Falsk Dating Alpha Hockey Kaptein
Riley Above Story · Fullført · 130.9k Ord
Introduksjon
Når din eks plager deg for å bli sammen igjen, dukker han opp og sier til eksen din at han skal dra til helvete.
Din eks sier: Jeg vet dette bare er en avtale, og du kan umulig like henne.
Han (kysser deg foran alle): En avtale, som dette?
Kapittel 1
Speilene i Mier'Chelie’s gjør meg ikke en tjeneste. Jeg ser ut som en rotte!
Uker med planlegging, og cardiganermene mine virker litt lange. Hårbåndet jeg tok på gjør ingenting for å temme det bølgete håret mitt. Er Chuck Taylor-kopier greit her?
Kanskje Oliver vil legge merke til innsatsen.
Har han sett tekstmeldingene mine? Klokken er allerede 9:43. Hvis vi spiser og drar i tide, kan vi rekke nyttårsfyrverkeriet…
“Ser frem til at du kommer”—30 minutter siden, ulest.
Jeg kniper øynene sammen. Jeg jobbet hardt for å lære hvordan eyeliner fungerer, så jeg vil ikke ødelegge den, men…
“Ta det med ro, Cynthia… Bare…to minutter til.”
Jeg har allerede satt en tekstpåminnelse. Det er ingen grunn til å bombardere ham.
Det går bra. Bare to minutter til.
Når jeg begynner å åpne baderomsdøren—
“Gå ikke!!”
—nesten slår jeg meg selv i ansiktet med den.
Hvem skriker slik her av alle steder? Jeg får svaret når jeg kikker ut døren.
Jessica Parthow. Hun ser fantastisk ut i sin dypblå kjole. Danseteamet gjør virkelig underverker for bena hennes.
Fyren hun holder fast i ser ikke ut til å merke det eller bry seg.
Alex Hewlett: kaptein på hockeylaget, tilfredsstillende student og notorisk useriøs playboy. Min Oliver går alltid rundt og roser ham. Deres nåværende sesong er en stor suksess takket være ham.
Jeg…bryr meg egentlig ikke om Alex. Selvsagt, han ser ut som et motekatalogbilde gjort levende: lyse bukser, innsatt svart skjorte, rene joggesko.
Men så vidt jeg vet, er han ikke en for forpliktelser. En person som bare har flørter, aldri datet noen jeg vet om.
Selv om Jessica, eh, ikke har fått med seg det. Jeg hørte at hun sendte en tekstmelding til noen og krevde at de “sluttet å prøve å ligge med kjæresten min.” Fra hans telefon til og med.
De to krangler fortsatt så…jeg venter her inne for nå—
Hjertet mitt hopper opp i halsen når telefonen min begynner å bråke.
Ah. 9:45.
Panikk skyller over meg mens jeg prøver å slå den av, men jeg får ikke tak i den før baderomsdøren blir dyttet opp. Jeg snubler bakover og ser opp.
Det er Jessica, plettfri og rasende. Hennes fem fot syv virker fjellstor mot mine fem fot fire.
Å møte blikket hennes er…for mye. Jeg prøver å smyge meg forbi henne, men hånden hennes griper tak i skulderen min.
“Hvem i helvete er du?” Jessica hvisker, neglene hennes graver seg inn mens jeg krymper meg. “Du lyttet til oss nå, ikke sant? Tok en video for å le med venninnene dine?”
“Eh—”
Før jeg rekker å svare, griper en stor hånd den andre skulderen min og trekker meg bort. Jeg stivner, presset mot noen brystmuskler.
“Hei kjære,” sier en sukkersøt stemme. “Hva tok deg så lang tid?”
…Oliver kaller meg ikke ‘kjære’. Denne kroppen er for stor også.
Når jeg ser opp, møter Alexs varme brune øyne mine. Han blunker før han ser tilbake mot Jessica.
“…Hva er det blikket for? Du vet jeg ikke er en som dater. Jeg ville bare ha det gøy, men… Det er ikke morsomt lenger. Ser deg.”
Så blir jeg ført bort. Ørene mine er for fulle av bomull til å forstå helt hva Alex sier til meg.
Var hendene hans alltid så store? Så sterke? Han er som en skruestikke.
Jeg innser først hvor langt vi har gått når en vindpust blåser mot ansiktet mitt… Når kom vi nedover gaten?
“…Ok, hun drar. Takk og lov—”
Jeg vrir meg ut av armene hans med en gang, nesten dunker hodet mitt i den snødekte bakken. Når jeg gir ham et blikk jeg håper er skremmende, bare løfter han hendene som om han konfronterer et redd rådyr.
“Hei, ja, beklager det. Jess var på vei til å hoppe ned i halsen min.” Jeg føler øynene hans gli opp og ned over kroppen min. “Du var til stor hjelp, skjønt. Kan jeg få nummeret ditt? Jeg skal gjøre opp for dette.”
Det tar meg et øyeblikk å prosessere hva han sa, så bobler irritasjonen i brystet mitt. Brukte han ikke nettopp meg for å diss Jessica?
“…Ingen grunn.”
Jeg snubler forbi ham, på vei tilbake til restauranten. Uansett, jeg skal tilbake. Jeg vil bare vente på Oliver.
Men joggeskoene hans tar igjen ved siden av meg.
"Jeg mener det, jeg er virkelig lei meg for det! Helt ærlig... Venter du egentlig på noen?" Han slipper ut et fnys. "Klokka er nesten 10. Ingen ordentlig kjæreste ville vært sen på en dag som denne."
Jeg stopper opp og snur meg mot ham. Med en viss anstrengelse, tvinger jeg kjeven til å slappe av.
"Noen som bruker tilfeldige jenter på innfall burde holde kjeft. Han er tusen ganger bedre enn deg."
Alex hever øyenbrynene mens han ser på meg igjen.
"...Du er mer krydret enn du ser ut." Han begynner å smile, og stikker hendene i lommene. "Redmond videregående, ikke sant? Kjenner jeg din perfekte prinsen?"
"Oliver er—"
Ah.
Vår seks måneders jubileum er i dag, men nesten ingen vet det. Oliver liker ikke skoleprat, og jeg er fornøyd så lenge han er det. Men...
Jeg stopper meg selv, og ser opp på Alex, håper han ikke kjenner navnet. Men selvfølgelig gjør han det, de tykke svarte øyenbrynene hevet i overraskelse.
Smilet hans blir lekent, så jeg prøver å gjøre ansiktet mitt så steinhardt som mulig.
"Oliver Oakley? Ja... stor ressurs for laget. En skikkelig morsom fyr." Han gisper, og jeg rykker litt til. "Når vi snakker om moro, Gunther har fest mens foreldrene hans er borte. Stikk innom. Du kan se noe morsomt."
…Den kalde vinterluften minner meg fast på at jeg bare har på meg en cardigan. Jeg krysser armene rundt meg selv og bestemmer meg for å flykte i stedet for å gruble over hans forslag.
Alex roper etter meg. "Husk! 8293 Harvey vei!"
Jeg svarer ikke. Det er ikke nødvendig.
— — —
Jeg sender melding til Oliver klokka 21:52.
Så 22:10.
22:35.
22:55.
Klokka 23 står jeg i snøen utenfor den nå stengte restauranten, med mine halvspiste brødpinner i en take-away boks under armen. Magen min rumler av sult.
Har... Oliver latt meg stå her?
Nei, det kunne han ikke ha gjort. Kanskje han bare er opptatt.
Hva som helst kunne ha skjedd. Telefonbatteriet hans kunne ha dødd, eller han kunne ha vært i en bilulykke og ikke kunne svare. Eller kanskje...
Nei.
Hvis Oliver skulle på en fest, ville han fortalt meg det. Jeg trenger ikke å oppføre meg som Jessica. Greit nok, Oliver og jeg dater faktisk, men likevel.
...Vel. Det er ikke som om jeg ikke kan stikke innom. Jeg kjenner ikke Gunther så godt, men kanskje han vet hvor Oliver er.
Det er vel greit å sjekke... ikke sant?
Jeg skal bare se om han er der, det er alt.
Ved ankomst, ser jeg med en gang bilen hans blant de andre.
Lysene inne og musikken er… mye. Det er så mange folk, jeg blir klemt bare ved å gå inn. Det svir på en måte.
Mens jeg snubler over flisene, finner jeg Gunther der, en hengslete brunette slengt i en stol med en billig spritflaske slapp i hånden.
"Hei..."
Gunther blunker sakte mot meg som om jeg er en luftspeiling. Kanskje jeg ser ut som en. Håret mitt er overalt nå.
Jeg prøver å dra ord fra den tørkende betongen i hjernen min.
"Uhm... ah... Oliver. Vet du, uhm... Hvor han er?"
Han myser mot meg. "Hva?"
Musikken er for høy. Så jeg prøver å snakke høyere, men han hører meg ikke. Jeg prøver igjen, og det går ikke.
"Jeg sa! Vet du hvor Oliver er?!"
Halsen min føles rå som jeg skriker. Det er svette som renner nedover ryggen min.
"Åh. Faen, du trengte ikke å rope," huffer Gunther. "Han sover oppe."
Lettelsen skyller over meg umiddelbart.
Hvor er trappen? Bare finn trappen. Soverommet er oppe.
Når jeg får øye på det første trinnet, kryper jeg meg gjennom mengden. Jeg vil bare ha dem vekk fra meg.
Når jeg kommer opp til andre etasje...
Det er roligere, tror jeg. Jeg kan ikke høre forbi summingen nede, ringingen i ørene mine, og min egen pesing.
Men jeg vet han er her. Jeg kan føle ham, mitt ledende lys. Oliver er her.
Jeg vet han er bak den første døren jeg finner. Sikkert at han hviler.
Jeg skal spørre ham hvorfor han ikke svarte på meldingene mine senere. Jeg vil bare... se ham.
Vite at han er trygg. Bare roe meg ned før jeg drar hjem.
Stemmerne nede teller.
Jeg åpner døren forsiktig, vil ikke vekke ham.
Men han er allerede våken.
Stemmerne jubler.
Oliver ligger i sengen.
Han ligger under dyna, kysser en jente med nakne skuldre.
Siste Kapitler
#100 Kapittel 100
Sist Oppdatert: 5/8/2025#99 Kapittel 99
Sist Oppdatert: 5/8/2025#98 Kapittel 98
Sist Oppdatert: 5/8/2025#97 Kapittel 97
Sist Oppdatert: 5/8/2025#96 Kapittel 96
Sist Oppdatert: 5/8/2025#95 Kapittel 95
Sist Oppdatert: 5/8/2025#94 Kapittel 94
Sist Oppdatert: 5/8/2025#93 Kapittel 93
Sist Oppdatert: 5/8/2025#92 Kapittel 92
Sist Oppdatert: 5/8/2025#91 Kapittel 91
Sist Oppdatert: 5/8/2025
Du Kan Lide Dette 😍
Knust Jente
"Unnskyld, kjære. Var det for mye?" Jeg kunne se bekymringen i øynene hans mens jeg tok et dypt pust.
"Jeg ville bare ikke at du skulle se alle arrene mine," hvisket jeg, og følte meg skamfull over den merkede kroppen min.
Emmy Nichols er vant til å overleve. Hun overlevde sin voldelige far i mange år, helt til han slo henne så hardt at hun endte opp på sykehuset, og faren hennes ble endelig arrestert. Nå er Emmy kastet inn i et liv hun aldri hadde forventet. Nå har hun en mor som ikke vil ha henne, en stefar med politiske motiver og bånd til den irske mafiaen, fire eldre stebrødre, og deres beste venn som sverger å elske og beskytte henne. Så, en natt, raser alt sammen, og Emmy føler at hennes eneste mulighet er å rømme.
Når stebrødrene hennes og deres beste venn endelig finner henne, vil de klare å samle bitene og overbevise Emmy om at de vil holde henne trygg og at deres kjærlighet vil holde dem sammen?
Dragekongene og Profetien
Lucian hvisker bare i øret mitt "Velkommen hjem, lille make."
Så la jeg merke til at det sto fem veldig høye, like vakre engleaktige menn rundt i rommet. Alle kjekke på sin egen måte, bygget veldig likt som Lucian.
"Make," sier de alle i kor. Øynene mine kommer sikkert til å poppe ut av hodet mitt så sjokkert som jeg er. Jeg lurer på om jeg kan bli blind av all den raske blunkingen øynene mine gjør.
For andre gang i kveld finner jeg meg selv si 'Unnskyld meg?'
Vel, pokker ta meg!
Everly lever i en verden hvor overnaturlige skapninger lever side om side med mennesker. Selv hennes beste venn Stella er en varulv.
Everly trodde hun var trygg fra å delta på EverMate-ballet siden hun nettopp fylte 18 i går og invitasjonene kom for flere uker siden. Hennes skjebne ble beseglet da Orakelet la andre planer.
Hva vil skje når hun fanger oppmerksomheten til ikke én, men seks overnaturlige, og ikke bare noen overnaturlige, men kongene? Dragekongene, for å være nøyaktig.
Hva vil skje med verden når Den Store Profetien blir avslørt å være sentrert rundt denne enkle menneskejenta?
Vil Everly flykte fra sin skjebne eller omfavne den?
Vil hun være i stand til å ødelegge mørket som lurer i skyggene før det ødelegger hennes verden?
La oss finne det ut.
Lykan Kongen og Hans Mystiske Luna
Duften av sandeltre og lavendel invaderer sansene mine, og lukten blir sterkere.
Jeg reiser meg og lukker øynene, så kjenner jeg kroppen sakte begynne å følge duften.
Jeg åpner øynene og møter et par nydelige grå øyne som stirrer tilbake inn i mine grønne/hasselbrune.
Samtidig kommer ordet "Kjære" ut av våre munner,
og han tar tak i meg og kysser meg til vi må stoppe for å få luft.
Jeg har allerede funnet min kjære. Jeg kan ikke tro det.
Vent. Hvordan er dette mulig når jeg ikke har min ulv ennå?
Du kan ikke finne din kjære før du har din ulv.
Dette gir ingen mening.
Mitt navn er Freya Karlotta Cabrera, datter av Alfa i Dansende Måneskinn-flokken. Jeg er klar for å bli myndig, få min ulv og finne min kjære. Mine foreldre og bror presser meg stadig til å være sammen med vår flokk sin Beta. Men jeg vet at han ikke er min kjære. En natt sovner jeg og møter min skjebnebestemte kjære i drømmen, hans navn er Alexander. Jeg vet ikke hvilken flokk han tilhører, kanskje er dette bare en drøm og når jeg våkner, vil alt forsvinne.
Men når jeg våkner om morgenen, vet jeg på en eller annen måte at drømmen er sann, jeg finner min kjære før jeg får min ulv.
Jeg er Alexander, Alfa Lykan Kongen, og min kjære Freya kaller meg Alex. Etter et århundres leting, møter jeg endelig min kjære, men jeg må vente til hun fyller 18 år eller får sin ulv (hvilken som kommer først) før jeg kan presentere meg for henne personlig. Alt dette er på grunn av noe min 10x tippoldefar gjorde som fornærmet Månegudinnen.
Jeg vet Freya er veldig spesiell, kanskje hun er en av våre. Alt vil bli kjent på natten av hennes forvandling.
Vil Freya klare alt?
Med hennes bursdag nærmer seg også farene som lurer?
Den Alfa Kongens Menneskelige Mate
"Jeg har ventet i ni år på deg. Det er nesten et tiår siden jeg følte denne tomheten inni meg. En del av meg begynte å lure på om du ikke eksisterte eller om du allerede var død. Og så fant jeg deg, rett inne i mitt eget hjem."
Han brukte en av hendene sine til å stryke kinnet mitt, og kriblinger spredte seg overalt.
"Jeg har tilbrakt nok tid uten deg, og jeg vil ikke la noe annet holde oss fra hverandre. Ikke andre ulver, ikke min fulle far som knapt har holdt seg sammen de siste tjue årene, ikke familien din – og ikke engang du."
Clark Bellevue har tilbrakt hele livet sitt som det eneste mennesket i ulveflokken - bokstavelig talt. For atten år siden var Clark det tilfeldige resultatet av en kort affære mellom en av de mektigste Alfaene i verden og en menneskekvinne. Til tross for å bo med faren sin og sine varulv-halvsøsken, har Clark aldri følt at hun virkelig hørte hjemme i varulvenes verden. Men akkurat når Clark planlegger å forlate varulvenes verden for godt, blir livet hennes snudd på hodet av hennes make: den neste Alfa-kongen, Griffin Bardot. Griffin har ventet i årevis på sjansen til å møte sin make, og han har ingen planer om å la henne gå med det første. Det spiller ingen rolle hvor langt Clark prøver å løpe fra skjebnen sin eller sin make - Griffin har til hensikt å beholde henne, uansett hva han må gjøre eller hvem som står i veien.
Skjebnetråder
Som alle barn, ble jeg testet for magi da jeg bare var noen dager gammel. Siden min spesifikke blodlinje er ukjent og min magi er uidentifiserbar, ble jeg merket med et delikat virvlende mønster rundt min øvre høyre arm.
Jeg har magi, akkurat som testene viste, men den har aldri stemt overens med noen kjent magisk art.
Jeg kan ikke puste ild som en drage Shifter, eller forhekse folk som irriterer meg som hekser. Jeg kan ikke lage eliksirer som en alkymist eller forføre folk som en succubus. Nå mener jeg ikke å være utakknemlig for den kraften jeg har, den er interessant og alt, men den har bare ikke så mye kraft og for det meste er den ganske ubrukelig. Min spesielle magiske ferdighet er evnen til å se skjebnetråder.
Det meste av livet er irriterende nok for meg, og det som aldri falt meg inn er at min partner er en frekk, pompøs plage. Han er en Alfa og min venns tvillingbror.
"Hva driver du med? Dette er mitt hjem, du kan ikke bare slippe deg inn!" Jeg prøver å holde stemmen fast, men når han snur seg og fester blikket på meg med sine gyldne øyne, krymper jeg meg. Blikket han gir meg er overlegen, og jeg senker automatisk øynene til gulvet som jeg pleier. Så tvinger jeg meg selv til å se opp igjen. Han legger ikke merke til at jeg ser opp fordi han allerede har sett bort fra meg. Han er frekk, jeg nekter å vise at han skremmer meg, selv om han definitivt gjør det. Han ser seg rundt og etter å ha innsett at det eneste stedet å sitte er det lille bordet med sine to stoler, peker han på det.
"Sett deg," beordrer han. Jeg glor på ham. Hvem er han til å kommandere meg på denne måten? Hvordan kan noen så ufyselig muligens være min sjelevenn? Kanskje jeg fortsatt sover. Jeg klyper meg i armen og øynene mine fylles litt med tårer fra smerten.
Milliardærens Ultimate Bedrag
Den Hvite Ulven
Hun fulgte duften ned en gang til hun kom til en dør og innså at hun sto i kongens kvarter. Så hørte hun det. En lyd som fikk magen til å vrenge seg og brystet til å verke av smerte. Stønning kom fra den andre siden av døren.
Tårene begynte å falle. Hun tvang føttene til å bevege seg. Hun kunne ikke tenke, ikke puste, alt hun kunne gjøre var å løpe. Løpe så fort og så langt hun kunne.
Regnet øste ned. Tordenen rullet. Lynet slo i det fjerne, men hun brydde seg ikke. Nei, alt hun kunne tenke på var sin make. Hennes ene sanne make var for øyeblikket med en annen kvinne i sin seng.
Alexia var født til å være en hvit ulv. Hun er sterk og vakker og har sett frem til å møte sin make i atten år. Caspian var Alfa-kongen. Han ønsket sin luna, men han gjorde en stor feil. Han lå med en annen kvinne bare for sex. Han ville gjøre alt for å vinne tilbake sin lunas hjerte.
Men som konge må han ta på seg ansvaret for å patruljere grensen. Caspian falt uventet i fare, og det var den hvite ulven, Alexia, hans luna, som reddet ham. Caspian kunne ikke ta øynene fra henne. Vil Alexia tilgi Caspian og bli hans Luna-dronning?
Forbudt Kjærlighet: Hemmelig Liv med Min Stemor
Benjamin er en eliteleiemorder, som utfører et topphemmelig oppdrag midt i krigens kaos, et oppdrag som symboliserer den høyeste ære for enhver leiemorder. Men under et kritisk øyeblikk av oppdraget, mottar Benjamin en telefon hjemmefra—faren hans har dødd under mystiske omstendigheter, innhyllet i en enorm hemmelighet. Han skynder seg hjem for å undersøke farens død, og blir forbløffet over å oppdage at hans første hinder er en forførende kvinne han nå må kalle 'stemor.' Kan denne vakre, sensuelle og ungdommelige stemoren være knyttet til farens uventede bortgang? Konfrontert med hennes misforståelser, hvilken vei skal Benjamin velge? Dette dilemmaet krever dyp ettertanke fra ham.
Fast med mine tre hete sjefer
"Vil du det, kjære? Vil du at vi skal gi den lille fitta di det den lengter etter?"
"J...ja, sir," pustet jeg.
Joanna Clovers harde arbeid gjennom universitetet lønnet seg da hun fikk et tilbud om en sekretærjobb i drømmeselskapet sitt, Dangote Group of Industries. Selskapet eies av tre mafiaarvinger, de eier ikke bare en felles virksomhet, de er også elskere og har vært sammen siden studietiden.
De er seksuelt tiltrukket av hverandre, men de deler alt sammen, inkludert kvinner, og de bytter dem ut som klær. De er kjent som verdens farligste playboys.
De vil dele henne, men vil hun akseptere at de ligger med hverandre?
Vil hun klare å navigere mellom forretninger og fornøyelser?
Hun har aldri blitt rørt av en mann før, langt mindre tre på en gang. Vil hun gå med på det?
Lenket (The Lords Series)
Jeg trodde Alekos, Reyes og Stefan ville være min frelse, men de viser raskt at de er som enhver annen Herre—grusomme, brutale og hjerteløse.
Min far hadde rett om én ting—Herrene ødelegger alt de rører ved. Kan jeg overleve disse demonene? Min frihet avhenger av det.
Jeg må tåle alt Alekos, Reyes og Stefan utsetter meg for til jeg kan rømme fra denne ville byen.
Først da vil jeg endelig være fri. Eller vil jeg?
The Lords Series:
Bok 1 - Lenket
Bok 2 - Kjøpt
Bok 3 - Fanget
Bok 4 - Frigjort
Etter å ha sovet med sjefen
(Jeg anbefaler på det sterkeste en fengslende bok som jeg ikke klarte å legge fra meg på tre dager og netter. Den er utrolig engasjerende og et must å lese. Tittelen på boken er "Etter bilsex med direktøren". Du kan finne den ved å søke etter den i søkefeltet.)
