Det Kommer i Tre
Bethany Donaghy · Fullført · 201.8k Ord
Introduksjon
Charlotte innser snart at hun må rømme fra deres klør for å overleve... selv om det betyr å gjøre noe hun vil angre dypt på!
Mens hun flykter fra misbruket og fra sin forsømmelige mor og hjembyen, møter Charlotte Anna, en godhjertet jente som ikke ønsker noe annet enn å hjelpe henne.
Men kan Charlotte virkelig starte på nytt?
Vil hun klare å passe inn med Annas venner som tilfeldigvis er tre svært store, tungt kriminelt involverte gutter?
Den nye skolens bad-boy Alex, fryktet av de fleste som møter ham, mistenker umiddelbart at "Lottie" ikke er den hun utgir seg for å være. Han forblir kald mot henne, og vil ikke la henne få vite gruppens hemmeligheter uten å stole på henne - det vil si, inntil han avdekker Charlottes fortid, bit for bit...
Vil den steinkalde Alex til slutt slippe henne inn? Beskytte henne fra de tre demonene som hjemsøker hennes fortid? Eller vil han overlevere henne til dem frivillig for å spare seg selv bryet?
Kapittel 1
Charlottes perspektiv
Jeg var takknemlig for at regnet hadde bestemt seg for å komme i dag... det skjermet meg fra den nådeløse torturen som fulgte med å bo på Glenstone Drive.
Moren min raslet med pillene sine fra det nærliggende badet, og ørene mine krympet ved den velkjente lyden... men hun ville i det minste snart sovne.
Jeg satt stille, klemte de tynne knærne mine mot brystet, mens jeg bare stirret ut av soveromsvinduet mitt mens regnet hamret mot glasset.
Hvorfor måtte de alltid velge meg? Livet ville vært så mye enklere hvis de ikke valgte meg...
Jeg visste at regnet ikke ville beskytte meg for alltid, spesielt siden jeg måtte tilbake på skolen igjen i morgen.
På den lyse siden ville det endelig være en slutt på min sommer med tortur.
Moren min - som ofte latet som om hun var årets mor for resten av naboene våre - ville alltid ha meg ute.
Selv når jeg ba og ba om å få bli inne, sa hun ofte at 'det får meg til å se ut som en dårlig mor,' men jeg visste allerede sannheten.
Det var egentlig fordi hun slet med avhengighet og ville ha meg ute av syne så lenge som mulig... fordi innerst inne hater hun meg.
De eneste dagene hun faktisk ville vurdere å la meg bli inne, var hvis været var dårlig - som i dag.
Jeg presset hodet mot det kalde glasset mens det dystre været forble en refleksjon av hvordan jeg følte meg.
De tre av dem hang alltid rundt her siden foreldrene deres bodde langs samme gate som oss.
Da jeg var yngre, og da det hele først begynte, prøvde jeg til og med hardt å overbevise moren min om å flytte et annet sted, et fint sted, et varmt sted, men bryet var langt større enn hva hun brydde seg om.
Siden faren min forlot oss for en annen kvinne, ble hun bare verre. Det var et ventende spill på dette tidspunktet fordi jeg var sikker på at pillene snart nok ville ta livet av henne...
"Lottie!" roper hun, med en moderlig stemme, som ville lure noen til å tro at hun var en god forelder.
"Ja?" roper jeg tilbake, mens jeg ser regnet sakte avta - noe som får pulsen min til å øke.
"Regnet stopper... du kan gå ut nå." roper hun tilbake, mens jeg lukker øynene og puster.
Ingenting bra varer evig, gjør det vel?
"Mamma, jeg føler meg ikke så bra..." prøver jeg, før hun avbryter meg helt og roper tilbake-
"Hold kjeft! Den friske luften vil hjelpe... nå ut med deg." argumenterer hun tilbake, mens jeg sukker - vel vitende om at hun ikke ville gi seg før hun fikk det som hun ville.
Siden faren min dro, har hun slitt med å se på meg i mer enn ti sekunder om gangen...
Jeg beveget meg sakte, tok meg god tid til å ta på varmere klær. Jeg samlet deretter sokkene og støvlene mine - beveget meg i sneglefart for å ta dem på og knytte lissene.
Kanskje jeg kunne gjemme meg et sted i huset... på den måten slipper jeg å gå ut?
Jeg veide fordelene og ulempene ved ideen, og bestemte meg for at sist gang jeg prøvde det trikset, tok hun meg, og det endte verre for meg i det lange løp.
Ingen mat på en uke, og hun ville ikke la meg komme inn igjen før midnatt de fleste dagene... for ikke å nevne julingen jeg fikk for det...
Jeg krympet meg ved minnet, vel vitende om at det ikke skulle mye til for å få henne til å miste besinnelsen... jeg klandret ofte meg selv siden det virket som om de fleste jeg hadde møtt i livet mitt enten hadde forlatt meg eller uttrykt sitt hat for meg.
Jeg er problemet.
Jeg tok på meg den siste støvelen, knyttet lissene i sneglefart mens tankene mine raste med flere deprimerende tanker.
"Forbanna Charlotte! Hva er det du driver med?!" hører jeg moren min rope igjen, stemmen hennes hadde en svak hvislende tone mot slutten.
"Kommer!" roper jeg tilbake, tvinger svaret ut av halsen mens jeg står og tar på meg en mørk jakke fra bak døren.
Forhåpentligvis kan jeg gjemme meg et sted og blande meg inn med utsiden i disse triste fargene...
Jeg trasket ned trappen, så henne stå i bunnen - ventet på at jeg skulle komme. Armene hennes var stramt krysset over brystet, og ansiktet hennes matchet kroppsspråket godt - med en skarp grimase.
"Hvis du bruker så lang tid på å gjøre deg klar igjen, slipper jeg deg ikke inn i det hele tatt!" Når jeg var innen rekkevidde, grep hun meg og dro meg resten av veien ned trappen og slepte meg mot inngangsdøren.
"Ut med deg! Og ikke kom tilbake før om minst to timer!" Hun mumler og åpner døren for meg.
Jeg trer ut på verandaen, ser meg rundt på den stille gaten mens jeg trekker pusten dypt, og hører døren smelle igjen bak meg.
Jeg går ned trappen, og bestemmer meg for at det er best å finne et godt gjemmested så snart som mulig.
Jeg trekker hetten opp og småløper nedover fortauet i motsatt retning av huset til Jason og Tommy.
Det eneste problemet var at jeg fortsatt måtte forbi Holdens hus og håpe på det beste... Jeg tenkte at å unngå 2/3 av husene deres på gaten var bedre enn ingenting.
Jeg nærmer meg den marineblå pickupen til Tommys far mens jeg sakker farten forsiktig. Det var vanskelig å se på grunn av de store hekkene som skjulte stien inn til huset hans...
Hvis jeg kunne komme meg forbi og lenger ned i gaten, kunne jeg komme meg til skogen for å gjemme meg!
Jeg nærmer meg den blå pickupen forsiktig, uten å høre mye støy annet enn den myke vinden som hvisker.
Jeg bestemte meg for å kikke rundt, stirret inn i Tommys hage, og pustet lettet ut da jeg så at plenen foran var tom.
For en gjeng sekstenåringer, virket det som om de alltid hang rundt i gaten ved et av husene sine. Man skulle tro de hadde bedre ting å gjøre, kanskje til og med fester å gå på? Men her var de, alltid klare til å gjøre livet mitt til et helvete.
Jeg fortsetter nedover gaten, og føler meg litt bedre over at dette kanskje kunne bli en trygg dag. Snart kommer jeg til enden av veien, hvor stien for hundeluftere leder inn i skogen.
Selv om det var skummelt om natten, var det der jeg følte meg tryggest på dagtid - borte fra de tre.
Jeg går inn i skogkanten, ser et par naboer i det fjerne som lufter hundene sine mens jeg puster rolig.
I det minste, hvis noe skulle skje nå, ville de se det...
Jeg beundrer blomstene mens regnet får frem de livlige fargene, mens jeg fortsetter å gå.
Hvordan jeg skulle klare å slå ihjel to timer i dette kalde været, aner jeg ikke...
Jeg passerer noen av de kjente naboene våre og hilser på dem idet de snur for å gå tilbake nedover den steinete stien mot hjemmene sine igjen.
Det virket som om jeg var alene nå...
Jeg skulle ønske at jeg i slike stunder hadde min egen telefon, hvor jeg kunne slå ihjel tid ved å se på tilfeldige videoer eller spille dumme spill som de andre barna gjør på skolen.
"Vel, vel, du kan visst ikke få nok av oss, kan du, hore? Kunne ikke vente til i morgen med å se oss på skolen, hva?" Jeg hører Holdens velkjente hånlige tone, og kroppen min stivner.
"Følger du etter oss nå, eller?" Jason ler idet jeg snur meg og ser de tre nærme seg, komme frem fra bak trærne.
De må vite nå at det er her jeg prøver å gjemme meg fra dem...
Munnen min åpner og lukker seg mens hjertet hamrer av frykt for de tre guttene som står høyere enn meg.
De gikk nær nok til at jeg kunne kjenne lukten av sigaretter og aftershave.
"Vil du prøve å løpe unna i dag, eller skal du gjøre det lett for oss?" spør Tommy og dytter meg på skulderen, og jeg gisper av handlingen.
Skal jeg prøve å løpe?!
Hver gang jeg har prøvd å løpe, har de tatt meg igjen!
Jeg er ikke rask, så hva er poenget?!
Skal jeg bare bli her med dem og få det overstått?!
Men hva om de bestemmer seg for å drepe meg denne gangen? Hva om de går for langt?!
"Ser ut som du vil bli... ikke bekymre deg, vi skal ikke merke ansiktet ditt... vi holder deg pen til første skoledag!" Tommy (som ofte var lederen av de tre) trekker frem den velkjente springkniven fra lommen.
Ikke dette i dag... hva som helst annet enn dette...
"P-Please..." hvisker jeg nesten mens de ler og rister på hodet av min nytteløse bønn.
"Hold henne fast," instruerer Tommy, mens de andre to ler og gjør en rask bevegelse mot meg, drar meg av stien og inn i trærne mens øynene mine fylles med vann av den skremmende smerten jeg var i ferd med å tåle.
Vær så snill, Gud, la dem ikke drepe meg ennå...
Siste Kapitler
#130 Kapittel 130
Sist Oppdatert: 1/10/2025#129 Kapittel 129
Sist Oppdatert: 1/10/2025#128 Kapittel 128
Sist Oppdatert: 1/10/2025#127 Kapittel 127
Sist Oppdatert: 1/10/2025#126 Kapittel 126
Sist Oppdatert: 1/10/2025#125 Kapittel 125
Sist Oppdatert: 1/10/2025#124 Kapittel 124
Sist Oppdatert: 1/10/2025#123 Kapittel 123
Sist Oppdatert: 1/10/2025#122 Kapittel 122
Sist Oppdatert: 1/10/2025#121 Kapittel 121
Sist Oppdatert: 1/10/2025
Du Kan Lide Dette 😍
Flokken: Regel Nummer 1 - Ingen Mates
"Slipp meg," klynker jeg, kroppen min skjelver av begjær. "Jeg vil ikke at du skal røre meg."
Jeg faller fremover på sengen og snur meg for å stirre på ham. De mørke tatoveringene på Domonics veltrente skuldre skjelver og utvider seg med hans tunge pust. Hans dype smil, med smilehull, er fullt av arroganse når han rekker bak seg for å låse døren.
Han biter seg i leppen og går mot meg, hånden hans går til sømmen på buksene og den voksende bulen der.
"Er du sikker på at du ikke vil at jeg skal røre deg?" hvisker han, mens han løsner knuten og stikker en hånd inn. "For jeg sverger til Gud, det er alt jeg har ønsket å gjøre. Hver eneste dag fra det øyeblikket du kom inn på baren vår og jeg kjente din perfekte duft fra andre siden av rommet."
Ny i verdenen av shiftere, er Draven en menneskelig jente på flukt. En vakker jente som ingen kunne beskytte. Domonic er den kalde Alfaen av Rødulvflokken. Et brorskap av tolv ulver som lever etter tolv regler. Regler som de sverget aldri kunne brytes.
Spesielt - Regel Nummer En - Ingen Mates
Når Draven møter Domonic, vet han at hun er hans mate, men Draven har ingen anelse om hva en mate er, bare at hun har forelsket seg i en shifter. En Alfa som vil knuse hjertet hennes for å få henne til å dra. Hun lover seg selv at hun aldri vil tilgi ham, og forsvinner.
Men hun vet ikke om barnet hun bærer eller at i det øyeblikket hun dro, bestemte Domonic at regler var til for å brytes - og nå, vil han noen gang finne henne igjen? Vil hun tilgi ham?
Tjener for Mafiaen
"Nei, du sa at jeg ikke kunne ligge med noen av sjefene, ikke at jeg ikke kunne snakke med dem."
Alex lo uten humor, leppene hans vridde seg i et hånlig smil. "Han er ikke den eneste. Eller trodde du at jeg ikke visste om de andre?"
"Seriøst?"
Alex gikk mot meg, den kraftige brystkassen hans presset meg inn mot veggen mens armene hans kom opp på hver side av hodet mitt, fanget meg og fikk en bølge av varme til å samle seg mellom beina mine. Han lente seg fremover, "Dette er siste gang du viser meg mangel på respekt."
"Jeg er lei meg-"
"Nei!" snappet han. "Du er ikke lei deg. Ikke ennå. Du brøt reglene, og nå vil jeg endre dem."
"Hva? Hvordan?" klynket jeg.
Han smilte skjevt, strøk hendene bak hodet mitt for å kjæle med håret mitt. "Tror du at du er spesiell?" Han fnyste, "Tror du at de mennene er vennene dine?" Alex' hender knyttet seg plutselig, og han rykket hodet mitt bakover på en grusom måte. "Jeg skal vise deg hvem de virkelig er."
Jeg svelget en hulking mens synet mitt ble uklart og jeg begynte å kjempe mot ham.
"Jeg skal lære deg en lekse du aldri vil glemme."
Romany Dubois har nettopp blitt dumpet og livet hennes har blitt snudd på hodet av en skandale. Når en beryktet kriminell gir henne et tilbud hun ikke kan avslå, signerer hun en kontrakt som binder henne til ham i ett år. Etter en liten feil, blir hun tvunget til å tilfredsstille fire av de farligste og mest besittende mennene hun noen gang har møtt. En natt med straff blir til et seksuelt maktspill der hun blir den ultimate besettelsen. Vil hun lære å herske over dem? Eller vil de fortsette å herske over henne?
Krevd av min brors beste venner
DET VIL VÆRE MM, MF, og MFMM sex
22 år gamle Alyssa Bennett vender tilbake til sin lille hjemby, på flukt fra sin voldelige ektemann med deres syv måneder gamle datter, Zuri. Uten mulighet til å kontakte broren sin, må hun motvillig be om hjelp fra hans drittsekk av bestevenner - til tross for deres historie med å plage henne. King, håndheveren i brorens motorsykkelgjeng, Crimson Reapers, er fast bestemt på å knekke henne. Nikolai har som mål å gjøre henne til sin egen, og Mason, alltid en tilhenger, er bare glad for å være med på moroa. Mens Alyssa navigerer de farlige dynamikkene blant brorens venner, må hun finne en måte å beskytte seg selv og Zuri på, samtidig som hun oppdager mørke hemmeligheter som kan forandre alt.
Alfaens forbannelse: Fienden innenfor
Utdrag
"Du tilhører meg, Sheila. Bare jeg er i stand til å få deg til å føle deg slik. Dine stønn og kropp tilhører meg. Din sjel og din kropp er helt min!"
Alpha Killian Reid, den mest fryktede Alpha i hele Nord, rik, mektig og allment fryktet i den overnaturlige verden, var misunnet av alle andre flokker. Han ble antatt å ha alt... makt, berømmelse, rikdom og gunst fra månegudinnen, men lite visste hans rivaler at han var under en forbannelse, som har blitt holdt hemmelig i mange år, og bare den med månegudinnens gave kan oppheve forbannelsen.
Sheila, datteren til Alpha Lucius som var en erkefiende av Killian, hadde vokst opp med så mye hat, forakt og mishandling fra sin far. Hun var den skjebnebestemte partneren til Alpha Killian.
Han nektet å avvise henne, men han foraktet henne og behandlet henne dårlig, fordi han var forelsket i en annen kvinne, Thea. Men en av disse to kvinnene var kuren til hans forbannelse, mens den andre var en fiende innenfor. Hvordan skulle han finne ut av det? La oss finne ut i dette hjertebankende stykket, fylt med spenning, dampende romantikk og svik.
Mafiaens Megler
Mitt navn er Emilia Rossi, faren min var megler for en rik og beryktet mafiafamilie. Han døde for noen år siden, og jeg bestemte meg for å ta over virksomheten hans. Den eneste forskjellen var at jeg ikke skulle jobbe for bare én familie; jeg vil jobbe for så mange kriminelle familier som mulig. Du lurer kanskje på hva en megler gjør, vel, vi kobler kundene våre med de rette folkene. Hvis de er på utkikk etter våpen, narkotika, diamanter, du nevner det, vi kan skaffe det. Jeg møtte en gruppe menn, de kommer fra forskjellige mafiafamilier, men bestemte seg for å jobbe sammen. Nå kaller de seg D.A.G.G. Det skapte mange problemer med fedrene deres. Navnet står for Dante, Antonio, George og Gio, ja, det er navnene deres, og de er alle utrolig hete, men jeg har en regel. Ingen blanding av forretninger og fornøyelser. Det eneste problemet er at disse gutta ikke har fått memoen min om å ikke blande forretninger med fornøyelser, for herregud kan de gi fornøyelse...
Tabu
Noen netter etter hendelsen på klubben hvor jeg møtte Sir, dro jeg med faren min til en velkomstfest for en av hans venner som kom tilbake til Oslo. Siden min mor og bror døde, er jeg alltid min fars pluss én, ikke at vi er veldig nære, men jeg må gjøre det som forventes av meg. Min far er en veldig rik og innflytelsesrik mann, noe jeg prøver mitt beste for ikke å være. Kveldens velkomstfest var en av de jeg virkelig ikke ville gå til. Jeg mener, han er en gammel venn av faren min, hva i all verden skal jeg gjøre der? Jeg sto med ryggen til gruppen da farens venn sluttet seg til oss. Da han snakket, var jeg sikker på at jeg kjente den stemmen. Så snart jeg snudde meg rundt og faren min introduserte oss, var alt som kom ut av munnen min: Sir?.........
Herr Ryan
Han kom nærmere med et mørkt og sultent uttrykk,
så nær,
hendene hans nådde ansiktet mitt, og han presset kroppen sin mot min.
Munnen hans tok min ivrig, litt uhøflig.
Tungen hans gjorde meg andpusten.
"Hvis du ikke blir med meg, skal jeg ta deg her og nå," hvisket han.
Katherine beholdt jomfrudommen sin i flere år, selv etter at hun fylte 18. Men en dag møtte hun en ekstremt seksuell mann, Nathan Ryan, på klubben. Han hadde de mest forførende blå øynene hun noen gang hadde sett, en veldefinert hake, nesten gyllent blondt hår, fyldige lepper, perfekt formet, og det mest fantastiske smilet, med perfekte tenner og de forbannede smilehullene. Utrolig sexy.
Hun og han hadde en vakker og het en-natts affære...
Katherine trodde hun kanskje ikke ville møte mannen igjen.
Men skjebnen har en annen plan.
Katherine er i ferd med å ta jobben som assistent for en milliardær som eier et av de største selskapene i landet og er kjent for å være en erobrer, autoritær og fullstendig uimotståelig mann. Han er Nathan Ryan!
Vil Kate klare å motstå sjarmen til denne attraktive, mektige og forførende mannen?
Les for å vite om et forhold revet mellom sinne og den ukontrollerbare lysten etter nytelse.
Advarsel: R18+, Kun for voksne lesere.
En Mørk Rose
"Det er jeg... ser jeg ikke kongelig nok ut?" Han smiler skjevt, og jeg rødmer igjen... han har den effekten på meg, jeg vet ikke hvorfor.
"N-Nei, jeg ville bare få klarhet i ting... beklager." sier jeg sjenert, mens jeg ser at han holder øynene på veien.
"Neste spørsmål, kjære?" Han kaster et blikk på meg, og tar meg i å stirre, så jeg ser raskt bort.
Eh... hva mente du med at jeg er din... eh, hva var ordet du brukte igjen? Din..." Jeg stopper opp, prøver å huske hva han kalte meg i landsbyen.
"Make?" fullfører han, og jeg nikker kort, husker ordet.
Dani ble brakt til en merkelig verden av en demon. Hun sto på auksjonsscenen og hadde ingen håp for fremtiden sin. Men Lykan-kongen kjøpte henne og ga henne et drømmeliv.
Axel var Lykan-kongen over hele Revnok-landet. Han var sterk og mektig, men var kjent for å være forbannet uten make. Inntil en natt, da han kjøpte en... menneskelig make, en jente han hadde lett etter i et århundre. Han sverget å beskytte henne i den farlige verdenen.
Hvordan vil ting utvikle seg når fiender skjult i skyggene begynner å bevege seg?
Hva vil Lykan-kongen gjøre for å beskytte sin make fra fare?
Les den vakre historien for å finne ut!
Dragekongene og Profetien
Lucian hvisker bare i øret mitt "Velkommen hjem, lille make."
Så la jeg merke til at det sto fem veldig høye, like vakre engleaktige menn rundt i rommet. Alle kjekke på sin egen måte, bygget veldig likt som Lucian.
"Make," sier de alle i kor. Øynene mine kommer sikkert til å poppe ut av hodet mitt så sjokkert som jeg er. Jeg lurer på om jeg kan bli blind av all den raske blunkingen øynene mine gjør.
For andre gang i kveld finner jeg meg selv si 'Unnskyld meg?'
Vel, pokker ta meg!
Everly lever i en verden hvor overnaturlige skapninger lever side om side med mennesker. Selv hennes beste venn Stella er en varulv.
Everly trodde hun var trygg fra å delta på EverMate-ballet siden hun nettopp fylte 18 i går og invitasjonene kom for flere uker siden. Hennes skjebne ble beseglet da Orakelet la andre planer.
Hva vil skje når hun fanger oppmerksomheten til ikke én, men seks overnaturlige, og ikke bare noen overnaturlige, men kongene? Dragekongene, for å være nøyaktig.
Hva vil skje med verden når Den Store Profetien blir avslørt å være sentrert rundt denne enkle menneskejenta?
Vil Everly flykte fra sin skjebne eller omfavne den?
Vil hun være i stand til å ødelegge mørket som lurer i skyggene før det ødelegger hennes verden?
La oss finne det ut.
Min dominerende sjef
Mr. Sutton og jeg har ikke hatt noe annet enn et arbeidsforhold. Han sjefet rundt, og jeg lyttet. Men alt dette er i ferd med å endre seg. Han trenger en date til et familiemedlem sitt bryllup og har valgt meg som sitt mål. Jeg kunne og burde ha sagt nei, men hva annet kan jeg gjøre når han truer jobben min?
Det er det å gå med på den ene tjenesten som endret hele livet mitt. Vi tilbrakte mer tid sammen utenfor jobb, noe som endret forholdet vårt. Jeg ser ham i et annet lys, og han ser meg i et annet.
Jeg vet at det er galt å involvere seg med sjefen min. Jeg prøver å kjempe imot, men mislykkes. Det er bare sex. Hva skade kan det gjøre? Jeg kunne ikke tatt mer feil, for det som starter som bare sex endrer retning på en måte jeg aldri kunne forestille meg.
Sjefen min er ikke bare dominerende på jobb, men i alle aspekter av livet sitt. Jeg har hørt om Dom/sub-forhold, men det er ikke noe jeg noen gang har tenkt mye på. Etter hvert som ting blir mer intense mellom Mr. Sutton og meg, blir jeg bedt om å bli hans underdanige. Hvordan blir man i det hele tatt noe slikt uten erfaring eller ønske om å være det? Det vil bli en utfordring for både ham og meg fordi jeg ikke liker å bli fortalt hva jeg skal gjøre utenfor jobb.
Jeg hadde aldri forventet at den ene tingen jeg visste ingenting om, skulle være den samme tingen som åpnet en utrolig ny verden for meg.
Lenket (The Lords Series)
Jeg trodde Alekos, Reyes og Stefan ville være min frelse, men de viser raskt at de er som enhver annen Herre—grusomme, brutale og hjerteløse.
Min far hadde rett om én ting—Herrene ødelegger alt de rører ved. Kan jeg overleve disse demonene? Min frihet avhenger av det.
Jeg må tåle alt Alekos, Reyes og Stefan utsetter meg for til jeg kan rømme fra denne ville byen.
Først da vil jeg endelig være fri. Eller vil jeg?
The Lords Series:
Bok 1 - Lenket
Bok 2 - Kjøpt
Bok 3 - Fanget
Bok 4 - Frigjort
Fast med mine tre hete sjefer
"Vil du det, kjære? Vil du at vi skal gi den lille fitta di det den lengter etter?"
"J...ja, sir," pustet jeg.
Joanna Clovers harde arbeid gjennom universitetet lønnet seg da hun fikk et tilbud om en sekretærjobb i drømmeselskapet sitt, Dangote Group of Industries. Selskapet eies av tre mafiaarvinger, de eier ikke bare en felles virksomhet, de er også elskere og har vært sammen siden studietiden.
De er seksuelt tiltrukket av hverandre, men de deler alt sammen, inkludert kvinner, og de bytter dem ut som klær. De er kjent som verdens farligste playboys.
De vil dele henne, men vil hun akseptere at de ligger med hverandre?
Vil hun klare å navigere mellom forretninger og fornøyelser?
Hun har aldri blitt rørt av en mann før, langt mindre tre på en gang. Vil hun gå med på det?
