
The Last Spirit Wolf
Elena Norwood · Fullført · 210.0k Ord
Introduksjon
“LYCANS?! Did you just say LYCANS?!
“Yes Vera!They are coming! Get your people ready.”
I couldn’t believe we actually have Lycans tonight.
I was told growing up that lycans and wolves were mortal enemies.
Rumors also said in order to protect their pureblood, Lycans were not allowed to marry wolves in generations.
I was still surprised but I couldn’t let my mind wander anymore. I’m a doctor.
A badly injured werewolf comes barging in through the E.R door, holding an unconscious wolf. I rush to them and the nurses that were already in their dresses and heels come to their aid.
What the hell happened?
I turn my full attention to the severely injured lycan and for a moment, it’s as if I can feel his slowing heart beat in my own chest. I check his vitals as a nurse reluctantly hooks him to all the machines. As I put my hand on his head to lift his eyelid and check for pupil response, I feel electricity run below my fingertips. What the…?
Without warning, his eyes shoot open startling me and sending both our heart rates through the roof. He looks at me intently; I would never think those eyes are of a man who is barely alive.
He whispers something too low for me to hear. I get closer and as he whispers again; he flat lines and my head is reeling.
Did he just whisper… mate?
Kapittel 1
-Vera-
I’ve been tossing and turning all night, hoping tonight of all nights I could get some decent sleep. The clock on my nightstand reads 4 a.m.; it’s time to get up and I’ve barely even rested. I put on my leggings, sports bra, a loose tank top, my running shoes and take off.
The forest at this time of day is breathtaking; only the soft glow of the impending day lights my way. The birds have begun to wake up and sing, the night critters are making their way back to their dens, and the mist in between the trees makes everything seem so alive.
I stop at my usual spot, on the cliff that hugs our famed waterfall. It’s about 10 miles from the pack house and now only visited for special ceremonies or celebrations. It’s a shame people don’t come to admire it more often.
The Jade Waterfall gets its name from all the green that surrounds it. A thin, vibrant layer of moss found nowhere else covers the 60-foot cliff from which the water falls; the deep pool at its end is of crystal-clear water revealing all the rocky, green terrain underneath. Under the right moonlight, the entire waterfall appears to be made of pure jade. Its gentle fall of water also makes this the perfect place to meditate.
Closing my eyes, I begin to stretch, breathe, and clear my mind but as I’m about to sit down, I feel everything around me still and a chill runs down my spine. My eyes frantically scan the surroundings, from tree to tree, from plant to plant. The forest is trying to tell me something is wrong and alarm bells ring in my head, fear creeping up my spine.
Well, ‘morning to you, too- I interrupt her before she can continue.
I need scouts by the Jade Waterfall.
Vera, what’s wrong?
I don’t know yet, but –
Yes, I know.
Not ten minutes later about twenty-five scouts are joining me, feeling the same tension in the air I do when they approach. Our Alpha arrives shortly after, accompanied by her mate in wolf form. We are all feeling uneasy, but none more so than I. Even in human form, no one is more attuned to the forest than me. Our Alpha speaks first,
“Whatever this is, it isn’t only affecting Vera. Everyone, gathers in pairs and searches the forest starting from the north side. Keep me informed.”
The scouts do as they’re told, rushing into the forest with a howl. Our Alpha turns to me,
“You should head back with us, Vera. You have an important day ahead of you.”
“If you don’t mind, Alpha -” She grunts.
“If you don’t mind… Sofia… I’m going to stay here a little longer. Maybe I can help.”
Sofia, our Alpha, is the daughter of the previous Alpha and my best friend. We’ve known each other since we were young and know everything about each other, but now that she is our Alpha, this knowledge feels a little intrusive. It doesn’t even feel proper to call her by her name anymore. She gives me a worried look,
“Please be safe, you may be one of the best warriors we have, but you still can’t shift. Whatever is out there, is strong enough for us all to be uneasy.”
I lower my head at this and she sighs. The fact that I have not yet been able to shift has been a great concern of mine. Any decent wolf can transform by the age of 12. I’m 23 and still can’t connect with my wolf; sometimes it makes me wonder if I’m a werewolf at all.
I notice Sofia trying to waddle her way onto her husband’s back. She hates riding him like this, but in her very pregnant state, he has given her no choice. I help her climb on top and he gently stands, bowing his head my way in a silent ‘thank you’. Sofia squeezes my hand before letting go and taking off with her mate.
Once they’re out of sight, I take my shoes off and crouch on the ground, putting both my hands deep in the soil. I take a deep breath, and begin. Goosebumps rise all over my body as I connect to the forest. The wind has once again begun to blow, easing the stuffiness that was there before.
I clear my mind and focus only on my senses; how humid the air I breathe feels, how my hair blows at the wind’s whim, how all the hairs on my body are standing to attention.
5 minutes
15 minutes
30 minutes
Despite my best efforts, I sense nothing. It seems that whatever was there is gone along with the eerie feeling. With a sigh, I take my shoes in my hand and begin walking barefoot through the forest, heading back to the pack house.
As I near the edge of the forest with the pack house in sight, the wind begins to blow on my back and I stop in my tracks. I don’t even have to turn around to sense it. I lift my face to sniff the air and it’s unmistakable.
It smells like blood. A lot of blood.
I jogged back to the pack house and back to my room. The smell of blood was intense, but there was no way of telling who it was or where it was coming from.
After a quick, hot shower, I change into my scrubs and grab my duffel bag for the day. Heading down to the pack clinic, I skip breakfast.
I enter the clinic on edge, as if anything could happen at any moment. I’m starting to feel a little paranoid.
“Hey, Violet? Do we have any incomings?”
Violet, our head nurse, gives me a puzzled look as she double checks our charts. I notice her usually long dark curls have been straightened, and her mascara frames her blue eyes perfectly. She’s in her forties and an exceptionally beautiful woman with glowing dark skin.
“No doc, we have a quiet day ahead so far.”
I can’t help but give everything in the ER a quick look, just to ease my nerves. This uneasiness seems unshakeable, it’s almost as if I carried the scent of blood with me from the forest; I’m smelling it everywhere.
Maybe I’m just on edge because it is a big day, a life changing day, for me. Today is Dr. Owen’s retirement party, which means today I become the Head Physician at the clinic.
Our pack has the biggest population of wolves from all the primary packs in the country, it’s understandable considering we guard the south border with lycan territory. Werewolves and lycans signed a peace treaty over forty years ago, proposed by their lycan King at the time. Before that, both species were constantly at war; for territory, for mates, for food sources, for… fun? Lycans are notoriously combative creatures, even amongst themselves.
The clinic oversees all of the wolf population in our pack, and as the Head Physician, I will have to oversee all of the clinic activities, even administrative. Quite frankly, I feel severely unequipped to handle such responsibilities; I’ve been getting no more than four hours of sleep a night just pre-stressing about it.
I proceed to make my usual rounds for the rest of the morning, all in preparation for the party. Dr. Owens is one of the most important people in my life and we have worked hard to make this a very special day for him. He took me in as an apprentice when no one saw any potential in me.
I was only 12 years old but I was already learning all the basics of surgery; Despite my young age, I had the stomach for it. I graduated early from high school and managed to get straight into med school where I graduated top of my class. Yet here I was facing this new challenge, feeling anxious as heck.
It’s past five o’clock and everything has been rather quiet. I’m ready to pass on my patients to the next shift, anxious to get the farewell party done and over with. I think to mind link Sofia, but she beats me to it,
INCOMING! She yells in my head.
Before I can ask her anything, I hear the commotion outside. A badly injured werewolf comes barging in through the E.R door, holding an unconscious wolf. I rush to them and the nurses that were already in their dresses and heels come to their aid. We place the unconscious wolf on a hospital bed and he shifts to his human form. The other wolf collapses and we help him onto another bed. Dr. Owens has come out of his office at the sound of the commotion.
“Vera, take Eric. Violet, prep the defibrillator. Erica and Sam, prep an O.R.” The urgency in his voice can’t be missed.
I start checking the vitals on Eric. Wasn’t he one of the scouts today? In fact, weren’t both of them scouting? He seems to have a concussion and his entire body is trembling in shock. We have to check for internal bleeding.
The feeling of dread I’d been carrying with me all day comes back full force as Sofia mind links me again,
Vera, we’re going to need all hands on deck. Get your people ready. Ten injured wolves total, three lycans.
Lycans?! Did you just say lycans?!
Amongst the eight more wolves that show up with minor to severe injuries within the next five minutes, I smell the three lycans immediately, two of them carrying an unconscious one; it’s clear he’s barely hanging on.
I direct them to a bed and after roughly placing him on it, they both collapse beside him from exhaustion. I instruct the other doctors and nurses to tend to the wolves, prioritizing those who seem to be losing consciousness, but they are noticeably wary of the lycans. Luckily, most of the wolves seem to have mild injuries, notoriously scratch marks. What the hell happened?
I turn my full attention to the severely injured lycan and for a moment, it’s as if I can feel his slowing heart beat in my own chest. I check his vitals as a nurse reluctantly hooks him to all the machines. As I put my hand on his head to lift his eyelid and check for pupil response, I feel electricity run below my fingertips. What the…?
Without warning, his eyes shoot open startling me and sending both our heart rates through the roof. He looks at me intently; I would never think those eyes are of a man who is barely alive.
He whispers something too low for me to hear. I get closer and as he whispers again; he flat lines and my head is reeling.
Did he just whisper… mate?
Author's note: Thank you so much for reading :) This is my first serious story ever. Feel free to comment your thoughts. This adventure is only getting started!
Siste Kapitler
#157 Epilogue
Sist Oppdatert: 1/9/2026#156 Chapter 67
Sist Oppdatert: 1/9/2026#155 Chapter 66
Sist Oppdatert: 1/9/2026#154 Chapter 65
Sist Oppdatert: 1/9/2026#153 Chapter 64
Sist Oppdatert: 1/9/2026#152 Chapter 63
Sist Oppdatert: 1/9/2026#151 Chapter 62
Sist Oppdatert: 1/9/2026#150 Chapter 61
Sist Oppdatert: 1/9/2026#149 Chapter 60
Sist Oppdatert: 1/9/2026#148 Chapter 59
Sist Oppdatert: 1/9/2026
Du Kan Lide Dette 😍
Hjertesang
Jeg så sterk ut, og ulven min var absolutt nydelig.
Jeg så bort til hvor søsteren min satt, og hun og resten av gjengen hennes hadde sjalu raseri i ansiktene. Jeg så deretter opp til hvor foreldrene mine satt, og de stirret på bildet mitt som om blikk alene kunne sette ting i brann.
Jeg smilte til dem før jeg snudde meg for å møte motstanderen min, alt annet falt bort bortsett fra det som var her på denne plattformen. Jeg tok av meg skjørtet og cardiganen. Stående i bare tanktoppen og capribuksene, gikk jeg inn i en kampstilling og ventet på signalet for å starte -- Å kjempe, å bevise, og ikke skjule meg selv lenger.
Dette kom til å bli gøy. Tenkte jeg, med et smil om munnen.
Denne boken "Heartsong" inneholder to bøker "Werewolf’s Heartsong" og "Witch’s Heartsong"
Kun for voksne: Inneholder moden språkbruk, sex, misbruk og vold
Luna på flukt - Jeg stjal Alphas sønner
Neste morgen, når klarheten vender tilbake, avviser Elena Alfa Axton. Rasende over hennes avvisning, lekker han en skandaløs video for å ødelegge henne. Når videoen blir offentlig, støter faren henne ut av flokken. Alfa Axton tror det vil tvinge henne tilbake til ham fordi hun ikke har noe annet sted å gå.
Lite vet han at Elena er sta og nekter å bøye seg for noen Alfa, spesielt ikke mannen hun avviste. Han vil ha sin Luna og vil ikke stoppe for noe for å få henne. Avskyet over at hennes egen partner kunne forråde henne, rømmer hun. Det er bare ett problem: Elena er gravid, og hun har nettopp stjålet Alfaens sønner.
Tropes & Triggers: Hevn, graviditet, mørk romantikk, tvang, kidnapping, stalker, voldtekt (ikke av hovedpersonen), psyko Alfa, fangenskap, sterk kvinnelig hovedperson, possessiv, grusom, dominerende, Alfa-drittsekk, dampende. Fra filler til rikdom, fiender til elskere. BXG, graviditet, Rømt Luna, mørk, Rogue Luna, besatt, grusom, vridd. Uavhengig kvinne, Alfa-kvinne.
Å Bo Med Spilleren
Den andre komplikasjonen i livet hennes er en hemmelighet som involverer Dylan Emerton.
Det absurde er at Camilla er tvunget til å flytte inn i Dylans hus, alternativet er å være hjemløs.
Å være så nær ham er nytteløst; Camilla tenker tilbake på fortiden. Hans berøring. Smerten som fulgte. Men Dylan gjør det ikke. Ikke det minste.
Hvor lang tid vil det ta før fortiden fanger dem? Og hva godt er den ubenektelige tiltrekningen til hverandre?
Barnepass for milliardærens barn
Vil Grace klare å fokusere på å passe hans fem år gamle barn? Eller vil hun bli distrahert og intenst viklet inn med den uimotståelige Dominic Powers?
Krevd av min brors beste venner
DET VIL VÆRE MM, MF, og MFMM sex
22 år gamle Alyssa Bennett vender tilbake til sin lille hjemby, på flukt fra sin voldelige ektemann med deres syv måneder gamle datter, Zuri. Uten mulighet til å kontakte broren sin, må hun motvillig be om hjelp fra hans drittsekk av bestevenner - til tross for deres historie med å plage henne. King, håndheveren i brorens motorsykkelgjeng, Crimson Reapers, er fast bestemt på å knekke henne. Nikolai har som mål å gjøre henne til sin egen, og Mason, alltid en tilhenger, er bare glad for å være med på moroa. Mens Alyssa navigerer de farlige dynamikkene blant brorens venner, må hun finne en måte å beskytte seg selv og Zuri på, samtidig som hun oppdager mørke hemmeligheter som kan forandre alt.
Herr Ryan
Han kom nærmere med et mørkt og sultent uttrykk,
så nær,
hendene hans nådde ansiktet mitt, og han presset kroppen sin mot min.
Munnen hans tok min ivrig, litt uhøflig.
Tungen hans gjorde meg andpusten.
"Hvis du ikke blir med meg, skal jeg ta deg her og nå," hvisket han.
Katherine beholdt jomfrudommen sin i flere år, selv etter at hun fylte 18. Men en dag møtte hun en ekstremt seksuell mann, Nathan Ryan, på klubben. Han hadde de mest forførende blå øynene hun noen gang hadde sett, en veldefinert hake, nesten gyllent blondt hår, fyldige lepper, perfekt formet, og det mest fantastiske smilet, med perfekte tenner og de forbannede smilehullene. Utrolig sexy.
Hun og han hadde en vakker og het en-natts affære...
Katherine trodde hun kanskje ikke ville møte mannen igjen.
Men skjebnen har en annen plan.
Katherine er i ferd med å ta jobben som assistent for en milliardær som eier et av de største selskapene i landet og er kjent for å være en erobrer, autoritær og fullstendig uimotståelig mann. Han er Nathan Ryan!
Vil Kate klare å motstå sjarmen til denne attraktive, mektige og forførende mannen?
Les for å vite om et forhold revet mellom sinne og den ukontrollerbare lysten etter nytelse.
Advarsel: R18+, Kun for voksne lesere.
Falt for pappas venn
"Ri meg, Angel." Han kommanderer, pesende, mens han guider hoftene mine.
"Sett den inn i meg, vær så snill..." Jeg ber, biter ham i skulderen, prøver å kontrollere den behagelige følelsen som tar over kroppen min mer intenst enn noen orgasme jeg har følt alene. Han bare gnir pikken sin mot meg, og følelsen er bedre enn noe jeg har klart å gi meg selv.
"Hold kjeft." Sier han hest, graver fingrene enda hardere inn i hoftene mine, guider måten jeg rir på fanget hans raskt, glir min våte åpning og får klitoris til å gni mot hans ereksjon.
"Hah, Julian..." Navnet hans slipper ut med et høyt stønn, og han løfter hoftene mine med ekstrem letthet og drar meg ned igjen, lager en hul lyd som får meg til å bite leppene. Jeg kunne føle hvordan tuppen av pikken hans farlig møtte åpningen min...
Angelee bestemmer seg for å frigjøre seg selv og gjøre hva hun vil, inkludert å miste jomfrudommen etter å ha tatt kjæresten sin gjennom fire år i å sove med bestevenninnen hennes i leiligheten hans. Men hvem kunne være det beste valget, om ikke farens beste venn, en suksessfull mann og en overbevist ungkar?
Julian er vant til å ha flørter og one-night stands. Mer enn det, han har aldri vært forpliktet til noen, eller fått hjertet sitt vunnet. Og det ville gjort ham til den beste kandidaten... hvis han var villig til å akseptere Angelees forespørsel. Men hun er bestemt på å overbevise ham, selv om det betyr å forføre ham og rote fullstendig med hodet hans. ... "Angelee?" Han ser på meg forvirret, kanskje er uttrykket mitt forvirret. Men jeg bare åpner leppene, sier sakte, "Julian, jeg vil at du skal knulle meg."
Aldersgrense: 18+
Skjebnens Hender
Du vet hva de sier om å lage planer?
"Du lager planer, og Gud ler."
Eksens fristelse: Administrerende direktørs bønn om gjengifte
(Jeg anbefaler på det sterkeste en fengslende bok som jeg ikke klarte å legge fra meg på tre dager og netter. Den er utrolig engasjerende og et must å lese. Tittelen på boken er "Lett skilsmisse, vanskelig gjengifte". Du kan finne den ved å søke etter den i søkefeltet.)
Parret med min eks' Lycan-konge far
Graces verden ble snudd på hodet da hennes partner valgte en annen, og knuste båndet deres. Hun ble den første skilte She-Alpha i varulvens historie. Nå navigerer hun de røffe bølgene av singellivet, og nesten havner i armene til sin eksmanns far, den kjekke og gåtefulle Lykan-kongen, på sin 30-årsdag!
Tenk deg dette: en avslappet lunsj med Lykan-kongen blir avbrutt av hennes foraktelige eks som viser frem sin nye partner. Hans hånlige ord ekko fortsatt, "Vi kommer ikke til å bli sammen igjen selv om du ber faren min om å snakke med meg."
Gjør deg klar for en vill tur når Lykan-kongen, kald og rasende, svarer, "Sønn. Kom og møt din mor." Intriger. Drama. Lidenskap. Graces reise har alt. Kan hun reise seg over sine prøvelser og finne sin vei til kjærlighet og aksept i denne spennende sagaen om en kvinne som omdefinerer sin skjebne?
De fire mafia mennene og deres pris
"Kyss tilbake," mumler han, og jeg kjenner grove hender over hele kroppen som gir meg stramme klemmer som en advarsel om å ikke gjøre dem mer sinte. Så jeg gir etter. Jeg begynner å bevege munnen og åpner leppene litt. Jason kaster bort ingen tid på å utforske hver tomme av munnen min med tungen sin. Våre lepper danser tango, hans dominans vinner løpet.
Vi trekker oss unna, puster tungt. Deretter snur Ben hodet mitt mot seg og gjør det samme. Hans kyss er definitivt mykere, men like kontrollerende. Jeg stønner inn i munnen hans mens vi fortsetter å utveksle spytt. Han napper lett i underleppen min med tennene sine når han trekker seg unna. Kai drar i håret mitt, så jeg ser opp, hans store skikkelse tårner over meg. Han bøyer seg ned og krever leppene mine. Han var røff og kraftfull. Charlie fulgte etter og var en blanding. Leppene mine føles hovne, ansiktet mitt føles varmt og rødt, og beina mine føles som gummi. For noen morderiske psykopatiske drittsekker, fy søren kan de kysse.
Aurora har alltid jobbet hardt. Hun vil bare leve livet sitt. Ved en tilfeldighet møtte hun fire mafia menn: Jason, Charlie, Ben og Kai. De er de ultimate dominanter på kontoret, i gatene, og definitivt på soverommet. De får alltid det de vil ha, og DE DELER ALT.
Hvordan vil Aurora tilpasse seg å ha ikke én, men fire mektige menn som viser henne den nytelsen hun bare har drømt om? Hva vil skje når en mystisk person viser interesse for Aurora og ryster opp ting for de beryktede mafia mennene? Vil Aurora endelig underkaste seg og erkjenne sine dypeste ønsker, eller vil hennes uskyld bli ødelagt for alltid?
Å Vinne Arvingen Som Mobbet Meg
Jeg ser opp i hans nydelige grønne øyne, og svaret mitt kommer umiddelbart: "Ja."
"Og tar du, Nathan Edward Ashford, April Lillian Farrah til din lovformelige ektefelle, i gode og onde dager, i sykdom og helse, til døden skiller dere ad?"
Nathan klemmer hånden min og lener seg fremover. Leppene hans berører øret mitt, og en skjelving går nedover ryggen min.
"Du er virkelig dristig, April," hvisker han. "Dristig og illusorisk." Så trekker han seg tilbake og gir meg det bredeste, mest ondskapsfulle smilet jeg noen gang har sett, før han kunngjør til hele kirken: "Jeg. Vil. Heller. Spise. Drit."
Aprils liv er allerede komplisert nok—balansere de overveldende medisinske regningene til lillesøsteren og en stressende studietilværelse etter å ha mistet begge foreldrene. Det siste hun trenger er Nathan Ashford: hennes første kjærlighet, som knuste hjertet hennes og ydmyket henne på videregående, tilbake i livet hennes.
Hun oppdager at Nathan er en av tre arvinger til byens mektigste familie, som lanserer en konkurranse for å finne en brud. April vil absolutt ikke ha noe med det å gjøre—helt til hennes innblandende romkamerat sender inn en søknad for henne.
Plutselig kastet inn i Nathans overdådige verden, må hun navigere sosiale normer, hard konkurranse og urovekkende hemmeligheter. Men den vanskeligste utfordringen? Å møte Nathan igjen og de uavklarte følelsene han vekker i henne.
Vil April komme ut med hjertet i behold—eller vil Nathan ødelegge henne igjen?












