Falsk Dating Alpha Hockey Kaptein
Riley Above Story · Fullført · 130.9k Ord
Introduksjon
Når din eks plager deg for å bli sammen igjen, dukker han opp og sier til eksen din at han skal dra til helvete.
Din eks sier: Jeg vet dette bare er en avtale, og du kan umulig like henne.
Han (kysser deg foran alle): En avtale, som dette?
Kapittel 1
Speilene i Mier'Chelie’s gjør meg ikke en tjeneste. Jeg ser ut som en rotte!
Uker med planlegging, og cardiganermene mine virker litt lange. Hårbåndet jeg tok på gjør ingenting for å temme det bølgete håret mitt. Er Chuck Taylor-kopier greit her?
Kanskje Oliver vil legge merke til innsatsen.
Har han sett tekstmeldingene mine? Klokken er allerede 9:43. Hvis vi spiser og drar i tide, kan vi rekke nyttårsfyrverkeriet…
“Ser frem til at du kommer”—30 minutter siden, ulest.
Jeg kniper øynene sammen. Jeg jobbet hardt for å lære hvordan eyeliner fungerer, så jeg vil ikke ødelegge den, men…
“Ta det med ro, Cynthia… Bare…to minutter til.”
Jeg har allerede satt en tekstpåminnelse. Det er ingen grunn til å bombardere ham.
Det går bra. Bare to minutter til.
Når jeg begynner å åpne baderomsdøren—
“Gå ikke!!”
—nesten slår jeg meg selv i ansiktet med den.
Hvem skriker slik her av alle steder? Jeg får svaret når jeg kikker ut døren.
Jessica Parthow. Hun ser fantastisk ut i sin dypblå kjole. Danseteamet gjør virkelig underverker for bena hennes.
Fyren hun holder fast i ser ikke ut til å merke det eller bry seg.
Alex Hewlett: kaptein på hockeylaget, tilfredsstillende student og notorisk useriøs playboy. Min Oliver går alltid rundt og roser ham. Deres nåværende sesong er en stor suksess takket være ham.
Jeg…bryr meg egentlig ikke om Alex. Selvsagt, han ser ut som et motekatalogbilde gjort levende: lyse bukser, innsatt svart skjorte, rene joggesko.
Men så vidt jeg vet, er han ikke en for forpliktelser. En person som bare har flørter, aldri datet noen jeg vet om.
Selv om Jessica, eh, ikke har fått med seg det. Jeg hørte at hun sendte en tekstmelding til noen og krevde at de “sluttet å prøve å ligge med kjæresten min.” Fra hans telefon til og med.
De to krangler fortsatt så…jeg venter her inne for nå—
Hjertet mitt hopper opp i halsen når telefonen min begynner å bråke.
Ah. 9:45.
Panikk skyller over meg mens jeg prøver å slå den av, men jeg får ikke tak i den før baderomsdøren blir dyttet opp. Jeg snubler bakover og ser opp.
Det er Jessica, plettfri og rasende. Hennes fem fot syv virker fjellstor mot mine fem fot fire.
Å møte blikket hennes er…for mye. Jeg prøver å smyge meg forbi henne, men hånden hennes griper tak i skulderen min.
“Hvem i helvete er du?” Jessica hvisker, neglene hennes graver seg inn mens jeg krymper meg. “Du lyttet til oss nå, ikke sant? Tok en video for å le med venninnene dine?”
“Eh—”
Før jeg rekker å svare, griper en stor hånd den andre skulderen min og trekker meg bort. Jeg stivner, presset mot noen brystmuskler.
“Hei kjære,” sier en sukkersøt stemme. “Hva tok deg så lang tid?”
…Oliver kaller meg ikke ‘kjære’. Denne kroppen er for stor også.
Når jeg ser opp, møter Alexs varme brune øyne mine. Han blunker før han ser tilbake mot Jessica.
“…Hva er det blikket for? Du vet jeg ikke er en som dater. Jeg ville bare ha det gøy, men… Det er ikke morsomt lenger. Ser deg.”
Så blir jeg ført bort. Ørene mine er for fulle av bomull til å forstå helt hva Alex sier til meg.
Var hendene hans alltid så store? Så sterke? Han er som en skruestikke.
Jeg innser først hvor langt vi har gått når en vindpust blåser mot ansiktet mitt… Når kom vi nedover gaten?
“…Ok, hun drar. Takk og lov—”
Jeg vrir meg ut av armene hans med en gang, nesten dunker hodet mitt i den snødekte bakken. Når jeg gir ham et blikk jeg håper er skremmende, bare løfter han hendene som om han konfronterer et redd rådyr.
“Hei, ja, beklager det. Jess var på vei til å hoppe ned i halsen min.” Jeg føler øynene hans gli opp og ned over kroppen min. “Du var til stor hjelp, skjønt. Kan jeg få nummeret ditt? Jeg skal gjøre opp for dette.”
Det tar meg et øyeblikk å prosessere hva han sa, så bobler irritasjonen i brystet mitt. Brukte han ikke nettopp meg for å diss Jessica?
“…Ingen grunn.”
Jeg snubler forbi ham, på vei tilbake til restauranten. Uansett, jeg skal tilbake. Jeg vil bare vente på Oliver.
Men joggeskoene hans tar igjen ved siden av meg.
"Jeg mener det, jeg er virkelig lei meg for det! Helt ærlig... Venter du egentlig på noen?" Han slipper ut et fnys. "Klokka er nesten 10. Ingen ordentlig kjæreste ville vært sen på en dag som denne."
Jeg stopper opp og snur meg mot ham. Med en viss anstrengelse, tvinger jeg kjeven til å slappe av.
"Noen som bruker tilfeldige jenter på innfall burde holde kjeft. Han er tusen ganger bedre enn deg."
Alex hever øyenbrynene mens han ser på meg igjen.
"...Du er mer krydret enn du ser ut." Han begynner å smile, og stikker hendene i lommene. "Redmond videregående, ikke sant? Kjenner jeg din perfekte prinsen?"
"Oliver er—"
Ah.
Vår seks måneders jubileum er i dag, men nesten ingen vet det. Oliver liker ikke skoleprat, og jeg er fornøyd så lenge han er det. Men...
Jeg stopper meg selv, og ser opp på Alex, håper han ikke kjenner navnet. Men selvfølgelig gjør han det, de tykke svarte øyenbrynene hevet i overraskelse.
Smilet hans blir lekent, så jeg prøver å gjøre ansiktet mitt så steinhardt som mulig.
"Oliver Oakley? Ja... stor ressurs for laget. En skikkelig morsom fyr." Han gisper, og jeg rykker litt til. "Når vi snakker om moro, Gunther har fest mens foreldrene hans er borte. Stikk innom. Du kan se noe morsomt."
…Den kalde vinterluften minner meg fast på at jeg bare har på meg en cardigan. Jeg krysser armene rundt meg selv og bestemmer meg for å flykte i stedet for å gruble over hans forslag.
Alex roper etter meg. "Husk! 8293 Harvey vei!"
Jeg svarer ikke. Det er ikke nødvendig.
— — —
Jeg sender melding til Oliver klokka 21:52.
Så 22:10.
22:35.
22:55.
Klokka 23 står jeg i snøen utenfor den nå stengte restauranten, med mine halvspiste brødpinner i en take-away boks under armen. Magen min rumler av sult.
Har... Oliver latt meg stå her?
Nei, det kunne han ikke ha gjort. Kanskje han bare er opptatt.
Hva som helst kunne ha skjedd. Telefonbatteriet hans kunne ha dødd, eller han kunne ha vært i en bilulykke og ikke kunne svare. Eller kanskje...
Nei.
Hvis Oliver skulle på en fest, ville han fortalt meg det. Jeg trenger ikke å oppføre meg som Jessica. Greit nok, Oliver og jeg dater faktisk, men likevel.
...Vel. Det er ikke som om jeg ikke kan stikke innom. Jeg kjenner ikke Gunther så godt, men kanskje han vet hvor Oliver er.
Det er vel greit å sjekke... ikke sant?
Jeg skal bare se om han er der, det er alt.
Ved ankomst, ser jeg med en gang bilen hans blant de andre.
Lysene inne og musikken er… mye. Det er så mange folk, jeg blir klemt bare ved å gå inn. Det svir på en måte.
Mens jeg snubler over flisene, finner jeg Gunther der, en hengslete brunette slengt i en stol med en billig spritflaske slapp i hånden.
"Hei..."
Gunther blunker sakte mot meg som om jeg er en luftspeiling. Kanskje jeg ser ut som en. Håret mitt er overalt nå.
Jeg prøver å dra ord fra den tørkende betongen i hjernen min.
"Uhm... ah... Oliver. Vet du, uhm... Hvor han er?"
Han myser mot meg. "Hva?"
Musikken er for høy. Så jeg prøver å snakke høyere, men han hører meg ikke. Jeg prøver igjen, og det går ikke.
"Jeg sa! Vet du hvor Oliver er?!"
Halsen min føles rå som jeg skriker. Det er svette som renner nedover ryggen min.
"Åh. Faen, du trengte ikke å rope," huffer Gunther. "Han sover oppe."
Lettelsen skyller over meg umiddelbart.
Hvor er trappen? Bare finn trappen. Soverommet er oppe.
Når jeg får øye på det første trinnet, kryper jeg meg gjennom mengden. Jeg vil bare ha dem vekk fra meg.
Når jeg kommer opp til andre etasje...
Det er roligere, tror jeg. Jeg kan ikke høre forbi summingen nede, ringingen i ørene mine, og min egen pesing.
Men jeg vet han er her. Jeg kan føle ham, mitt ledende lys. Oliver er her.
Jeg vet han er bak den første døren jeg finner. Sikkert at han hviler.
Jeg skal spørre ham hvorfor han ikke svarte på meldingene mine senere. Jeg vil bare... se ham.
Vite at han er trygg. Bare roe meg ned før jeg drar hjem.
Stemmerne nede teller.
Jeg åpner døren forsiktig, vil ikke vekke ham.
Men han er allerede våken.
Stemmerne jubler.
Oliver ligger i sengen.
Han ligger under dyna, kysser en jente med nakne skuldre.
Siste Kapitler
#100 Kapittel 100
Sist Oppdatert: 5/8/2025#99 Kapittel 99
Sist Oppdatert: 5/8/2025#98 Kapittel 98
Sist Oppdatert: 5/8/2025#97 Kapittel 97
Sist Oppdatert: 5/8/2025#96 Kapittel 96
Sist Oppdatert: 5/8/2025#95 Kapittel 95
Sist Oppdatert: 5/8/2025#94 Kapittel 94
Sist Oppdatert: 5/8/2025#93 Kapittel 93
Sist Oppdatert: 5/8/2025#92 Kapittel 92
Sist Oppdatert: 5/8/2025#91 Kapittel 91
Sist Oppdatert: 5/8/2025
Du Kan Lide Dette 😍
Cherry og milliardæren
Cherry er en ung, suksessfull blond stripper hvis verden forandrer seg når hun møter en velstående nigerianer ved navn Malcolm Balogun. Han ansetter henne som sin personlige eskorte under sin forretningsreise, og ikke lenge etter begynner de å bli seksuelt tiltrukket av hverandre.
Cherrys policy er å aldri bli seksuelt involvert med sine klienter, men Malcolms gåtefulle vesen trekker henne som en magnet, og hans erfaring i kunsten av seksuell nytelse blir en rus hun ikke kan få nok av.
Han tok den ene hånden og beveget den rundt låret mitt og innenfor den åpne bunnen av kjolen min. Mens han gjorde dette, brøt han aldri øyekontakten; det var nesten som om øynene hans var grunnen til at jeg ikke kunne bevege meg, grunnen til at jeg ikke kunne puste, grunnen til at jeg ikke ville dra, agnet som fikk meg til å drukne og stimulansen som fikk libidoen min til å stige. Halsen min var så tørr og stram, men det var ingenting tørt med katten mellom beina mine. Hånden hans begynte å gli oppover denne gangen, sakte nærme seg den bankende vaginaen min, fylle meg med forventning og et umettelig behov for å føle ham berøre meg der nede.
Fire eller Død
"Ja."
"Jeg beklager å måtte fortelle deg dette, men han klarte det ikke." Legen ser på meg med et medfølende blikk.
"T-takk." Jeg sier med en skjelvende pust.
Min far var død, og mannen som drepte ham sto rett ved siden av meg i dette øyeblikket. Selvfølgelig kunne jeg ikke fortelle noen dette, for da ville jeg bli ansett som en medskyldig for å vite hva som hadde skjedd og ikke gjøre noe. Jeg var atten år og kunne risikere fengsel hvis sannheten noen gang kom ut.
For ikke lenge siden prøvde jeg bare å komme meg gjennom siste året på videregående og komme meg ut av denne byen for godt, men nå har jeg ingen anelse om hva jeg skal gjøre. Jeg var nesten fri, og nå ville jeg være heldig om jeg klarte en dag til uten at livet mitt fullstendig falt fra hverandre.
"Du er med oss, nå og for alltid." Hans varme pust sa mot øret mitt og sendte en skjelving nedover ryggen min.
De hadde meg i sitt faste grep nå, og livet mitt avhang av dem. Hvordan ting kom til dette punktet er vanskelig å si, men her var jeg...en foreldreløs...med blod på hendene...bokstavelig talt.
Helvete på jord er den eneste måten jeg kan beskrive livet jeg har levd.
Å få hver bit av sjelen min revet bort hver eneste dag, ikke bare av min far, men av fire gutter kalt De Mørke Englene og deres tilhengere.
Å bli plaget i tre år er omtrent alt jeg kan tåle, og uten noen på min side vet jeg hva jeg må gjøre...jeg må komme meg ut på den eneste måten jeg vet hvordan, Døden betyr fred, men ting er aldri så enkle, spesielt når de samme guttene som ledet meg til kanten er de som ender opp med å redde livet mitt.
De gir meg noe jeg aldri trodde var mulig...hevn servert død. De har skapt et monster, og jeg er klar til å brenne verden ned.
Modent innhold! Omtale av narkotika, vold, selvmord. Anbefales for 18+. Reverse Harem, fra mobber til elsker.
Kongen av Underverdenen
Men en skjebnesvanger dag dukket Underverdenens konge opp foran meg og reddet meg fra klørne til den mektigste mafiabossens sønn. Med sine dype blå øyne festet på mine, snakket han mykt: "Sephie... kort for Persefone... Underverdenens dronning. Endelig har jeg funnet deg." Forvirret av hans ord, stotret jeg frem et spørsmål, "U..unnskyld? Hva betyr det?"
Men han bare smilte til meg og strøk håret mitt bort fra ansiktet med milde fingre: "Du er trygg nå."
Sephie, oppkalt etter Underverdenens dronning, Persefone, oppdager raskt hvordan hun er bestemt til å oppfylle sin navnesøsters rolle. Adrik er Underverdenens konge, sjefen over alle sjefer i byen han styrer.
Hun var en tilsynelatende normal jente, med en normal jobb, inntil alt forandret seg en natt da han gikk gjennom inngangsdøren og livet hennes endret seg brått. Nå befinner hun seg på feil side av mektige menn, men under beskyttelse av den mektigste blant dem.
Byens Spotlight: Den Skjulte Kona til CEO
Fire år senere kom tvillingene tilbake til landet og bemerket foraktelig: "Hva hjelper det å være kjekk? En ubrukelig feiging som deg fortjener ikke vår mamma!"
Desperat etter å vinne dem tilbake, begynte han å trygle frenetisk: "Babyer, jeg er lei meg. Alt var min feil!"
Sterkere
Jeg hadde aldri forventet ham...
Å bli velsignet med en sjelevenn er også en sjelden ting. Jeg så ham for første gang under turneringen. Han hadde kommet sent og sendt gaver på forhånd som en unnskyldning for sin respektløshet. Jeg må innrømme at jeg var fascinert av hans handlinger.
Da jeg så ham, kunne jeg ikke la være å skrike for å stoppe kampen. Jeg skulle egentlig forbli skjult under matchen. Jeg skulle også opptre upartisk.
Men igjen, jeg skulle ikke finne min sjelevenn under dette.
Jeg gikk gjennom den tause folkemengden. Jeg måtte være nær ham som jeg måtte puste. Dette roet alle mine frykter for bedrag og svik. Han var bundet til meg av gudinnen selv, laget for meg og jeg for ham. Øynene mine kunne ikke tas fra ham. Jeg visste nå at livet mitt var trygt og at vi ville elske sterkt.
Gudinne hjelpe de som prøver å skille oss.
Sangen i Alfaens Hjerte
Alora har blitt hatet av familien sin siden fødselen. Familiens favorittaktivitet er å torturere henne.
Etter å ha fylt atten blir hun avvist av sin skjebnebestemte partner, som viser seg å være kjæresten til hennes eldre søster.
Ved å bryte lenkene som bandt kreftene hennes, blir Alora frigjort fra familien som hater henne, og får en ny familie.
Når en gammel venn og beskytter av henne vender hjem for å ta sin plass som neste Alfa av Alfaene, blir Aloras liv nok en gang forandret til det bedre når han sier de skjebnesvangre ordene: "Partner."
Fangenes Prinsesse
-Advarsel: Seksuelt innhold-
Isabelle er den førstefødte datteren til prins Kaiden. Hennes drøm er å følge i farens fotspor. Men hun kan ikke konkurrere med sine kullsøsken. For å gjøre vondt verre, kan hun ikke finne sin sjelevenn. Det virker som om alt peker på at hun må gjøre noe hun aldri har gjort før: forlate flokken. Men kan hun håndtere hvem hun finner? Kan hun temme en ulv fra villmarken?
Utdrag
Han så nå på meg med et blikk jeg ikke kunne tolke, men jeg følte meg som et bytte. "Lille prinsesse, du er i brunst." Sa han med et mykt knurr. Brunst? Ingen ulv jeg noen gang hadde møtt hadde det.
"Det er umulig... det er noe menneskene har funnet på." Sa jeg, og rygget litt unna. Jeg kjente våtheten fra kjernen min renne nedover beinet, og lukten av opphisselse var umiskjennelig. Han knurret lavt, og la sakte hjorteskinnet på stubben. Han spaserte over til meg med en selvsikker, dominerende gange. Han så ut som den Alfaen han var. Kraftfull. Bestemt...selvsikker. Det satte meg i en transe. Musklene hans spente seg med hver bevegelse, og øynene hans var fokusert på brystene mine. De stivnet. Jeg burde ha sett bort. Jeg burde ha dekket til de skammelige kroppslige reaksjonene mine, knapt dekket av den tynne kjolen min, men det gjorde jeg ikke.
"Hvis det var umulig, ville jeg ikke ønsket deg så sterkt, min lille villblomst." Sa han og la fingeren under haken min, løftet hodet mitt opp. Han var så nær nå at jeg kunne føle kroppsvarmen hans i den kalde morgenduggen, men det var ikke lenger noen kulde i luften.
De fire mafia mennene og deres pris
"Kyss tilbake," mumler han, og jeg kjenner grove hender over hele kroppen som gir meg stramme klemmer som en advarsel om å ikke gjøre dem mer sinte. Så jeg gir etter. Jeg begynner å bevege munnen og åpner leppene litt. Jason kaster bort ingen tid på å utforske hver tomme av munnen min med tungen sin. Våre lepper danser tango, hans dominans vinner løpet.
Vi trekker oss unna, puster tungt. Deretter snur Ben hodet mitt mot seg og gjør det samme. Hans kyss er definitivt mykere, men like kontrollerende. Jeg stønner inn i munnen hans mens vi fortsetter å utveksle spytt. Han napper lett i underleppen min med tennene sine når han trekker seg unna. Kai drar i håret mitt, så jeg ser opp, hans store skikkelse tårner over meg. Han bøyer seg ned og krever leppene mine. Han var røff og kraftfull. Charlie fulgte etter og var en blanding. Leppene mine føles hovne, ansiktet mitt føles varmt og rødt, og beina mine føles som gummi. For noen morderiske psykopatiske drittsekker, fy søren kan de kysse.
Aurora har alltid jobbet hardt. Hun vil bare leve livet sitt. Ved en tilfeldighet møtte hun fire mafia menn: Jason, Charlie, Ben og Kai. De er de ultimate dominanter på kontoret, i gatene, og definitivt på soverommet. De får alltid det de vil ha, og DE DELER ALT.
Hvordan vil Aurora tilpasse seg å ha ikke én, men fire mektige menn som viser henne den nytelsen hun bare har drømt om? Hva vil skje når en mystisk person viser interesse for Aurora og ryster opp ting for de beryktede mafia mennene? Vil Aurora endelig underkaste seg og erkjenne sine dypeste ønsker, eller vil hennes uskyld bli ødelagt for alltid?
Falt for pappas venn
"Ri meg, Angel." Han kommanderer, pesende, mens han guider hoftene mine.
"Sett den inn i meg, vær så snill..." Jeg ber, biter ham i skulderen, prøver å kontrollere den behagelige følelsen som tar over kroppen min mer intenst enn noen orgasme jeg har følt alene. Han bare gnir pikken sin mot meg, og følelsen er bedre enn noe jeg har klart å gi meg selv.
"Hold kjeft." Sier han hest, graver fingrene enda hardere inn i hoftene mine, guider måten jeg rir på fanget hans raskt, glir min våte åpning og får klitoris til å gni mot hans ereksjon.
"Hah, Julian..." Navnet hans slipper ut med et høyt stønn, og han løfter hoftene mine med ekstrem letthet og drar meg ned igjen, lager en hul lyd som får meg til å bite leppene. Jeg kunne føle hvordan tuppen av pikken hans farlig møtte åpningen min...
Angelee bestemmer seg for å frigjøre seg selv og gjøre hva hun vil, inkludert å miste jomfrudommen etter å ha tatt kjæresten sin gjennom fire år i å sove med bestevenninnen hennes i leiligheten hans. Men hvem kunne være det beste valget, om ikke farens beste venn, en suksessfull mann og en overbevist ungkar?
Julian er vant til å ha flørter og one-night stands. Mer enn det, han har aldri vært forpliktet til noen, eller fått hjertet sitt vunnet. Og det ville gjort ham til den beste kandidaten... hvis han var villig til å akseptere Angelees forespørsel. Men hun er bestemt på å overbevise ham, selv om det betyr å forføre ham og rote fullstendig med hodet hans. ... "Angelee?" Han ser på meg forvirret, kanskje er uttrykket mitt forvirret. Men jeg bare åpner leppene, sier sakte, "Julian, jeg vil at du skal knulle meg."
Aldersgrense: 18+
En å elske en å misbruke
Det er da jeg ser det. En enorm, solid svart ulv, som står over meg med ansiktet sitt bare noen centimeter fra mitt. Jeg kjenner den varme pusten hans på meg, og ser de blottede tennene mens jeg kjemper for å puste. Den varme tungen hans slikker opp langs siden av halsen min, og kroppen min skjelver mens frykten skyller over meg og hjertet hamrer i brystet. Jeg rykker til, noe som får ham til å brøle høyt og slå kroppen min ned med de store potene sine. Han dykker ned mot skjeden min, og den varme, flate tungen hans glir over varmen min og får meg til å vri meg.
Jo mer jeg beveger meg, desto hardere holder han meg, og klørne hans graver seg inn i magen min. Jeg stønner og bøyer ryggen når jeg igjen kjenner tungen hans gli inn i meg. Jeg hører Emily skrike igjen, noe som tar meg på senga, men jeg kan ikke bryte ut av transe mens den vakre ulven fortsetter sin dans. Jeg vrir meg mot ham, og han slikker og napper i den hovne knoppen min. Jeg åpner øynene og ser en nydelig mann med mørkegrått hår stående over meg, som ser på meg med et djevelsk smil. Legendene hadde rett, tenker jeg for meg selv, og føler ingenting annet enn lykke. Dette er akkurat den frigjøringen jeg trengte.
To unge damer bestemmer seg en natt for å ofre seg til ulvene.
De våkner begge opp i to forskjellige flokker.
Alison får en god alfa som gjør henne til sin make, mens Emily får en ond alfa som misbruker henne og lar flokken sin misbruke henne.
Alison leter etter Emily uten å vite om hun er i live eller ikke, mens Emily holdes fanget og planlegger sin flukt.
Rømmer Emily? Eller ender hun opp død? Blir jentene noen gang gjenforent?
Fløyelskjedene
"Sånn ja, slipp deg løs, Lina," hvisket Ryker, pusten hans varm mot huden hennes. "La meg vise deg nytelsen av underkastelse."
Ryker plasserte henne på sengen, håndleddene hennes var forsiktig bundet med fløyelslenker, kroppen hennes eksponert og sårbar. Han kysset en sti nedover kroppen hennes, tungen hans tegnet sirkler rundt navlen hennes, og fikk henne til å vri seg i forventning. Fingrene hans skilte forsiktig leppene hennes, pusten hans varm mot hennes sensitive kjøtt.
Den døde kona vender tilbake med tvillinger
Etter å ha overlevd en urettmessig fengsling, oppdro jeg guttene alene i utlandet. Nå er jeg hjemme igjen og søker ro. Men eksmannen min, Benjamin, har funnet oss og forlanger at vi blir. Tvillingene mine forakter ham. De nekter å godta mannen som forlot oss.
Når gamle løgner om brannen og Olivias intriger begynner å rakne, blir jeg revet i to. Skal jeg klamre meg til hatet som har holdt meg oppe, eller våge å gi kjærligheten en ny sjanse?
