Jeg er omgitt av vakre kvinner
Henry · Oppdateres · 656.4k Ord
Introduksjon
Kapittel 1
Jeg heter Nolan, og jeg er student. Akkurat nå bor jeg i huset til broren min.
Jeg lå i senga og var i ferd med å sovne da jeg plutselig hørte lyder fra hovedsoverommet ved siden av.
Jeg spratt opp barbeint. Jeg åpnet døra mi forsiktig, stakk hodet ut og spisset ørene.
Ja. Lyden kom fra hovedsoverommet.
Først kom en knirkelyd, som om noen flyttet på sengeramma. Så slo sengegavlen mot veggen med et dump dunk.
Jeg listet meg bort og presset øret mot dørsprekken. Jeg hørte broren min puste tungt og stønne.
Samtidig kom det rytmiske, lokkende stønn fra kona hans.
Dylan og Grace hadde sex!
Det suste i hodet. Kroppen min ble merkelig stiv, som om jeg frøs fast.
Jeg ville gå. Men beina adlød ikke. Nysgjerrigheten på det forbudte fikk hjertet til å hamre.
Etter en stund slo sengegavlen hardt mot veggen et par ganger til. Så ble det brått stille. Så stille at man kunne hørt ei knappenål falle.
Ute i gangen hørte jeg mitt eget hjerte slå.
Så spurte Grace: «Ferdig?»
Det var tydelig at hun ikke var fornøyd.
Dylan svarte: «Ja.»
«Altså, Dylan, hva er det med deg? Det der gikk jo altfor fort. Sånn blir det aldri unger av!» sa Grace.
Dylan er broren min.
Dylan ropte: «Kan du slutte å mase om unger hele tida? Det legger jo bare enda mer press på meg!»
Grace er svigerinnen min, ei veldig sexy og fascinerende kvinne.
«Å, så det er min feil, ja? Du skylder på meg? Jeg advarte deg. Hvis du ikke kan få barn, så ikke kom og skyld på meg! Og hvis du ikke tar vare på deg selv, og jeg kommer nær en annen mann, så ikke skyld på meg da heller!»
Etter det virket det som Grace gikk mot badet. Kort etter hørte jeg dusjen slå på.
Jeg skyndte meg tilbake til rommet mitt og la meg. Hjertet dunket fortsatt.
Jeg tenkte: «Grace er så frodig og sexy … hvordan skal Dylan kunne måle seg? Hvis det bare var meg …»
Med den tanken slo jeg meg selv hardt i kinnet, kvalm av mine egne tanker.
Selv om Dylan og jeg ikke er blodsbrødre, har vi samme etternavn hjemme i bygda.
Men han har vært god mot meg i alle år. Uten hjelpen hans hadde jeg aldri kommet inn på dette studiet. Jeg hadde i hvert fall ikke bodd i huset hans nå.
Det som skjer på soverommet hans, er hans privatsak. Jeg burde ikke ha sånne upassende tanker om kona hans.
De forførende stønnene til Grace fortsatte å klinge i ørene mine. Hodet var fullt av den sexy, frodige kroppen hennes.
Selv om jeg visste jeg ikke burde, klarte jeg ikke la være å fantasere om Grace. Jeg strøk fingrene opp og ned langs penisen min og begynte å onanere.
Et par minutter senere skalv hele kroppen. Jeg klarte ikke holde igjen og kom. Etterpå sank en tung ro over meg.
Det gikk altfor fort denne gangen. Jeg hadde ikke engang rukket å finne papir. Jeg kom rett i underbuksa, og den var klissvåt av sæd.
Jeg reiste meg fort, tok på meg en ren underbukse og lot den skitne ligge ved senga. Inni meg kjente jeg meg både glad og tilfreds. Så la jeg meg stille ned og sovnet.
Siden opplegget med militær øvelse ikke hadde begynt ennå, sov jeg helt til klokka åtte. Da ropte Grace at frokosten var klar.
Jeg sto opp og så ned. Underbuksa jeg hadde lagt ved senga i går kveld, var borte.
Jeg gikk bort til vinduet og så at shortsen allerede var vaska og hengt opp på tørkestativet ute på balkongen.
Jeg tenkte: «Faen! Hvordan i all verden skal jeg møte Grace senere? Hva om hun så at jeg kom i underbuksa? Hva skal jeg gjøre?»
Dylan hadde dratt tidlig om morgenen, men Grace satt og ventet på å spise frokost med meg.
Jeg måtte holde blikket nede. Jeg spiste de dampede bollene og drakk melk, uten å våge å se opp på henne.
«Nolan, ikke sleng klærne og buksa du skifter av deg på soverommet. Legg det i badet nede i underetasjen,» sa Grace.
Ansiktet mitt ble knallrødt, og jeg nikket sjenert.
Da hun så meg slik, lo Grace faktisk lavt.
«Hva er det, Nolan? Lærte dere ingenting om kropp og sånt på videregående?» spurte Grace.
Jeg skjønte ikke hva hun mente. Jeg så forvirret på henne, før jeg fort senket hodet igjen.
«Nei, det virker ikke sånn. Vet du at kvinner har mensen hver måned?» fortsatte Grace.
Jeg kjente varmen stige i kinnene og sa ingenting.
Så la Grace til: «Nolan, du er voksen nå. Du bør ha litt peiling på sånt. Ikke oppfør deg som en unge som rødmer av alt som har med sex å gjøre.»
Jeg tenkte: «Tja, det kommer an på hvem det er. Med gutta hadde det vært greit. Men med Grace… det hadde vært rart om jeg ikke rødmet.»
«Akkurat som kvinner har mensen, trenger menn også å få ut litt trykk. Noen gjør det i søvne. Noen onanerer. Jeg så så mye sæd i underbuksa di… onanerte du?» sa Grace.
Selv om hun nettopp hadde sagt at det var normalt, ble jeg likevel så flau at jeg helst ville synke ned i gulvet.
«Nolan, det er helt normalt. Men du må også passe på hvor ofte. Jeg begynner å mistenke at Dylan gjorde det altfor mye da han var ung, og at det er derfor han ikke duger i senga nå…» la Grace til.
Jeg holdt på å sette melka i halsen og sprutet nesten over hele bordet.
«Unnskyld! Unnskyld!» Jeg reiste meg klønete og skulle til å finne en klut, men Grace tok rolig en serviett fra bordet.
«Nolan, det er som dette glasset med melk. Uansett hvor mye du drikker, er det ikke bortkastet. Men spruter du det utover bordet, da er det synd,» sa Grace.
Jeg blunket til henne og skjønte ikke med én gang.
«Din tulling,» sa Grace og smilte. «Sæden din er ikke bortkastet så lenge den havner på rett sted. Men hvis du alltid kommer i underbuksa, da er det virkelig bortkastet.»
Da jeg hørte det, stivnet hele kroppen.
Jeg satte meg raskt ned igjen, holdt blikket nede og spiste bollen min i stillhet.
«Pass på så du ikke setter i halsen. Her, drikk litt av melka mi!» sa Grace.
Jeg ble sittende som lam et øyeblikk, før blikket mitt flakket opp mot brystet hennes.
Grace himlet med øynene. «Hva er det du stirrer på? Jeg har aldri fått barn. Hvor skulle jeg fått melk fra?»
Så rakte hun meg yoghurtdrikken hun holdt.
Jeg ble rød som en tomat. Jeg var så pinlig berørt at det nesten gjorde vondt.
Akkurat da kom en behagelig kvinnestemme fra døra: «Er Grace hjemme?»
Stemmen var så fin at selv uten å se personen visste jeg at det måtte være en vakker kvinne.
Da jeg hørte henne rope, spratt jeg opp og løp bort for å åpne.
Jeg tenkte: «Herregud… denne kvinnen er jo helt utrolig!»
Langt, bølgende hår. Et klassisk ovalt ansikt. En høy og rett nese, og ildrøde lepper. Og den timeglassfiguren… hun overgikk alle vakre kvinner jeg noen gang hadde sett. Hun var slående og uvirkelig vakker, som Afrodite fra gresk mytologi.
Den vakre kvinnen så også ut til å bli litt satt ut da hun fikk øye på meg. Hun blunket et par ganger og ertet meg til og med: «Hei, kjekken. Banket jeg på feil dør?»
Siste Kapitler
#578 Kapittel 578 Merkelige mjauende lyder
Sist Oppdatert: 7/23/2026#577 Kapittel 577 En urolig natt
Sist Oppdatert: 7/20/2026#576 Kapittel 576 Tvunget til å få meg til å sverge
Sist Oppdatert: 7/17/2026#575 Kapittel 575 Trøstende Chloe
Sist Oppdatert: 7/14/2026#574 Kapittel 574 Å holde nag mot nåden
Sist Oppdatert: 7/11/2026#573 Kapittel 573 Barnet ble abortert
Sist Oppdatert: 7/8/2026#572 Kapittel 572 Litt mentalt uvel
Sist Oppdatert: 7/8/2026#571 Kapittel 571 Besatt
Sist Oppdatert: 7/8/2026#570 Kapittel 570 Jeg har ikke funnet følelsen ennå
Sist Oppdatert: 7/8/2026#569 Kapittel 569: Behandle med oppriktighet
Sist Oppdatert: 7/8/2026
Du Kan Lide Dette 😍
Falt for pappas venn
"Ri meg, Angel." Han kommanderer, pesende, mens han guider hoftene mine.
"Sett den inn i meg, vær så snill..." Jeg ber, biter ham i skulderen, prøver å kontrollere den behagelige følelsen som tar over kroppen min mer intenst enn noen orgasme jeg har følt alene. Han bare gnir pikken sin mot meg, og følelsen er bedre enn noe jeg har klart å gi meg selv.
"Hold kjeft." Sier han hest, graver fingrene enda hardere inn i hoftene mine, guider måten jeg rir på fanget hans raskt, glir min våte åpning og får klitoris til å gni mot hans ereksjon.
"Hah, Julian..." Navnet hans slipper ut med et høyt stønn, og han løfter hoftene mine med ekstrem letthet og drar meg ned igjen, lager en hul lyd som får meg til å bite leppene. Jeg kunne føle hvordan tuppen av pikken hans farlig møtte åpningen min...
Angelee bestemmer seg for å frigjøre seg selv og gjøre hva hun vil, inkludert å miste jomfrudommen etter å ha tatt kjæresten sin gjennom fire år i å sove med bestevenninnen hennes i leiligheten hans. Men hvem kunne være det beste valget, om ikke farens beste venn, en suksessfull mann og en overbevist ungkar?
Julian er vant til å ha flørter og one-night stands. Mer enn det, han har aldri vært forpliktet til noen, eller fått hjertet sitt vunnet. Og det ville gjort ham til den beste kandidaten... hvis han var villig til å akseptere Angelees forespørsel. Men hun er bestemt på å overbevise ham, selv om det betyr å forføre ham og rote fullstendig med hodet hans. ... "Angelee?" Han ser på meg forvirret, kanskje er uttrykket mitt forvirret. Men jeg bare åpner leppene, sier sakte, "Julian, jeg vil at du skal knulle meg."
Aldersgrense: 18+
Eksmannens Anger
Skjebnetråder
Som alle barn, ble jeg testet for magi da jeg bare var noen dager gammel. Siden min spesifikke blodlinje er ukjent og min magi er uidentifiserbar, ble jeg merket med et delikat virvlende mønster rundt min øvre høyre arm.
Jeg har magi, akkurat som testene viste, men den har aldri stemt overens med noen kjent magisk art.
Jeg kan ikke puste ild som en drage Shifter, eller forhekse folk som irriterer meg som hekser. Jeg kan ikke lage eliksirer som en alkymist eller forføre folk som en succubus. Nå mener jeg ikke å være utakknemlig for den kraften jeg har, den er interessant og alt, men den har bare ikke så mye kraft og for det meste er den ganske ubrukelig. Min spesielle magiske ferdighet er evnen til å se skjebnetråder.
Det meste av livet er irriterende nok for meg, og det som aldri falt meg inn er at min partner er en frekk, pompøs plage. Han er en Alfa og min venns tvillingbror.
"Hva driver du med? Dette er mitt hjem, du kan ikke bare slippe deg inn!" Jeg prøver å holde stemmen fast, men når han snur seg og fester blikket på meg med sine gyldne øyne, krymper jeg meg. Blikket han gir meg er overlegen, og jeg senker automatisk øynene til gulvet som jeg pleier. Så tvinger jeg meg selv til å se opp igjen. Han legger ikke merke til at jeg ser opp fordi han allerede har sett bort fra meg. Han er frekk, jeg nekter å vise at han skremmer meg, selv om han definitivt gjør det. Han ser seg rundt og etter å ha innsett at det eneste stedet å sitte er det lille bordet med sine to stoler, peker han på det.
"Sett deg," beordrer han. Jeg glor på ham. Hvem er han til å kommandere meg på denne måten? Hvordan kan noen så ufyselig muligens være min sjelevenn? Kanskje jeg fortsatt sover. Jeg klyper meg i armen og øynene mine fylles litt med tårer fra smerten.
Hjertesang
Jeg så sterk ut, og ulven min var absolutt nydelig.
Jeg så bort til hvor søsteren min satt, og hun og resten av gjengen hennes hadde sjalu raseri i ansiktene. Jeg så deretter opp til hvor foreldrene mine satt, og de stirret på bildet mitt som om blikk alene kunne sette ting i brann.
Jeg smilte til dem før jeg snudde meg for å møte motstanderen min, alt annet falt bort bortsett fra det som var her på denne plattformen. Jeg tok av meg skjørtet og cardiganen. Stående i bare tanktoppen og capribuksene, gikk jeg inn i en kampstilling og ventet på signalet for å starte -- Å kjempe, å bevise, og ikke skjule meg selv lenger.
Dette kom til å bli gøy. Tenkte jeg, med et smil om munnen.
Denne boken "Heartsong" inneholder to bøker "Werewolf’s Heartsong" og "Witch’s Heartsong"
Kun for voksne: Inneholder moden språkbruk, sex, misbruk og vold
Lykanprinsens Valp
"Snart nok vil du be om meg. Og når du gjør det—vil jeg bruke deg som jeg vil, og så vil jeg avvise deg."
—
Når Violet Hastings begynner sitt første år på Starlight Shifters Academy, ønsker hun bare to ting—å hedre morens arv ved å bli en dyktig healer for flokken sin og komme seg gjennom akademiet uten at noen kaller henne en freak på grunn av hennes merkelige øyetilstand.
Ting tar en dramatisk vending når hun oppdager at Kylan, den arrogante arvingen til Lycan-tronen som har gjort livet hennes elendig fra det øyeblikket de møttes, er hennes skjebnebestemte partner.
Kylan, kjent for sin kalde personlighet og grusomme væremåte, er langt fra begeistret. Han nekter å akseptere Violet som sin partner, men han vil heller ikke avvise henne. I stedet ser han på henne som sin valp og er fast bestemt på å gjøre livet hennes enda mer til et levende helvete.
Som om det ikke er nok å håndtere Kylans plager, begynner Violet å avdekke hemmeligheter om fortiden sin som endrer alt hun trodde hun visste. Hvor kommer hun egentlig fra? Hva er hemmeligheten bak øynene hennes? Og har hele livet hennes vært en løgn?
Flokken: Regel Nummer 1 - Ingen Mates
"Slipp meg," klynker jeg, kroppen min skjelver av begjær. "Jeg vil ikke at du skal røre meg."
Jeg faller fremover på sengen og snur meg for å stirre på ham. De mørke tatoveringene på Domonics veltrente skuldre skjelver og utvider seg med hans tunge pust. Hans dype smil, med smilehull, er fullt av arroganse når han rekker bak seg for å låse døren.
Han biter seg i leppen og går mot meg, hånden hans går til sømmen på buksene og den voksende bulen der.
"Er du sikker på at du ikke vil at jeg skal røre deg?" hvisker han, mens han løsner knuten og stikker en hånd inn. "For jeg sverger til Gud, det er alt jeg har ønsket å gjøre. Hver eneste dag fra det øyeblikket du kom inn på baren vår og jeg kjente din perfekte duft fra andre siden av rommet."
Ny i verdenen av shiftere, er Draven en menneskelig jente på flukt. En vakker jente som ingen kunne beskytte. Domonic er den kalde Alfaen av Rødulvflokken. Et brorskap av tolv ulver som lever etter tolv regler. Regler som de sverget aldri kunne brytes.
Spesielt - Regel Nummer En - Ingen Mates
Når Draven møter Domonic, vet han at hun er hans mate, men Draven har ingen anelse om hva en mate er, bare at hun har forelsket seg i en shifter. En Alfa som vil knuse hjertet hennes for å få henne til å dra. Hun lover seg selv at hun aldri vil tilgi ham, og forsvinner.
Men hun vet ikke om barnet hun bærer eller at i det øyeblikket hun dro, bestemte Domonic at regler var til for å brytes - og nå, vil han noen gang finne henne igjen? Vil hun tilgi ham?
En flokk for seg selv
Fløyelskjedene
"Sånn ja, slipp deg løs, Lina," hvisket Ryker, pusten hans varm mot huden hennes. "La meg vise deg nytelsen av underkastelse."
Ryker plasserte henne på sengen, håndleddene hennes var forsiktig bundet med fløyelslenker, kroppen hennes eksponert og sårbar. Han kysset en sti nedover kroppen hennes, tungen hans tegnet sirkler rundt navlen hennes, og fikk henne til å vri seg i forventning. Fingrene hans skilte forsiktig leppene hennes, pusten hans varm mot hennes sensitive kjøtt.
Den Hvite Ulven
Hun fulgte duften ned en gang til hun kom til en dør og innså at hun sto i kongens kvarter. Så hørte hun det. En lyd som fikk magen til å vrenge seg og brystet til å verke av smerte. Stønning kom fra den andre siden av døren.
Tårene begynte å falle. Hun tvang føttene til å bevege seg. Hun kunne ikke tenke, ikke puste, alt hun kunne gjøre var å løpe. Løpe så fort og så langt hun kunne.
Regnet øste ned. Tordenen rullet. Lynet slo i det fjerne, men hun brydde seg ikke. Nei, alt hun kunne tenke på var sin make. Hennes ene sanne make var for øyeblikket med en annen kvinne i sin seng.
Alexia var født til å være en hvit ulv. Hun er sterk og vakker og har sett frem til å møte sin make i atten år. Caspian var Alfa-kongen. Han ønsket sin luna, men han gjorde en stor feil. Han lå med en annen kvinne bare for sex. Han ville gjøre alt for å vinne tilbake sin lunas hjerte.
Men som konge må han ta på seg ansvaret for å patruljere grensen. Caspian falt uventet i fare, og det var den hvite ulven, Alexia, hans luna, som reddet ham. Caspian kunne ikke ta øynene fra henne. Vil Alexia tilgi Caspian og bli hans Luna-dronning?
Arr
Amelie ønsket bare å leve et enkelt liv utenfor rampelyset fra sin Alfa-blodlinje. Hun følte at hun hadde det da hun fant sin første make. Etter år sammen, viste det seg at maken hennes ikke var den mannen han utga seg for å være. Amelie ble tvunget til å utføre Avvisningsritualet for å sette seg selv fri. Friheten hennes kom med en pris, en stygg svart arr.
"Ingenting! Det er ingenting! Bring henne tilbake!" Jeg skrek med hele mitt vesen. Jeg visste det før han sa noe. Jeg følte henne i hjertet mitt si farvel og slippe taket. I det øyeblikket strålte en ufattelig smerte til kjernen min.
Alfa Gideon Alios mister sin make på det som skulle være den lykkeligste dagen i hans liv, fødselen av tvillingene hans. Gideon har ikke tid til å sørge, etterlatt uten make, alene, og en nybakt alenefar til to spedbarnsdøtre. Gideon lar aldri sin sorg vises, da det ville være å vise svakhet, og han er Alfaen av Durit-vakten, hæren og etterforskningsarmen til Rådet; han har ikke tid til svakhet.
Amelie Ashwood og Gideon Alios er to knuste varulver som skjebnen har tvunnet sammen. Dette er deres andre sjanse til kjærlighet, eller er det deres første? Når disse to skjebnebestemte makene kommer sammen, kommer onde planer til live rundt dem. Hvordan vil de forenes for å holde det de anser som mest dyrebart trygt?
Alfaens barnepike.
Lori Wyatt, en sjenert og knust 22-åring med en mørk fortid, får tilbudet om en livstid når hun blir spurt om å være barnepike for en nyfødt som mistet moren sin under fødselen. Lori takker ja, ivrig etter å komme seg bort fra fortiden.
Gabriel Caine er Alfaen i den anerkjente Månetann-flokken og administrerende direktør i Caine Inc. En fuktig natt fører til fødselen av datteren hans, og han finner en barnepike etter morens død. Når han møter Lori, oppdager han at hun er hans utkårede og lover å beskytte henne mot sine fiender.
De to kan ikke stoppe den umiddelbare tiltrekningen mellom dem. Lori, som tror hun ikke er verdig kjærlighet, kan ikke forklare hvorfor den mektige milliardæren er etter henne, og Gabriel, som er fullstendig betatt av henne, er usikker på hvordan han skal være helt ærlig med Lori om at han er en varulv.
Skjebnen har ført dem sammen, og nå må de kjempe for kjærligheten sin, midt i konfliktene mellom flokkene og hemmelighetene som Loris fortid skjuler.
Vil kjærligheten deres overleve?
Luna på flukt - Jeg stjal Alphas sønner
Neste morgen, når klarheten vender tilbake, avviser Elena Alfa Axton. Rasende over hennes avvisning, lekker han en skandaløs video for å ødelegge henne. Når videoen blir offentlig, støter faren henne ut av flokken. Alfa Axton tror det vil tvinge henne tilbake til ham fordi hun ikke har noe annet sted å gå.
Lite vet han at Elena er sta og nekter å bøye seg for noen Alfa, spesielt ikke mannen hun avviste. Han vil ha sin Luna og vil ikke stoppe for noe for å få henne. Avskyet over at hennes egen partner kunne forråde henne, rømmer hun. Det er bare ett problem: Elena er gravid, og hun har nettopp stjålet Alfaens sønner.
Tropes & Triggers: Hevn, graviditet, mørk romantikk, tvang, kidnapping, stalker, voldtekt (ikke av hovedpersonen), psyko Alfa, fangenskap, sterk kvinnelig hovedperson, possessiv, grusom, dominerende, Alfa-drittsekk, dampende. Fra filler til rikdom, fiender til elskere. BXG, graviditet, Rømt Luna, mørk, Rogue Luna, besatt, grusom, vridd. Uavhengig kvinne, Alfa-kvinne.
