Døtre av Månen

Når jeg går gjennom landsbyen, kan jeg ikke unngå å føle en overveldende stolthet. Perlemånelandsbyen er perfekt uansett hvor mange ganger jeg ser den. De søte butikkene og tesalongene, menneskene som alltid er vennlige, atmosfæren som er innbydende uansett hvor du går.

For meg var livet i denne flokken lykksalig. Vi hadde en sterk Alfa og Luna, Eric og Georgie, og de hadde allerede tre sønner, alle rampete og søte, men det var ingen tvil om at de hadde alfa-blod når de kjempet med hverandre.

For mine søstre og meg hadde dette alltid vært hjemmet vårt. Vi hadde bodd her hele livet, og selv da tragedien rammet med våre foreldres død for fire år siden, ble vi fortsatt tatt vare på og akseptert.

Min søster Artemis tok over som leder for familien vår kort tid etter at dette ble akseptert av de eldste. Hun gikk til sitt første flokkmøte, og det var der hun møtte sin make og flokkens Beta, Ryan. Arti var høy og slank med langt svart hår som rakk rett over korsryggen. Hun hadde naturlig feilfri brun hud, et strålende smil og gjennomtrengende lilla øyne. Det ble bestemt at vi alle skulle flytte inn i flokkens hus etter dette, slik at Arti kunne være med Ryan, og sammen kunne de trene krigerne slik min far pleide å gjøre, og Cynthia og jeg kunne bli tatt vare på.

Min søster Cynthia var lik i bygning som Arti, men håret hennes var rett og nesten hvitt, blondt. Hun hadde kurver på alle de riktige stedene, og hun var også mykere i talen. Hun hadde en mildhet i seg som jeg alltid fant trøst i. Cynthia er flokkens lege, og selv om hun nå bare er 24, er ferdighetene hennes uten sidestykke. Da hun var 21, møtte hun sin make. Dessverre, etter bare ett år sammen, døde han i et angrep fra villfarne ulver som testet grensene våre.

Cynthia følte båndet bryte og klarte ikke å takle det. Det knuste henne, og hun falt i koma i en måned. Arti og jeg forlot henne ikke en gang, vi kunne ikke bære at hun skulle være alene. Da hun våknet, fortalte hun oss hvordan hun møtte månegudinnen og ba henne om å ta bort smerten. Månegudinnen aksepterte, men hun ga Cynthia helbredelsens gave i retur. På grunn av denne ed, kunne Cynthia aldri bli knyttet til en annen, men hun aksepterte gaven, og snart veide båndet med helbredelse tyngre enn tapet hun en gang følte, som lovet.

Det er lett å se hvorfor faren min ville stå ved inngangsdøren når jeg kom hjem fra skolen med dem. De hadde alltid en hale av beundrere som faren min skremte bort med bare et blikk. Sammenlignet med søstrene mine er jeg ikke like høy, men håret mitt er like mørkt og bølgete som Arti sitt, den eneste forskjellen er en stor hvit stripe på venstre side av hodet. Moren min sa alltid at det var fordi jeg ble født på en fullmåne, jeg tror hun bare sa det for å få meg til å føle meg bedre. Jeg er kurvet, men jeg trener også, så jeg antar at jeg er en blanding av begge.

Båndet mitt med søstrene mine er sterkt. Jeg kunne alltid føle følelsene deres stråle fra dem, og jeg vet at de kunne føle mine også. Etter at foreldrene våre døde, var jeg bekymret for at jeg ikke ville føle det lenger, men det ble bare sterkere.

Jeg fortsatte å gå mot flokkens hus da det plutselig gikk opp for meg... om tre uker fyller jeg 21!

21 er alderen når båndet mellom deg og ulven din blir sementert. Jeg har følt tilstedeværelsen av ulven min noen ganger, og lærte bare navnet hennes, Seleste, en gang da jeg var liten og redd midt i et tordenvær, og den andre gangen da søstrene mine og jeg gjemte oss fra kampene og vi følte båndet med foreldrene våre bryte. Seleste trøstet meg og fortalte meg at hun alltid ville være der for meg, men jeg følte også at hjertet hennes brast. Etter hvert som jeg ble eldre, følte jeg henne mer og mer, og nå er hun en del av meg, og vi forbereder oss på den endelige forvandlingen. Når vi forvandler oss om tre uker, vil vi ha fullt akseptert hverandre, og hun vil være en del av meg for alltid. Hun vil føle som jeg gjør og veilede meg.

Det er også alderen hvor du kan finne din make. Noen sier at når du møter dem, føler du at sjelen din er komplett. Det skal være en kjærlighet som ikke kan sammenlignes med noe annet. Det sies at månegudinnen har valgt dem for deg, og dere vil være den perfekte matchen.

Personlig er jeg mer spent på den endelige bindingen med Seleste. Jeg planlegger å bli en av de beste krigerne i flokken. Jeg har trent siden jeg var liten, og det har vært målet mitt å bli en del av alfaens krigere, i fotsporene til moren og faren min. Jeg vil bare gjøre dem stolte av hvem jeg har blitt.