

Menneskelig Partner Med Overraskelser
LINKINPARKfreak44 · Oppdateres · 33.1k Ord
Introduksjon
Hun kommer seg til en tett skog i Idaho, bare for å bli funnet igjen. Av varulver. Hun er livredd, men nekter å gi opp uten kamp. Foreldrene hennes døde for en stund siden, så hun har ingenting igjen i denne verden. Hvis hun også skal dø, tar hun med seg så mange av disse "tingene" som hun kan.
Men disse overnaturlige tingene hun har lært å hate, er i ferd med å bli det neste hun kommer til å elske.
Hun har en make og mer til sin livshistorie enn hun vet.
Kapittel 1
Det har nå gått to år. To år med falske navn og falske smil. To år med å gå videre og glemme og fokusere på å overleve i en verden med varulver, vampyrer og mye mer. Og ingen mennesker tror de er ekte, så jeg kan ikke snakke med noen om dem. To år siden jeg gikk inn på mine foreldre som ble myrdet av veldig menneskelignende vampyrer. Jeg er veldig smart i dårlige situasjoner. Jeg har vært i kampsportklasser og gymnastikk siden jeg var en liten jente, men begynte ikke å bli god på det før fem måneder før foreldrenes død. Jeg har nettopp flyttet til en by som heter Sølvpil.
Jeg begynner på Sølvpil videregående skole i morgen. Eller, jeg antar om tre timer. Jeg sover ikke mye. Jeg har ikke klart det. Vampyrene vil virkelig ha meg av en eller annen grunn. Jeg har hørt at varulvene vil ha meg slik at de kan hjelpe meg, men jeg kan ikke stole på noen eller noe. Jeg bor i en hytte tre mil inn i skogen ved siden av Sølvpil by. Så jeg bør sannsynligvis glemme søvn på dette tidspunktet og ta turen inn til byen. Jeg har tenkt på å kjøpe en bil. Men hvis jeg kjøper en bil, må jeg signere papirer som fører til at navnet mitt blir registrert, og dermed legger igjen spor til hvor jeg er.
Jeg forlater huset og låser opp.
Jeg begynner min tre mil lange spasertur til skolen når jeg hører den fryktelige raslingen av blader som setter nervene mine på kanten.
Så, av alle ting å høre, hører jeg et grynt og knasende bein. Som betyr én ting. "Varulv."
"Å kom igjen!" roper jeg høyt og kaster hendene i været, da denne varulven har fulgt etter meg i tre dager nå.
Ulven hopper ut fra bak de gigantiske blåbærbuskene med sikte på å lande på meg. Fra det jeg har sett, vil han ikke ha meg død. Men han vil ha meg av en eller annen grunn. Jeg flyttet veldig lat til siden litt da han landet og begynte å sirkle rundt meg og prøvde å bestemme mitt neste trekk.
"Kom igjen, Mr. Menneske-Ulv-ting. Jeg må komme meg til skolen. Det er en tre mil lang spasertur, og jeg vil hate å starte min første dag som senior på Sølvpil og komme for sent."
Ulven bare ser på meg og så ser han på ryggen sin som om han sier hopp på.
"Ja, det kommer ikke til å skje. Du får potene dine på meg, et menneske. Som kjenner hemmeligheten din. Og hva stopper deg fra å drepe meg? Kom igjen, jeg rømte så vidt fra to vampyrer i går kveld som i utgangspunktet er mennesker med ekstra fart og, ehm, et ønske om blod. Jeg er ikke sikker på om jeg har energien til å håndtere deg akkurat nå. For ikke å snakke om de to andre guttene som jeg antar er varulver og som er med deg og som burde ta på seg noen klær hvis de vil være på eiendommen min."
Jeg hører to gisp og "åh, hun er god." Og så knasende, poppende og brekkende bein.
Begge ulvene hopper ut fra buskene bak meg. Jeg lar meg ikke affisere av dem og begynner å plukke en haug med blåbær.
"Kan dere bare la være. I dag er mammas bursdag. Jeg kan ikke besøke graven jeg laget for henne uten kroppen hennes, fordi de sannsynligvis tok kroppene; de dumme vampyrene leter sannsynligvis fortsatt etter meg." Jeg- jeg burde egentlig ikke gå på skolen sier jeg med et hint av tristhet i stemmen, men svelger raskt ned tristheten og husker at jeg blir sirklet av to varulver og det som må være deres alfa.
Ulven som først fant meg. Alfaen. Klynker når jeg viser svakhet.
"Wow, ikke tar ulver fordel av svakhet og går for drapet i det øyeblikket? Du klynker som om du bryr deg om hvordan jeg har det. Spesielt du! Jeg peker på den større, helt hvite ulven. Hvis du er alfaen til varulvene, burde du skamme deg over jaktferdighetene dine fordi jeg, en overparanoid og ubrukelig menneskelig kvinnelig, har oppdaget deg og bare ikke ønsket å møte et stort, skummelt beist som deg helt ennå." Varulven i spørsmålet ser bare på meg med et nesten kjærlig uttrykk, noe som er rart. Kanskje han elsker å drepe meg eller noe." Øynene hans blir store når han innser at jeg vet når han først fant meg.
"Du kan være stille og snikende, men jeg nekter å dø helt ennå. Jeg planlegger å fullføre mitt siste år på videregående først. Så kan du komme etter meg. Bare la meg få mitt siste år. Det er noe mamma ville ønsket. For jeg mister det sakte men sikkert. Jeg har blitt jaget fra California til et sted midt i skogen i Idaho av vampyrer og varulver som kjemper om hvem som får meg først; det åpner ørene mine litt og gjør meg mer oppmerksom på fare og død rundt hvert hjørne. Nå, vær så snill, jeg må gå." sier jeg og forsøker å gå forbi, men de to andre ulvene blokkerer meg og ser på meg med nesten nysgjerrighet og empati.
De begynner å dytte meg med snutene sine mot deres alfa.
Jeg tenker raskt og gjør en baklengs salto ut av ringen deres. Hodene deres følger meg, og de ser alle på meg med sjokk skrevet over ansiktene.
"Det er fint å være proff i turn!" roper jeg mens jeg rømmer.
Jeg løper så fort jeg kan. Men jeg vet at jeg ikke kan løpe fra en ulv, langt mindre en varulv som er på størrelse med en hest.
Så jeg kommer til det nærmeste treet og løper opp det litt, så griper jeg tak i en lavthengende gren og heiser meg opp til neste og neste, til jeg er for høyt oppe til at de kan nå meg i ulveform.
Alle tre sirkler rundt treet jeg er i. De ser på meg med store øyne av og til. Alfa-ulven, som er en ren hvit ulv, ser på de andre og så på meg, og en av de svarte ulvene tar av og går bak et tre. Jeg vet nå hva han gjør, han skal forvandle seg til menneskeform. Den andre ren hvite og den kullsvarte ulven blir værende som ulver og en begynner å klore på treet og klynke, prøver å overbevise meg om å komme ned. Mens den rene hvite sitter og stirrer på meg med et ulvesmil. Og et nesten kjærlig blikk.
Jeg hører så en veldig dyp mannestemme som sender en svak skjelving nedover ryggen min. Han skal prøve å bruke sin sjarm på meg. Det kommer ikke til å fungere. Jeg ler av meg selv høyt. Den andre ulvens smil blir enda bredere.
Så snakker han, fortsatt kommer ut fra bak treet mens han tar på seg buksene.
"Layla, vær så snill å kom ned. Vi er ikke her for å skade deg. Vi vil hjelpe deg. Flokken vår har alltid jobbet rundt mennesker i hemmelighet og har aldri skadet noen, du har ingenting å frykte, vær så snill å kom ned, kjære." sier han, stemmen dryppende av forførelse.
"Nei, jeg tror jeg bare blir her oppe. Det er ganske koselig her oppe uten to overgrodde ulver og nå en varulv som prøver å bruke sjarmen sin på meg. Det fungerer ikke på meg. Har aldri gjort det, og vil aldri gjøre det."
"Åh, det fungerer, jeg trenger bare å være mer overbevisende." sier han mens han slipper buksene og ber meg komme ned igjen.
Den rene hvite ulven knurrer til fyren.
"Øh, nå er det et dobbelt nei. Jeg føler ikke for å bli voldtatt av en kåt varulv. Jeg velger livet, tusen takk."
Uttrykket hans går fra selvsikker til horrifisert på to sekunder.
"Nei, jeg uh Layla, jeg ville ikke gjort det. Jeg ville blitt drept." sier han den siste delen stille.
"Hvorfor droppet du da buksene? Takk gud for oppfinnelsen av undertøy." sier jeg med sarkasme.
"Hvordan ignorerer du varulvevnen min? Ingen mennesker kan motstå den."
"Jeg er ikke sikker, vampyrer kan ikke få meg til å gjøre det de vil. Varulver kan ikke få meg til å gjøre det de vil. Helvete, mennesker kan ikke få meg til å gjøre det de vil. Jeg gjør det jeg vil, når jeg vil, og når det passer meg. Pluss, det holder meg trygg. Vanligvis når en overnaturlig som dere bruker evnene sine, er resultatet ikke bra, og jeg føler ikke for å dø ennå. Jeg skal overleve. Om jeg må være på flukt hele livet. Jeg vil overleve. Det er det foreldrene mine ville ønsket."
"Vel, jeg er enig med deg. Du bør aldri gi opp overlevelsesånden din. Den har holdt deg i live så lenge. Men jeg beklager, men du er tryggere med meg." sier han, og jeg innser plutselig at den andre ulven som klorte på treet er borte.
Jeg kjenner plutselig et stikk i nakken. Og føler et par sterke armer rundt meg. Jeg ser bakover for å se synderen, gud! Hvorfor må de se så hete ut?
Jeg slipper ut en frustrert grynt.
"Det siste jeg sier før alt blir mørkt. Jeg er lei meg, mamma og pappa. Jeg feilet. De tok meg. Jeg ser dere snart. De kommer til å drepe meg, jeg vet det. Jeg føler meg så bundet til noe mykt, jeg innser at det er den rene hvite ulven, den eneste som ikke viste menneskeformen sin."
Siste Kapitler
#26 Kapittel 26
Sist Oppdatert: 1/10/2025#25 Kapittel 25
Sist Oppdatert: 1/10/2025#24 Kapittel 24
Sist Oppdatert: 1/10/2025#23 Kapittel 23
Sist Oppdatert: 1/10/2025#22 Kapittel 22
Sist Oppdatert: 1/10/2025#21 Kapittel 21 Vedder på at du ikke finner meg!
Sist Oppdatert: 1/10/2025#20 Kapittel 20
Sist Oppdatert: 1/10/2025#19 Kapittel 19
Sist Oppdatert: 1/10/2025#18 Kapittel 18
Sist Oppdatert: 1/10/2025#17 Kapittel 17
Sist Oppdatert: 1/10/2025
Du Kan Lide Dette 😍
Fellens av Ess
Men syv år senere må hun vende tilbake til hjembyen etter å ha fullført studiene. Stedet hvor nå en kaldhjertet milliardær bor, han som hennes døde hjerte en gang slo for.
Arret av fortiden, hadde Achilles Valencian blitt mannen alle fryktet. Livets brennmerker hadde fylt hjertet hans med bunnløs mørke. Og det eneste lyset som hadde holdt ham ved fornuft, var hans Rosebud. En jente med fregner og turkise øyne som han hadde beundret hele sitt liv. Hans beste venns lillesøster.
Etter år med avstand, når tiden endelig er inne for å fange lyset sitt inn i sitt territorium, vil Achilles Valencian spille sitt spill. Et spill for å kreve det som er hans.
Vil Emerald klare å skille flammene av kjærlighet og begjær, og sjarmen fra bølgen som en gang oversvømmet henne, for å holde hjertet sitt trygt? Eller vil hun la djevelen lokke henne inn i sin felle? For ingen kunne noen gang unnslippe hans spill. Han får det han vil ha. Og dette spillet kalles...
Aces felle.
Luna på flukt - Jeg stjal Alphas sønner
Neste morgen, når klarheten vender tilbake, avviser Elena Alfa Axton. Rasende over hennes avvisning, lekker han en skandaløs video for å ødelegge henne. Når videoen blir offentlig, støter faren henne ut av flokken. Alfa Axton tror det vil tvinge henne tilbake til ham fordi hun ikke har noe annet sted å gå.
Lite vet han at Elena er sta og nekter å bøye seg for noen Alfa, spesielt ikke mannen hun avviste. Han vil ha sin Luna og vil ikke stoppe for noe for å få henne. Avskyet over at hennes egen partner kunne forråde henne, rømmer hun. Det er bare ett problem: Elena er gravid, og hun har nettopp stjålet Alfaens sønner.
Tropes & Triggers: Hevn, graviditet, mørk romantikk, tvang, kidnapping, stalker, voldtekt (ikke av hovedpersonen), psyko Alfa, fangenskap, sterk kvinnelig hovedperson, possessiv, grusom, dominerende, Alfa-drittsekk, dampende. Fra filler til rikdom, fiender til elskere. BXG, graviditet, Rømt Luna, mørk, Rogue Luna, besatt, grusom, vridd. Uavhengig kvinne, Alfa-kvinne.
Fire eller Død
"Ja."
"Jeg beklager å måtte fortelle deg dette, men han klarte det ikke." Legen ser på meg med et medfølende blikk.
"T-takk." Jeg sier med en skjelvende pust.
Min far var død, og mannen som drepte ham sto rett ved siden av meg akkurat nå. Selvfølgelig kunne jeg ikke fortelle dette til noen, for da ville jeg bli ansett som en medskyldig for å vite hva som hadde skjedd og ikke gjøre noe. Jeg var atten år og kunne risikere fengsel hvis sannheten kom ut.
For ikke lenge siden prøvde jeg bare å komme meg gjennom siste året på videregående og komme meg ut av denne byen for godt, men nå har jeg ingen anelse om hva jeg skal gjøre. Jeg var nesten fri, og nå ville jeg være heldig om jeg klarte en dag til uten at livet mitt fullstendig falt fra hverandre.
"Du er med oss, nå og for alltid." Hans varme pust mot øret mitt sendte en skjelving nedover ryggen min.
De hadde meg i sitt faste grep nå, og livet mitt avhang av dem. Hvordan ting hadde kommet til dette punktet er vanskelig å si, men her var jeg...en foreldreløs...med blod på hendene...bokstavelig talt.
Helvete på jord er den eneste måten jeg kan beskrive livet jeg har levd.
Å få hver eneste bit av sjelen min revet bort hver eneste dag, ikke bare av min far, men av fire gutter kalt De Mørke Englene og deres tilhengere.
Å bli plaget i tre år er omtrent alt jeg kan tåle, og uten noen på min side vet jeg hva jeg må gjøre...jeg må komme meg ut på den eneste måten jeg vet hvordan, døden betyr fred, men ting er aldri så enkle, spesielt når de samme guttene som ledet meg til kanten er de som ender opp med å redde livet mitt.
De gir meg noe jeg aldri trodde var mulig...hevn servert død. De har skapt et monster, og jeg er klar til å brenne verden ned.
Modent innhold! Omtale av narkotika, vold, selvmord. Anbefales for 18+. Reverse Harem, mobber-til-elsker.
Hjertesang
Jeg så sterk ut, og ulven min var absolutt nydelig.
Jeg så bort til hvor søsteren min satt, og hun og resten av gjengen hennes hadde sjalu raseri i ansiktene. Jeg så deretter opp til hvor foreldrene mine satt, og de stirret på bildet mitt som om blikk alene kunne sette ting i brann.
Jeg smilte til dem før jeg snudde meg for å møte motstanderen min, alt annet falt bort bortsett fra det som var her på denne plattformen. Jeg tok av meg skjørtet og cardiganen. Stående i bare tanktoppen og capribuksene, gikk jeg inn i en kampstilling og ventet på signalet for å starte -- Å kjempe, å bevise, og ikke skjule meg selv lenger.
Dette kom til å bli gøy. Tenkte jeg, med et smil om munnen.
Denne boken "Heartsong" inneholder to bøker "Werewolf’s Heartsong" og "Witch’s Heartsong"
Kun for voksne: Inneholder moden språkbruk, sex, misbruk og vold
Over min underordnedes kne
Gå Dypt
Dette er en samling av alle erotiske sjangre, munnvannende, lystfulle og intense krydrede historier, som kan ta deg til syndens land.
Tror du at du kan håndtere disse historiene?
En vill affære
Smake på Emily
Bare ta meg
En bestilling
Trekantdate
Vår nye leietaker
Jenta ved siden av
Jeg vil ha Darlene
Pappas jente
Dragekongene og Profetien
Lucian hvisker bare i øret mitt "Velkommen hjem, lille make."
Så la jeg merke til at det sto fem veldig høye, like vakre engleaktige menn rundt i rommet. Alle kjekke på sin egen måte, bygget veldig likt som Lucian.
"Make," sier de alle i kor. Øynene mine kommer sikkert til å poppe ut av hodet mitt så sjokkert som jeg er. Jeg lurer på om jeg kan bli blind av all den raske blunkingen øynene mine gjør.
For andre gang i kveld finner jeg meg selv si 'Unnskyld meg?'
Vel, pokker ta meg!
Everly lever i en verden hvor overnaturlige skapninger lever side om side med mennesker. Selv hennes beste venn Stella er en varulv.
Everly trodde hun var trygg fra å delta på EverMate-ballet siden hun nettopp fylte 18 i går og invitasjonene kom for flere uker siden. Hennes skjebne ble beseglet da Orakelet la andre planer.
Hva vil skje når hun fanger oppmerksomheten til ikke én, men seks overnaturlige, og ikke bare noen overnaturlige, men kongene? Dragekongene, for å være nøyaktig.
Hva vil skje med verden når Den Store Profetien blir avslørt å være sentrert rundt denne enkle menneskejenta?
Vil Everly flykte fra sin skjebne eller omfavne den?
Vil hun være i stand til å ødelegge mørket som lurer i skyggene før det ødelegger hennes verden?
La oss finne det ut.
Lykanprinsens Valp
"Snart nok vil du be om meg. Og når du gjør det—vil jeg bruke deg som jeg vil, og så vil jeg avvise deg."
—
Når Violet Hastings begynner sitt første år på Starlight Shifters Academy, ønsker hun bare to ting—å hedre morens arv ved å bli en dyktig healer for flokken sin og komme seg gjennom akademiet uten at noen kaller henne en freak på grunn av hennes merkelige øyetilstand.
Ting tar en dramatisk vending når hun oppdager at Kylan, den arrogante arvingen til Lycan-tronen som har gjort livet hennes elendig fra det øyeblikket de møttes, er hennes skjebnebestemte partner.
Kylan, kjent for sin kalde personlighet og grusomme væremåte, er langt fra begeistret. Han nekter å akseptere Violet som sin partner, men han vil heller ikke avvise henne. I stedet ser han på henne som sin valp og er fast bestemt på å gjøre livet hennes enda mer til et levende helvete.
Som om det ikke er nok å håndtere Kylans plager, begynner Violet å avdekke hemmeligheter om fortiden sin som endrer alt hun trodde hun visste. Hvor kommer hun egentlig fra? Hva er hemmeligheten bak øynene hennes? Og har hele livet hennes vært en løgn?
Falt for pappas venn
"Ri meg, Angel." Han kommanderer, pesende, mens han guider hoftene mine.
"Sett den inn i meg, vær så snill..." Jeg ber, biter ham i skulderen, prøver å kontrollere den behagelige følelsen som tar over kroppen min mer intenst enn noen orgasme jeg har følt alene. Han bare gnir pikken sin mot meg, og følelsen er bedre enn noe jeg har klart å gi meg selv.
"Hold kjeft." Sier han hest, graver fingrene enda hardere inn i hoftene mine, guider måten jeg rir på fanget hans raskt, glir min våte åpning og får klitoris til å gni mot hans ereksjon.
"Hah, Julian..." Navnet hans slipper ut med et høyt stønn, og han løfter hoftene mine med ekstrem letthet og drar meg ned igjen, lager en hul lyd som får meg til å bite leppene. Jeg kunne føle hvordan tuppen av pikken hans farlig møtte åpningen min...
Angelee bestemmer seg for å frigjøre seg selv og gjøre hva hun vil, inkludert å miste jomfrudommen etter å ha tatt kjæresten sin gjennom fire år i å sove med bestevenninnen hennes i leiligheten hans. Men hvem kunne være det beste valget, om ikke farens beste venn, en suksessfull mann og en overbevist ungkar?
Julian er vant til å ha flørter og one-night stands. Mer enn det, han har aldri vært forpliktet til noen, eller fått hjertet sitt vunnet. Og det ville gjort ham til den beste kandidaten... hvis han var villig til å akseptere Angelees forespørsel. Men hun er bestemt på å overbevise ham, selv om det betyr å forføre ham og rote fullstendig med hodet hans. ... "Angelee?" Han ser på meg forvirret, kanskje er uttrykket mitt forvirret. Men jeg bare åpner leppene, sier sakte, "Julian, jeg vil at du skal knulle meg."
Aldersgrense: 18+
Skjebnetråder
Som alle barn, ble jeg testet for magi da jeg bare var noen dager gammel. Siden min spesifikke blodlinje er ukjent og min magi er uidentifiserbar, ble jeg merket med et delikat virvlende mønster rundt min øvre høyre arm.
Jeg har magi, akkurat som testene viste, men den har aldri stemt overens med noen kjent magisk art.
Jeg kan ikke puste ild som en drage Shifter, eller forhekse folk som irriterer meg som hekser. Jeg kan ikke lage eliksirer som en alkymist eller forføre folk som en succubus. Nå mener jeg ikke å være utakknemlig for den kraften jeg har, den er interessant og alt, men den har bare ikke så mye kraft og for det meste er den ganske ubrukelig. Min spesielle magiske ferdighet er evnen til å se skjebnetråder.
Det meste av livet er irriterende nok for meg, og det som aldri falt meg inn er at min partner er en frekk, pompøs plage. Han er en Alfa og min venns tvillingbror.
"Hva driver du med? Dette er mitt hjem, du kan ikke bare slippe deg inn!" Jeg prøver å holde stemmen fast, men når han snur seg og fester blikket på meg med sine gyldne øyne, krymper jeg meg. Blikket han gir meg er overlegen, og jeg senker automatisk øynene til gulvet som jeg pleier. Så tvinger jeg meg selv til å se opp igjen. Han legger ikke merke til at jeg ser opp fordi han allerede har sett bort fra meg. Han er frekk, jeg nekter å vise at han skremmer meg, selv om han definitivt gjør det. Han ser seg rundt og etter å ha innsett at det eneste stedet å sitte er det lille bordet med sine to stoler, peker han på det.
"Sett deg," beordrer han. Jeg glor på ham. Hvem er han til å kommandere meg på denne måten? Hvordan kan noen så ufyselig muligens være min sjelevenn? Kanskje jeg fortsatt sover. Jeg klyper meg i armen og øynene mine fylles litt med tårer fra smerten.
VILL LYST {korte erotiske historier}
En samling av korte, erotiske historier som vil holde deg opphisset og fascinert.
Det er en provoserende roman som utfordrer grenser med sine forbudte begjær og ville, lidenskapelige møter.
Skjebnens Hender
Du vet hva de sier om å lage planer?
"Du lager planer, og Gud ler."