Det Kommer i Tre
Bethany Donaghy · Fullført · 201.8k Ord
Introduksjon
Charlotte innser snart at hun må rømme fra deres klør for å overleve... selv om det betyr å gjøre noe hun vil angre dypt på!
Mens hun flykter fra misbruket og fra sin forsømmelige mor og hjembyen, møter Charlotte Anna, en godhjertet jente som ikke ønsker noe annet enn å hjelpe henne.
Men kan Charlotte virkelig starte på nytt?
Vil hun klare å passe inn med Annas venner som tilfeldigvis er tre svært store, tungt kriminelt involverte gutter?
Den nye skolens bad-boy Alex, fryktet av de fleste som møter ham, mistenker umiddelbart at "Lottie" ikke er den hun utgir seg for å være. Han forblir kald mot henne, og vil ikke la henne få vite gruppens hemmeligheter uten å stole på henne - det vil si, inntil han avdekker Charlottes fortid, bit for bit...
Vil den steinkalde Alex til slutt slippe henne inn? Beskytte henne fra de tre demonene som hjemsøker hennes fortid? Eller vil han overlevere henne til dem frivillig for å spare seg selv bryet?
Kapittel 1
Charlottes perspektiv
Jeg var takknemlig for at regnet hadde bestemt seg for å komme i dag... det skjermet meg fra den nådeløse torturen som fulgte med å bo på Glenstone Drive.
Moren min raslet med pillene sine fra det nærliggende badet, og ørene mine krympet ved den velkjente lyden... men hun ville i det minste snart sovne.
Jeg satt stille, klemte de tynne knærne mine mot brystet, mens jeg bare stirret ut av soveromsvinduet mitt mens regnet hamret mot glasset.
Hvorfor måtte de alltid velge meg? Livet ville vært så mye enklere hvis de ikke valgte meg...
Jeg visste at regnet ikke ville beskytte meg for alltid, spesielt siden jeg måtte tilbake på skolen igjen i morgen.
På den lyse siden ville det endelig være en slutt på min sommer med tortur.
Moren min - som ofte latet som om hun var årets mor for resten av naboene våre - ville alltid ha meg ute.
Selv når jeg ba og ba om å få bli inne, sa hun ofte at 'det får meg til å se ut som en dårlig mor,' men jeg visste allerede sannheten.
Det var egentlig fordi hun slet med avhengighet og ville ha meg ute av syne så lenge som mulig... fordi innerst inne hater hun meg.
De eneste dagene hun faktisk ville vurdere å la meg bli inne, var hvis været var dårlig - som i dag.
Jeg presset hodet mot det kalde glasset mens det dystre været forble en refleksjon av hvordan jeg følte meg.
De tre av dem hang alltid rundt her siden foreldrene deres bodde langs samme gate som oss.
Da jeg var yngre, og da det hele først begynte, prøvde jeg til og med hardt å overbevise moren min om å flytte et annet sted, et fint sted, et varmt sted, men bryet var langt større enn hva hun brydde seg om.
Siden faren min forlot oss for en annen kvinne, ble hun bare verre. Det var et ventende spill på dette tidspunktet fordi jeg var sikker på at pillene snart nok ville ta livet av henne...
"Lottie!" roper hun, med en moderlig stemme, som ville lure noen til å tro at hun var en god forelder.
"Ja?" roper jeg tilbake, mens jeg ser regnet sakte avta - noe som får pulsen min til å øke.
"Regnet stopper... du kan gå ut nå." roper hun tilbake, mens jeg lukker øynene og puster.
Ingenting bra varer evig, gjør det vel?
"Mamma, jeg føler meg ikke så bra..." prøver jeg, før hun avbryter meg helt og roper tilbake-
"Hold kjeft! Den friske luften vil hjelpe... nå ut med deg." argumenterer hun tilbake, mens jeg sukker - vel vitende om at hun ikke ville gi seg før hun fikk det som hun ville.
Siden faren min dro, har hun slitt med å se på meg i mer enn ti sekunder om gangen...
Jeg beveget meg sakte, tok meg god tid til å ta på varmere klær. Jeg samlet deretter sokkene og støvlene mine - beveget meg i sneglefart for å ta dem på og knytte lissene.
Kanskje jeg kunne gjemme meg et sted i huset... på den måten slipper jeg å gå ut?
Jeg veide fordelene og ulempene ved ideen, og bestemte meg for at sist gang jeg prøvde det trikset, tok hun meg, og det endte verre for meg i det lange løp.
Ingen mat på en uke, og hun ville ikke la meg komme inn igjen før midnatt de fleste dagene... for ikke å nevne julingen jeg fikk for det...
Jeg krympet meg ved minnet, vel vitende om at det ikke skulle mye til for å få henne til å miste besinnelsen... jeg klandret ofte meg selv siden det virket som om de fleste jeg hadde møtt i livet mitt enten hadde forlatt meg eller uttrykt sitt hat for meg.
Jeg er problemet.
Jeg tok på meg den siste støvelen, knyttet lissene i sneglefart mens tankene mine raste med flere deprimerende tanker.
"Forbanna Charlotte! Hva er det du driver med?!" hører jeg moren min rope igjen, stemmen hennes hadde en svak hvislende tone mot slutten.
"Kommer!" roper jeg tilbake, tvinger svaret ut av halsen mens jeg står og tar på meg en mørk jakke fra bak døren.
Forhåpentligvis kan jeg gjemme meg et sted og blande meg inn med utsiden i disse triste fargene...
Jeg trasket ned trappen, så henne stå i bunnen - ventet på at jeg skulle komme. Armene hennes var stramt krysset over brystet, og ansiktet hennes matchet kroppsspråket godt - med en skarp grimase.
"Hvis du bruker så lang tid på å gjøre deg klar igjen, slipper jeg deg ikke inn i det hele tatt!" Når jeg var innen rekkevidde, grep hun meg og dro meg resten av veien ned trappen og slepte meg mot inngangsdøren.
"Ut med deg! Og ikke kom tilbake før om minst to timer!" Hun mumler og åpner døren for meg.
Jeg trer ut på verandaen, ser meg rundt på den stille gaten mens jeg trekker pusten dypt, og hører døren smelle igjen bak meg.
Jeg går ned trappen, og bestemmer meg for at det er best å finne et godt gjemmested så snart som mulig.
Jeg trekker hetten opp og småløper nedover fortauet i motsatt retning av huset til Jason og Tommy.
Det eneste problemet var at jeg fortsatt måtte forbi Holdens hus og håpe på det beste... Jeg tenkte at å unngå 2/3 av husene deres på gaten var bedre enn ingenting.
Jeg nærmer meg den marineblå pickupen til Tommys far mens jeg sakker farten forsiktig. Det var vanskelig å se på grunn av de store hekkene som skjulte stien inn til huset hans...
Hvis jeg kunne komme meg forbi og lenger ned i gaten, kunne jeg komme meg til skogen for å gjemme meg!
Jeg nærmer meg den blå pickupen forsiktig, uten å høre mye støy annet enn den myke vinden som hvisker.
Jeg bestemte meg for å kikke rundt, stirret inn i Tommys hage, og pustet lettet ut da jeg så at plenen foran var tom.
For en gjeng sekstenåringer, virket det som om de alltid hang rundt i gaten ved et av husene sine. Man skulle tro de hadde bedre ting å gjøre, kanskje til og med fester å gå på? Men her var de, alltid klare til å gjøre livet mitt til et helvete.
Jeg fortsetter nedover gaten, og føler meg litt bedre over at dette kanskje kunne bli en trygg dag. Snart kommer jeg til enden av veien, hvor stien for hundeluftere leder inn i skogen.
Selv om det var skummelt om natten, var det der jeg følte meg tryggest på dagtid - borte fra de tre.
Jeg går inn i skogkanten, ser et par naboer i det fjerne som lufter hundene sine mens jeg puster rolig.
I det minste, hvis noe skulle skje nå, ville de se det...
Jeg beundrer blomstene mens regnet får frem de livlige fargene, mens jeg fortsetter å gå.
Hvordan jeg skulle klare å slå ihjel to timer i dette kalde været, aner jeg ikke...
Jeg passerer noen av de kjente naboene våre og hilser på dem idet de snur for å gå tilbake nedover den steinete stien mot hjemmene sine igjen.
Det virket som om jeg var alene nå...
Jeg skulle ønske at jeg i slike stunder hadde min egen telefon, hvor jeg kunne slå ihjel tid ved å se på tilfeldige videoer eller spille dumme spill som de andre barna gjør på skolen.
"Vel, vel, du kan visst ikke få nok av oss, kan du, hore? Kunne ikke vente til i morgen med å se oss på skolen, hva?" Jeg hører Holdens velkjente hånlige tone, og kroppen min stivner.
"Følger du etter oss nå, eller?" Jason ler idet jeg snur meg og ser de tre nærme seg, komme frem fra bak trærne.
De må vite nå at det er her jeg prøver å gjemme meg fra dem...
Munnen min åpner og lukker seg mens hjertet hamrer av frykt for de tre guttene som står høyere enn meg.
De gikk nær nok til at jeg kunne kjenne lukten av sigaretter og aftershave.
"Vil du prøve å løpe unna i dag, eller skal du gjøre det lett for oss?" spør Tommy og dytter meg på skulderen, og jeg gisper av handlingen.
Skal jeg prøve å løpe?!
Hver gang jeg har prøvd å løpe, har de tatt meg igjen!
Jeg er ikke rask, så hva er poenget?!
Skal jeg bare bli her med dem og få det overstått?!
Men hva om de bestemmer seg for å drepe meg denne gangen? Hva om de går for langt?!
"Ser ut som du vil bli... ikke bekymre deg, vi skal ikke merke ansiktet ditt... vi holder deg pen til første skoledag!" Tommy (som ofte var lederen av de tre) trekker frem den velkjente springkniven fra lommen.
Ikke dette i dag... hva som helst annet enn dette...
"P-Please..." hvisker jeg nesten mens de ler og rister på hodet av min nytteløse bønn.
"Hold henne fast," instruerer Tommy, mens de andre to ler og gjør en rask bevegelse mot meg, drar meg av stien og inn i trærne mens øynene mine fylles med vann av den skremmende smerten jeg var i ferd med å tåle.
Vær så snill, Gud, la dem ikke drepe meg ennå...
Siste Kapitler
#130 Kapittel 130
Sist Oppdatert: 1/10/2025#129 Kapittel 129
Sist Oppdatert: 1/10/2025#128 Kapittel 128
Sist Oppdatert: 1/10/2025#127 Kapittel 127
Sist Oppdatert: 1/10/2025#126 Kapittel 126
Sist Oppdatert: 1/10/2025#125 Kapittel 125
Sist Oppdatert: 1/10/2025#124 Kapittel 124
Sist Oppdatert: 1/10/2025#123 Kapittel 123
Sist Oppdatert: 1/10/2025#122 Kapittel 122
Sist Oppdatert: 1/10/2025#121 Kapittel 121
Sist Oppdatert: 1/10/2025
Du Kan Lide Dette 😍
Alfaens barnepike.
Lori Wyatt, en sjenert og knust 22-åring med en mørk fortid, får tilbudet om en livstid når hun blir spurt om å være barnepike for en nyfødt som mistet moren sin under fødselen. Lori takker ja, ivrig etter å komme seg bort fra fortiden.
Gabriel Caine er Alfaen i den anerkjente Månetann-flokken og administrerende direktør i Caine Inc. En fuktig natt fører til fødselen av datteren hans, og han finner en barnepike etter morens død. Når han møter Lori, oppdager han at hun er hans utkårede og lover å beskytte henne mot sine fiender.
De to kan ikke stoppe den umiddelbare tiltrekningen mellom dem. Lori, som tror hun ikke er verdig kjærlighet, kan ikke forklare hvorfor den mektige milliardæren er etter henne, og Gabriel, som er fullstendig betatt av henne, er usikker på hvordan han skal være helt ærlig med Lori om at han er en varulv.
Skjebnen har ført dem sammen, og nå må de kjempe for kjærligheten sin, midt i konfliktene mellom flokkene og hemmelighetene som Loris fortid skjuler.
Vil kjærligheten deres overleve?
Mafiaens Megler
Mitt navn er Emilia Rossi, faren min var megler for en rik og beryktet mafiafamilie. Han døde for noen år siden, og jeg bestemte meg for å ta over virksomheten hans. Den eneste forskjellen var at jeg ikke skulle jobbe for bare én familie; jeg vil jobbe for så mange kriminelle familier som mulig. Du lurer kanskje på hva en megler gjør, vel, vi kobler kundene våre med de rette folkene. Hvis de er på utkikk etter våpen, narkotika, diamanter, du nevner det, vi kan skaffe det. Jeg møtte en gruppe menn, de kommer fra forskjellige mafiafamilier, men bestemte seg for å jobbe sammen. Nå kaller de seg D.A.G.G. Det skapte mange problemer med fedrene deres. Navnet står for Dante, Antonio, George og Gio, ja, det er navnene deres, og de er alle utrolig hete, men jeg har en regel. Ingen blanding av forretninger og fornøyelser. Det eneste problemet er at disse gutta ikke har fått memoen min om å ikke blande forretninger med fornøyelser, for herregud kan de gi fornøyelse...
Flokken: Regel Nummer 1 - Ingen Mates
"Slipp meg," klynker jeg, kroppen min skjelver av begjær. "Jeg vil ikke at du skal røre meg."
Jeg faller fremover på sengen og snur meg for å stirre på ham. De mørke tatoveringene på Domonics veltrente skuldre skjelver og utvider seg med hans tunge pust. Hans dype smil, med smilehull, er fullt av arroganse når han rekker bak seg for å låse døren.
Han biter seg i leppen og går mot meg, hånden hans går til sømmen på buksene og den voksende bulen der.
"Er du sikker på at du ikke vil at jeg skal røre deg?" hvisker han, mens han løsner knuten og stikker en hånd inn. "For jeg sverger til Gud, det er alt jeg har ønsket å gjøre. Hver eneste dag fra det øyeblikket du kom inn på baren vår og jeg kjente din perfekte duft fra andre siden av rommet."
Ny i verdenen av shiftere, er Draven en menneskelig jente på flukt. En vakker jente som ingen kunne beskytte. Domonic er den kalde Alfaen av Rødulvflokken. Et brorskap av tolv ulver som lever etter tolv regler. Regler som de sverget aldri kunne brytes.
Spesielt - Regel Nummer En - Ingen Mates
Når Draven møter Domonic, vet han at hun er hans mate, men Draven har ingen anelse om hva en mate er, bare at hun har forelsket seg i en shifter. En Alfa som vil knuse hjertet hennes for å få henne til å dra. Hun lover seg selv at hun aldri vil tilgi ham, og forsvinner.
Men hun vet ikke om barnet hun bærer eller at i det øyeblikket hun dro, bestemte Domonic at regler var til for å brytes - og nå, vil han noen gang finne henne igjen? Vil hun tilgi ham?
Lykan Kongen og Hans Mystiske Luna
Duften av sandeltre og lavendel invaderer sansene mine, og lukten blir sterkere.
Jeg reiser meg og lukker øynene, så kjenner jeg kroppen sakte begynne å følge duften.
Jeg åpner øynene og møter et par nydelige grå øyne som stirrer tilbake inn i mine grønne/hasselbrune.
Samtidig kommer ordet "Kjære" ut av våre munner,
og han tar tak i meg og kysser meg til vi må stoppe for å få luft.
Jeg har allerede funnet min kjære. Jeg kan ikke tro det.
Vent. Hvordan er dette mulig når jeg ikke har min ulv ennå?
Du kan ikke finne din kjære før du har din ulv.
Dette gir ingen mening.
Mitt navn er Freya Karlotta Cabrera, datter av Alfa i Dansende Måneskinn-flokken. Jeg er klar for å bli myndig, få min ulv og finne min kjære. Mine foreldre og bror presser meg stadig til å være sammen med vår flokk sin Beta. Men jeg vet at han ikke er min kjære. En natt sovner jeg og møter min skjebnebestemte kjære i drømmen, hans navn er Alexander. Jeg vet ikke hvilken flokk han tilhører, kanskje er dette bare en drøm og når jeg våkner, vil alt forsvinne.
Men når jeg våkner om morgenen, vet jeg på en eller annen måte at drømmen er sann, jeg finner min kjære før jeg får min ulv.
Jeg er Alexander, Alfa Lykan Kongen, og min kjære Freya kaller meg Alex. Etter et århundres leting, møter jeg endelig min kjære, men jeg må vente til hun fyller 18 år eller får sin ulv (hvilken som kommer først) før jeg kan presentere meg for henne personlig. Alt dette er på grunn av noe min 10x tippoldefar gjorde som fornærmet Månegudinnen.
Jeg vet Freya er veldig spesiell, kanskje hun er en av våre. Alt vil bli kjent på natten av hennes forvandling.
Vil Freya klare alt?
Med hennes bursdag nærmer seg også farene som lurer?
Å gifte seg med milliardærbrødrene
Audrey, Caspian og Killian starter som venner, men etter en overraskelsestur til Bermuda finner Audrey seg fanget i en kjærlighetstriangel med de to brødrene. Vil hun velge en av dem å gifte seg med, eller vil hun miste sansene og gå seg vill i djevelens triangel?
Advarsel: Modent innhold! Les på eget ansvar. *
Etter å ha sovet med sjefen
(Jeg anbefaler på det sterkeste en fengslende bok som jeg ikke klarte å legge fra meg på tre dager og netter. Den er utrolig engasjerende og et must å lese. Tittelen på boken er "Etter bilsex med direktøren". Du kan finne den ved å søke etter den i søkefeltet.)
Eksmannens Anger
Falt for pappas venn
"Ri meg, Angel." Han kommanderer, pesende, mens han guider hoftene mine.
"Sett den inn i meg, vær så snill..." Jeg ber, biter ham i skulderen, prøver å kontrollere den behagelige følelsen som tar over kroppen min mer intenst enn noen orgasme jeg har følt alene. Han bare gnir pikken sin mot meg, og følelsen er bedre enn noe jeg har klart å gi meg selv.
"Hold kjeft." Sier han hest, graver fingrene enda hardere inn i hoftene mine, guider måten jeg rir på fanget hans raskt, glir min våte åpning og får klitoris til å gni mot hans ereksjon.
"Hah, Julian..." Navnet hans slipper ut med et høyt stønn, og han løfter hoftene mine med ekstrem letthet og drar meg ned igjen, lager en hul lyd som får meg til å bite leppene. Jeg kunne føle hvordan tuppen av pikken hans farlig møtte åpningen min...
Angelee bestemmer seg for å frigjøre seg selv og gjøre hva hun vil, inkludert å miste jomfrudommen etter å ha tatt kjæresten sin gjennom fire år i å sove med bestevenninnen hennes i leiligheten hans. Men hvem kunne være det beste valget, om ikke farens beste venn, en suksessfull mann og en overbevist ungkar?
Julian er vant til å ha flørter og one-night stands. Mer enn det, han har aldri vært forpliktet til noen, eller fått hjertet sitt vunnet. Og det ville gjort ham til den beste kandidaten... hvis han var villig til å akseptere Angelees forespørsel. Men hun er bestemt på å overbevise ham, selv om det betyr å forføre ham og rote fullstendig med hodet hans. ... "Angelee?" Han ser på meg forvirret, kanskje er uttrykket mitt forvirret. Men jeg bare åpner leppene, sier sakte, "Julian, jeg vil at du skal knulle meg."
Aldersgrense: 18+
En Leksjon i Magi
Fellen Ekskone
Til tross for deres to år lange ekteskap og samvær, betydde ikke forholdet deres like mye for Martin som Debbies tilbakekomst.
For å behandle Debbies sykdom, ignorerte Martin hjerteløst Patricias graviditet og bandt henne grusomt til operasjonsbordet. Martin var hjerteløs, og han etterlot Patricia følelsesløs, noe som fikk henne til å forlate ham og dra til et fremmed land.
Martin ville imidlertid aldri gi opp Patricia, selv om han hatet henne. Han kunne ikke nekte for at han hadde en uforklarlig fascinasjon for henne. Kunne det være at Martin, uten å vite det, har blitt hjelpeløst forelsket i Patricia?
Når hun kom tilbake fra utlandet, hvem er den lille gutten ved Patricias side? Hvorfor ligner han så mye på Martin, djevelen selv?
Uberørbar (Samlingen av Måneskinnets Avatar-serie)
Hans store hånd grep voldsomt rundt halsen min og løftet meg opp fra bakken uten anstrengelse. Fingrene hans skalv med hvert klem, og strammet luftveiene som var livsviktige for meg.
Jeg hostet; kvalte mens sinnet hans brant gjennom porene mine og fortærte meg innvendig. Mengden hat Neron har for meg er sterk, og jeg visste at det ikke var noen vei ut av dette i live.
"Som om jeg vil tro en morder!" Neron's stemme var skingrende mot ørene mine.
"Jeg, Neron Malachi Prince, Alfaen av Zircon Moon-pakken, avviser deg, Halima Zira Lane, som min make og Luna." Han kastet meg på bakken som et stykke søppel, og jeg gispet etter luft. Han tok deretter noe fra bakken, snudde meg rundt og skar meg.
Skar over Pack-merket mitt. Med en kniv.
"Og jeg, herved, dømmer deg til døden."
Kastet til side i sin egen flokk, blir en ung varulvs hyl stilnet av den knusende vekten og viljen til ulvene som ønsker å se henne lide. Etter at Halima blir falskt anklaget for mord i Zircon Moon-flokken, smuldrer livet hennes sammen til asken av slaveri, grusomhet og misbruk. Det er først etter at den sanne styrken til en ulv blir funnet innenfra at hun noen gang kan håpe å unnslippe fortidens redsler og gå videre...
Etter år med kamp og helbredelse, finner Halima overlevende seg igjen i konflikt med den tidligere flokken som en gang markerte hennes død. En allianse søkes mellom hennes tidligere fangevoktere og familien hun har funnet i Garnet Moon-flokken. Ideen om å dyrke fred der gift ligger, er av liten løfte for kvinnen som nå er kjent som Kiya. Når den stigende larmen av harme begynner å overvelde henne, finner Kiya seg med et enkelt valg. For at hennes verkende sår virkelig skal gro, må hun faktisk møte sin fortid før den fortærer Kiya slik den gjorde med Halima. I de voksende skyggene ser en vei til tilgivelse ut til å skylle inn og ut. For til syvende og sist er det ingen som kan benekte kraften av fullmånen--og for Kiya kan kanskje mørkets kall vise seg å være like ubøyelig...
Denne boken er egnet for voksne lesere, da innholdet tar opp sensitive temaer inkludert: selvmordstanker eller handlinger, misbruk og traumer som kan utløse sterke reaksjoner. Vennligst vær oppmerksom.
————Uantastelig Bok 1 i The Moonlight Avatar Series
VÆR OPPMERKSOM: Dette er en samling for The Moonlight Avatar Series av Marii Solaria. Dette inkluderer Uantastelig og Ustabil, og vil inkludere resten av serien i fremtiden. Separate bøker fra serien er tilgjengelige på forfatterens side. :)
Tjener for Mafiaen
"Nei, du sa at jeg ikke kunne ligge med noen av sjefene, ikke at jeg ikke kunne snakke med dem."
Alex lo uten humor, leppene hans vridde seg i et hånlig smil. "Han er ikke den eneste. Eller trodde du at jeg ikke visste om de andre?"
"Seriøst?"
Alex gikk mot meg, den kraftige brystkassen hans presset meg inn mot veggen mens armene hans kom opp på hver side av hodet mitt, fanget meg og fikk en bølge av varme til å samle seg mellom beina mine. Han lente seg fremover, "Dette er siste gang du viser meg mangel på respekt."
"Jeg er lei meg-"
"Nei!" snappet han. "Du er ikke lei deg. Ikke ennå. Du brøt reglene, og nå vil jeg endre dem."
"Hva? Hvordan?" klynket jeg.
Han smilte skjevt, strøk hendene bak hodet mitt for å kjæle med håret mitt. "Tror du at du er spesiell?" Han fnyste, "Tror du at de mennene er vennene dine?" Alex' hender knyttet seg plutselig, og han rykket hodet mitt bakover på en grusom måte. "Jeg skal vise deg hvem de virkelig er."
Jeg svelget en hulking mens synet mitt ble uklart og jeg begynte å kjempe mot ham.
"Jeg skal lære deg en lekse du aldri vil glemme."
Romany Dubois har nettopp blitt dumpet og livet hennes har blitt snudd på hodet av en skandale. Når en beryktet kriminell gir henne et tilbud hun ikke kan avslå, signerer hun en kontrakt som binder henne til ham i ett år. Etter en liten feil, blir hun tvunget til å tilfredsstille fire av de farligste og mest besittende mennene hun noen gang har møtt. En natt med straff blir til et seksuelt maktspill der hun blir den ultimate besettelsen. Vil hun lære å herske over dem? Eller vil de fortsette å herske over henne?
