

LA SERIE DEL MILIARDARIO
beyondlocks · Fullført · 282.6k Ord
Introduksjon
0. Prologo: Amare Blake Coster [BLAKE COSTER X JEAN VERODINE]
BLS #1: Il Filo Rosso del Destino [AARON SAMUEL X SOPHIA CELASTIO]
BLS #2: Sfidare il Miliardario [SKY LOCASON X JANET STANMORE]
BLS #3: Affrontare i Problemi [ALEXANDER NORTH X ANGELIA SELOSVONE]
BLS #4: Pugnalata dalla Rosa [MAXIMILLION CESANTIO X ROSE HASTINGTON]
BLS #5: Bellissimo Incubo [LUKE HASTINGTON X HAILEY ANDERSON]
BLS #6: Chiudere il Suo Cuore [SEBASTIAN CESBORN X ALEXIS SIERRA]
BLS #7: Rompere l'Ultimo [KENNETH DOMANCO X CHLOE REGENS]
Sette miliardari si riuniscono per costruire un grande impero in America. Provengono tutti da background e sogni diversi, ma riescono a costruire imprese insieme. A volte litigano, ma una cosa che devono mantenere è NON SISTEMARSI. Puoi cambiare ragazze come cambi vestiti, ma il matrimonio non dovrebbe essere nel tuo vocabolario.
Kapittel 1
Jean Verodine
Pioggia, Netflix, letto, coccolarsi nella mia coperta più morbida e snack spazzatura.
Queste sono le cose che rendono la tua vita perfetta e felice. È semplice, no? Vorrei poterlo fare proprio ora, ma purtroppo devo andare a lavorare.
Guardando fuori dal finestrino del mio furgone, osservavo le gocce di pioggia cadere sul vetro. Una canzone di Adele suonava in sottofondo, facendomi sentire la nostalgia di casa e del mio letto comodo. Amo il mio lavoro, ma a volte abbiamo bisogno del nostro tempo per noi stessi, giusto?
"Jean, siamo arrivati." La mia manager Claire mi chiamò e io girai la testa verso di lei. Feci il broncio e lei mi lanciò uno sguardo del tipo "dai, muovi il sedere e mettiti al lavoro".
"Non voglio lavorare." Mi lamentai, ma aprii comunque la porta con pigrizia. Presi la mia pochette, misi gli occhiali da sole e scesi dal furgone. Mi trascinai dentro lo studio.
Quando entrai nello studio, il nostro solito fotografo James Clodarian stava parlando con uno dei membri dello staff prima di girarsi verso di me. Sorrise e lo abbracciai brevemente.
"Ciao Jean, da quanto tempo!" James mi mise un braccio intorno e io ridacchiai.
"Sì James, da quanto tempo. È passato un po', vero? Tre mesi? Come stai in questi giorni?" Gli chiesi mentre camminavamo verso il set delle riprese.
"Sì, circa due mesi penso, sto bene. Grazie per aver chiesto, bella, ma penso che tu debba andare subito in camerino. Parleremo dopo, ok?" Disse.
"Nessuna promessa James, sono una donna impegnata." Lo presi in giro e lui ridacchiò.
"Troverai sicuramente il tempo per me, ora vai." Mi spinse verso il mio camerino. Entrai nel camerino e mi sedetti sulla sedia con il mio nome sopra.
La parrucchiera iniziò a sistemarmi i capelli e la truccatrice iniziò a fare il suo lavoro. Il concetto di oggi doveva essere naturale perché mi hanno dato un trucco molto leggero e ricci sciolti per i capelli. Cavolo, amo il naturale ma amo di più il concetto cattivo e sexy.
Improvvisamente la porta si spalancò e guardai attraverso lo specchio per vedere chi fosse entrato. Sorrisi ampiamente vedendo la mia migliore amica Alexis Sierra lì, con un sorrisetto. Mi alzai e camminai verso di lei, attaccandola con un abbraccio stretto.
"Ehi amica!" Disse, dandosi una pacca sulla schiena.
"La mia ragazza del compleanno!" La abbracciai stretta finché non finse che la stessi soffocando. Rilasciai l'abbraccio e ridemmo insieme.
"Vieni stasera, vero?" Mi aveva invitato alla sua festa di compleanno qualche giorno fa, non le avevo ancora dato una risposta perché Claire ama fare programmi all'ultimo minuto per me.
"Sì, ci sarò." Dissi e lei strillò di eccitazione. Ridacchiai guardando la sua espressione, ma improvvisamente lo staff chiamò i nostri nomi. Ci guardammo e ci rivolgemmo ai nostri stilisti per cambiare i nostri vestiti con l'abbigliamento sportivo.
"Jean, per favore vai sul set ora." Disse uno dei membri dello staff e io mi alzai dalla sedia e uscii dalla stanza. Camminai verso il set insieme alle altre Angeli.
Il tema di oggi era una pubblicità sportiva, dove facciamo il nostro allenamento e veniamo filmate allo stesso tempo. È una pubblicità divertente da girare perché è quello che facciamo sempre nella vita quotidiana ed è divertente farlo con le amiche. In questo shooting, ci siamo divertite molto con le altre Angeli.
"È finita ragazze!" Annunciò James e ci diede un cinque a ciascuna di noi.
"Ehi, tesoro" Nicole mi passò un braccio intorno alle spalle. Anche Nicole è un'Angelo e stare con lei è davvero facile e piacevole.
"Ciao alla mia bionda preferita." Le sorrisi e lei ridacchiò.
"Quindi verrai alla festa di Lexy stasera, vero?" Chiese incrociando le braccia davanti al petto e alzando le sopracciglia in attesa della mia risposta.
"Certo, non me la perderò" le feci l'occhiolino.
"Ci abbandoni spesso, Jean." Fece il broncio e io ridacchiai.
"Non preoccuparti, sono sicura al 100% che ci sarò stasera." Le promisi e lei mi fece un pollice in su. Si tolse l'elastico dai capelli e lasciò che la sua chioma bionda cadesse perfettamente. Entrammo insieme nella zona dei camerini. Era così rinfrescante quando l'aria fredda del condizionatore ci colpiva il corpo perché avevamo sudato molto ed era caldo sul set sportivo.
Claire mi lanciò un piccolo asciugamano per asciugare il sudore. Entrai nel camerino e mi cambiai di nuovo nei miei pantaloncini neri e nella mia canotta bianca. Tolsi il trucco di prima e lo rifeci perché non mi sentivo a mio agio dopo aver sudato tanto.
"Non ho altri impegni, vero?" Chiesi a Claire.
"Sì, sei libera dopo questo." Lexy irruppe improvvisamente nel mio camerino e mi lanciò uno sguardo malizioso.
"Ti va uno Starbucks?" Chiese Lexy e io guardai Claire. Lei annuì, dandomi il permesso di andare. Mi alzai dalla sedia e camminai verso la porta. Lexy mi prese a braccetto e mi tirò fuori.
"Solo noi due?" Chiesi e lei scosse la testa.
"Nicole e Charlotte verranno con noi." Rispose mentre prendeva il telefono e mandava un messaggio a qualcuno. Nicole si unì a noi dopo essersi cambiata in abiti comodi.
"Charlotte, come al solito la lumaca." Disse Nicole e non potei fare a meno di ridacchiare.
"Charlie" la chiamò Nicole ad alta voce affinché si sbrigasse. Charlie uscì di corsa dal suo camerino.
"Andiamo." Disse e io non potei fare a meno di scuotere la testa ridendo di nascosto. Uscimmo dallo studio e tutto ciò di cui avevamo bisogno ora era camminare un po' perché lo Starbucks era a solo un isolato di distanza. Improvvisamente il mio telefono squillò, era mia madre. Feci cenno alle ragazze di andare avanti.
"Ehi mamma." Risposi alla sua chiamata con il tono più pigro possibile.
"Jean" mi chiamò.
"Sì mamma?" Volevo davvero terminare la chiamata subito.
"Tra due settimane è il compleanno di tua nonna e voglio che tu venga a casa quel giorno. Assicurati di avere il programma libero." Disse e io sospirai profondamente. Non voglio avere a che fare con la mia famiglia in questi giorni, quindi non sono interessata a tornare a casa.
"Sono occupata." Dissi semplicemente perché era l'unica scusa che mi veniva in mente.
"Jean" mi diede un tono di avvertimento.
"Sono occupata mamma, ho molti impegni."
"Trova il tempo per lei, ci tiene davvero che tu venga." Mi implorò.
"Non ho tempo per tornare a casa mamma, ho un programma pieno." Dissi con un tono fermo in modo che non implorasse di nuovo.
"Come puoi farle questo? È il suo 80° compleanno, devi andare!" Scommetto che le organizzeranno una grande festa, quindi non voglio incontrare molte persone lì. Odio il fatto che mia nonna ami fare grandi feste ogni compleanno. Si vanterà di me come modella con i suoi amici e questo è piuttosto fastidioso per me.
"A che pro? Sarà lo stesso del 78° e del 79° compleanno." Guardai a terra cercando un altro alibi da dire a mia madre.
"Non mi interessa, Jean. Voglio che tu ci sia!" Chiuse la chiamata facendomi arrabbiare. Calciai un sasso davanti a me. Improvvisamente un allarme di un'auto si attivò e i miei occhi si spalancarono. Rimasi congelata sul posto guardando l'auto con sguardo vuoto. Le luci si accendevano e spegnevano e l'allarme continuava a suonare. Sospirai quando mi resi conto che il sasso che avevo calciato prima aveva colpito il finestrino dell'auto. Poiché il sasso era piuttosto grande, aveva graffiato l'auto.
"Ma che diavolo-" un uomo dai capelli castani uscì dal negozio di Armani proprio di fronte all'auto. Imprecò un paio di parole prima di cliccare il telecomando per fermare l'allarme dell'auto. Si girò verso di me, dato che ero l'unica persona lì.
"Mi dispiace." Gli dissi.
Mi fulminò con i suoi occhi verdi freddi, i suoi occhi scesero sul mio corpo controllandomi completamente. Lo guardai con un cipiglio, ma fui accolta dal suo bel viso. Aveva una mascella sexy, un corpo perfetto che si adattava perfettamente al suo abito grigio di Armani e infine una barba sottile che lo rendeva ancora più sexy e imponente.
"Hai finito di controllarmi?" Chiese con le sopracciglia alzate e un sorrisetto.
"Scusa." Dissi guardando la portiera della sua auto. C'era un graffio causato dal sasso che avevo calciato prima.
"Quindi cosa intendi fare con quello, bella?" Chiese e mi girai verso di lui. Indicò il graffio ma in pochi secondi i suoi occhi si posarono sulle mie gambe.
"Occhi qui su!" Sibilai, che uomo maleducato!
"Pepata, eh?" Sorrise guardandomi dritto negli occhi, il mio cuore saltò un battito per un secondo ma mi ripresi subito. Tirai fuori il portafoglio dalla borsa e presi 500 dollari. Guardai l'uomo e gli allungai la mano. Gli misi i 500 dollari in mano ma lui mi guardò con occhi confusi.
"Ti ho chiesto dei soldi?" Chiese guardandomi con un'espressione davvero indecifrabile.
"Ho fatto un graffio, questi soldi sono per ripararlo" dissi con un tono davvero disinteressato. Sono di pessimo umore ora, non voglio avere a che fare con questo tipo di persona in questo momento.
"Jean" Lexy mi chiamò mentre si avvicinava a me. Mi guardò con uno sguardo del tipo "cosa ti è successo". Si girò verso l'uomo davanti a me e i suoi occhi si spalancarono.
"Allora, Jean, cosa intendi fare riguardo a questo?" L'uomo chiese indicando il graffio.
"Signorina Verodine per te, Signor Sconosciuto" dissi freddamente guardando il graffio che avevo fatto.
"Cosa è successo?" Lexy si mise accanto a me e sussurrò.
"Ho calciato un sasso piuttosto forte e questo è successo" dissi sospirando.
"Jean Verodine, ho sentito quel nome da qualche parte" disse l'uomo ma io mi girai verso di lui.
"Ti ho già dato i soldi, giusto? Quindi arrivederci." Dissi all'uomo e presi la mano di Lexy tirandola verso lo Starbucks. Lexy mi chiamava ma la ignorai. Ho bisogno di una bevanda fredda subito per calmare le mie emozioni in fiamme.
"Cos'è che ti ha trattenuto così tanto?" Chiese Nicole e i miei occhi erano così concentrati sul menu.
"Ha calciato un sasso e ha graffiato l'auto di un tipo figo." Rispose Lexy a Nicole.
"Un Java Chip Frap sembra buono." Dissi a me stessa.
"Come si chiama? Hai preso il suo numero?" chiese Charlie e io mi girai verso di lei incredula. Scossi la testa. Sono sempre stata fredda con gli estranei, specialmente con i ragazzi. Non mi piace essere civile con qualcuno che ho appena incontrato. Non mi interessa.
"Penso di averlo già visto, il suo viso era così familiare." disse Lexy e io scrollai le spalle, completamente disinteressata.
"Non mi interessa di lui, gli ho dato i soldi per riparare il danno." dissi e guardai di nuovo il menu.
"Jean" chiamò Nicole, ma la ignorai.
"Jean!" mi chiamò questa volta Charlie.
"Cosa? Sto cercando di scegliere cosa bere!" dissi mentre scansionavo di nuovo il menu.
"Jean!" chiamò Lexy e questo mi fece girare verso di lei. Alzai le sopracciglia. Indicò dietro di me e girai la testa per vedere l'uomo di prima che mi guardava con divertimento negli occhi mentre teneva i miei 500 dollari.
"Cosa ci fai qui? Hai bisogno di più?" chiesi freddamente.
"Jean! Non essere così fredda!" mi avvertì Lexy a bassa voce e io lo guardai alzando le sopracciglia aspettando che dicesse qualcosa.
"Cosa intendi fare con la mia auto?" chiese e io indicai i soldi.
"Ti ho già dato i sol-" Lui mise i soldi sul tavolo.
"Non ho bisogno di soldi." dichiarò e mise le mani in tasca. Mi guardò e mi resi conto che molte persone lo stavano guardando.
"Cosa vuoi allora?" chiesi incrociando le braccia davanti al petto e girandomi di nuovo verso il menu. Non sono per niente interessata a trattare con quest'uomo. Può prendere il suggerimento già?
"Hai un fidanzato?" chiese e mi girai verso di lui così velocemente. Alzai le sopracciglia guardandolo sospettosa.
"Non ce l'ha." rispose Lexy e io la fulminai con lo sguardo per averglielo detto.
"Bene, dammi il tuo numero di telefono." disse e si sedette sul sedile accanto a me.
"No, non ho un telefono." dissi e sapevo che era stupido. Indicò il mio telefono e io distolsi lo sguardo.
"Mi ferisci il cuore, tesoro." Ero disgustata da quella parola. Lo guardai infastidita.
"Ti ho già dato i soldi, ne hai bisogno di più?" chiesi e lui scosse la testa.
"Il tuo numero, Jean." disse il mio nome e mi sentii così infastidita quando il mio nome uscì dalla sua bocca. Lo ignorai invece di rispondere.
"Ce l'hai?" chiese a Nicole e io la guardai immediatamente. Lei guardò l'uomo e scosse la testa. Mi alzai con l'intenzione di lasciare il tipo per ordinare la mia bevanda.
Improvvisamente si alzò e mi afferrò il polso facendomi girare verso di lui. Mi sovrastava con la sua altezza e mi guardava.
"Allora Jean, dammi il tuo numero di telefono o lo cercherò da solo." disse con un tono serio, io tirai il polso dalla sua presa.
"Provaci." dissi con un tono di sfida e camminai verso la cassa per ordinare.
"Jean" Lexy venne da me e io mi girai verso di lei.
"Cosa?" chiesi.
"Hai appena fatto arrabbiare la persona sbagliata." disse con un'espressione preoccupata che mi confuse.
"Cosa? Cosa ho fatto?" chiesi perché non mi sembrava di aver fatto qualcosa di sbagliato.
"La gente stava sussurrando e parlando di quel tipo, mi sembrava familiare e avevo ragione. Sai chi è?" chiese e io scossi la testa.
"Chi è?" chiesi.
"Blake Coster."
Fantastico.
Siste Kapitler
#286 Epilogo
Sist Oppdatert: 1/3/2025#285 Capitolo 54 - Orecchie vergini
Sist Oppdatert: 1/3/2025#284 Capitolo 53 — Proposta
Sist Oppdatert: 1/3/2025#283 Capitolo 52 - Cena in famiglia
Sist Oppdatert: 1/3/2025#282 Capitolo 51 - Mi dispiace Chloe
Sist Oppdatert: 1/3/2025#281 Capitolo 50 - Lieto fine?
Sist Oppdatert: 1/3/2025#280 Capitolo 49 - Savage Girl
Sist Oppdatert: 1/3/2025#279 Capitolo 48 - Singolo
Sist Oppdatert: 1/3/2025#278 Capitolo 47 - Gli occhi di Sebastian
Sist Oppdatert: 1/3/2025#277 Capitolo 46 — Bother
Sist Oppdatert: 1/3/2025
Du Kan Lide Dette 😍
Sjarmerende Trillinger: Far, Hold Avstand!
Først, da han ble hjulpet av legen som renset sårene hans, bet mannen tennene sammen og knurret, "Vit din plass og ikke ha noen upassende tanker om meg. Jeg vil aldri falle for en alenemor!"
Etter hvert steg Nora til prominens innen medisinfeltet og i de høyere samfunnslag. Med mange beilere rundt seg, klarte ikke den kaldhjertede direktøren å sitte stille lenger...
"Jeg elsker moren deres, og jeg vil dele alt med henne!" erklærte han.
Trillingene svarte kaldt, "Glem det, gamle mann. Mamma trenger ikke pengene dine, og hun vil definitivt ikke gifte seg med en gammel mann."
"Gammel mann?" Aaron Gordon sjekket seg selv nøye, Så han virkelig gammel ut?
"Pappa, du er virkelig veldig gammel..." sa Samantha, den yngste av trillingene, med en sur mine.
(Jeg anbefaler på det sterkeste en fengslende bok som jeg ikke klarte å legge fra meg på tre dager og netter. Den er utrolig engasjerende og et must å lese. Tittelen på boken er "Lett skilsmisse, vanskelig gjengifte". Du kan finne den ved å søke etter den i søkefeltet.)
Forlater Mens Gravid: Han Blir Gal!
Jeg er en sterk kvinne. Jeg kan føde dette barnet alene og oppdra det selv!
Jeg er en nådeløs kvinne. Etter skilsmissen angret mannen min, knelte ned og ba meg ta ham tilbake, men jeg avslo hardt!
Jeg er en hevngjerrig kvinne. Mannens elskerinne, den hjemsønderrivende kjerringa, skal få betale dyrt...
(Jeg anbefaler på det sterkeste en fengslende bok som jeg ikke klarte å legge fra meg på tre dager og netter. Den er utrolig engasjerende og et must å lese. Tittelen på boken er "Gift inn i rikdom, eksen går amok". Du kan finne den ved å søke etter den i søkefeltet.)
Fellens av Ess
Men syv år senere må hun vende tilbake til hjembyen etter å ha fullført studiene. Stedet hvor nå en kaldhjertet milliardær bor, han som hennes døde hjerte en gang slo for.
Arret av fortiden, hadde Achilles Valencian blitt mannen alle fryktet. Livets brennmerker hadde fylt hjertet hans med bunnløs mørke. Og det eneste lyset som hadde holdt ham ved fornuft, var hans Rosebud. En jente med fregner og turkise øyne som han hadde beundret hele sitt liv. Hans beste venns lillesøster.
Etter år med avstand, når tiden endelig er inne for å fange lyset sitt inn i sitt territorium, vil Achilles Valencian spille sitt spill. Et spill for å kreve det som er hans.
Vil Emerald klare å skille flammene av kjærlighet og begjær, og sjarmen fra bølgen som en gang oversvømmet henne, for å holde hjertet sitt trygt? Eller vil hun la djevelen lokke henne inn i sin felle? For ingen kunne noen gang unnslippe hans spill. Han får det han vil ha. Og dette spillet kalles...
Aces felle.
Min dominerende sjef
Mr. Sutton og jeg har ikke hatt noe annet enn et arbeidsforhold. Han sjefet rundt, og jeg lyttet. Men alt dette er i ferd med å endre seg. Han trenger en date til et familiemedlem sitt bryllup og har valgt meg som sitt mål. Jeg kunne og burde ha sagt nei, men hva annet kan jeg gjøre når han truer jobben min?
Det er det å gå med på den ene tjenesten som endret hele livet mitt. Vi tilbrakte mer tid sammen utenfor jobb, noe som endret forholdet vårt. Jeg ser ham i et annet lys, og han ser meg i et annet.
Jeg vet at det er galt å involvere seg med sjefen min. Jeg prøver å kjempe imot, men mislykkes. Det er bare sex. Hva skade kan det gjøre? Jeg kunne ikke tatt mer feil, for det som starter som bare sex endrer retning på en måte jeg aldri kunne forestille meg.
Sjefen min er ikke bare dominerende på jobb, men i alle aspekter av livet sitt. Jeg har hørt om Dom/sub-forhold, men det er ikke noe jeg noen gang har tenkt mye på. Etter hvert som ting blir mer intense mellom Mr. Sutton og meg, blir jeg bedt om å bli hans underdanige. Hvordan blir man i det hele tatt noe slikt uten erfaring eller ønske om å være det? Det vil bli en utfordring for både ham og meg fordi jeg ikke liker å bli fortalt hva jeg skal gjøre utenfor jobb.
Jeg hadde aldri forventet at den ene tingen jeg visste ingenting om, skulle være den samme tingen som åpnet en utrolig ny verden for meg.
Falt for pappas venn
"Ri meg, Angel." Han kommanderer, pesende, mens han guider hoftene mine.
"Sett den inn i meg, vær så snill..." Jeg ber, biter ham i skulderen, prøver å kontrollere den behagelige følelsen som tar over kroppen min mer intenst enn noen orgasme jeg har følt alene. Han bare gnir pikken sin mot meg, og følelsen er bedre enn noe jeg har klart å gi meg selv.
"Hold kjeft." Sier han hest, graver fingrene enda hardere inn i hoftene mine, guider måten jeg rir på fanget hans raskt, glir min våte åpning og får klitoris til å gni mot hans ereksjon.
"Hah, Julian..." Navnet hans slipper ut med et høyt stønn, og han løfter hoftene mine med ekstrem letthet og drar meg ned igjen, lager en hul lyd som får meg til å bite leppene. Jeg kunne føle hvordan tuppen av pikken hans farlig møtte åpningen min...
Angelee bestemmer seg for å frigjøre seg selv og gjøre hva hun vil, inkludert å miste jomfrudommen etter å ha tatt kjæresten sin gjennom fire år i å sove med bestevenninnen hennes i leiligheten hans. Men hvem kunne være det beste valget, om ikke farens beste venn, en suksessfull mann og en overbevist ungkar?
Julian er vant til å ha flørter og one-night stands. Mer enn det, han har aldri vært forpliktet til noen, eller fått hjertet sitt vunnet. Og det ville gjort ham til den beste kandidaten... hvis han var villig til å akseptere Angelees forespørsel. Men hun er bestemt på å overbevise ham, selv om det betyr å forføre ham og rote fullstendig med hodet hans. ... "Angelee?" Han ser på meg forvirret, kanskje er uttrykket mitt forvirret. Men jeg bare åpner leppene, sier sakte, "Julian, jeg vil at du skal knulle meg."
Aldersgrense: 18+
Varulvens Hjertesang
Jeg så sterk ut, og ulven min var absolutt nydelig.
Jeg så bort til hvor søsteren min satt, og hun og resten av gjengen hennes hadde sjalu raseri i ansiktene. Jeg så deretter opp til hvor foreldrene mine var, og de stirret på bildet mitt, som om blikkene deres alene kunne sette fyr på ting.
Jeg smilte til dem, så snudde jeg meg bort for å møte motstanderen min, alt annet falt bort bortsett fra det som var her på denne plattformen. Jeg tok av meg skjørtet og cardiganen. Stående i bare tanktoppen og capribuksene, gikk jeg inn i en kampstilling og ventet på signalet for å starte -- Å kjempe, å bevise, og ikke skjule meg selv lenger.
Dette kom til å bli gøy. Tenkte jeg, med et smil om munnen.
Kun for voksne: Inneholder grovt språk, sex, misbruk og vold
Eksens fristelse: Administrerende direktørs bønn om gjengifte
(Jeg anbefaler på det sterkeste en fengslende bok som jeg ikke klarte å legge fra meg på tre dager og netter. Den er utrolig engasjerende og et must å lese. Tittelen på boken er "Lett skilsmisse, vanskelig gjengifte". Du kan finne den ved å søke etter den i søkefeltet.)
Litas kjærlighet for Alfaen
"Hvem gjorde dette mot henne?!" spurte Andres igjen, fortsatt stirrende på jenta.
Skadene hennes ble mørkere for hvert minutt som gikk.
Huden hennes virket enda blekere i kontrast til de dype brun- og lillafargene.
"Jeg har ringt legen. Tror du det er indre blødninger?"
Stace henvendte seg til Alex, men så tilbake på Lita, "Hun var fin, jeg mener, oppskaket og forslått, men fin, vet du. Og så plutselig, besvimte hun. Ingenting vi gjorde kunne vekke henne..."
"KAN NOEN VÆRE SÅ SNILL Å FORTELLE MEG HVEM SOM GJORDE DETTE MOT HENNE?!"
Coles øyne ble dyp røde, "Det angår ikke deg! Er hun DIN make nå?!"
"Ser du, det er det jeg mener, hvis hun hadde hatt DEN mannen til å beskytte seg, kanskje dette ikke ville ha skjedd," ropte Stace og kastet armene i været.
"Stacey Ramos, du skal tiltale din Alfa med den respekten han fortjener, er vi klare?"
Alex knurret, isblå øyne som glødet mot henne.
Hun nikket stille.
Andres senket også hodet litt, viste underkastelse, "Selvfølgelig er hun ikke min make, Alfa, men..."
"Men hva, Delta?!"
"Akkurat nå har du ikke avvist henne. Det ville gjøre henne til vår Luna..."
Etter brorens plutselige død, plukker Lita opp livet sitt og flytter til Oslo, det siste stedet han bodde. Hun er desperat etter å kutte båndene til sin giftige familie og sin giftige eks, som tilfeldigvis følger etter henne rett til Oslo. Fortært av skyldfølelse og tapt i kampen mot depresjon, bestemmer Lita seg for å bli med i den samme kampsportklubben som broren tilhørte. Hun leter etter en flukt, men det hun finner i stedet er livsforandrende når menn begynner å forvandle seg til ulver. (Modent innhold og erotikk) Følg forfatteren på Instagram @the_unlikelyoptimist
Skjebnens Hender
Du vet hva de sier om å lage planer?
"Du lager planer, og Gud ler."
Perfekt Jævel
"Stikk og dra til helvete, din jævel!" freste jeg tilbake, mens jeg prøvde å rive meg løs.
"Si det!" knurret han, og grep haken min med en hånd.
"Tror du jeg er en hore?"
"Så det er et nei?"
"Dra til helvete!"
"Bra. Det var alt jeg trengte å høre," sa han, og løftet den svarte toppen min med en hånd, og blottet brystene mine, noe som sendte en bølge av adrenalin gjennom kroppen min.
"Hva i helvete driver du med?" peset jeg mens han stirret på brystene mine med et tilfreds smil.
Han strøk en finger over et av merkene han hadde etterlatt rett under en av brystvortene mine.
Den jævelen beundret merkene han hadde etterlatt på meg?
"Surr beina dine rundt meg," beordret han.
Han bøyde seg ned nok til å ta brystet mitt i munnen, og sugde hardt på en brystvorte. Jeg bet meg i underleppen for å kvele et stønn da han bet til, og fikk meg til å skyte brystet mot ham.
"Jeg kommer til å slippe hendene dine; ikke våg å prøve å stoppe meg."
Jævel, arrogant og fullstendig uimotståelig, akkurat den typen mann Ellie sverget at hun aldri skulle involvere seg med igjen. Men når broren til venninnen hennes kommer tilbake til byen, finner hun seg farlig nær ved å gi etter for sine villeste lyster.
Hun er irriterende, smart, sexy, fullstendig gal, og hun driver Ethan Morgan til vanvidd også.
Det som startet som et enkelt spill, plager ham nå. Han kan ikke få henne ut av hodet, men han vil aldri tillate noen å komme inn i hjertet sitt igjen.
Selv om de begge kjemper med all sin makt mot denne brennende tiltrekningen, vil de klare å motstå?
En isdronning til salgs
Alice er en atten år gammel, vakker kunstløper. Karrieren hennes er i ferd med å nå sitt høydepunkt da hennes grusomme stefar selger henne til en velstående familie, Sullivan-familien, for å bli kona til deres yngste sønn. Alice antar at det må være en grunn til at en kjekk mann vil gifte seg med en fremmed jente, spesielt hvis familien er en del av en velkjent kriminell organisasjon. Vil hun finne en måte å smelte de iskalde hjertene på, slik at de lar henne gå? Eller vil hun klare å rømme før det er for sent?
Jeg vil se deg
Ellie kan ikke la være å falle for ham, men noen andre vil ha Ellie helt for seg selv og de har ikke tenkt å gi slipp på henne så lett; Noah Winters. Skolens bølle og fast bestemt på å ta alt fra Ellie, inkludert livet hennes.
"Du tilhører meg, Ellie."
ADVARSEL: misbruk, tortur, kidnapping, modne scener og temaer om selvskading vil dukke opp i denne boken. Leseren advares.