 1
Prologue
Patricia
Fourteen Years old.
No-no-no! I'm late for class again! There is drool on my cheek, and I'm running in my freaking pajamas.
I kept pressing snooze on my phone alarm until I jerked awake with the insight I probably overslept. I barely even looked in the mirror before rushing out of the house.
As I pass the windows of a dark classroom, I regret my decision to not even brush my hair—I resemble Hermione Granger in the first Harry Potter movie, with a bird's nest for hair. Mine is darker, though. I was born with the complex of a ghost and black hair to match.
I'm a mess.
Grumbling to myself over my hairstyle, I sneak closer to a door by the end of the corridor. It leads to the back of our classroom. Mrs. Bridget, the elderly lady who is my history teacher, can barely see anything and won't notice me taking a seat twenty minutes too late.
I enter the classroom and tiptoe with my eyes locked on an empty bench and chair. My bag slips down from my shoulder to the floor, and then my gaze land on Dior sitting above me. He narrows those piercing, cold eyes on my attire, and I growl warningly at him.
My voice is low and threatening. "Not a word."
His lips twitch into a smile far too wolfish to be considered friendly, and I inhale slowly—Dior is like a blister inside my butt. We are in the same pack, and while the guy might grow up to become the alpha of Winterbite, he is a nasty know-it-all.
"Okay, I won't, for your sake."
Suspicion churns in my belly. "That's new... You're never nice to me unless there is something to gain from it, Lavigne."
The boy smiles. "You wound me. There are times when I can be nice."
Somehow, I doubt his words.
Dior was born without a filter, and his whole purpose for existing seems to be making my life a living hell. The idiot doesn't act his age. He is a child prodigy, a genius, and an egoistic self-loving jerk.
Dior brags about his IQ whenever he can. He even called me stupid straight to my face the last time I failed a math test. Seriously, the mere sight of him makes my insides boil like a volcano.
Dior and I get along like snow and salt.
Not that I have many friends in the first place. I'm only friends with a human girl, Tiffany, but it's enough to keep me sane. Humans do not know supernatural creatures exist, and I love that about Tiffany. She doesn't treat me differently because I'm the omega in my pack.
"Right..." I mutter.
I move again, and when I'm standing right by my seat, Dior glances at me with ill intent written all over his face. Brown hair is falling into his blue, angelic eyes wasted on a devil.
"What is it now?" I hiss.
Dior's lips curl into a malicious smirk that plays over his lips. His arms are crossed over his chest, and he is balancing in his chair with pure amusement radiating from him.
'You're late again, Goldheart. And you seem tired. Why don't you take a seat? Relax those legs.'
Ugh, sometimes I hate the mind-link. It's a werewolf thing. And since we are in the same pack, Dior uses it to broadcast his thoughts whenever he feels like it.
I'm also terrible at keeping things private and unconsciously leak my emotions into the mind-link. Of course, Dior bullies me for it—he found out about my crush on William and wouldn't keep quiet about it for two weeks.
'Yeah, something came in the way.' I reply and take a seat, only to get drenched in water.
What. The. Actual. Fork.
A belt of laughter echoes against the walls, and I sit there, blinking in confusion at the water balloon that came down from the ceiling.
"Oh-my-god, she fell for it!"
"Yeah, she is so stupid!"
"Ugly too! Did you see her face? P-R-I-C-E-L-E-S-S!"
"She is wearing her pajamas!"
"N-E-R-D."
All my classmates are having a blast at my expense, and my cheeks burn in humiliation. Never in my entire life has my heart pounded so hard.
I can't breathe—even Mrs. Bridget, our teacher, is snorting in amusement. Someone whistles loudly, and I have to bite my lower lip to keep the tears at bay. I shouldn't have come to school today.
"Best prank ever, Lavigne!" Marcus, the popular jock in our class, shouts, and then everyone laughs louder in agreement.
"Way to go, Lavigne!"
"Lavigne is the man!"
My head is spinning. Dior flicks his eyes to mine. First, he is smirking, but something unsettling moves over his features when he notices my quivering lips. For a brief minute, I hope it might be regret, but then he set his shoulders back as if expecting a showdown.
He uses the mind-link again. 'Suits you right.'
With burning hurt constricting my throat, I glare straight into Dior's face and take in his satisfaction. 'What the fuck?!'
Dior smirks in his seat, unbothered by the hurt in my voice. 'Consider it payback for when you held my lunchbox above my head yesterday.'
My lips part, but my voice won't come. I use the mind-link. 'I did that because you wouldn't stop teasing me and calling me lame for hoping William will be my future mate! You were so mean, Dior!'
Irritation flashes in Dior's eyes. There is another emotion, too, one I can't pinpoint. 'Why do you like him so much, anyway? I get William is the alpha of the Summerburst pack, but what else?! Why are you so into him! And why are you so desperate to find your fucking mate?!'
If I were brave, I would spill my genuine emotions and tell Dior that I yearn to find my mate to share my life with someone.
My heart longs for someone sweet. I want a man to circle his arms around my waist and kiss my neck, breathe me in, and put into words how much he missed me after days apart, but I don't possess enough courage to tell Dior about my distant reveries.
I sigh. 'William is an alpha, and he is gorgeous—do I need to say anything else?'
There is a menacing snort inside my head. 'Yeah, because looks are everything, prima-donna girl. You're so shallow it hurts my head hearing your thoughts—why does every girl fall for the hot guy?'
'Get out of my head!' I turn around, glaring daggers into his face. Dior smirks, and curiosity flares in his baby blues, as if the wicked guy loves to get a rise out of me—such a jerk. 'And stop calling me that!'
Dior lifts an eyebrow. He is such a little shit. The genius skipped two grades, and now he is sitting there, sneakers on his desk while looking smug. His eyes, cold like ice, always observe people with such a harshness that makes it seems like he deems everyone beneath him.
'You're channeling your thoughts to every pack member nearby right now, and you're lucky that we are the only ones in this class,' Dior smiles then, but it's too tamed to belong on his evil face. He is up to no good. His eyes are calculating, soulless. 'And about your other question—make me.'
I ball my hands into fists, holding back a scream. 'You-... You make me so frustrated!'
'And you annoy the hell out of me!'
'Why? Because I'm acting like a teenager, unlike you, who is doing everything to become his alpha father?!'
Dior gives me a sharp glare, lifting his shoulders to appear more menacing. It doesn't work. The guy isn't an alpha yet, and a twelve-year-old doesn't scare me.
'No, that's not it! You're so happy-go-lucky that I want to puke all over the floor! And you're always hoping every hot guy walking into the same room will be your mate.'
'And what is wrong with having dreams, huh?!'
'Well, at least settle for one guy, Patty!' Dior crosses his arms over his chest, and raven hair falls into his eyes. He always wears flannel shirts with the sleeves pulled up. 'Seriously, I'm almost ashamed that you're in my pack!'
I get caught up on the old nickname. 'No one calls me Patty anymore!'
When I was younger, I was a big girl, and the other kids in my pack called me Patty, the omega. I remember spending every night crying because of the horrible nickname. I'm indeed the omega, but I don't like to be reminded of my position.
They also bullied me because I love girlish stuff, such as colorful skirts, dresses, sticky notes, and diaries. My hair ornaments are sparkly, and my pack members usually laugh when they see me.
But I don't cry anymore when they throw paper planes at my feet—I'm no longer that same weak little girl!
Nowadays, I'm super self-conscious on the inside, but I'm hiding the low self-esteem behind heavy makeup and lip gloss. In the human world, I have a name and a place where I belong.
And hopefully, I can leave my pack behind and find a new one where I won't be the lowest ranking member. William might be my chance at living another life.
Dior's laughter rolls off the walls inside my head. 'It's Patty or prima-donna girl—choose wisely.'
I'm three seconds from jumping at Dior's throat. Every hair on my body is standing on the edge, anticipating the fight. I'm loaded like a gun, snarling in my seat and making people turn their heads until the door opens and everyone focuses on William entering.
"I'm sorry I'm late!"
Every ounce of anger disappears, and I entirely forget about my fight with Dior once my eyes lock on William.
He is every girl's living daydream—blonde, gorgeous, tall, and with smooth skin and curls hanging into his honeycomb eyes. He is even dressed nicely! His jeans are hugging his legs, while his white t-shirt makes his tanned skin stand out.
I follow him with my eyes and squeal in joy when he takes the seat in front of mine. A dreamy smile is aimed my way, and I melt into my chair while trying to get a whiff of him. My knuckles are sinking into my cheek, and my shoulders are slumped—I'm swooning. Someone pinch me so I can return from William-land!
'Already into him?' Dior chuckles darkly. 'Perhaps I should tell him, so you get a chance of dating this one.'
'DIOR! CAN YOU SHUT THE FUCK UP?!' I'm furious, at the brink of losing my mind. 'Stop broadcasting your thoughts into my head!'
'I'm only trying to help you,' Dior remarks, but his tone implies that he doesn't mean what he said. 'You're too shy to ask anyone out, prima-donna girl—you talk big, but everyone in our pack knows that you're our silly little omega.'
His words hit me like a slap to the face.
Why does Dior have to be so rude?
Anger courses through my veins, but I know better than to shape-shift inside the classroom.
Instead, I straighten my shoulders and focus ahead, pretending the devil himself isn't sitting behind me. A single tear falls down my cheek—I hate Dior Lavigne with a burning passion.
I bite my lower lip, lifting my chin when William shifts in his seat. His warm eyes find mine, and I melt on the inside. He is so handsome, and even though he doesn't say a word and returns to look forward, he just made my day a little better.
If I'm lucky, William will be my destined mate, but considering my luck, I probably get a nasty and mean mate, like Dior. And I would rather die than be stuck with him for the rest of my life.
I peer forward, noticing William turning around to steal another glance at me. His lips form a bashful smile, and I melt a little on the inside—I hope my future mate is as beautiful and sweet as this guy. I want to be mated to someone precious.
Siste Kapitler
#114 Chapter 114
Sist Oppdatert: 5/13/2025#113 Chapter 113
Sist Oppdatert: 5/13/2025#112 Chapter 112
Sist Oppdatert: 5/13/2025#111 Chapter 111
Sist Oppdatert: 5/13/2025#110 Chapter 110
Sist Oppdatert: 5/13/2025#109 Chapter 109
Sist Oppdatert: 5/13/2025#108 Chapter 108
Sist Oppdatert: 5/13/2025#107 Chapter 107
Sist Oppdatert: 5/13/2025#106 Chapter 106
Sist Oppdatert: 5/13/2025#105 Chapter 105
Sist Oppdatert: 5/13/2025
Du Kan Lide Dette 😍
Hjertesang
Jeg så sterk ut, og ulven min var absolutt nydelig.
Jeg så bort til hvor søsteren min satt, og hun og resten av gjengen hennes hadde sjalu raseri i ansiktene. Jeg så deretter opp til hvor foreldrene mine satt, og de stirret på bildet mitt som om blikk alene kunne sette ting i brann.
Jeg smilte til dem før jeg snudde meg for å møte motstanderen min, alt annet falt bort bortsett fra det som var her på denne plattformen. Jeg tok av meg skjørtet og cardiganen. Stående i bare tanktoppen og capribuksene, gikk jeg inn i en kampstilling og ventet på signalet for å starte -- Å kjempe, å bevise, og ikke skjule meg selv lenger.
Dette kom til å bli gøy. Tenkte jeg, med et smil om munnen.
Denne boken "Heartsong" inneholder to bøker "Werewolf’s Heartsong" og "Witch’s Heartsong"
Kun for voksne: Inneholder moden språkbruk, sex, misbruk og vold
Luna på flukt - Jeg stjal Alphas sønner
Neste morgen, når klarheten vender tilbake, avviser Elena Alfa Axton. Rasende over hennes avvisning, lekker han en skandaløs video for å ødelegge henne. Når videoen blir offentlig, støter faren henne ut av flokken. Alfa Axton tror det vil tvinge henne tilbake til ham fordi hun ikke har noe annet sted å gå.
Lite vet han at Elena er sta og nekter å bøye seg for noen Alfa, spesielt ikke mannen hun avviste. Han vil ha sin Luna og vil ikke stoppe for noe for å få henne. Avskyet over at hennes egen partner kunne forråde henne, rømmer hun. Det er bare ett problem: Elena er gravid, og hun har nettopp stjålet Alfaens sønner.
Tropes & Triggers: Hevn, graviditet, mørk romantikk, tvang, kidnapping, stalker, voldtekt (ikke av hovedpersonen), psyko Alfa, fangenskap, sterk kvinnelig hovedperson, possessiv, grusom, dominerende, Alfa-drittsekk, dampende. Fra filler til rikdom, fiender til elskere. BXG, graviditet, Rømt Luna, mørk, Rogue Luna, besatt, grusom, vridd. Uavhengig kvinne, Alfa-kvinne.
Å Bo Med Spilleren
Den andre komplikasjonen i livet hennes er en hemmelighet som involverer Dylan Emerton.
Det absurde er at Camilla er tvunget til å flytte inn i Dylans hus, alternativet er å være hjemløs.
Å være så nær ham er nytteløst; Camilla tenker tilbake på fortiden. Hans berøring. Smerten som fulgte. Men Dylan gjør det ikke. Ikke det minste.
Hvor lang tid vil det ta før fortiden fanger dem? Og hva godt er den ubenektelige tiltrekningen til hverandre?
Barnepass for milliardærens barn
Vil Grace klare å fokusere på å passe hans fem år gamle barn? Eller vil hun bli distrahert og intenst viklet inn med den uimotståelige Dominic Powers?
Krevd av min brors beste venner
DET VIL VÆRE MM, MF, og MFMM sex
22 år gamle Alyssa Bennett vender tilbake til sin lille hjemby, på flukt fra sin voldelige ektemann med deres syv måneder gamle datter, Zuri. Uten mulighet til å kontakte broren sin, må hun motvillig be om hjelp fra hans drittsekk av bestevenner - til tross for deres historie med å plage henne. King, håndheveren i brorens motorsykkelgjeng, Crimson Reapers, er fast bestemt på å knekke henne. Nikolai har som mål å gjøre henne til sin egen, og Mason, alltid en tilhenger, er bare glad for å være med på moroa. Mens Alyssa navigerer de farlige dynamikkene blant brorens venner, må hun finne en måte å beskytte seg selv og Zuri på, samtidig som hun oppdager mørke hemmeligheter som kan forandre alt.
Herr Ryan
Han kom nærmere med et mørkt og sultent uttrykk,
så nær,
hendene hans nådde ansiktet mitt, og han presset kroppen sin mot min.
Munnen hans tok min ivrig, litt uhøflig.
Tungen hans gjorde meg andpusten.
"Hvis du ikke blir med meg, skal jeg ta deg her og nå," hvisket han.
Katherine beholdt jomfrudommen sin i flere år, selv etter at hun fylte 18. Men en dag møtte hun en ekstremt seksuell mann, Nathan Ryan, på klubben. Han hadde de mest forførende blå øynene hun noen gang hadde sett, en veldefinert hake, nesten gyllent blondt hår, fyldige lepper, perfekt formet, og det mest fantastiske smilet, med perfekte tenner og de forbannede smilehullene. Utrolig sexy.
Hun og han hadde en vakker og het en-natts affære...
Katherine trodde hun kanskje ikke ville møte mannen igjen.
Men skjebnen har en annen plan.
Katherine er i ferd med å ta jobben som assistent for en milliardær som eier et av de største selskapene i landet og er kjent for å være en erobrer, autoritær og fullstendig uimotståelig mann. Han er Nathan Ryan!
Vil Kate klare å motstå sjarmen til denne attraktive, mektige og forførende mannen?
Les for å vite om et forhold revet mellom sinne og den ukontrollerbare lysten etter nytelse.
Advarsel: R18+, Kun for voksne lesere.
Falt for pappas venn
"Ri meg, Angel." Han kommanderer, pesende, mens han guider hoftene mine.
"Sett den inn i meg, vær så snill..." Jeg ber, biter ham i skulderen, prøver å kontrollere den behagelige følelsen som tar over kroppen min mer intenst enn noen orgasme jeg har følt alene. Han bare gnir pikken sin mot meg, og følelsen er bedre enn noe jeg har klart å gi meg selv.
"Hold kjeft." Sier han hest, graver fingrene enda hardere inn i hoftene mine, guider måten jeg rir på fanget hans raskt, glir min våte åpning og får klitoris til å gni mot hans ereksjon.
"Hah, Julian..." Navnet hans slipper ut med et høyt stønn, og han løfter hoftene mine med ekstrem letthet og drar meg ned igjen, lager en hul lyd som får meg til å bite leppene. Jeg kunne føle hvordan tuppen av pikken hans farlig møtte åpningen min...
Angelee bestemmer seg for å frigjøre seg selv og gjøre hva hun vil, inkludert å miste jomfrudommen etter å ha tatt kjæresten sin gjennom fire år i å sove med bestevenninnen hennes i leiligheten hans. Men hvem kunne være det beste valget, om ikke farens beste venn, en suksessfull mann og en overbevist ungkar?
Julian er vant til å ha flørter og one-night stands. Mer enn det, han har aldri vært forpliktet til noen, eller fått hjertet sitt vunnet. Og det ville gjort ham til den beste kandidaten... hvis han var villig til å akseptere Angelees forespørsel. Men hun er bestemt på å overbevise ham, selv om det betyr å forføre ham og rote fullstendig med hodet hans. ... "Angelee?" Han ser på meg forvirret, kanskje er uttrykket mitt forvirret. Men jeg bare åpner leppene, sier sakte, "Julian, jeg vil at du skal knulle meg."
Aldersgrense: 18+
Skjebnens Hender
Du vet hva de sier om å lage planer?
"Du lager planer, og Gud ler."
Eksens fristelse: Administrerende direktørs bønn om gjengifte
(Jeg anbefaler på det sterkeste en fengslende bok som jeg ikke klarte å legge fra meg på tre dager og netter. Den er utrolig engasjerende og et must å lese. Tittelen på boken er "Lett skilsmisse, vanskelig gjengifte". Du kan finne den ved å søke etter den i søkefeltet.)
Parret med min eks' Lycan-konge far
Graces verden ble snudd på hodet da hennes partner valgte en annen, og knuste båndet deres. Hun ble den første skilte She-Alpha i varulvens historie. Nå navigerer hun de røffe bølgene av singellivet, og nesten havner i armene til sin eksmanns far, den kjekke og gåtefulle Lykan-kongen, på sin 30-årsdag!
Tenk deg dette: en avslappet lunsj med Lykan-kongen blir avbrutt av hennes foraktelige eks som viser frem sin nye partner. Hans hånlige ord ekko fortsatt, "Vi kommer ikke til å bli sammen igjen selv om du ber faren min om å snakke med meg."
Gjør deg klar for en vill tur når Lykan-kongen, kald og rasende, svarer, "Sønn. Kom og møt din mor." Intriger. Drama. Lidenskap. Graces reise har alt. Kan hun reise seg over sine prøvelser og finne sin vei til kjærlighet og aksept i denne spennende sagaen om en kvinne som omdefinerer sin skjebne?
De fire mafia mennene og deres pris
"Kyss tilbake," mumler han, og jeg kjenner grove hender over hele kroppen som gir meg stramme klemmer som en advarsel om å ikke gjøre dem mer sinte. Så jeg gir etter. Jeg begynner å bevege munnen og åpner leppene litt. Jason kaster bort ingen tid på å utforske hver tomme av munnen min med tungen sin. Våre lepper danser tango, hans dominans vinner løpet.
Vi trekker oss unna, puster tungt. Deretter snur Ben hodet mitt mot seg og gjør det samme. Hans kyss er definitivt mykere, men like kontrollerende. Jeg stønner inn i munnen hans mens vi fortsetter å utveksle spytt. Han napper lett i underleppen min med tennene sine når han trekker seg unna. Kai drar i håret mitt, så jeg ser opp, hans store skikkelse tårner over meg. Han bøyer seg ned og krever leppene mine. Han var røff og kraftfull. Charlie fulgte etter og var en blanding. Leppene mine føles hovne, ansiktet mitt føles varmt og rødt, og beina mine føles som gummi. For noen morderiske psykopatiske drittsekker, fy søren kan de kysse.
Aurora har alltid jobbet hardt. Hun vil bare leve livet sitt. Ved en tilfeldighet møtte hun fire mafia menn: Jason, Charlie, Ben og Kai. De er de ultimate dominanter på kontoret, i gatene, og definitivt på soverommet. De får alltid det de vil ha, og DE DELER ALT.
Hvordan vil Aurora tilpasse seg å ha ikke én, men fire mektige menn som viser henne den nytelsen hun bare har drømt om? Hva vil skje når en mystisk person viser interesse for Aurora og ryster opp ting for de beryktede mafia mennene? Vil Aurora endelig underkaste seg og erkjenne sine dypeste ønsker, eller vil hennes uskyld bli ødelagt for alltid?
Å Vinne Arvingen Som Mobbet Meg
Jeg ser opp i hans nydelige grønne øyne, og svaret mitt kommer umiddelbart: "Ja."
"Og tar du, Nathan Edward Ashford, April Lillian Farrah til din lovformelige ektefelle, i gode og onde dager, i sykdom og helse, til døden skiller dere ad?"
Nathan klemmer hånden min og lener seg fremover. Leppene hans berører øret mitt, og en skjelving går nedover ryggen min.
"Du er virkelig dristig, April," hvisker han. "Dristig og illusorisk." Så trekker han seg tilbake og gir meg det bredeste, mest ondskapsfulle smilet jeg noen gang har sett, før han kunngjør til hele kirken: "Jeg. Vil. Heller. Spise. Drit."
Aprils liv er allerede komplisert nok—balansere de overveldende medisinske regningene til lillesøsteren og en stressende studietilværelse etter å ha mistet begge foreldrene. Det siste hun trenger er Nathan Ashford: hennes første kjærlighet, som knuste hjertet hennes og ydmyket henne på videregående, tilbake i livet hennes.
Hun oppdager at Nathan er en av tre arvinger til byens mektigste familie, som lanserer en konkurranse for å finne en brud. April vil absolutt ikke ha noe med det å gjøre—helt til hennes innblandende romkamerat sender inn en søknad for henne.
Plutselig kastet inn i Nathans overdådige verden, må hun navigere sosiale normer, hard konkurranse og urovekkende hemmeligheter. Men den vanskeligste utfordringen? Å møte Nathan igjen og de uavklarte følelsene han vekker i henne.
Vil April komme ut med hjertet i behold—eller vil Nathan ødelegge henne igjen?












