

Murder Takes Time
Giacomo Giammatteo · Fullført · 117.0k Ord
Introduksjon
Kapittel 1
Chapter 1: Rule Number One—Murder Takes Time
CHAPTER 1
RULE NUMBER ONE:
MURDER TAKES TIME
Brooklyn, New York—Current Day
H
e sipped the last of a shitty cup of coffee and stared across the street at Nino Tortella, the guy he was going to kill. Killing was an art, requiring finesse, planning, skill—and above all—patience. Patience had been the most difficult to learn. The killing came naturally. He cursed himself for that. Prayed to God every night for the strength to stop. But so far God hadn’t answered him, and there were still a few more people that needed killing.
The waitress leaned forward to refill his cup, her cleavage a hint that more than coffee was being offered. “You want more?”
He waved a hand—Nino was heading towards his car. “Just the check, please.”
From behind her ear she pulled a yellow pencil, tucked into a tight bun of red hair, then opened the receipt book clipped to the pocket of her apron. Cigarette smoke lingered on her breath, almost hidden by the gum she chewed.
Spearmint
, he thought, and smiled. It was his favorite, too.
He waited for her to leave, scanned the table and booth, plucked a few strands of hair from the torn cushion and a fingernail clipping from the windowsill. After putting them into a small plastic bag, he wiped everything with a napkin. The check was $4.28. He pulled a five and a one from his money clip and left them on the table. As he moved to the door he glanced out the window. Nino already left the lot, but it was Thursday, and on Thursdays Nino stopped for pizza.
He parked three blocks from Nino’s house, finding a spot where the snow wasn’t piled high at the curb. After pulling a black wool cap over his forehead, he put leather gloves on, raised the collar on his coat then grabbed his black sports bag. Favoring his left leg, he walked down the street, dropping his eyes if he passed someone. The last thing he wanted was a witness remembering his face.
He counted the joints in the concrete as he walked. Numbers forced him to think logically, kept his mind off what he had to do. He didn’t
want
to kill Nino. He
had
to. It seemed as if all of his life he was doing things he didn’t want to do. He shook his head, focused on the numbers again.
When he drew near the house, he cast a quick glance to ensure the neighbors’ cars weren’t there. The door took less than thirty seconds to open. He kept his hat and gloves on, walked into the kitchen, and set his bag on the counter. He removed a pair of tongs and a shot glass, and set them on the coffee table. A glance around the room had him straightening pictures and moving dirty dishes to the sink. A picture of an older woman stared at him from a shelf above an end table.
Might be his mother,
he thought, and gently set it face down. Back to the kitchen. He opened the top of the black bag and removed two smaller bags. He set one in the fridge and took the other with him.
The contents of the second bag—hair and other items—he spread throughout the living room. The crime scene unit would get a kick out of that. He did one final check, removed a baseball bat from the bag, then sat on the couch behind the door. The bat lay on the cushion beside him. While he stretched his legs and leaned back, he thought about Nino. It would be easy to just shoot him, but that wouldn’t be fair. Renzo suffered for what he did; Nino should too. He remembered Mamma Rosa’s warnings, that the things people did would come back to haunt them. Nino would pay the price now.
A car pulled into the driveway. He sat up straight and gripped the bat.
Nino had a smile
on his face and a bounce in his step. It was only Thursday and already he’d sold more cars than he needed for the month.
Maybe I’ll buy Anna that coat she’s been wanting.
Nino’s stomach rumbled, but he had a pepperoni pizza in his hand and a bottle of Chianti tucked into his coat pocket. He opened the door, slipped the keys into his pocket, and kicked the door shut with his foot.
There was a black sports bag on the kitchen table.
Wasn’t there before,
Nino thought. A shiver ran down his spine. He felt a presence in the house. Before he could turn, something slammed into his back. His right kidney exploded with pain.
“Goddamn.” Nino dropped the pizza, stumbled, and fell to the floor. His right side felt on fire. As his left shoulder collided with the hardwood floor, a bat hit him just above the wrist. The snap of bones sounded just before the surge of pain.
“Fuck.” He rolled to the side and reached for his gun.
The bat swung again.
Nino’s ribs cracked like kindling. Something sharp jabbed deep inside him. His mouth filled with a warm coppery taste. Nino recognized the man who stood above him. “Anything you want,” he said. “Just kill me quick.”
The bat struck Nino’s
knee, the crunch of bones drowned by his screams. The man stared at Nino. Let him cry. “I got Renzo last month. You hear about that?”
Nino nodded.
He tapped Nino’s pocket with his foot, felt a gun. “If you reach for the gun, I’ll hit you again.”
Another nod.
He knelt next to Nino, took the shot glass from the coffee table. “Open your mouth.”
Nino opened his eyes wide and shook his head.
The man grabbed the tongs, shoved one end into the side of Nino’s mouth, and squeezed the handles, opening the tongs wide. When he had Nino’s mouth pried open enough, he shoved the shot glass in. It was a small shot glass, but to Nino it must have seemed big enough to hold a gallon. Nino tried screaming, but couldn’t. Couldn’t talk either, with the glass in there. Nino’s head bobbed, and he squirmed. Nothing but grunts came out—fear-tinged mumbles coated with blood.
The man stood, glared at Nino. Gripped the bat with both hands. “You shouldn’t have done it.”
A dark stain spread on the front of Nino’s pants. The stench of excrement filled the room. He stared at Nino, raised the bat over his head, and swung. Nino’s lips burst open, splitting apart from both sides. Teeth shattered, some flying out, others embedding into the flesh of his cheeks. The shot glass exploded. Glass dug deep gouges into his tongue, severing the front of it. Shards of glass pierced his lips and tunneled into his throat.
He stared at Nino’s face, the strips of torn flesh covered in blood. He gulped. Almost stopped. But then he thought about what Nino had done, and swung the bat one more time. After that, Nino Tortella lay still.
He returned to the kitchen and took a small box from the bag on the counter then went back to the living room. Inside the box were more hairs, blood, skin, and other evidence. He spread the items over and around the body then made a final trip to the kitchen to clean up. He undressed and placed his clothes into a large plastic bag, tied it, and set it inside the black bag. He took out a change of clothes, including shoes and plastic covers for them. Careful not to step in any blood, he went back to stand over the body.
Nino lay in his own piss, shit, and blood, eyes wide-open, mouth agape.
You should never have done it, Nino.
He blessed himself with the sign of the cross while he repeated the Trinitarian formula. “
In nomine Patris, et Filii, et Spiritus Sancti
.” Then he shot Nino. Once in the head. Once in the heart.
An eye for an eye. And then some.
Before stepping out the door, he removed the plastic covers for his shoes, placed them into the bag, then closed and locked the door behind him. The wind had picked up since he arrived, bringing a cold bite with it. He turned his collar up and tucked his head into his chest.
Forgive me, Father, for what I have done.
He walked two more blocks, almost to the car, when an image of Donnie Amato appeared in his head.
And for what I still have to do.
Siste Kapitler
#75 Chapter 75
Sist Oppdatert: 3/3/2025#74 Chapter 74
Sist Oppdatert: 3/3/2025#73 Chapter 73
Sist Oppdatert: 3/3/2025#72 Chapter 72
Sist Oppdatert: 3/3/2025#71 Chapter 71
Sist Oppdatert: 3/3/2025#70 Chapter 70
Sist Oppdatert: 3/3/2025#69 Chapter 69
Sist Oppdatert: 3/3/2025#68 Chapter 68
Sist Oppdatert: 3/3/2025#67 Chapter 67
Sist Oppdatert: 3/3/2025#66 Chapter 66
Sist Oppdatert: 3/3/2025
Du Kan Lide Dette 😍
Sjarmerende Trillinger: Far, Hold Avstand!
Først, da han ble hjulpet av legen som renset sårene hans, bet mannen tennene sammen og knurret, "Vit din plass og ikke ha noen upassende tanker om meg. Jeg vil aldri falle for en alenemor!"
Etter hvert steg Nora til prominens innen medisinfeltet og i de høyere samfunnslag. Med mange beilere rundt seg, klarte ikke den kaldhjertede direktøren å sitte stille lenger...
"Jeg elsker moren deres, og jeg vil dele alt med henne!" erklærte han.
Trillingene svarte kaldt, "Glem det, gamle mann. Mamma trenger ikke pengene dine, og hun vil definitivt ikke gifte seg med en gammel mann."
"Gammel mann?" Aaron Gordon sjekket seg selv nøye, Så han virkelig gammel ut?
"Pappa, du er virkelig veldig gammel..." sa Samantha, den yngste av trillingene, med en sur mine.
(Jeg anbefaler på det sterkeste en fengslende bok som jeg ikke klarte å legge fra meg på tre dager og netter. Den er utrolig engasjerende og et must å lese. Tittelen på boken er "Lett skilsmisse, vanskelig gjengifte". Du kan finne den ved å søke etter den i søkefeltet.)
Forlater Mens Gravid: Han Blir Gal!
Jeg er en sterk kvinne. Jeg kan føde dette barnet alene og oppdra det selv!
Jeg er en nådeløs kvinne. Etter skilsmissen angret mannen min, knelte ned og ba meg ta ham tilbake, men jeg avslo hardt!
Jeg er en hevngjerrig kvinne. Mannens elskerinne, den hjemsønderrivende kjerringa, skal få betale dyrt...
(Jeg anbefaler på det sterkeste en fengslende bok som jeg ikke klarte å legge fra meg på tre dager og netter. Den er utrolig engasjerende og et must å lese. Tittelen på boken er "Gift inn i rikdom, eksen går amok". Du kan finne den ved å søke etter den i søkefeltet.)
Fellens av Ess
Men syv år senere må hun vende tilbake til hjembyen etter å ha fullført studiene. Stedet hvor nå en kaldhjertet milliardær bor, han som hennes døde hjerte en gang slo for.
Arret av fortiden, hadde Achilles Valencian blitt mannen alle fryktet. Livets brennmerker hadde fylt hjertet hans med bunnløs mørke. Og det eneste lyset som hadde holdt ham ved fornuft, var hans Rosebud. En jente med fregner og turkise øyne som han hadde beundret hele sitt liv. Hans beste venns lillesøster.
Etter år med avstand, når tiden endelig er inne for å fange lyset sitt inn i sitt territorium, vil Achilles Valencian spille sitt spill. Et spill for å kreve det som er hans.
Vil Emerald klare å skille flammene av kjærlighet og begjær, og sjarmen fra bølgen som en gang oversvømmet henne, for å holde hjertet sitt trygt? Eller vil hun la djevelen lokke henne inn i sin felle? For ingen kunne noen gang unnslippe hans spill. Han får det han vil ha. Og dette spillet kalles...
Aces felle.
Min dominerende sjef
Mr. Sutton og jeg har ikke hatt noe annet enn et arbeidsforhold. Han sjefet rundt, og jeg lyttet. Men alt dette er i ferd med å endre seg. Han trenger en date til et familiemedlem sitt bryllup og har valgt meg som sitt mål. Jeg kunne og burde ha sagt nei, men hva annet kan jeg gjøre når han truer jobben min?
Det er det å gå med på den ene tjenesten som endret hele livet mitt. Vi tilbrakte mer tid sammen utenfor jobb, noe som endret forholdet vårt. Jeg ser ham i et annet lys, og han ser meg i et annet.
Jeg vet at det er galt å involvere seg med sjefen min. Jeg prøver å kjempe imot, men mislykkes. Det er bare sex. Hva skade kan det gjøre? Jeg kunne ikke tatt mer feil, for det som starter som bare sex endrer retning på en måte jeg aldri kunne forestille meg.
Sjefen min er ikke bare dominerende på jobb, men i alle aspekter av livet sitt. Jeg har hørt om Dom/sub-forhold, men det er ikke noe jeg noen gang har tenkt mye på. Etter hvert som ting blir mer intense mellom Mr. Sutton og meg, blir jeg bedt om å bli hans underdanige. Hvordan blir man i det hele tatt noe slikt uten erfaring eller ønske om å være det? Det vil bli en utfordring for både ham og meg fordi jeg ikke liker å bli fortalt hva jeg skal gjøre utenfor jobb.
Jeg hadde aldri forventet at den ene tingen jeg visste ingenting om, skulle være den samme tingen som åpnet en utrolig ny verden for meg.
Falt for pappas venn
"Ri meg, Angel." Han kommanderer, pesende, mens han guider hoftene mine.
"Sett den inn i meg, vær så snill..." Jeg ber, biter ham i skulderen, prøver å kontrollere den behagelige følelsen som tar over kroppen min mer intenst enn noen orgasme jeg har følt alene. Han bare gnir pikken sin mot meg, og følelsen er bedre enn noe jeg har klart å gi meg selv.
"Hold kjeft." Sier han hest, graver fingrene enda hardere inn i hoftene mine, guider måten jeg rir på fanget hans raskt, glir min våte åpning og får klitoris til å gni mot hans ereksjon.
"Hah, Julian..." Navnet hans slipper ut med et høyt stønn, og han løfter hoftene mine med ekstrem letthet og drar meg ned igjen, lager en hul lyd som får meg til å bite leppene. Jeg kunne føle hvordan tuppen av pikken hans farlig møtte åpningen min...
Angelee bestemmer seg for å frigjøre seg selv og gjøre hva hun vil, inkludert å miste jomfrudommen etter å ha tatt kjæresten sin gjennom fire år i å sove med bestevenninnen hennes i leiligheten hans. Men hvem kunne være det beste valget, om ikke farens beste venn, en suksessfull mann og en overbevist ungkar?
Julian er vant til å ha flørter og one-night stands. Mer enn det, han har aldri vært forpliktet til noen, eller fått hjertet sitt vunnet. Og det ville gjort ham til den beste kandidaten... hvis han var villig til å akseptere Angelees forespørsel. Men hun er bestemt på å overbevise ham, selv om det betyr å forføre ham og rote fullstendig med hodet hans. ... "Angelee?" Han ser på meg forvirret, kanskje er uttrykket mitt forvirret. Men jeg bare åpner leppene, sier sakte, "Julian, jeg vil at du skal knulle meg."
Aldersgrense: 18+
Varulvens Hjertesang
Jeg så sterk ut, og ulven min var absolutt nydelig.
Jeg så bort til hvor søsteren min satt, og hun og resten av gjengen hennes hadde sjalu raseri i ansiktene. Jeg så deretter opp til hvor foreldrene mine var, og de stirret på bildet mitt, som om blikkene deres alene kunne sette fyr på ting.
Jeg smilte til dem, så snudde jeg meg bort for å møte motstanderen min, alt annet falt bort bortsett fra det som var her på denne plattformen. Jeg tok av meg skjørtet og cardiganen. Stående i bare tanktoppen og capribuksene, gikk jeg inn i en kampstilling og ventet på signalet for å starte -- Å kjempe, å bevise, og ikke skjule meg selv lenger.
Dette kom til å bli gøy. Tenkte jeg, med et smil om munnen.
Kun for voksne: Inneholder grovt språk, sex, misbruk og vold
Eksens fristelse: Administrerende direktørs bønn om gjengifte
(Jeg anbefaler på det sterkeste en fengslende bok som jeg ikke klarte å legge fra meg på tre dager og netter. Den er utrolig engasjerende og et must å lese. Tittelen på boken er "Lett skilsmisse, vanskelig gjengifte". Du kan finne den ved å søke etter den i søkefeltet.)
Litas kjærlighet for Alfaen
"Hvem gjorde dette mot henne?!" spurte Andres igjen, fortsatt stirrende på jenta.
Skadene hennes ble mørkere for hvert minutt som gikk.
Huden hennes virket enda blekere i kontrast til de dype brun- og lillafargene.
"Jeg har ringt legen. Tror du det er indre blødninger?"
Stace henvendte seg til Alex, men så tilbake på Lita, "Hun var fin, jeg mener, oppskaket og forslått, men fin, vet du. Og så plutselig, besvimte hun. Ingenting vi gjorde kunne vekke henne..."
"KAN NOEN VÆRE SÅ SNILL Å FORTELLE MEG HVEM SOM GJORDE DETTE MOT HENNE?!"
Coles øyne ble dyp røde, "Det angår ikke deg! Er hun DIN make nå?!"
"Ser du, det er det jeg mener, hvis hun hadde hatt DEN mannen til å beskytte seg, kanskje dette ikke ville ha skjedd," ropte Stace og kastet armene i været.
"Stacey Ramos, du skal tiltale din Alfa med den respekten han fortjener, er vi klare?"
Alex knurret, isblå øyne som glødet mot henne.
Hun nikket stille.
Andres senket også hodet litt, viste underkastelse, "Selvfølgelig er hun ikke min make, Alfa, men..."
"Men hva, Delta?!"
"Akkurat nå har du ikke avvist henne. Det ville gjøre henne til vår Luna..."
Etter brorens plutselige død, plukker Lita opp livet sitt og flytter til Oslo, det siste stedet han bodde. Hun er desperat etter å kutte båndene til sin giftige familie og sin giftige eks, som tilfeldigvis følger etter henne rett til Oslo. Fortært av skyldfølelse og tapt i kampen mot depresjon, bestemmer Lita seg for å bli med i den samme kampsportklubben som broren tilhørte. Hun leter etter en flukt, men det hun finner i stedet er livsforandrende når menn begynner å forvandle seg til ulver. (Modent innhold og erotikk) Følg forfatteren på Instagram @the_unlikelyoptimist
Gift med en Stygg Ektemann? Nei!
Men etter bryllupet oppdaget jeg at denne mannen slett ikke var stygg; tvert imot, han var både kjekk og sjarmerende, og han var også milliardær!
Skjebnens Hender
Du vet hva de sier om å lage planer?
"Du lager planer, og Gud ler."
Perfekt Jævel
"Stikk og dra til helvete, din jævel!" freste jeg tilbake, mens jeg prøvde å rive meg løs.
"Si det!" knurret han, og grep haken min med en hånd.
"Tror du jeg er en hore?"
"Så det er et nei?"
"Dra til helvete!"
"Bra. Det var alt jeg trengte å høre," sa han, og løftet den svarte toppen min med en hånd, og blottet brystene mine, noe som sendte en bølge av adrenalin gjennom kroppen min.
"Hva i helvete driver du med?" peset jeg mens han stirret på brystene mine med et tilfreds smil.
Han strøk en finger over et av merkene han hadde etterlatt rett under en av brystvortene mine.
Den jævelen beundret merkene han hadde etterlatt på meg?
"Surr beina dine rundt meg," beordret han.
Han bøyde seg ned nok til å ta brystet mitt i munnen, og sugde hardt på en brystvorte. Jeg bet meg i underleppen for å kvele et stønn da han bet til, og fikk meg til å skyte brystet mot ham.
"Jeg kommer til å slippe hendene dine; ikke våg å prøve å stoppe meg."
Jævel, arrogant og fullstendig uimotståelig, akkurat den typen mann Ellie sverget at hun aldri skulle involvere seg med igjen. Men når broren til venninnen hennes kommer tilbake til byen, finner hun seg farlig nær ved å gi etter for sine villeste lyster.
Hun er irriterende, smart, sexy, fullstendig gal, og hun driver Ethan Morgan til vanvidd også.
Det som startet som et enkelt spill, plager ham nå. Han kan ikke få henne ut av hodet, men han vil aldri tillate noen å komme inn i hjertet sitt igjen.
Selv om de begge kjemper med all sin makt mot denne brennende tiltrekningen, vil de klare å motstå?
En isdronning til salgs
Alice er en atten år gammel, vakker kunstløper. Karrieren hennes er i ferd med å nå sitt høydepunkt da hennes grusomme stefar selger henne til en velstående familie, Sullivan-familien, for å bli kona til deres yngste sønn. Alice antar at det må være en grunn til at en kjekk mann vil gifte seg med en fremmed jente, spesielt hvis familien er en del av en velkjent kriminell organisasjon. Vil hun finne en måte å smelte de iskalde hjertene på, slik at de lar henne gå? Eller vil hun klare å rømme før det er for sent?