

In Gabbia dal Re della Luna
Jopas · Oppdateres · 201.8k Ord
Introduksjon
"Allora riportami a casa! Non voglio essere la tua Principessa."
"Le principesse non fuggono, camminano e possiedono il castello con orgoglio."
Disse freddamente, ancora intossicato dal suo profumo.
"Non sono la tua Principessa!" sputò lei.
"Allora sii la mia schiava."
Heaven era stata comprata dal re cieco della luna per mantenere i suoi poteri sul trono; nessun'altra persona con tratti potenti poteva sopravvivere vicino a lui, poiché le uccideva in un attimo, sapendo che avrebbero sicuramente risucchiato i suoi poteri senza rendersene conto.
Rivendicò Heaven, la figlia di un ex Alpha del Branco di Atene e la più debole di tutte senza i suoi tratti da lupo.
Minacciò di bruciare il suo branco o chiunque altro osasse venire a cercarla, poiché questa era la sua unica possibilità di mantenere i suoi poteri come Principe della Luna e di assicurarsi il trono di suo padre.
Sfortunatamente, l'Alpha del Branco di Heaven, Alpha Ley, l'aveva già rivendicata come sua compagna e avrebbe fatto qualsiasi cosa per assicurarsi che Heaven fosse riportata al branco.
Inoltre, i fratelli del Principe della Luna erano suoi nemici e rapirono Heaven per riportarla al suo branco originale.
Scoppiò la guerra, il sangue era inevitabile mentre il Principe della Luna andava su tutte le furie per riportare indietro la sua presunta Principessa.
Cosa succede quando scopre che lei non era solo potente, ma anche l'erede al trono della luna?
Kapittel 1
CATTURATA DAL RE DELLA LUNA
CAPITOLO UNO
Il punto di vista di Heaven:
Correvo più veloce che potevo attraverso il bosco, i rovi taglienti che fendevano l'aria e laceravano la mia pelle delicata. Il dolore era una preoccupazione lontana rispetto all'urgenza di sfuggire al disastroso branco che mi inseguiva.
Improvvisamente, una grande mano mi tappò la bocca, un altro braccio mi circondò la vita, e cademmo entrambi a terra, strappandomi un urlo di paura e sconfitta dalle labbra.
"Calista!" ansimai scioccata, fermandomi di colpo e scrutando il bosco per assicurarmi che fossimo sole.
"Cosa ci fai qui?" esclamai.
"Sei completamente impazzita, Heaven? Perché stai scappando dal tuo compagno destinato? È il dannato Re della Luna, sciocca!" La voce di Calista era carica di emozione, i suoi occhi brillavano di lacrime.
"Non è il mio compagno! Non posso accettare che Alpha Ley sia destinato a me," ribattei, la mia voce tinta di sfida.
"Smettila di dire sciocchezze e torna a casa. Papà è fuori di sé, e il tuo compagno sta diventando impaziente," insistette.
"Basta, Calista! Sai che papà sta solo cercando di sbarazzarsi di me, vero? Pensa che io sia inutile e crede di poter recuperare un po' di dignità vendendomi a un Re della Luna cieco. Preferirei morire piuttosto che lasciare che accada," urlai, la mia voce intrisa di dolore e rabbia.
Il lupo di Calista era il più veloce del nostro branco, quindi non fu una sorpresa che mi raggiungesse in un batter d'occhio. Era l'unica sorella che non mi considerava inutile e proibita, come faceva il resto del branco.
Dalla nascita, la mia vita era stata un inferno, il che rendeva il nome 'Heaven' una crudele beffa. Il branco di Atene, il mio branco, era il più potente mai esistito, leggendario tra la nostra specie. Eppure, ero diventata famosa per essere nata senza un lupo, senza alcun potere per compensare la mancanza.
Ero nata umana.
Come poteva la natura essere così crudele? Mio padre mi detestava, e le voci dicevano che la mia nascita aveva causato la morte di mia madre. Ero ostracizzata e lasciata desolata, considerata inutile nonostante fossi sempre io a svolgere le faccende e i lavori duri destinati agli uomini.
Guardavo i mutaforma esibire orgogliosamente i loro lupi e gioire sotto la luna nuova, mentre io affrontavo l'ira dei miei fratelli solo per aver tentato di partecipare ai loro banchetti o a qualsiasi evento.
Per anni, la vita era stata spietata, nonostante l'amore e l'incoraggiamento di Calista. Mi permetteva di accompagnarla nelle missioni di pattuglia e di essere presente quando si trasformava. Era sempre uno spettacolo ipnotico, ma quei poteri erano fuori dalla mia portata.
Oggi, nel giorno del mio diciottesimo compleanno, mio padre non esitò un attimo prima di accettare di scambiarmi con un principe cieco.
"Potrebbe trattarti bene; non si sa mai. Un principe è pur sempre un reale, e potrebbe un giorno diventare re," ragionò Calista.
"Lasciami stare, Calista. Non tornerò indietro... Dì ad Alpha Ley che può trovarmi al Branco del Cristallo Bianco se osa," dichiarai, la mia determinazione che si induriva.
"Alpha Ley non è il tuo compagno!" ringhiò Calista, i suoi occhi lampeggianti di una rabbia feroce.
Alpha Ley, il leader del Branco di Atene, era il più giovane ad ascendere alla posizione dopo che suo padre era morto a causa di una misteriosa malattia. Era il frutto proibito che non avevo mai osato assaggiare, eppure quando proclamò che ero la sua compagna, rimasi stordita in silenzio. L'intero Branco di Atene fu gettato nel caos: il loro Alpha aveva scelto una compagna che il branco considerava inutile.
Ero troppo giovane per essere la compagna di qualcuno, ma Alpha Ley non sembrava preoccuparsene. Le sue convocazioni erano frequenti, i suoi sguardi peccaminosi mi facevano rabbrividire, e le sue parole mi ricordavano costantemente quanto fossi 'immaturo'.
Nonostante tutto, mi sentivo attratta da lui, aspettando con ansia le sue visite. Ma mio padre aveva altre intenzioni.
"Alpha Ley è il mio—"
"Smettila con le tue fantasie, Heaven. Andiamo a casa. Sai come diventa papà quando è arrabbiato. Potrebbe frustarti davanti al fuoco prima di consegnarti a tuo marito," interruppe Calista.
"Calista, per favore. Non posso essere incatenata a un principe cieco che non conosco nemmeno. Non tornerò lì. Fine della discussione!" dichiarai, girandomi per fuggire, ma Calista si materializzò davanti a me con velocità soprannaturale.
"Se devo, chiamerò l'intero Branco di Atene adesso, evocherò i loro lupi, e ti piomberanno addosso prima che tu possa muovere un dito. Ti divoreranno," minacciò, le sue parole che mi gelavano il sangue mentre le lacrime mi offuscavano la vista.
"Non ti lascerò rubare Alpha Ley da me, Heaven. È mio," sibilò.
La sua confessione mi ferì, e lasciai uscire una risata amara. Quindi tutto questo riguardava Alpha Ley.
"Va bene, è tuo," dissi, tentando di scappare, ma mi trovai di fronte agli occhi rossi e brillanti di un centinaio di lupi. I loro sguardi erano così intensi che la paura mi strisciava sulla pelle.
"Maledetta, Calista!" imprecai, rendendomi conto che non era venuta da sola.
"Muoviti, Heaven," ordinò, e mi ritrovai a desiderare qualsiasi potere che potesse portarmi via da questi demoni—o almeno la resistenza di un lupo per correre senza stancarmi.
Sapevo che non potevo superare i lupi; sarebbe stato un desiderio di morte. Piangevo mentre Calista mi trascinava indietro verso la mia maledizione—il branco, la casa di mio padre.
"Ben fatto, Calista," la voce fredda di mio padre lodò mentre ero costretta a inginocchiarmi, incatenata e chinata.
Il fuoco al centro crepitava, divampando come se si nutrisse della mia angoscia.
Fui trascinata a terra come una bambola scartata, trovandomi faccia a faccia con gli occhi più affascinanti illuminati dalla luna, che brillavano con il riflesso del fuoco.
"Le principesse non fuggono; camminano con orgoglio," affermò.
"Non sono la tua principessa," ribattei, solo per ricevere uno schiaffo secco da uno dei suoi uomini, che mi fece sussultare dal dolore.
"Allora sii la mia schiava," dichiarò, il suo sguardo distaccato, come se guardasse attraverso tutto e niente.
"Non sarai mai il mio Alpha," sibilai, e in risposta vidi un accenno di sorriso sul suo volto.
"Ricevuto, mia principessa," disse, il tono di arroganza inconfondibile.
"Come può qualcuno essere così arrogante nonostante sia cieco? È un tratto di famiglia, o l'hai ereditato?" La mia irritazione per la sua nonchalance stava crescendo.
"Si potrebbe dire lo stesso di una 'compagna inutile' la cui lingua taglia più dei rovi," ribatté.
"Non sono inutile!" protestai, la mia voce che si alzava, ma lui rise solo in risposta.
"Non mi piace vedere la mia principessa in lacrime."
"Non osare chiamarmi così!" sbottai.
"Maniere, Heaven!" mi rimproverò mio padre, ma potevo solo offrirgli uno sguardo di totale disprezzo.
"Posso mancare dei poteri del mio lupo, ma questo? Legata a un Alpha cieco? Può persino difendersi? Mi disprezzi così tanto?" piansi, l'amarezza del mio destino che mi sopraffaceva.
"Sarai una compagna piuttosto problematica. I miei uomini non tollerano la mancanza di rispetto. Ti consiglio di tenere la lingua a freno, a meno che tu non voglia essere punita prima ancora di raggiungere la nostra destinazione."
"Non hai il diritto di darmi ordini! Perché io? Perché?"
"Perché qualcuno delicato come te sarà una sfida interessante, specialmente quando mostra spirito," disse, il suo sguardo che non incontrava il mio.
"Da quale regno arretrato vieni per essere così maleducato?" sputai.
"Vengo dalla stirpe dei re, sempliciotta. Faresti bene a ricordarlo," rispose freddamente.
"Al diavolo te come mio compagno e come principe. Lasciami in pace!" La mia rabbia era una cosa viva, che si faceva strada fuori.
"Peccato, perché sarò in Heaven con te. Ora, stai zitta, principessa."
Si alzò in piedi, e mio padre fece un gesto per una stretta di mano, che lui ignorò, i suoi abiti dorati che strisciavano dietro di lui mentre osservava l'area con un'aria di proprietà.
"Segnate questo territorio," comandò, il suo sguardo vuoto fisso nel nulla. "Se qualcuno osa venire a cercare la mia principessa, bruciate questo posto fino alle fondamenta."
I suoi uomini, immobili fino a quel momento, si inchinarono e mi sollevarono in piedi. Catturai lo sguardo di Calista; sussultò, le lacrime che le rigavano il viso. Non avevo simpatia per le sue lacrime di coccodrillo.
Mi aveva tradito per Ley, e ora ero incatenata a questo essere enigmatico e altezzoso.
Gli uomini mi trascinarono via, aspettando che il loro principe fosse partito prima di seguirlo.
Camminammo per ore, la mia schiena dolorante, i miei piedi che gridavano per il riposo.
Come poteva un principe viaggiare senza un convoglio, carri o almeno un cavallo? Che tipo di nobiltà fa questo?
"In realtà, lo faccio," disse improvvisamente, fermandosi. Anche i suoi uomini si fermarono.
Mi rimproverai mentalmente per aver espresso i miei pensieri ad alta voce.
Fece passi misurati verso di me, fermandosi proprio davanti a me, il suo sguardo che non si posava mai veramente sul mio viso.
"Hai un problema con questo?" chiese.
La sua presenza era imponente—alto e aggraziato con una mascella scolpita e un naso dritto che conferiva al suo volto una nitidezza regale. La sua corporatura era forte, nascosta solo parzialmente dagli abiti che gli cadevano intorno.
La sua voce mi fece rabbrividire, e mi ritrassi mentre allungava la mano, sistemando una ciocca ribelle dei miei capelli biondi dietro l'orecchio senza guardarmi veramente.
"Un principe non dovrebbe camminare," sbottai, pentendomi immediatamente delle mie parole impulsive.
"Per qualcuno presumibilmente senza valore, hai una lingua piuttosto affilata. Mi assicurerò che tu sia tenuta lontana dalla luce del giorno finché non imparerai a parlare con il decoro che si addice a una principessa," dichiarò, il suo tono freddo e autoritario.
Siste Kapitler
#161 Capitolo 161: La fine
Sist Oppdatert: 1/3/2025#160 Capitolo 160: Ubriaco d'amore
Sist Oppdatert: 1/3/2025#159 Capitolo 159: Il terremoto
Sist Oppdatert: 1/3/2025#158 Capitolo 158: Colpi di scena inaspettati
Sist Oppdatert: 1/3/2025#157 Capitolo 157: I cattivi
Sist Oppdatert: 1/3/2025#156 Capitolo 156: Piani disgustosi
Sist Oppdatert: 1/3/2025#155 Capitolo 155: Il dolore di perdere una persona cara
Sist Oppdatert: 1/3/2025#154 Capitolo 154: Forte dolcezza
Sist Oppdatert: 1/3/2025#153 Capitolo 153: Piaceri selvaggi e affamati
Sist Oppdatert: 1/3/2025#152 Capitolo 152: Scuse
Sist Oppdatert: 1/3/2025
Du Kan Lide Dette 😍
Sjarmerende Trillinger: Far, Hold Avstand!
Først, da han ble hjulpet av legen som renset sårene hans, bet mannen tennene sammen og knurret, "Vit din plass og ikke ha noen upassende tanker om meg. Jeg vil aldri falle for en alenemor!"
Etter hvert steg Nora til prominens innen medisinfeltet og i de høyere samfunnslag. Med mange beilere rundt seg, klarte ikke den kaldhjertede direktøren å sitte stille lenger...
"Jeg elsker moren deres, og jeg vil dele alt med henne!" erklærte han.
Trillingene svarte kaldt, "Glem det, gamle mann. Mamma trenger ikke pengene dine, og hun vil definitivt ikke gifte seg med en gammel mann."
"Gammel mann?" Aaron Gordon sjekket seg selv nøye, Så han virkelig gammel ut?
"Pappa, du er virkelig veldig gammel..." sa Samantha, den yngste av trillingene, med en sur mine.
(Jeg anbefaler på det sterkeste en fengslende bok som jeg ikke klarte å legge fra meg på tre dager og netter. Den er utrolig engasjerende og et must å lese. Tittelen på boken er "Lett skilsmisse, vanskelig gjengifte". Du kan finne den ved å søke etter den i søkefeltet.)
Forlater Mens Gravid: Han Blir Gal!
Jeg er en sterk kvinne. Jeg kan føde dette barnet alene og oppdra det selv!
Jeg er en nådeløs kvinne. Etter skilsmissen angret mannen min, knelte ned og ba meg ta ham tilbake, men jeg avslo hardt!
Jeg er en hevngjerrig kvinne. Mannens elskerinne, den hjemsønderrivende kjerringa, skal få betale dyrt...
(Jeg anbefaler på det sterkeste en fengslende bok som jeg ikke klarte å legge fra meg på tre dager og netter. Den er utrolig engasjerende og et must å lese. Tittelen på boken er "Gift inn i rikdom, eksen går amok". Du kan finne den ved å søke etter den i søkefeltet.)
Fellens av Ess
Men syv år senere må hun vende tilbake til hjembyen etter å ha fullført studiene. Stedet hvor nå en kaldhjertet milliardær bor, han som hennes døde hjerte en gang slo for.
Arret av fortiden, hadde Achilles Valencian blitt mannen alle fryktet. Livets brennmerker hadde fylt hjertet hans med bunnløs mørke. Og det eneste lyset som hadde holdt ham ved fornuft, var hans Rosebud. En jente med fregner og turkise øyne som han hadde beundret hele sitt liv. Hans beste venns lillesøster.
Etter år med avstand, når tiden endelig er inne for å fange lyset sitt inn i sitt territorium, vil Achilles Valencian spille sitt spill. Et spill for å kreve det som er hans.
Vil Emerald klare å skille flammene av kjærlighet og begjær, og sjarmen fra bølgen som en gang oversvømmet henne, for å holde hjertet sitt trygt? Eller vil hun la djevelen lokke henne inn i sin felle? For ingen kunne noen gang unnslippe hans spill. Han får det han vil ha. Og dette spillet kalles...
Aces felle.
Min dominerende sjef
Mr. Sutton og jeg har ikke hatt noe annet enn et arbeidsforhold. Han sjefet rundt, og jeg lyttet. Men alt dette er i ferd med å endre seg. Han trenger en date til et familiemedlem sitt bryllup og har valgt meg som sitt mål. Jeg kunne og burde ha sagt nei, men hva annet kan jeg gjøre når han truer jobben min?
Det er det å gå med på den ene tjenesten som endret hele livet mitt. Vi tilbrakte mer tid sammen utenfor jobb, noe som endret forholdet vårt. Jeg ser ham i et annet lys, og han ser meg i et annet.
Jeg vet at det er galt å involvere seg med sjefen min. Jeg prøver å kjempe imot, men mislykkes. Det er bare sex. Hva skade kan det gjøre? Jeg kunne ikke tatt mer feil, for det som starter som bare sex endrer retning på en måte jeg aldri kunne forestille meg.
Sjefen min er ikke bare dominerende på jobb, men i alle aspekter av livet sitt. Jeg har hørt om Dom/sub-forhold, men det er ikke noe jeg noen gang har tenkt mye på. Etter hvert som ting blir mer intense mellom Mr. Sutton og meg, blir jeg bedt om å bli hans underdanige. Hvordan blir man i det hele tatt noe slikt uten erfaring eller ønske om å være det? Det vil bli en utfordring for både ham og meg fordi jeg ikke liker å bli fortalt hva jeg skal gjøre utenfor jobb.
Jeg hadde aldri forventet at den ene tingen jeg visste ingenting om, skulle være den samme tingen som åpnet en utrolig ny verden for meg.
Falt for pappas venn
"Ri meg, Angel." Han kommanderer, pesende, mens han guider hoftene mine.
"Sett den inn i meg, vær så snill..." Jeg ber, biter ham i skulderen, prøver å kontrollere den behagelige følelsen som tar over kroppen min mer intenst enn noen orgasme jeg har følt alene. Han bare gnir pikken sin mot meg, og følelsen er bedre enn noe jeg har klart å gi meg selv.
"Hold kjeft." Sier han hest, graver fingrene enda hardere inn i hoftene mine, guider måten jeg rir på fanget hans raskt, glir min våte åpning og får klitoris til å gni mot hans ereksjon.
"Hah, Julian..." Navnet hans slipper ut med et høyt stønn, og han løfter hoftene mine med ekstrem letthet og drar meg ned igjen, lager en hul lyd som får meg til å bite leppene. Jeg kunne føle hvordan tuppen av pikken hans farlig møtte åpningen min...
Angelee bestemmer seg for å frigjøre seg selv og gjøre hva hun vil, inkludert å miste jomfrudommen etter å ha tatt kjæresten sin gjennom fire år i å sove med bestevenninnen hennes i leiligheten hans. Men hvem kunne være det beste valget, om ikke farens beste venn, en suksessfull mann og en overbevist ungkar?
Julian er vant til å ha flørter og one-night stands. Mer enn det, han har aldri vært forpliktet til noen, eller fått hjertet sitt vunnet. Og det ville gjort ham til den beste kandidaten... hvis han var villig til å akseptere Angelees forespørsel. Men hun er bestemt på å overbevise ham, selv om det betyr å forføre ham og rote fullstendig med hodet hans. ... "Angelee?" Han ser på meg forvirret, kanskje er uttrykket mitt forvirret. Men jeg bare åpner leppene, sier sakte, "Julian, jeg vil at du skal knulle meg."
Aldersgrense: 18+
Varulvens Hjertesang
Jeg så sterk ut, og ulven min var absolutt nydelig.
Jeg så bort til hvor søsteren min satt, og hun og resten av gjengen hennes hadde sjalu raseri i ansiktene. Jeg så deretter opp til hvor foreldrene mine var, og de stirret på bildet mitt, som om blikkene deres alene kunne sette fyr på ting.
Jeg smilte til dem, så snudde jeg meg bort for å møte motstanderen min, alt annet falt bort bortsett fra det som var her på denne plattformen. Jeg tok av meg skjørtet og cardiganen. Stående i bare tanktoppen og capribuksene, gikk jeg inn i en kampstilling og ventet på signalet for å starte -- Å kjempe, å bevise, og ikke skjule meg selv lenger.
Dette kom til å bli gøy. Tenkte jeg, med et smil om munnen.
Kun for voksne: Inneholder grovt språk, sex, misbruk og vold
Eksens fristelse: Administrerende direktørs bønn om gjengifte
(Jeg anbefaler på det sterkeste en fengslende bok som jeg ikke klarte å legge fra meg på tre dager og netter. Den er utrolig engasjerende og et must å lese. Tittelen på boken er "Lett skilsmisse, vanskelig gjengifte". Du kan finne den ved å søke etter den i søkefeltet.)
Litas kjærlighet for Alfaen
"Hvem gjorde dette mot henne?!" spurte Andres igjen, fortsatt stirrende på jenta.
Skadene hennes ble mørkere for hvert minutt som gikk.
Huden hennes virket enda blekere i kontrast til de dype brun- og lillafargene.
"Jeg har ringt legen. Tror du det er indre blødninger?"
Stace henvendte seg til Alex, men så tilbake på Lita, "Hun var fin, jeg mener, oppskaket og forslått, men fin, vet du. Og så plutselig, besvimte hun. Ingenting vi gjorde kunne vekke henne..."
"KAN NOEN VÆRE SÅ SNILL Å FORTELLE MEG HVEM SOM GJORDE DETTE MOT HENNE?!"
Coles øyne ble dyp røde, "Det angår ikke deg! Er hun DIN make nå?!"
"Ser du, det er det jeg mener, hvis hun hadde hatt DEN mannen til å beskytte seg, kanskje dette ikke ville ha skjedd," ropte Stace og kastet armene i været.
"Stacey Ramos, du skal tiltale din Alfa med den respekten han fortjener, er vi klare?"
Alex knurret, isblå øyne som glødet mot henne.
Hun nikket stille.
Andres senket også hodet litt, viste underkastelse, "Selvfølgelig er hun ikke min make, Alfa, men..."
"Men hva, Delta?!"
"Akkurat nå har du ikke avvist henne. Det ville gjøre henne til vår Luna..."
Etter brorens plutselige død, plukker Lita opp livet sitt og flytter til Oslo, det siste stedet han bodde. Hun er desperat etter å kutte båndene til sin giftige familie og sin giftige eks, som tilfeldigvis følger etter henne rett til Oslo. Fortært av skyldfølelse og tapt i kampen mot depresjon, bestemmer Lita seg for å bli med i den samme kampsportklubben som broren tilhørte. Hun leter etter en flukt, men det hun finner i stedet er livsforandrende når menn begynner å forvandle seg til ulver. (Modent innhold og erotikk) Følg forfatteren på Instagram @the_unlikelyoptimist
Skjebnens Hender
Du vet hva de sier om å lage planer?
"Du lager planer, og Gud ler."
Perfekt Jævel
"Stikk og dra til helvete, din jævel!" freste jeg tilbake, mens jeg prøvde å rive meg løs.
"Si det!" knurret han, og grep haken min med en hånd.
"Tror du jeg er en hore?"
"Så det er et nei?"
"Dra til helvete!"
"Bra. Det var alt jeg trengte å høre," sa han, og løftet den svarte toppen min med en hånd, og blottet brystene mine, noe som sendte en bølge av adrenalin gjennom kroppen min.
"Hva i helvete driver du med?" peset jeg mens han stirret på brystene mine med et tilfreds smil.
Han strøk en finger over et av merkene han hadde etterlatt rett under en av brystvortene mine.
Den jævelen beundret merkene han hadde etterlatt på meg?
"Surr beina dine rundt meg," beordret han.
Han bøyde seg ned nok til å ta brystet mitt i munnen, og sugde hardt på en brystvorte. Jeg bet meg i underleppen for å kvele et stønn da han bet til, og fikk meg til å skyte brystet mot ham.
"Jeg kommer til å slippe hendene dine; ikke våg å prøve å stoppe meg."
Jævel, arrogant og fullstendig uimotståelig, akkurat den typen mann Ellie sverget at hun aldri skulle involvere seg med igjen. Men når broren til venninnen hennes kommer tilbake til byen, finner hun seg farlig nær ved å gi etter for sine villeste lyster.
Hun er irriterende, smart, sexy, fullstendig gal, og hun driver Ethan Morgan til vanvidd også.
Det som startet som et enkelt spill, plager ham nå. Han kan ikke få henne ut av hodet, men han vil aldri tillate noen å komme inn i hjertet sitt igjen.
Selv om de begge kjemper med all sin makt mot denne brennende tiltrekningen, vil de klare å motstå?
En isdronning til salgs
Alice er en atten år gammel, vakker kunstløper. Karrieren hennes er i ferd med å nå sitt høydepunkt da hennes grusomme stefar selger henne til en velstående familie, Sullivan-familien, for å bli kona til deres yngste sønn. Alice antar at det må være en grunn til at en kjekk mann vil gifte seg med en fremmed jente, spesielt hvis familien er en del av en velkjent kriminell organisasjon. Vil hun finne en måte å smelte de iskalde hjertene på, slik at de lar henne gå? Eller vil hun klare å rømme før det er for sent?
Jeg vil se deg
Ellie kan ikke la være å falle for ham, men noen andre vil ha Ellie helt for seg selv og de har ikke tenkt å gi slipp på henne så lett; Noah Winters. Skolens bølle og fast bestemt på å ta alt fra Ellie, inkludert livet hennes.
"Du tilhører meg, Ellie."
ADVARSEL: misbruk, tortur, kidnapping, modne scener og temaer om selvskading vil dukke opp i denne boken. Leseren advares.