
Blodjomfru: Blodflamme
KLMorganWrites · Oppdateres · 158.1k Ord
Introduksjon
Følg Esme mens hun oppdager seg selv og sin nye velgjører. Noen ganger er ting dypere enn de ser ut på overflaten. Ondskap kommer i mange former, og å lære hva disse kan være er nøkkelen til å overleve i denne merkelige nye verdenen.
Kapittel 1
***Forfatterens Merknad: Alle kommentarer som påpeker feil er blitt adressert per 2. juli 2022. I tillegg er kapitlene 5, 8, 12, 13, 14, 22 og 26 blitt oppdatert. Takk for at dere leser, og fortsett gjerne med kommentarer. Jeg setter alltid pris på forslag og rettelser angående grammatikk/karakterer/ordbruk osv.
ESME
"Vi kan ikke la dem slippe unna med dette!" Bellamy knurret, frustrert over tilstanden til hjemmet vårt, eller rettere sagt, mangelen på det.
Sukkende tar jeg hånden hans og trekker ham mot steinene langs bredden av oasen hvor vi gjemte oss.
"Hva foreslår du at vi gjør, Bellamy? Hele leiren ble tatt. Vi er bare to mennesker, hva forventer du at vi skal gjøre mot et helt imperium av supermenneskelige, bloddrikkende monstre?"
Han kjører hendene gjennom håret og blåser ut et frustrert pust.
"Jeg vet ikke... Jeg bare vet ikke... Hvis vi kunne finne motstandsbevegelsen, så kunne vi kanskje ha en sjanse! Vi må, Esme! Jeg kan ikke la dem slippe unna med dette! Ikke igjen!" stemmen hans stiger til et rop.
Jeg krymper meg ved den høye volumet, frykten sniker seg gjennom meg ved tanken på å bli funnet av Reapers. Dette er det andre hjemmet Bellamy har mistet til vampyrene, så jeg prøver å være forsiktig med ham. Han er noen år eldre enn meg, det myke brune håret hans er bundet tilbake og henger nedover ryggen. Bellamy sluttet seg til reservasjonen vår etter at hjemmet hans ble raidet en natt av vampyrene. De lot ham være igjen for å dø etter å ha spist på ham i flere netter, og nå mister han enda et hjem til vampyrenes grådighet. Han var bare ti år da, men nå, ved tjue ni, må det være mye vanskeligere å innse hvor maktesløs han er i møte med vampyrene.
"Du må være stille, Bellamy, du vet de kan høre mye bedre enn oss."
Sukkende nikker han og raker fingrene gjennom det løse håret som faller i ansiktet hans, før han snur seg og går tilbake til treet. Jeg ser bekymret på mens solen går ned, redselen vrir seg i magen min. Før i tiden var vi trygge fra dem på dagtid, når solen skinte... men noe må ha forandret seg, for leiren vår ble raidet på dagtid, når solen sto høyt på himmelen, og våre forsvar var på sitt laveste.
"Hva var det?" spør Bellamy, snur seg brått, min voksende panikk reflektert i blikket hans.
"Esme, pass deg!" roper han idet jeg kjenner en kjølig bris på baksiden av nakken.
Bellamy kaster seg mot meg, men før han rekker meg, blir jeg rykket bakover, luften presset ut av lungene mine idet ryggen kolliderer med steinene.
"Ikke så fort, små venner," kvekker en grov stemme.
Terroren fryser meg et øyeblikk før jeg får tilbake fotfestet og ser febrilsk rundt meg. Bellamy når min side og drar i armen min akkurat i det jeg oppdager kilden til lyden. Akkurat som jeg fryktet, står en Reaper nær der jeg nettopp hadde gått, med et manisk smil på ansiktet.
"Mikhael, kjære, slutt å leke med kveget... vi har en jobb å gjøre," puster en sonor stemme.
Jeg krymper meg, gjenkjenner stemmen til en av Reaperne som angrep leiren for tre dager siden. Bellamy drar i armen min igjen idet hun trer ut fra løvverket til venstre for oss. Jeg snubler med mens han leder meg, vi løper så fort vi kan bort fra skapningene som hjemsøker våre mareritt. Frykten gjør stegene mine tunge mens de ler bak oss, men jeg nekter å gi opp, uansett hvor håpløs flukten virker. Vi kom oss unna dem en gang, jeg vet vi kan klare det igjen.
Fokuserende på Bellamy, løper jeg til det svir i siden og pusten blir tung. Og fortsatt er latteren like nær som da vi startet. Plutselig blir hodet mitt rykket bakover, hodebunnen brenner mens klør graver seg inn i den, og hodet blir dratt bakover for å eksponere halsen min. Smertefulle snitt over halsen overrasker meg, og jeg skriker.
"Esme! Nei!" roper Bellamy, mens mannen... nei, monsteret... kaster seg over ham, blottende tennene mot ham.
"Løp, Bel, løp!" roper jeg mens kvinnen slikker blodet mitt fra bladet sitt.
"Mikky, la valpen være, denne her er ferskere..." Smilende sparker den andre vampyren Bellamy i siden før han går tilbake til der jeg blir holdt fast.
"Vi skal få en pen slump for deg, lille en," ler han.
Han tar frem en klut med rutinerte bevegelser, heller noe på den, og presser den over munnen og nesen min. Jeg kjemper imot, men den nytteløse innsatsen stopper raskt da tankene mine blir blanke, alt forsvinner fra min bevissthet...
_
_
Stønnende ruller jeg over på siden og kaster opp. Det føles som om jeg har vært fanget i en tornado, og hodet mitt dunker.
"Æsj," sier en pustende stemme til høyre for meg.
Med en rynke i pannen åpner jeg øynene forsiktig og ser i retning av stemmen. Synet av en fillete liten jente møter meg, nesen hennes rynket mens hun stirrer på flekken på gulvet der oppkastet mitt har samlet seg. Jeg faller tilbake på stoffet som støtter meg, og et stønn slipper ut av leppene mine idet bevegelsen forverrer dunkingen i hodet mitt.
"Hvor er jeg?" spør jeg mellom sammenbitte tenner.
Lyden av jenta som beveger seg går forut for følelsen av en kjølig berøring på kinnet mitt. Når jeg åpner øynene, ser jeg at hun holder ut en sprukket kopp til meg. Forsiktig setter jeg meg opp og tar koppen fra henne, snuser på den og rynker nesen ved den muggne lukten av stillestående vann.
"Det er det eller ingenting," sier hun til meg, "De kommer ikke med mer før om minst en dag."
Med en rynke i pannen skyller jeg munnen med den halvveis bedervede væsken, og spytter den ut i spyet på bakken. Hun kaster et blikk på spyet før hun raskt ser bort, litt grønn i ansiktet. Jeg smiler skjevt og rekker henne koppen før jeg reiser meg. Hun strekker seg raskt ut for å støtte meg da jeg vakler, før hun endelig svarer på spørsmålet mitt.
"Vi er i slaveleirene... eller som våre vampyrherskere kaller dem, 'Opplysningsleirene,'" sier hun med en grimase.
Jeg kjenner munnvikene trekke seg ned mens jeg prøver å huske hvordan jeg havnet her.
"Hvordan tok de deg?" spør hun, men jeg rister bare på hodet, ute av stand til å huske noe annet enn dunkingen i hodet.
"Jeg vet ikke... hodet mitt..." stønner jeg.
Hun rynker pannen dypere og lener seg nærmere.
"Det er kloroformen... De bruker det for å slå BV-ene bevisstløse," sier hun rett fram.
"Hva er en BV?"
"Blodjomfru... du vet, noen som aldri har blitt bitt? Tilsynelatende liker ikke vampyrer smaken som andre blodigler etterlater, så de leter etter folk som aldri har blitt bitt og selger oss til høystbydende... Jeg kaller dem jegerne, Reapers. De kutter oss for å smake på blodet vårt, slik at de ikke risikerer å forurense noen som kan selges for en høy pris..." Ved hennes ord kommer minnene tilbake.
Reservatet... brann... alt brenner, alle skriker... og Bellamy. Da vampyrene angrep, var det dagtid. Han fikk meg ut, og vi løp i flere dager før vi fant en bortgjemt oase, hvor vi gjemte oss. De fant oss, Reapers. En av dem fanget meg og kjørte bladet sitt forsiktig mot halsen min, smakte på det før hun sa til partneren sin at han skulle la Bellamy være fordi jeg var en 'frisking'. Hun må ha ment at jeg var en av disse Blodjomfruene, siden jeg aldri har blitt bitt.
"Husket du?" spør jenta stille, og ser på meg med foruroligende skarpe øyne.
Jeg drar hånden nedover ansiktet og rynker leppene i avsky. De fanget meg så lett. År med trening for å forsvare meg selv, og de tok meg på sekunder.
"De holder oss adskilt fra de andre... Vi anses som for verdifulle til å risikere å bli forurenset av de som allerede har blitt matet på," sier hun uten å avsløre et hint av følelser.
Lyden av en tung dør som åpnes får meg til å hoppe, og jeg ser panisk på den lille jenta som stille trekker seg tilbake til køya i det andre hjørnet av cellen. Jeg puster raskt mens panikken begynner å overvelde meg. Etter et øyeblikk svinger døren til cellen vår opp, og en høy, blek mann, kledd i kapper, kommer inn i det lille rommet, døren klirrer igjen bak ham. Han ser nøye på meg mens jeg vekselvis ser på ham og den lille jenta, som nå har krøllet seg sammen til en ball på køya, skjelvende. Mannen smiler, og viser et sett med sylskarpe tenner. Frysninger kryper nedover ryggen min mens han begynner å snakke med en fortryllende stemme.
"Velkommen til Opplysningssenteret, unge en. Jeg er din Hyrde, og jeg skal veilede deg på din vei til opplysning. Du har æren av å være en av de rene, og har blitt håndplukket for å trene slik at du en dag kan tjene imperiets øverste sjikt."
Jeg ser bare på ham, skjelvende, redd for å røre en muskel mens han fortsetter og fortsetter om hvor fantastiske vampyrene er og hvor heldig jeg er.
"Du skal bli med meg nå, for å slutte deg til resten av flokken..."
Han rekker ut en hånd mens vi får øyekontakt. Hodepinen min blir verre når jeg holder blikket hans, og han rynker pannen litt før han vifter med hånden mot meg.
"Kom, mitt barn."
Den lille jenta ser på meg med et skremt uttrykk i ansiktet. Jeg skjerper meg, ser bort fra jenta og tilbake til vampyren og forbereder meg på gjengjeldelse.
"Hva med henne?" spør jeg, stemmen skjelver mens adrenalinet skyter gjennom kroppen min, og jeg innser trusselen foran meg.
Vampyren rynker pannen, ser på jenta før han gjenopptar øyekontakten med meg. Hodepinen min intensiveres mens vi stirrer hverandre i senk. Endelig, etter øyeblikk, eller kanskje århundrer, svarer han, en rynke skjærer ansiktet hans.
"Hun vil bli eskortert til sin nye flokk snart."
"Hva mener du med ny flokk?"
"Ikke bry deg om det, bare vit at Skaperen tolererer ingen ulydighet fra sine Opplyste..." sier han, og viser et iskaldt glis, som jeg tar som en advarsel.
Vampyren strekker ut fingrene igjen, og jeg nøler før jeg tar hånden hans, frykt sprer seg nedover ryggraden min mens de kalde fingrene hans lukker seg tett rundt mine. Den skjøre utseende vampyren drar meg ut av cellen og opp en trapp med overraskende styrke, selv om jeg sannsynligvis ikke burde være overrasket, siden han er en vampyr.
_
_
Jeg trodde at faren min hadde forberedt meg på å møte vampyrene i leirene deres hvis jeg noen gang ble fanget, men de neste dagene viste meg hvor feil jeg tok. Ingenting kunne ha forberedt meg på den rene torturen de påfører oss i opplysningens navn. Min vampyr 'hyrde' førte meg fra den cellen og inn i et forgyllet bur designet for å gi meg en falsk følelse av sikkerhet. Jeg flyttet fra en fangehulls bunnfall til relativ luksus. Mitt nye rom er lite, men det har en polstret seng, finere enn noen jeg noensinne har sovet i, og et skap fullt av flotte kjoler og blyge kjoler. De ga meg stekt and med gulrøtter og grønne bønner over en ris pilaf, måltidet en av de fineste tingene jeg noensinne har spist. Det tok ikke lang tid før jeg fant ut hvorfor de tar så godt vare på oss.
Siste Kapitler
#132 132
Sist Oppdatert: 2/24/2025#131 131
Sist Oppdatert: 2/24/2025#130 130
Sist Oppdatert: 2/24/2025#129 129
Sist Oppdatert: 2/24/2025#128 128
Sist Oppdatert: 2/24/2025#127 127
Sist Oppdatert: 2/24/2025#126 126
Sist Oppdatert: 2/24/2025#125 125
Sist Oppdatert: 2/24/2025#124 124
Sist Oppdatert: 2/24/2025#123 123
Sist Oppdatert: 2/24/2025
Du Kan Lide Dette 😍
Å Bo Med Spilleren
Den andre komplikasjonen i livet hennes er en hemmelighet som involverer Dylan Emerton.
Det absurde er at Camilla er tvunget til å flytte inn i Dylans hus, alternativet er å være hjemløs.
Å være så nær ham er nytteløst; Camilla tenker tilbake på fortiden. Hans berøring. Smerten som fulgte. Men Dylan gjør det ikke. Ikke det minste.
Hvor lang tid vil det ta før fortiden fanger dem? Og hva godt er den ubenektelige tiltrekningen til hverandre?
Skjebnens Hender
Du vet hva de sier om å lage planer?
"Du lager planer, og Gud ler."
Herr Ryan
Han kom nærmere med et mørkt og sultent uttrykk,
så nær,
hendene hans nådde ansiktet mitt, og han presset kroppen sin mot min.
Munnen hans tok min ivrig, litt uhøflig.
Tungen hans gjorde meg andpusten.
"Hvis du ikke blir med meg, skal jeg ta deg her og nå," hvisket han.
Katherine beholdt jomfrudommen sin i flere år, selv etter at hun fylte 18. Men en dag møtte hun en ekstremt seksuell mann, Nathan Ryan, på klubben. Han hadde de mest forførende blå øynene hun noen gang hadde sett, en veldefinert hake, nesten gyllent blondt hår, fyldige lepper, perfekt formet, og det mest fantastiske smilet, med perfekte tenner og de forbannede smilehullene. Utrolig sexy.
Hun og han hadde en vakker og het en-natts affære...
Katherine trodde hun kanskje ikke ville møte mannen igjen.
Men skjebnen har en annen plan.
Katherine er i ferd med å ta jobben som assistent for en milliardær som eier et av de største selskapene i landet og er kjent for å være en erobrer, autoritær og fullstendig uimotståelig mann. Han er Nathan Ryan!
Vil Kate klare å motstå sjarmen til denne attraktive, mektige og forførende mannen?
Les for å vite om et forhold revet mellom sinne og den ukontrollerbare lysten etter nytelse.
Advarsel: R18+, Kun for voksne lesere.
Barnepass for milliardærens barn
Vil Grace klare å fokusere på å passe hans fem år gamle barn? Eller vil hun bli distrahert og intenst viklet inn med den uimotståelige Dominic Powers?
En isdronning til salgs
Alice er en atten år gammel, vakker kunstløper. Karrieren hennes er i ferd med å nå sitt høydepunkt da hennes grusomme stefar selger henne til en velstående familie, Sullivan-familien, for å bli kona til deres yngste sønn. Alice antar at det må være en grunn til at en kjekk mann vil gifte seg med en fremmed jente, spesielt hvis familien er en del av en velkjent kriminell organisasjon. Vil hun finne en måte å smelte de iskalde hjertene på, slik at de lar henne gå? Eller vil hun klare å rømme før det er for sent?
Falt for pappas venn
"Ri meg, Angel." Han kommanderer, pesende, mens han guider hoftene mine.
"Sett den inn i meg, vær så snill..." Jeg ber, biter ham i skulderen, prøver å kontrollere den behagelige følelsen som tar over kroppen min mer intenst enn noen orgasme jeg har følt alene. Han bare gnir pikken sin mot meg, og følelsen er bedre enn noe jeg har klart å gi meg selv.
"Hold kjeft." Sier han hest, graver fingrene enda hardere inn i hoftene mine, guider måten jeg rir på fanget hans raskt, glir min våte åpning og får klitoris til å gni mot hans ereksjon.
"Hah, Julian..." Navnet hans slipper ut med et høyt stønn, og han løfter hoftene mine med ekstrem letthet og drar meg ned igjen, lager en hul lyd som får meg til å bite leppene. Jeg kunne føle hvordan tuppen av pikken hans farlig møtte åpningen min...
Angelee bestemmer seg for å frigjøre seg selv og gjøre hva hun vil, inkludert å miste jomfrudommen etter å ha tatt kjæresten sin gjennom fire år i å sove med bestevenninnen hennes i leiligheten hans. Men hvem kunne være det beste valget, om ikke farens beste venn, en suksessfull mann og en overbevist ungkar?
Julian er vant til å ha flørter og one-night stands. Mer enn det, han har aldri vært forpliktet til noen, eller fått hjertet sitt vunnet. Og det ville gjort ham til den beste kandidaten... hvis han var villig til å akseptere Angelees forespørsel. Men hun er bestemt på å overbevise ham, selv om det betyr å forføre ham og rote fullstendig med hodet hans. ... "Angelee?" Han ser på meg forvirret, kanskje er uttrykket mitt forvirret. Men jeg bare åpner leppene, sier sakte, "Julian, jeg vil at du skal knulle meg."
Aldersgrense: 18+
Eksens fristelse: Administrerende direktørs bønn om gjengifte
(Jeg anbefaler på det sterkeste en fengslende bok som jeg ikke klarte å legge fra meg på tre dager og netter. Den er utrolig engasjerende og et must å lese. Tittelen på boken er "Lett skilsmisse, vanskelig gjengifte". Du kan finne den ved å søke etter den i søkefeltet.)
Luna på flukt - Jeg stjal Alphas sønner
Neste morgen, når klarheten vender tilbake, avviser Elena Alfa Axton. Rasende over hennes avvisning, lekker han en skandaløs video for å ødelegge henne. Når videoen blir offentlig, støter faren henne ut av flokken. Alfa Axton tror det vil tvinge henne tilbake til ham fordi hun ikke har noe annet sted å gå.
Lite vet han at Elena er sta og nekter å bøye seg for noen Alfa, spesielt ikke mannen hun avviste. Han vil ha sin Luna og vil ikke stoppe for noe for å få henne. Avskyet over at hennes egen partner kunne forråde henne, rømmer hun. Det er bare ett problem: Elena er gravid, og hun har nettopp stjålet Alfaens sønner.
Tropes & Triggers: Hevn, graviditet, mørk romantikk, tvang, kidnapping, stalker, voldtekt (ikke av hovedpersonen), psyko Alfa, fangenskap, sterk kvinnelig hovedperson, possessiv, grusom, dominerende, Alfa-drittsekk, dampende. Fra filler til rikdom, fiender til elskere. BXG, graviditet, Rømt Luna, mørk, Rogue Luna, besatt, grusom, vridd. Uavhengig kvinne, Alfa-kvinne.
Utenfor Grenser, Brorens Beste Venn
"Du skal ta hver eneste tomme av meg." Han hvisket mens han støtet opp.
"Faen, du føles så jævla bra. Er det dette du ville, kuken min inni deg?" Han spurte, vel vitende om at jeg hadde fristet ham fra begynnelsen.
"J..ja," pustet jeg.
Brianna Fletcher hadde flyktet fra farlige menn hele livet, men da hun fikk muligheten til å bo hos sin eldre bror etter endt utdanning, møtte hun den farligste av dem alle. Brorens beste venn, en mafia Don. Han utstrålte fare, men hun klarte ikke å holde seg unna.
Han vet at bestevennens lillesøster er utenfor rekkevidde, men likevel kunne han ikke slutte å tenke på henne.
Vil de klare å bryte alle regler og finne trøst i hverandres armer?
Parret med min eks' Lycan-konge far
Graces verden ble snudd på hodet da hennes partner valgte en annen, og knuste båndet deres. Hun ble den første skilte She-Alpha i varulvens historie. Nå navigerer hun de røffe bølgene av singellivet, og nesten havner i armene til sin eksmanns far, den kjekke og gåtefulle Lykan-kongen, på sin 30-årsdag!
Tenk deg dette: en avslappet lunsj med Lykan-kongen blir avbrutt av hennes foraktelige eks som viser frem sin nye partner. Hans hånlige ord ekko fortsatt, "Vi kommer ikke til å bli sammen igjen selv om du ber faren min om å snakke med meg."
Gjør deg klar for en vill tur når Lykan-kongen, kald og rasende, svarer, "Sønn. Kom og møt din mor." Intriger. Drama. Lidenskap. Graces reise har alt. Kan hun reise seg over sine prøvelser og finne sin vei til kjærlighet og aksept i denne spennende sagaen om en kvinne som omdefinerer sin skjebne?
De fire mafia mennene og deres pris
"Kyss tilbake," mumler han, og jeg kjenner grove hender over hele kroppen som gir meg stramme klemmer som en advarsel om å ikke gjøre dem mer sinte. Så jeg gir etter. Jeg begynner å bevege munnen og åpner leppene litt. Jason kaster bort ingen tid på å utforske hver tomme av munnen min med tungen sin. Våre lepper danser tango, hans dominans vinner løpet.
Vi trekker oss unna, puster tungt. Deretter snur Ben hodet mitt mot seg og gjør det samme. Hans kyss er definitivt mykere, men like kontrollerende. Jeg stønner inn i munnen hans mens vi fortsetter å utveksle spytt. Han napper lett i underleppen min med tennene sine når han trekker seg unna. Kai drar i håret mitt, så jeg ser opp, hans store skikkelse tårner over meg. Han bøyer seg ned og krever leppene mine. Han var røff og kraftfull. Charlie fulgte etter og var en blanding. Leppene mine føles hovne, ansiktet mitt føles varmt og rødt, og beina mine føles som gummi. For noen morderiske psykopatiske drittsekker, fy søren kan de kysse.
Aurora har alltid jobbet hardt. Hun vil bare leve livet sitt. Ved en tilfeldighet møtte hun fire mafia menn: Jason, Charlie, Ben og Kai. De er de ultimate dominanter på kontoret, i gatene, og definitivt på soverommet. De får alltid det de vil ha, og DE DELER ALT.
Hvordan vil Aurora tilpasse seg å ha ikke én, men fire mektige menn som viser henne den nytelsen hun bare har drømt om? Hva vil skje når en mystisk person viser interesse for Aurora og ryster opp ting for de beryktede mafia mennene? Vil Aurora endelig underkaste seg og erkjenne sine dypeste ønsker, eller vil hennes uskyld bli ødelagt for alltid?
Å Vinne Arvingen Som Mobbet Meg
Jeg ser opp i hans nydelige grønne øyne, og svaret mitt kommer umiddelbart: "Ja."
"Og tar du, Nathan Edward Ashford, April Lillian Farrah til din lovformelige ektefelle, i gode og onde dager, i sykdom og helse, til døden skiller dere ad?"
Nathan klemmer hånden min og lener seg fremover. Leppene hans berører øret mitt, og en skjelving går nedover ryggen min.
"Du er virkelig dristig, April," hvisker han. "Dristig og illusorisk." Så trekker han seg tilbake og gir meg det bredeste, mest ondskapsfulle smilet jeg noen gang har sett, før han kunngjør til hele kirken: "Jeg. Vil. Heller. Spise. Drit."
Aprils liv er allerede komplisert nok—balansere de overveldende medisinske regningene til lillesøsteren og en stressende studietilværelse etter å ha mistet begge foreldrene. Det siste hun trenger er Nathan Ashford: hennes første kjærlighet, som knuste hjertet hennes og ydmyket henne på videregående, tilbake i livet hennes.
Hun oppdager at Nathan er en av tre arvinger til byens mektigste familie, som lanserer en konkurranse for å finne en brud. April vil absolutt ikke ha noe med det å gjøre—helt til hennes innblandende romkamerat sender inn en søknad for henne.
Plutselig kastet inn i Nathans overdådige verden, må hun navigere sosiale normer, hard konkurranse og urovekkende hemmeligheter. Men den vanskeligste utfordringen? Å møte Nathan igjen og de uavklarte følelsene han vekker i henne.
Vil April komme ut med hjertet i behold—eller vil Nathan ødelegge henne igjen?












