Etter Affæren: Å falle i armene på en milliardær
Louisa · Fullført · 706.8k Ord
Introduksjon
Fra den første forelskelsen og helt fram til bryllupsløftene hadde George Capulet og jeg vært uatskillelige. Men i det sjuende året av ekteskapet vårt innledet han et forhold med sekretæren sin.
På bursdagen min tok han henne med på ferie. På bryllupsdagen vår tok han henne med hjem til oss. Der elsket han med henne i senga vår …
Knust lurte jeg ham til å signere skilsmissepapirene.
George tok det med ro, overbevist om at jeg aldri kom til å forlate ham.
Løgnene hans fortsatte helt til dagen skilsmissen var endelig. Jeg slengte papirene rett i ansiktet på ham: «George Capulet, fra og med nå er du ute av livet mitt!»
Først da flommet panikken inn i blikket hans, mens han bønnfalt meg om å bli.
Da telefonen min senere den kvelden ble pepret av anropene hans, var det ikke jeg som svarte, men den nye kjæresten min, Julian.
«Skjønner du ikke,» lo Julian lavt inn i røret, «at en skikkelig ekskjæreste bør være like stille som grava?»
George freste gjennom sammenbitte tenner: «Sett henne på!»
«Jeg er redd det er umulig.»
Julian la et mykt kyss på meg der jeg sov, tett inntil ham. «Hun er utslitt. Hun sovnet nettopp.»
Kapittel 1
Louisa Forbes kastet et blikk på veggklokka – snart midnatt, og George Capulet hadde fortsatt ikke kommet hjem. Etter ti år sammen og sju år i et hemmelig ekteskap var dette den første bursdagen hennes uten ham.
Fordi han var utro.
På bursdagen hennes var han på ferie i utlandet med elskerinnen sin.
Louisa spiste stille den siste biten av bursdagskaka og reiste seg for å rydde av bordet.
Idet hun var ferdig på kjøkkenet, kom han tilbake – med et strålende, fornøyd smil.
Tydeligvis hadde turen vært temmelig vellykket.
Da han kom inn i stua og fikk øye på Louisa i sofaen, stivnet han et øyeblikk.
Smilet falmet. Han slengte dressjakka nonchalant over sofaen. «Hvorfor er du ikke i seng ennå?» spurte han.
«Jeg ventet på deg.»
Ordene hennes var flate, uten en antydning til følelser.
George gikk bort mot henne. Den dype stemmen ble mykere. «Jeg sa jo at jeg har hatt det travelt i det siste. Du må legge deg når du trenger det. Ikke sitt oppe og vent på meg.»
Louisa visste altfor godt at «travelt i det siste» betydde travelt med å underholde elskerinnen.
Uten å konfrontere ham tok hun opp to dokumenter fra bordet, fortsatt like rolig. «Jeg ventet ikke egentlig på deg. Jeg trengte bare signaturen din på to hastepapirer.»
Hun bladde seg fram til sidene som skulle signeres og rakte ham en penn.
På jobb var hun tross alt hans personlige sekretær. Å få ham til å signere dokumenter var ingenting utenom det vanlige.
Så George signerte begge kontraktene uten å kaste så mye som et blikk på dem.
Da han var ferdig, ga han papirene og pennen tilbake og snudde seg for å gå opp trappa.
Idet han passerte, slo en tung parfyme mot henne.
Louisa kjente den igjen med én gang. Vivian Price – elskerinnens kjenneduft.
Plutselig ropte hun etter ham: «George, husker du hvilken dag det er?»
George rynket pannen og så tilbake på henne. «Hvilken dag?»
En eller annen merkedag? Han rakte etter mobilen for å sjekke datoen, da en varsling plinget.
Da han så hvem meldingen var fra, krøp smilet opp i munnviken av seg selv.
Han glemte å svare Louisa. Han skrev et raskt svar mens han sa: «Legg deg og hvil. Hva enn det er, kan vente til i morgen.»
Så gikk han opp.
Louisa så ham forsvinne. Litt etter hørte hun dusjen starte. Hun satte seg tilbake i sofaen med de to signerte dokumentene i hendene.
Hun brettet opp det øverste og avdekket kontrakten under – skilsmissepapirene.
Hun smilte bittert.
Hun sank tilbake mot sofaryggen og lukket øynene.
Hun og George. Fra videregåendeuniformer til brudekjole – et helt tiår sammen.
Ingen seremoni. Ingen bryllupsfest. Hun hadde bare giftet seg med ham, stille og enkelt.
Hun husket fortsatt kvelden de hentet vigselsattesten. Hvordan han hadde grått.
Han sa at han følte skyld for at han hadde gitt den kjære jenta si for lite.
Han lovet at en dag skulle han gi henne det store, storslåtte bryllupet hun fortjente. Et bryllup der hun skulle få hele verdens velsignelse, og aldri angre på årene de hadde hatt sammen.
Men sju år inn i ekteskapet, da de gikk fra oppstart til børsnotering, fikk hun ikke bryllupet han hadde lovet.
Hun fikk utroskap.
Greit. Da fikk disse skilsmissepapirene være gaven hennes. Et minne om affæren hans.
Hun åpnet øynene. De hadde en gang vært vakre og klare. Nå var det bare is igjen.
Hun tok fram mobilen, fotograferte den signerte skilsmisseavtalen og sendte den til svigermoren sin, Hazel Gray.
For tre dager siden hadde hun allerede forhandlet fram vilkårene med Hazel, bevæpnet med bevis på Georges affære.
Hazel hadde bedt henne om å ta initiativet til skilsmissen og holde det hemmelige ekteskapet deres stille.
Hun hadde krevd 2 milliarder dollar i kompensasjon.
Nå, etter den lovpålagte betenkningstiden på én måned, kunne hun fullføre skilsmissen og kaste George ut av livet sitt for godt.
Hun ville ikke lenger ha en mann som hadde gjort seg til skamme.
Neste morgen vekket hun ham ikke som hun pleide. Hun fikk i seg litt mat og dro tidlig til jobb.
På kontoret stakk hun innom kontoret til assistenten til George.
«Mr. Brooks», sa hun, «kan du ringe Mr. Capulet klokka 08.35 og vekke ham? Han har møte klokka ni.»
Jared Brooks stivnet.
Han var den eneste i The Capulet Group som visste at George og Louisa var gift.
Da han hørte det, spurte han nesten automatisk: «Mrs. Capulet… har du og Mr. Capulet kranglet?»
«Nei.» Louisa sa ikke mer og gikk tilbake til kontoret sitt.
Denne dagen sto et viktig prosjekt på planen—et samarbeid med The Taylor Group, med signering klokka 15.
Hun ringte for å bekrefte at tidspunktet ikke var endret.
Da hun var ferdig med forberedelsene, hørte hun klokka 08.57 aktivitet ved heisene.
Louisa og alle fra lederkontorene gikk bort mot heisområdet. De stilte seg pent opp i to rette rekker.
George kom ut av heisen. Høy og rak i ryggen. Dressen satt som støpt. Det kjekke ansiktet var like uttrykksløst som alltid.
Alle sa i kor: «God morgen, Mr. Capulet!»
George nikket så vidt, og blikket hans landet på Louisa.
I sju år, for å holde ekteskapet hemmelig, hadde han aldri sett på henne en gang ekstra når de var ute blant folk. Han var alltid kjølig. Som om det ikke fantes noe mellom dem.
Louisa pleide å tenke at selv om han ikke ville vedkjenne seg forholdet deres, ville ett eneste meningsfylt blikk vært nok til å gjøre henne glad.
Men nå spilte det ingen rolle. Hun brydde seg ikke lenger.
Da hun merket at flere og flere blikk søkte mot henne, ga hun George et profesjonelt smil. «Har du noen beskjeder, Mr. Capulet?»
Den uvanlig formelle tonen fikk ansiktet til George til å mørkne. «Nei.»
Så gikk han inn i møterommet.
Louisa skjønte at han var irritert. Det var nesten komisk—det var han som var utro, og likevel var det han som ble sint.
Etter møtet kalte han henne inn på kontoret sitt.
Han satt i sjefsstolen og fulgte henne med blikket mens hun ble stående et stykke unna, på den andre siden av det store skrivebordet.
Han rynket pannen. «Det er ingen andre her. Hvorfor står du så langt unna? Kom hit!»
Louisa rørte seg ikke. Hun ga ham bare et kaldt blikk. «Hva vil du? Si det.»
Rynken i pannen hans ble dypere idet han reiste seg og gikk mot henne.
Akkurat idet han skulle til å snakke, hørtes lyden av høye hæler ute i korridoren. Den sprø klakkingen var lett og nesten munter.
Så slo kontordøra opp.
En ung kvinne i rød kjole kom inn med lette steg.
Hun overså Louisa fullstendig. Ansiktet hennes strålte av ungdommelig friskhet idet hun gikk rett bort til George og hektet armen sin i hans. «George, jeg kom tidlig. Er du ferdig med jobben?»
George svarte ikke. Han skjøv armen hennes diskret bort og så mot Louisa.
Louisa svarte med et kaldt, spydig smil.
Han forsøkte virkelig ikke å skjule noe. Ikke bare tok han med seg elskerinnen ut—han dro henne like godt rett inn på kontoret.
Tålte de ikke å være fra hverandre engang et øyeblikk?
Uten et ord snudde hun seg for å gå.
Ansiktet til George mørknet enda mer da han ropte skarpt etter henne: «Louisa!»
Siste Kapitler
#609 Kapittel 609
Sist Oppdatert: 8/31/2026#608 Kapittel 608
Sist Oppdatert: 9/2/2026#607 Kapittel 607
Sist Oppdatert: 8/31/2026#606 Kapittel 606
Sist Oppdatert: 8/31/2026#605 Kapittel 605
Sist Oppdatert: 8/31/2026#604 Kapittel 604
Sist Oppdatert: 8/31/2026#603 Kapittel 603
Sist Oppdatert: 8/31/2026#602 Kapittel 602
Sist Oppdatert: 8/31/2026#601 Kapittel 601
Sist Oppdatert: 8/31/2026#600 Kapittel 600
Sist Oppdatert: 8/31/2026
Du Kan Lide Dette 😍
Hybridens partnere
Xavier flyttet hendene sine opp til halsen hans og lo. "Ikke skjul det, det dyret inni deg. Jeg vil at du skal slippe det løs på meg. Jeg vil at du... skal dominere meg... og kroppen min."
Sebastian plasserte en kald og myk hånd mot siden av kinnet hennes før han la leppene sine på hennes. "Nå, hvis du fortsetter å være en god jente, så vil jeg fortsette å belønne deg, forstår du?"
Demetri plasserte de delikate fingrene sine under haken min, og fikk meg til å se inn i de milde blå øynene hans. "Kanskje dette er plutselig, men, kjære, kan jeg kanskje gjøre det godt igjen med et kyss?"
Et brutalt spill av slakt, nei, en makaber massakre - dette var hva Phoenix Ackerman, datter av den store Alfa Denzell, sto overfor i det øyeblikket hun avslørte at hun ikke bare var en hybrid, men den siste vampyrkongen i eksistens. Nå har hun ikke noe annet valg enn å kjempe for den ene tingen som er skyldt henne, den ene tingen som endelig kunne avslutte den århundregamle feiden mellom vampyrer og varulver. Tronen til Vampyrriket. For å oppnå tronen må Phoenix imidlertid konkurrere mot en rekke renblods vampyradel i det dødeligste spillet noensinne skapt i vampyrhistorien - Suksessio-spillet.
Men Suksessio-spillet er ikke det eneste grusomme spillet Phoenix må møte, da hun finner seg selv midt i verdens største kjærlighetskamp mellom de fire mennene som er betrodd å holde henne trygg og borte fra den historieforandrende sannheten om hennes virkelige identitet: Sebastian Dragović, Liam Howard, Xavier Chase og Demetri Forbes. Det er en kamp som har vært under oppseiling i et millennium, og bortsett fra Suksessio-spillet, er det en av de største utfordringene Phoenix ennå må møte. De sier at vinneren tar alt, men det er ingen vinnere i spillene Phoenix må spille.
Slaveri: En serie av erotiske spill (Bok 04)
Dette er bok 04 og den siste boken i slaveriserien.
Den Alfa Kongens Menneskelige Mate
"Jeg har ventet i ni år på deg. Det er nesten et tiår siden jeg følte denne tomheten inni meg. En del av meg begynte å lure på om du ikke eksisterte eller om du allerede var død. Og så fant jeg deg, rett inne i mitt eget hjem."
Han brukte en av hendene sine til å stryke kinnet mitt, og kriblinger spredte seg overalt.
"Jeg har tilbrakt nok tid uten deg, og jeg vil ikke la noe annet holde oss fra hverandre. Ikke andre ulver, ikke min fulle far som knapt har holdt seg sammen de siste tjue årene, ikke familien din – og ikke engang du."
Clark Bellevue har tilbrakt hele livet sitt som det eneste mennesket i ulveflokken - bokstavelig talt. For atten år siden var Clark det tilfeldige resultatet av en kort affære mellom en av de mektigste Alfaene i verden og en menneskekvinne. Til tross for å bo med faren sin og sine varulv-halvsøsken, har Clark aldri følt at hun virkelig hørte hjemme i varulvenes verden. Men akkurat når Clark planlegger å forlate varulvenes verden for godt, blir livet hennes snudd på hodet av hennes make: den neste Alfa-kongen, Griffin Bardot. Griffin har ventet i årevis på sjansen til å møte sin make, og han har ingen planer om å la henne gå med det første. Det spiller ingen rolle hvor langt Clark prøver å løpe fra skjebnen sin eller sin make - Griffin har til hensikt å beholde henne, uansett hva han må gjøre eller hvem som står i veien.
Fire eller Død
"Ja."
"Jeg beklager å måtte fortelle deg dette, men han klarte det ikke." Legen ser på meg med et medfølende blikk.
"T-takk." Jeg sier med en skjelvende pust.
Min far var død, og mannen som drepte ham sto rett ved siden av meg i dette øyeblikket. Selvfølgelig kunne jeg ikke fortelle noen dette, for da ville jeg bli ansett som en medskyldig for å vite hva som hadde skjedd og ikke gjøre noe. Jeg var atten år og kunne risikere fengsel hvis sannheten noen gang kom ut.
For ikke lenge siden prøvde jeg bare å komme meg gjennom siste året på videregående og komme meg ut av denne byen for godt, men nå har jeg ingen anelse om hva jeg skal gjøre. Jeg var nesten fri, og nå ville jeg være heldig om jeg klarte en dag til uten at livet mitt fullstendig falt fra hverandre.
"Du er med oss, nå og for alltid." Hans varme pust sa mot øret mitt og sendte en skjelving nedover ryggen min.
De hadde meg i sitt faste grep nå, og livet mitt avhang av dem. Hvordan ting kom til dette punktet er vanskelig å si, men her var jeg...en foreldreløs...med blod på hendene...bokstavelig talt.
Helvete på jord er den eneste måten jeg kan beskrive livet jeg har levd.
Å få hver bit av sjelen min revet bort hver eneste dag, ikke bare av min far, men av fire gutter kalt De Mørke Englene og deres tilhengere.
Å bli plaget i tre år er omtrent alt jeg kan tåle, og uten noen på min side vet jeg hva jeg må gjøre...jeg må komme meg ut på den eneste måten jeg vet hvordan, Døden betyr fred, men ting er aldri så enkle, spesielt når de samme guttene som ledet meg til kanten er de som ender opp med å redde livet mitt.
De gir meg noe jeg aldri trodde var mulig...hevn servert død. De har skapt et monster, og jeg er klar til å brenne verden ned.
Modent innhold! Omtale av narkotika, vold, selvmord. Anbefales for 18+. Reverse Harem, fra mobber til elsker.
Trone av Ulver
Hans avvisning traff meg umiddelbart.
Jeg kunne ikke puste, klarte ikke å få pusten tilbake mens brystet mitt hevet og senket seg, magen vrengte seg, og jeg klarte ikke å holde meg sammen mens jeg så bilen hans suse ned oppkjørselen og bort fra meg.
Jeg kunne ikke engang trøste ulven min, hun trakk seg umiddelbart tilbake til baksiden av sinnet mitt, og hindret meg i å snakke med henne.
Jeg kjente leppene mine skjelve, ansiktet mitt krølle seg sammen mens jeg forsøkte å holde meg sammen, men mislyktes miserabelt.
Uker hadde gått siden jeg sist så Torey, og hjertet mitt syntes å brytes litt mer for hver dag som gikk.
Men nylig oppdaget jeg at jeg var gravid.
Graviditeter hos varulver var mye kortere enn hos mennesker. Siden Torey var en Alfa, ble tiden redusert til fire måneder, mens en Beta ville være fem, Tredje i Kommando ville være seks, og en vanlig ulv ville være mellom syv og åtte.
Som foreslått, gikk jeg til sengs, hodet fullt av spørsmål og undringer. Morgendagen kom til å bli intens, det var mange beslutninger som måtte tas.
Kun for aldersgruppen 18 år og eldre.---To tenåringer, en fest og den uforglemmelige partneren.
Blodsbånd
Hans isblå øyne glitrer grusomt i det svinnende lyset fra peisen mens han blottlegger sine hoggtenner bare noen centimeter fra ansiktet mitt, leppene hans deler seg i et bredt smil.
"Det er tid for din straff, lille hore," knurrer han.
Når atten år gamle Arianna Eaves møter sin nye stefarens trettifem år gamle bror, blir hun umiddelbart tiltrukket av ham selv om han er nesten dobbelt så gammel som henne. Lite vet hun at Aleksandr ikke er en vanlig mann - og aldersforskjellen deres er mye verre enn hun noen gang kunne ha forestilt seg.
Om dagen er Aleksandr Vasiliev en notorisk arrogant, blendende vakker milliardær playboy. Om natten er han en syv hundre år gammel vampyr, en mester i både nytelse og smerte. Øyeblikket han får øye på sin brors sexy lille stedatter, vil han ha henne mer enn noe annet i verden, og han vil gjøre alt for å få henne.
Dykk inn i en verden styrt av nattens skapninger, hvor skitne forbudte lyster og erotiske fantasier slippes løs i en dampende, glødende het fortelling om begjær og lengsel som vil etterlate deg andpusten og tiggende om mer.
Advarsel: Denne boken inneholder erotisk innhold, smuss og veldig, veldig frekt språk. Dette er en erotisk roman og inneholder tung BDSM. Historien starter med en langsom oppbygging og blir deretter ekstremt het og skitten etter hvert som ting varmes opp ;) Nyt!
Kom Deg Ned På Knærne
20 EROTISKE NOVELLER FYLT MED ALL DEN SKITNE, HETE HANDLINGEN, ALFAKONGEN, EN SMART, FREKK, STJÅLET BRUD BOKSSETT DU HAR LENGTET ETTER!! Leser du fortsatt dette? Seriøst? Det er JÆVLIG SKITNE EROTISKE HISTORIER!!!
Denne boken inneholder eksplisitt og modent innhold.
Hvis du ikke er over 18 år, er denne boken ikke for deg.
Ikke si at jeg ikke advarte deg.
Den tapte prinsessen av lykantropene
"Nei, vær så snill, la meg se på deg. Jeg vil se din vakre kropp," sier han.
Hvordan kunne han si at jeg var vakker med arr over hele kroppen? Jeg har ikke annet enn hud og bein. Tårer strømmer fra øynene mine. Han tørker dem bort og omfavner meg i en trøstende klem.
"Slipp alt ut," sier han.
Han begynner å vaske lårene mine, sakte beveger han seg opp mot vaginaen. Merker min spenning, stopper han brått og fortsetter med å vaske håret mitt før han svøper et håndkle rundt meg.
"Kan jeg kysse deg?" spør han.
Jeg nikker.
Han kysser meg dypt og intenst.
Som den laveste slaven i ulveflokken, hadde Sarah vært vant til pisker og lenker siden hun var barn.
Da hun lukket øynene igjen og ventet på å bli pisket,
uventet, var det hun ventet på bare en varm klem.
"Jeg har endelig funnet deg."
Alfa-kongen reddet henne. Hun var ikke bare den savnede prinsessen, men også hans skjebnebestemte partner.
Kongen av Underverdenen
Men en skjebnesvanger dag dukket Underverdenens konge opp foran meg og reddet meg fra klørne til den mektigste mafiabossens sønn. Med sine dype blå øyne festet på mine, snakket han mykt: "Sephie... kort for Persefone... Underverdenens dronning. Endelig har jeg funnet deg." Forvirret av hans ord, stotret jeg frem et spørsmål, "U..unnskyld? Hva betyr det?"
Men han bare smilte til meg og strøk håret mitt bort fra ansiktet med milde fingre: "Du er trygg nå."
Sephie, oppkalt etter Underverdenens dronning, Persefone, oppdager raskt hvordan hun er bestemt til å oppfylle sin navnesøsters rolle. Adrik er Underverdenens konge, sjefen over alle sjefer i byen han styrer.
Hun var en tilsynelatende normal jente, med en normal jobb, inntil alt forandret seg en natt da han gikk gjennom inngangsdøren og livet hennes endret seg brått. Nå befinner hun seg på feil side av mektige menn, men under beskyttelse av den mektigste blant dem.
Byens Spotlight: Den Skjulte Kona til CEO
Fire år senere kom tvillingene tilbake til landet og bemerket foraktelig: "Hva hjelper det å være kjekk? En ubrukelig feiging som deg fortjener ikke vår mamma!"
Desperat etter å vinne dem tilbake, begynte han å trygle frenetisk: "Babyer, jeg er lei meg. Alt var min feil!"
Luna på flukt - Jeg stjal Alphas sønner
Neste morgen, når klarheten vender tilbake, avviser Elena Alfa Axton. Rasende over hennes avvisning, lekker han en skandaløs video for å ødelegge henne. Når videoen blir offentlig, støter faren henne ut av flokken. Alfa Axton tror det vil tvinge henne tilbake til ham fordi hun ikke har noe annet sted å gå.
Lite vet han at Elena er sta og nekter å bøye seg for noen Alfa, spesielt ikke mannen hun avviste. Han vil ha sin Luna og vil ikke stoppe for noe for å få henne. Avskyet over at hennes egen partner kunne forråde henne, rømmer hun. Det er bare ett problem: Elena er gravid, og hun har nettopp stjålet Alfaens sønner.
Tropes & Triggers: Hevn, graviditet, mørk romantikk, tvang, kidnapping, stalker, voldtekt (ikke av hovedpersonen), psyko Alfa, fangenskap, sterk kvinnelig hovedperson, possessiv, grusom, dominerende, Alfa-drittsekk, dampende. Fra filler til rikdom, fiender til elskere. BXG, graviditet, Rømt Luna, mørk, Rogue Luna, besatt, grusom, vridd. Uavhengig kvinne, Alfa-kvinne.
Blodrød kjærlighet
"Vær forsiktig, Charmeze, du leker med en ild som vil brenne deg til aske."
Hun hadde vært en av de beste servitrisene som hadde servert dem under torsdagsmøtene. Han er en mafiaboss og en vampyr.
Han hadde likt å ha henne på fanget sitt. Hun føltes myk og rund på alle de riktige stedene. Han hadde likt det for mye, noe som hadde blitt klart da Millard hadde kalt henne over til seg. Vidars instinkt hadde vært å protestere, å holde henne på fanget sitt.
Han tok et dypt pust og tok inn enda en dose av duften hennes. Han ville tilskrive oppførselen sin i løpet av natten til den lange tiden han hadde vært uten en kvinne, eller en mann, for den saks skyld. Kanskje kroppen hans fortalte ham at det var på tide å unne seg litt fordervet oppførsel. Men ikke med servitrisen. Alle instinktene hans fortalte ham at det ville ende opp som en dårlig idé.
Å jobbe på 'Den Røde Dame' var redningen Charlie trengte. Pengene var gode, og hun likte sjefen sin. Det eneste hun holdt seg unna var torsdagsklubben. Den mystiske gruppen av kjekke menn som kom hver torsdag for å spille kort i bakrommet. Det var inntil den dagen hun ikke hadde noe valg. I det øyeblikket hun la øynene på Vidar og hans hypnotiske isblå øyne, fant hun ham uimotståelig. Det hjalp ikke at han var overalt, tilbød henne ting hun ønsket, og ting hun ikke trodde hun ønsket, men trengte.
Vidar visste at han var fortapt i det øyeblikket han så Charlie. Hvert eneste instinkt han hadde fortalte ham at han måtte gjøre henne til sin. Men det var regler, og de andre fulgte med på ham.
